Archive for the ‘Internett markedsføring’ Category
Lær mer enn mat av Jamie Oliver
Målsettinger har lenge vært en av grunnsteinene i markedsføring. Alt for ofte er de tomme ord eller ennå værre, salgsmål ikledd litt verbal sminke. Enkle men tydelige målsettinger er vanskelig å formulere, men enkle å forstå.
Så uten videre sidesprang. Jamie Oliver har startet et prosjekt for å endre unge sine matvaner i USA. Et ganske hårete mål. Kanskje umulig, men som Oliver selv sier, hvis vi ikke gjør noe vil den oppvoksende generasjon være den første som lever kortere liv enn foreldregenerasjonen. I denne forbindelse har denne unge og kloke matentusiasten opprettet en organsisasjon for å endre matvanene. Dette er deres målsetting.
To create a strong, sustainable movement to educate every child about food, inspire families to cook again, and empower people everywhere to fight obesity.
Les denne både to og tre ganger. Dette er en ekte og genuin målsetting. Har du skrevet en som har like mye sjel, som er like tydelig og med så klare visjonære mål? I så fall bøyer jeg meg i dyp beundring.
For oss andre er det bare en ting å gjøre. Bli inspirert.
Faste lesere av denne bloggen erindrer kanskje at jeg skrev for noen måneder siden om at selskaper som skal lykkes i dag må være Like menneskelig som selskap som de menneskene vi prøver å omgåes. Dette er ikke en målsetting, men en visjon, noe å strekke seg mot. Jamie Oliver gjør det med bravur.
Er det ikke rart at en ung vimsete kokk fra England tydeligvis forstår mer om grunnleggende markedsføring enn mange av oss andre? Svaret er ekthet. Og der ligger nøkkelen for at vi andre skal klare å finne målsettinger som er mer enn tomme ord.
Mer om Jamie Oliver sin bevegelse kan du høre og se i hans brilliante TED talk, alt det andre Jamie driver med kan du lese om på Jamie Oliver.
Bonus. Management by Objectives av Peter drucker fra 1954 regnes som den første referansen til dette temaet. Mer på wikipedia. I tilfellet du skulle ha lyst til å mimre.
Bildet er gjengitt med CC lisens.
Hyllest til delerne, delingskulturen og alle de nye utfordringene!
Delerne – en flott gjeng
Mine følgesvenner på Twitter er en flott samling med betraktere, kommentatorer, nyhetsformidlere, underholdere, researchere og bloggere som deler sine observasjoner, meninger, egen og andres kunnskap pluss alt det andre jeg ikke kommer på i denne lange setningen.
Twitterkulturen – noe langt større enn en sær nisjekultur
Det vi egentlig snakker om her er en dugnadskultur. En betakultur. En kunnskapskultur. Kall det hva du vil. Vi snakker ikke bare om Twitter. Vi snakker om en samfunnsutvikling. Kall det gjerne for et paradigmeskifte. Vi snakker ganske så sikkert om Einar Gerhardsens aller våteste dugnadsdrøm.
Delingskulturen – markedets og det offentliges store utfordring
Det jeg egentlig hadde tenkt å blogge om i dag var kommunenes utfordringer med tanke på å åpne seg og legge forholdene til rette for delaktighet. Her snakker vi om den virtuelle kommunen med e-forvaltning, e-demokrati og e-borgere. Vi snakker om kjempeutfordringer der kjernen handler om ekte og oppriktig forståelse av delingskulturen. Dette vet de. Og. Dette jobber de med. For deg som ønsker å sette deg inn i dette, anbefaler jeg boka; Mot den virtuelle kommunen av Baldersheim, Haug og Øgård. Ta også en kikk innom Slideshare der Petter Bae Brandtzæg deler sitt foredrag: Delingskulturen – et paradigmeskifte for offentlig virksomhet og Svein Erik Wilthil deler sitt foredrag: eKommune – lokale strategier og mulige veivalg.
//
Nå. Straks ett år etter jeg forelsket meg i Twitter forstår jeg at jeg egentlig har forelsket meg i en flott gjeng med delere, i selve delingskulturen og i alle de nye utfordringene vi står ovenfor.
//
Hva med deg?
Les mer om : Hyllest til delerne, delingskulturen og alle de nye utfordringene!
Hvordan mediebruken endrer seg etter man har fått barn
La oss bare slå det fast: Mødre er den beste oppfinnelsen noensinne! Noen hadde en skikkelig god dag på jobben da de kom opp med det konseptet.
Mødre er også drømmemålgruppen for de fleste markedsførere. De tar de fleste kjøpsbeslutninger i husstanden, og vil de kjøpe noe – så blir det kjøpt. (Sånn er det i alle fall hjemme hos meg … og kona blir ikke mor før om en måned!)
Hvordan mediebruken endrer seg etter man har fått barn
Skal du selge eller markedsføre til mammer må du vite hvor du skal legge innsatsen.
Her er en undersøkelse fra eMarketer som viser hvordan amerikanske mammaer har endret mediebruken etter de har fått barn:
Ikke les dette som at halvparten slutter å lese aviser. Noen gjør sikkert det, men undersøkelsen spør om “Use less”.
Det er jo ingen sjokkerende nyhet at folk har mindre tid til mediekonsum etter at de har fått barn, og derfor ser mindre på TV og leser færre aviser. Det er heller ingen overraskelse at en bruker “mom-centric social media” mer etter at en har født enn før.
Men det som ER interessant er at bruken av sosiale medier skyter fart etter fødselen. (tenker mom-centric + mainstream). Og det bør vi ta med oss når strategiplanene legges.
NB: Min mening er at sosiale medier må med i strategien, men det må ikke ta over strategien.
Les mer om : Hvordan mediebruken endrer seg etter man har fått barn
Farvel, Internet Explorer 6.
Vi som jobber med Internett vet at Internet Explorer 6 (IE6) er roten til mye vondt, og omtrent på denne tiden i fjor utløste en Twitter-melding av Erlend Schei en enestående dugnad for å bli kvitt den forhatte nettleseren. Flere store norske nettsteder tok oppfordringen og kampanjen fikk internasjonal oppmerksomhet. (Her på bloggen var vi skeptiske til måten det ble gjort på, men det er helt en annen historie.)
Tiden er kommet til å ta et endelig farvel. Her er tre grunner til hvorfor:
Hittil har ikke de store nettstedene våget å ta helt avstand til Internet Explorer 6. Til det representerer nettleseren fortsatt for mange brukere.
Men i løpet av 2010 vil Google fase ut støtte for IE6 i YouTube og Google Apps. Google vil videre. Og da har de ikke tid til å vente på brukere som ikke vil eller kan oppdatere til en mer moderne nettleser.
Hvis Google tør, kan du forvente at de andre følger på og at oppfordringene om å laste ned andre nettlesere vil eskalere i tiden som kommer.
Apple
For en måned siden lanserte Apple iPad. Mange forventet at iPad ville ha støtte for Flash, og ble overrasket da det uteble. Steve Jobs har forklart avgjørelsen med at Flash er for ustabilt.
Uavhengig av motivasjonen til Apple vil valget om å utelate Flash tvinge eiere av nettsteder til å ta stilling til det. Hvis du ønsker at nettstedet ditt skal fungere på iPhone og iPad må det bygges med webstandarder. Og opplevelsen kan bli like sofistikert. Men bare for de som har moderne nettlesere som støtter de siste standardene.
Fremtiden for Flash og andre proprietære løsninger er usikker.
- Yet More on the Unfolding Future-of-Flash-and-the-Web Saga (Daring Fireball)
Microsoft
As we speak rulles det ut en “Browser Choice Screen” på en Windows-maskin nær deg. Dette er resultatet av forliket Microsoft inngikk med EU etter at Opera klaget inn selskapet for monopolvirksomhet.
Fordi Internet Explorer er installert i Windows, velger de færreste å bytte. Dette er hovedårsaken til den store utbredelsen av Internet Explorer. Nettleservalget vil tvinge brukerne til å ta stilling til hva en nettleser er og til hvilken nettleser de vil bruke.
- European Union Microsoft competition case (Wikipedia)
- What is the Browser Choice update? (Microsoft)
Fremtiden
IE6 er 9 år gammel, en etterlevning fra en tid da webstandarder bare var en teori. Den tiden er forbi. Nå støtter alle de store nettleserne de samme standardene og konkurrerende produsenter av nettlesere jobber sammen om å videreutvikle nye standarder. Apple, Mozilla og Opera er alle representert i WHATWG (Web Hypertext Application Technology Working Group) som blant annet jobber med å utvikle HTML5.
Toget har gått for gamle nettlesere som ikke fungerer. Fremtidens Internett er bygget på webstandarder og vil fungere bedre enn noensinne. Det er det du og jeg som vinner på.
Epilog
Hvis du vil se fremtidens Internett trenger du en moderne nettleser. Oppdater nettleseren din i dag, eller last ned en ny. Her er fire gode alternativer:
- Fokus på brukeropplevelse er ikke nok for lykkes!
Vi må dytte innholdsstrategien fram og gi den en mer 
sentral plass, sier Kristina Halvorsen.
Kristina er forfatteren bak boken Content Strategy for the Web og er bekreftet som en av key-note foredragsholderne på webdagene. Hennes og andres tanker om innhold og innholdsstrategi er i ferd med å revolusjonere måten vi tenker i forhold til arbeid med nett på.
Vi tok en prat med Kristina for å høre mer om hva dette handler om:
Eidar:
- Hei Kristina, og takk for at du tok deg tid til å prate med oss. Hva er egentlig innholdsstrategi?
Kristina:
- Alle ønsker å definere hva innholdsstrategi er, og det finnes mange definisjoner. Min definisjon er at innholdsstrategi dreier seg om planleggingen av det å skape, overlevere og styre innholdet på nett.
- I det øyeblikket du legger noe ut på nettet får du et redaktøransvar. Det er en ting å lage noe, å følge det opp og ha kontroll over det er noe helt annet. Du trenger høy kompetanse for å ha godt innhold på nett, og det krever at webredaktørene er noe mer enn ordremottakere.
Kristina er meget engasjert og ivrig når hun snakker og lar det skinne gjennom at det er veldig viktig at så mange som mulig forstår hva det vil si å jobbe strategisk med innhold.
- På nett kan du og må du stadig endre på innholdet og holde oversikten over det.
Eidar:
- Hvordan plasserer du innholdsstrategi i forhold til design av brukeropplevelse og informasjonsarkitektur?
Kristina:
- Alt dreier seg om det som skjer når en bruker går på nett. God brukeropplevelse har tradisjonelt handlet om å bygge en struktur – et hus som brukerne kan benytte. Så når rammene har blitt bygd skal man fylle opp huset med ”noe”. Dette blir fort et søppelhus, der strukturen blir verdiløs.
- Dette er årsaken til at jeg bevisst oppsøker firmaer som jobber med brukeropplevelse for å sette innhold på kartet. Folk går ikke på nett for å få en opplevelse, de går på nett for å finne innhold de kan bruke.
- User Experience Design som fag har ikke tatt innover seg hva som skal til for å lage gode løsninger. Vi må dytte innholdsstrategien fram og gi den en mer sentral plass. Innholdsstrategi bør bringe brukeropplevelsene tilbake til virkeligheten.
Hun understreker at det ikke er galt å kalle seg brukeropplevelsesdesigner (User Experience Designer), det kan være riktig av markedsmessige årsaker. Men faget har utfordringer.
- Alt dreier seg om design. Design av ord er også en del av innholdsarbeidet. Innholdsarbeidet trengs for å gi drivstoff til design av brukeropplevelse.
Eidar:
- Hva med informasjonsarkitektur?
Kristina:
- Informasjonsarkitektur handler om innhold. Man kan ikke bygge god struktur uten å fokusere på innholdet.
- Både design av brukeropplevelse (User Experience design) og innholdsstrategi er paraplybetegnelser som beskriver en rekke mindre fagområder. Innunder innholdsstrategiparaplyen finner vi informasjonsarkitektur (som handler om struktur, metadata, taksonomi osv), redaktørarbeid (holde orden på budskapet, styring av innholdet, retningslinjer osv) med mer. Det er viktig at alle disse delområdene får anerkjennelse og betydning i arbeidet med god nettsider.
Eidar:
- Hvordan har nettsamfunnet tatt imot boken og ideene dine?
Kristina:
- Jeg startet med å følge med på alt som ble skrevet om innholdsstrategi for et par år siden.
- Søker du på Google i dag, får du en enorm liste med treff. Jeg har ikke sjanse til å holde oversikten over alt som skrives. Det er utrolig hvor stor interesse innholdsstrategi har fått, og det er fordi folk trenger det. Vi trenger bedre kontroll på innholdet vårt.
- Det er bokstavelig talt slik at jeg har holdt foredrag der folk i salen har ropt ut ”halleluja”. Så stort er behov for fokus på dette. Folk har tatt imot konseptet og engasjerer seg i hvordan man kan bruke det i praksis.
Eidar:
- Men, hva er det som typisk er gjort galt med innhold på nettsider?
Kristina ler og trekker pusten dypt. På dette området virker det som hun har så mye på hjertet at hun må ta sats:-)
Kristina:
- Alle lar innholdet være det siste de tar tak i. Man lar det være det siste man jobber med, og ingen tar eierskap til innholdet. Resultatet er at det finnes mengder med utdatert, irrelevant og mangelfullt innhold på altfor mange nettsider.
- Samtidig finnes det ingen plan for hva som skal skje etter man har lagt ut innholdet. Det er rett og slett for mange kokker på kjøkkenet.
- Det må jobbes med å gi webredaktører makt til å ha redaktøransvar og kunne holde styr på innholdet. Webredaktører i nettaviser har denne makten, hvorfor skulle ikke andre redaktører også ha det?
Kristina avslutter intervjuet med å understreke hvor viktig det er å nå ut til både designbransjen, ledere og webredaktører med behovet for godt innhold.
- Mitt fokus handler å gi oss et vokabular for å ta tak i problemstillingen og fronte den. Derfor er også begrepet innholdsstrategi såpass viktig.
Er dette noe nytt? Eller er innholdsstrategi bare et trendbegrep?
Jeg lot meg i hvertfall inspirere og gleder meg til å lære mer.
Les mer her : – Fokus på brukeropplevelse er ikke nok for lykkes!
Når stor blir større
Jeg liker Google. Jeg liker Apple. Men jeg liker ikke hvordan disse selskapenes tjenester og produkter i stadig større grad binder kundene til seg. Selv er jeg veldig bevisst på hvilke data jeg legger igjen hos store leverandører, og sørger for at jeg selv har kontroll og eierskap.
På et eller annet tidspunkt i et selskaps historie tipper selskapet over fra å levere innovative tjenester og produkter til å levere produkter som ikke lenger er i takt med hva kundene trenger, men heller hva selskapet trenger for å binde kundene til seg på det som for kundene er en uhensiktsmessig måte. Verken Google eller Apple er der ennå, men de har begge vilkår som ikke er optimale for kundene. Apple har hatt urimelige vilkår lenge, men leverer fortsatt innovative tjenester og produkter. Nylig har også Google vært utpå glattisen med urimelige vilkår for deres nye tjeneste Buzz.
Som kunde er det en vanskelig avveining å ta. På den ene siden vil en passende stor leverandør gi gjensidig trygghet. Når leverandøren er av passende størrelse vil den være avhengig av kundene, ettersom kundene fortsatt kan shoppe rundt blant forskjellige leverandører i markedet. En leverandør av passende størrelse er avhengig av sine kunder og vil levere innovative tjenester og produkter, samt levere vilkår til disse som er akseptable for alle parter. Kundene vil ha tilstrekkelig grad av trygghet når leverandøren er passende stor. Leverandøren vil ha økonomisk ryggrad til å fortsette i markedet, og vilkårene, tjenestene og produktene vil som nevnt være optimale.
Jeg har lenge lurt på når tiden er inne fra å bytte ut Google og Apple med andre leverandører. Jeg ser at jeg en gang i fremtiden må foreta et sporskifte hva gjelder Google og Apple. I hvert fall hvis kursen fortsetter som den gjør. Spørsmålet er til hva?
Fra salgspitch til opplæring
Dette er et tankeeksperiment:
Hvor mye er du villig til å betale for denne gitaren?
1000 kroner? 10 000 kroner? 100 000 kroner?
(Skriv summen ned på en lapp før du leser videre.)
—–
Litt mer info:
Fabrikat: Gibson Les Paul.
Bygget i Nashville.
Se litt nærmere på den:
Den er jo ganske fin, er den ikke?
Enda mer info:
Det tar ca 100 timer å bygge denne gitaren. Det involverer 7 høyst spesialiserte fagdisipliner og et lokale som holder konstant 45% fuktighet. Dette for at treverket i gitaren skal beholde spenning og klang.
Hva tror du er en fornuftig pris for en håndlagd Gibson Les Paul? 25 000? 50 000?
Hva om jeg forteller at dette er en spesialversjon og at det kun finnes 25 gitarer som denne i hele verden?
Det er forresten en “Jimmy Page Custom Les Paul“. Spilt på og signert av Led Zeppelin-legenden Jimmy Page.
Photo av peter ashworth 2010
Hva tror du en slik gitar selges for? Og hvor mye er du villig til å gi når du nå vet litt mer om denne gitaren?
Vi skal ta opp tråden om litt.
Lær opp kunden – ta bedre betalt!
Poenget med dette lille tankeeksperimentet er å vise at jo mer informasjon du gir om produktet/tjenesten du selger – jo lettere er det å selge. Og jo lettere er det å forsvare en høyere pris.
Kunder aner ofte ikke hvor mye det du selger egentlig skal koste. Hvis du serverer en pris uten å lære kunden hvorfor prisen er som den er, så vil du bli møtt med skepsis.
Det gjelder også med priser som oppfattes for lave. “Kebab til 20 kroner …?” Tro meg; det har du ikke lyst til å spise!
Så min oppfordring er: Be din mest kverulerende kompis om å stille deg til veggs angående det du selger. Hvorfor er prisene slik de er? Hvorfor bruker du ikke billigere ingredienser? Hvorfor bruker dere så mye tid på X og Y? Hvorfor gjør dere det på den måten? Hvorfor – hvorfor – hvorfor?
Bruk det du lærer av den øvelsen til å forbedre produktpresentasjonen/salgspitchen/tekstene på websidene.
HUSK: Folk lurer på mye mer enn du tror. De kjenner ikke deg. De kjenner ikke produktet ditt. Og de har ikke tenkt å bruke veldig mye tid på å gjøre research. Du må gi dem svarene de leter etter
Bli kvitt salgspitchen
(Dyktige selgere må ha meg unnskyldt. Det er de dårlige salgspitchene jeg vil til livs.)
I stedet for å smøre på med adjektiver, flåsete salgsargumenter og påstander om at “vi er ledende innen…. ” – lær opp kunden! La han forstå hvorfor han skal velge deg og betale den prisen du forlanger.
Gjør som disse dyktige virksomhetene: Forklar “HOW WOOD BECOMES MAGIC”, hvorfor kaffen du lager er den beste eller hvordan dine tjenester sparer kunden for bekymringer.
Det er ikke sikkert de kjøper av deg, men de forstår i alle fall hva de skal se etter når de skal velge.
—
Ok – Nå kan du ta frem lappen du skrev i starten av dette blogginnlegget.
Prisen for en standard Gibson Les Paul er ca 5500 dollar (33 000kr).
En Jimmy Page Custom Les Paul koster 25 000 dollar (150 000kr)
En signert Jimmy Page Signature Les Paul selges for 80 000 dollar og oppover (420 000kr)
PS: Verdens dyreste gitar er en standard Fender Stratoscaster, signert av en rekke gitarhelter og solgt til inntekt for Tsunami-ofrene for 2,8 millioner dollar …
Er du produktsentrisk eller kundesentrisk?
I dataverdenen finnes det to systemer. Systemsentrisk og brukersentrisk. Overforenklet kan vi skille mellom PC systemer og Apple. Å jobbe på en maskin hvor systemet er viktigere enn brukeren kan oppleves frustrerende. Systemet krever at du tilpasser deg til en modell. Modellen krever at du må godta dets regler. Disse er tross alt større enn både deg og maskinen. En brukersentrisk maskin gjør mer eller mindre det samme fra et teknisk perspektiv, men den er tilpasset dine behov, løser dine oppgaver som om den jobber for deg og ikke systemet. Du trenger ikke vente på at den skal finne “ny enhet for menneskelig grensesnitt (USB)”. Den brukersentriske oppleves som laget for deg.
Dette skillet finnes også i markedsføring. Vi har produktsentrisk markedsføring og kundesentrisk markedsføring.
Produktsentrisk markedsføring lærer man blant annet på BI. Ved å plotte diverse faktorer inn i et regneark, gjør noen kalkuasjoner og følger en modell jeg noe overforenklet kaller her “fra fabrikk til forbruker”. Oss, kundene, er anonymisert. Vi er bare et middel for avsenderen.
Kundesentrisk markedsføring bryr seg fint lite med modeller. Kundesentrisk betyr å vise empati, ha evnen til å kommunisere med oss på et individnivå. Rett og slett ikke høres ut som en lærebok, men som oss.
For å eksemplifisere. Her er tekst fra en tilfeldig stor merkekjede sin plakat ved inngangen til en av deres butikker:
Ukens aktivitet. Punktum.
Her er teksten fra en mindre urban streetwear butikk sin plakat (den kundesentriske):
Dagens gåte, To mødre og to døtre går inn på en buss men kjøper bare tre billetter. Hvorfor det? Vet du svaret kan du få 15% rabatt på en valgfri vare.
Regneark og standariserte modeller har sin funksjon på makronivå, men ikke på kundenivå. Jag är et individ. Behandle meg som et er du snill. Vet du svaret på gåten er det forøvrig Whitewater du kan henvende deg til. Bra butikk det.
Den enestående Polymaten
Misliker å være den som påpeker dette, men det du gjør dag ut og dag inn holder ikke lenger. I hvert fall hvis du stort sett gjør det samme hele tiden uten å hente ekstern inspirasjon.
Du kan lære noe av postmenn. Noen av de vil ha en noenlunde streit jobb fordi da har de bedre tid og rom i hodet til å dyrke hobbyen sin. En hobby som kan være Frank Zappa. Postmann Zappa kunne garantert gitt deg verdifull inspirasjon og kunnskap basert på sin sannsynlig ekstreme og unike kunnskap om en brilliant kunstner.
Så hva har du å skilte med? Hva har du gjort i det siste som har gjort at kolleger sier Dæven det var inspirerende, eller flyttet ditt eget perspektiv på noe du oppfatter som viktig? Lært deg noe helt nytt?
Den enestående Polymaten (sånne som Leonardo DaVinci) må bringes tilbake. Vi har blitt alt for spesialisert og opptatt av vårt lille univers til å se helheten. Markedsføring uten helhetlig perspektiv blir aldri langvarig bra. Design for designet skyld gavner sjelden flere enn designere. Slank koding har ingenting å si for en nettside hvis ingen har lyst til å besøke den. Det er når vi prøver å begripe Det hele mennesket at vi kan skape noe med varig betydning.
Hva gjør at vi liker et musikkstykke, eller ennå bedre hvorfor kan et stykke musikk provosere? Hvorfor kan internettet sammenlignes med cellestrukturen i mennesket? Hvorfor kan en så stygg side som Amazon bli så populær? Hva er det med Apple?
For å få til dette kreves inspirasjon. Det er naivt å tro at du alltid finner den innen samme fagfelt eller blant andre fagidioter (ikke vondt ment). Det er ved å høre om Zappas tilnærming til inspirasjon (eksemplifisering dette med Zappa altså) du kanskje skjønner hvordan arbeidsprosessene dine må forandres for å få sving på skaperkraften.
Å være en fagidiot eller repetere gårsdagens metodikk er ikke gunstig. Det er sneversynt og hindrer deg i å bli inspirert til å se nye muligheter.
Bli en polymat du også. Livet blir mer moro da.
Måtte bare få sagt dette.
Earlybirdpriser frem til 12.mars på Intralife – en heldagskonferanse om intranett
4.juni 2010 arrangerer NetLife Research sin første heldagskonferanse om intranett. Konferansen er laget i samme ånd og form som Webdagene og har som målsetning å bli den viktigste årlige intranettkonferansen i Norge for alle som jobber med og interesserer seg for intranett.
Philippe Borremans, Pellegrino Riccardi og Jane McConnel kommer på Intralife
Vi har satset på både internasjonale- og nasjonale foredragsholdere samt casepresentasjoner for å få en god bredde på programmet.
Jane McConnell fra USA er en av verdens fremste eksperter på intranettstrategi, og står blant annet bak den årlige undersøkelsen “Global Intranet Trends”. I åpningsforedraget for konferansen forteller hun oss hvilke trender og utviklingstrekk alle som jobber med intranett bør være klar over og ta stilling til i årene framover.
Philippe Borremans fra Belgia er ekspert på sosiale medier og har en bakgrunn fra PR og flere år i IBM før han startet sitt eget selskap i 2005. På Intralife skal han snakke om hva som skal til for at brukergenerert innhold skal gi merverdi istedet for kaos. Han vil vise oss praktiske eksempler på hva som fungerer og ikke, samt gi strategiske retningslinjer for når det er lurt å benytte ulike mekanismer fra sosiale media.
Pellegrino Riccardi fra UK/Italia har jobbet profesjonelt med kommunikasjon og kulturforståelse de siste 24 årene, og skal på sin underholdende måte vise hvordan vi kan overkomme kommuniasjonsbarrierene på intranett.
Se hele programmet på Intralife sine nettsider.
Vi har kun 120 plasser og til deg som er tidlig ute med påmelding har vi en egen rabatt. Ordinær pris er 4900,- men frem til 12.mars koster det kun 4200,- . Her kan du melde deg på
Les mer her : Earlybirdpriser frem til 12.mars på Intralife – en heldagskonferanse om intranett