Archive for the ‘Internett markedsføring’ Category
Uffda. Best Practice på hvordan ikke gjøre det fra Matmerk.
La det være klinkende klart. Folk snakker om merkevarer og bedrifter. Og det har vi alltid gjort. Med det sosiale nett har vi fått en megafon og ikke minst en meget effektiv spreder i form av enkel deling via Facebook, Twitter og så videre.
Så til den konkrete saken. KSL Matmerk som eier Nyt Norge truer en norsk blogg med søksmål grunnet uheldig bruk av deres logo. Selvsagt har KSL Matmerk rett til å beskytte sin merkevare, men alt har sin pris.
I mine foredrag for bedrifter i Norge poengterer jeg alltid viktigheten av at bedrifter må fremstå med en genuin menneskelig side. Brevet Christoffer Biong (“Krav om umiddelbar fjerning av urettmessig bruk av logoen NYT NORGE”) mottok er ikke av den menneskelige sorten. Så i stedet for en hyggelig personlig mail om kanskje Christoffer kunne sluttet å bruke Nyt Norge logoen på en uheldig måte, har de nå klart å vekke megafonen og spredningens makt opp av dvale.
Bakgrunn for Matmerk sin advokatmat (pun intended) finner du på Christoffer sin blogg. Synlige mennesker i den sosiale nettsfæren som Karl Philip Lund har plukket opp saken, og jeg regner med at dette vil bli et diksusjonstema i flere sammenhenger i tiden som kommer blant digeratien.
Dette dreier seg ikke om hvorvidt logoen har blitt brukt feil, men om hvordan respondere på det sosiale nettet. Matmerk og Nyt Norge har et nettverk som burde reddet de fra denne uheldige episoden.
Hva mener du? Tar jeg feil. Burde alle bloggere saksøkes i det de trykker på publiser knappen? Eller kan de fleste problemer løses med dialog?
CC lisens bilde Cow Mania av Turbotoddi
PS Fremover vil jeg publisere en del artikler på Suddenly Oslo sine hjemmesider. Men som en tjeneste til faste lesere (RSSére av norvegiasyndromet) vil det meste av dette inhholdet reprise publiseres her, dog med mindre visuell bravur enn originalene.
Les mer her : Uffda. Best Practice på hvordan ikke gjøre det fra Matmerk.
Lomsdal-Visten
Denne sommeren tilbrakte vi en uke i Lomsdal-Visten nasjonalpark i Nordland. I denne artikkelen kan du følge vår ferd fra Tosbotn i sør til Visten i nord-vest.
La meg ta det viktigste først: Lomsdal-Visten er sannsynligvis noe av det mest spektakulære jeg har opplevd av natur, både i Norge og resten av verden. I Lomsdal-Visten finner du få spor etter mennesker. Få stier og hytter, og enda færre mennesker. Kun massive mengder urørt, norsk, fantastisk natur.
Kart
I skrivende stund finnes det ingen turkart spesielt laget over nasjonalparken. Dermed må man ty til den klassiske kartserien Norge i 1:50 000 / M711. Skal du dekke hver eneste kvadratmeter av Lomsdal-Visten nasjonalpark må du kjøpe inn hele ni kart. Derimot holder det lenge med to-tre, avhengig av hvor du legger turen. De tre kartene som dekker mest er:
- Kartblad 1825-1/937 Tosbotn
- Kartblad 1826-2/947 Eiterådalen
- Kartblad 1826-1/945 Mosjøen
Direktoratet for naturforvaltning har produsert en PDF som viser nasjonalparkens plassering.
Trykk på kartet for en større utgave.
Rute
Vi startet vår rute i Tosbotn, sør for nasjonalparken. Herfra gikk via Bjørnstokkvatnan, Øvre, Midtre og Nedre Breivatna ned i Lomsdalen, videre opp Henriksdalen, på østsiden av Austerdalsfjellet og Austerdalsvatnet til Middagsfjellet og ned til Sandan ved Lakselvvatnet innerst i Visten.
Kartet under viser vår rute, med overnattinger markert. Trykk på her for en større utgave (14 MB).
Transport
For en søring uten inngående kjennskap til lokale transportmidler kan det være en utfordring å navigere transportselskapenes nettsider på jakt etter rutetider. Med mindre man ønsker å starte og avslutte på samme sted, er man helt avhengig av kollektivtransport. Selv kjørte vi til Tosbotn, hvor vi parkerte bilen, gikk gjennom nasjonalparken og tok kollektivtransport tilbake.
Man kan planlegge en tur gjennom Lomsdal-Visten på følgende måte:
- Tog til Mosjøen, evt. stoppested nærmere avkjøringen fra E6 mot Brønnøysund
- Buss til Tosbotn
- Gå gjennom nasjonalparken
- Båt fra Bønå til Forvika
- Buss fra Forvika til Brønnøysund
- Buss fra Brønnøysund til Mosjøen
- Tog hjem
For rutetider kan du ringe (!) Ruteopplysningen i Nordland på telefon 75 65 00 00 og Mosjøen turistinformasjon på telefon 75 11 12 40.
Bilder
Det vanskelige er ikke å ta nok bilder på en slik tur, men å velge ut de beste når man kommer hjem. Her er en håndfull.
På vei opp fra Tosbotn mot Bjørnstokkvatnan
Utsikt sørover mot Bjørnstokkvatnan
Utsikt nordover ned i Breivasselva og Lomselva
Vading i kaldt vann på sleipe steiner foretas best med Vibram FiveFingers
Skyfri himmel når vi våkner på nordsiden av Nedre Breivatnet
Fantastisk panorama fra sørvest og innover i Lomsdalen
Utsikt vestover mot Breivassdalen, Breivasselva og Lausfjellet
Verden for våre føtter over Breivassdalen
Hengebro over Breivasselva i dusjen av Breivassforsen
Breivassforsen gir oss en deilig dusj når vi krysser hengebroen
Meheiforsen midt i Lomsdalen
Lomsdalshytta, en av de få hyttene i nasjonalparken, er i privat eie og står åpen for alle
Restene av Lomsdalen gård
Hvor passer det best å vade?
Lomsdalen sett fra nord, ved inngangen til Henriksdalen
Overnatting på verdens tak, øverst i Henriksdalen, vest for Geehpjaevrie-vannet
Uten kart og kompass kommer man ingen vei i Lomsdal-Visten
Siste etappe fra Middagsfjellet ned mot Sandan ved Lakselvvatnet
Takk
Som alltid er det mange mennesker å takke når man trenger tips om ferd i ukjent terreng. En spesiell takk går til Marius Nergård Pettersen for mange og lange e-postutvekslinger. Marius driver nettstedet Det gjemte landet som er spesielt dedikert til Lomsdal-Visten. Ekstra artig var det å finne Marius’ signatur i gjesteboka i koia i Lomsdalen nesten to år før oss.
Stor takk også til Svein og Hugo for kaffe, øl og transport ut Visten og videre til Tosbotn — mennesker som gjør skam på alle som sier at nordmenn er et ugjestmildt folkeslag.
Takk også til gode venner for varm gjestfrihet i Tosbotn før og etter turen!
Hvorfor er topp 5 bedre enn topp 10?
Alle vet at topp 10 plssering i Google er viktig, men alle vet ikke at topp 5 plassering er ennå viktigere.
All vår erfaring tilsier at man ved plassering i topp 5 får vesentlig flere klikk enn f.eks oppføring på plass 8 i Google-resultatet. det skjer noe “magisk” når man kommer oppover i resultatet, og det [...]
Mer leser du her:
Hvorfor er topp 5 bedre enn topp 10?
Hvordan bygge motiverende organisasjoner
Hva motiverer folk til å jobbe og bidra til at organisasjonen lykkes?
Denne videoen illustrerer ny forskning og gir gode råd om hvordan vi kan bygge organisasjoner som er mer motiverende å jobbe i.
Nyt den!
Hva kan røykere lære deg om design?
En gang i tiden var røykere vanlig folk, men etter at de ble skjøvet ut i kulden har det utviklet seg et fellesskap mellom dem som står utenfor. Mange som har hørt den støyende latteren fra røykehjørnet har sikkert tenkt at «de må vite noe som ikke jeg vet». Noe av dette er muligens knyttet til verdien av visuell kommunikasjon.
Tidligere var sigarettemballasjene synlig i butikkhyllene.
Etter 1. januar 2010 skal ikke tobakksvarer være synlig i butikken. Det medfører også at det er det blitt forbudt å vise etiketter og logoer på digitalkortene eller i automatene hvor sigaretter vanligvis finnes i dagligvarebutikken. Så når røykere i dag løfter på skoddene ved kassen for å plukke ut et digitalkort møtes de av en mengde like kort med navn og type skrevet med den samme svarte skrifttypen på hvite kort. En egen liten verden uten merkevarer. Effekten det har sier noe om hvorfor du bør ta visuell kommunikasjon på alvor.
Design brukes for å tydeliggjøre og skape forskjeller
Sigarettene i butikken koster med noen unntak akkurat like mye. Mange røykere blir etter hvert sterkt knyttet til sitt merke, men i utgangspunktet er produktene ganske like. Den vesentligste forskjellen ligger i merkevare og emballasjedesign.
Det finnes ingen forbrukerråd i forhold til hvilket sigarettmerke som er best. Førstegangskjøperen tar et valg på bakgrunn av førsteinntrykk i tillegg til assosiasjoner til merkevaren. Hvem andre er det som røyker samme merke? Hvilke assosiasjoner gir navn og utforming og er det noe jeg vil assosiere meg med?
Disse valgene er i utgangspunktet skinnvalg. Det virkelige valget er vel egentlig det du gjør når du begynner å røyke. Men dette viser hvor effektivt design er for å tydeliggjøre forskjeller, og til og med skape forskjeller der de ikke finnes.
Design brukes for å forføre
Dette henger sammen med den foregående. En kan like det eller ikke men design er et kraftig verktøy for å påvirke og manipulere mennesker. Etter nyttår ble det forbudt å vise frem fargene, skrifttypene og symbolene på sigarettene fordi dette virket som reklame, men navnene er fortsatt tillatt. I butikken i dag kan du fortsatt finne kort med sigaretter som heter Smart og Kool.
Visuell kommunikasjon påvirker på en annen måte enn skriftlig kommunikasjon, blant annet fordi mottaker i mindre grad er kritisk til det som blir sagt. De færreste vil akseptere påstanden som ligger i navnet Kool. Langt flere vil tenke at sigarettene er kule fordi de ser kule ut. Visuell kommunikasjon treffer ofte under det kritiske filteret vi bruker på verbal kommunikasjon.
Dette er visuell retorikk og du kan bruke det til å overbevise mennesker uavhengig av om det er sant eller ikke. Design er et amoralsk verktøy. Det kan brukes for å få folk til å begynne å røyke eller slutte å røyke. Umoralen ligger hos den som bruker verktøyet for å oppnå noe skadelig.
Design hjelper deg å finne frem
Publikum bruker også design for å orientere seg. I utgangspunktet ser dagens oversikt ryddig ut: Like kort med ryddig typografi satt i system. Men det er en forskjell på hva som ser oversiktlig ut og hva som er oversiktlig. Når kortene blir så like som de er i dag må røykerne lese seg gjennom kortene, der de før umiddelbart fant sitt merke. Røykerne klarer nok å finne frem til merket sitt til slutt, men tenk hvor kronglete vareinnkjøpene ville vært hvis alle varene i butikken var organisert slik! Hylle på hylle med like, hvite kort for Jif, Sanasol, appelsiner og Jædersylte.
Sigarettemballasjene er laget for å skille ut produktet fra de konkurrerende merkene. Samtidig holder designet seg innenfor den visuelle sjangeren «sigarettemballasje», slik at produktet ikke forveksles med andre varegrupper som vaskepulver eller sjokolade. Sigarettpakkene, og alle de andre emballasjene fungerer som ikoner, på samme måte som dem du har på datamaskinen eller telefonen din. I dagligvarehandelen er dette systemet vokst frem uten noe særlig overordnet styring, men det fungerer overraskende godt. Det gjør at de fleste av oss både kan skille ketchup fra brus og samtidig se forskjellen på Idun og Heinz. Og vi kan gjennomføre de daglige innkjøpene uten å måtte lese et eneste ord.
Hvorfor egenarten ble forbudt i røykehyllen sier noe om hvorfor du må dyrke egenarten din
Grunnene som ble oppgitt da loven ble innført var hovedsakelig disse: Heve terskelen for unge til å begynne å røyke, gjennom å skjule emballasjene. Fordi det blir vanskeligere for dem å vite hva de skal spørre etter. Hjelpe dem som har sluttet å røyke, gjennom å fjerne påminnelsen hver gang de er i butikken.
Hvis du har et budskap du vil nå frem med bør du tenke motsatt:
- Bruk visuell kommunikasjon til å tydeliggjøre budskapet ditt og stå fram blant konkurrentene.
- Gjør variasjonen i det du tilbyr tydelig gjennom et rikt og variert visuelt uttrykk.
- Skap gjenkjennbare og unike ikoner som skaper vaner for faste brukere.
Og minn gamle kjente på at du finnes og forfør nye til å prøve produktet ditt (hvis du har samvittighet til det.)
Hva kan røykere lære deg om design?
En gang i tiden var røykere vanlig folk, men etter at de ble skjøvet ut i kulden har det utviklet seg et fellesskap mellom dem som står utenfor. Mange som har hørt den støyende latteren fra røykehjørnet har sikkert tenkt at «de må vite noe som ikke jeg vet». Noe av dette er muligens knyttet til verdien av visuell kommunikasjon.
Tidligere var sigarettemballasjene synlig i butikkhyllene.
Etter 1. januar 2010 skal ikke tobakksvarer være synlig i butikken. Det medfører også at det er det blitt forbudt å vise etiketter og logoer på digitalkortene eller i automatene hvor sigaretter vanligvis finnes i dagligvarebutikken. Så når røykere i dag løfter på skoddene ved kassen for å plukke ut et digitalkort møtes de av en mengde like kort med navn og type skrevet med den samme svarte skrifttypen på hvite kort. En egen liten verden uten merkevarer. Effekten det har sier noe om hvorfor du bør ta visuell kommunikasjon på alvor.
Design brukes for å tydeliggjøre og skape forskjeller
Sigarettene i butikken koster med noen unntak akkurat like mye. Mange røykere blir etter hvert sterkt knyttet til sitt merke, men i utgangspunktet er produktene ganske like. Den vesentligste forskjellen ligger i merkevare og emballasjedesign.
Det finnes ingen forbrukerråd i forhold til hvilket sigarettmerke som er best. Førstegangskjøperen tar et valg på bakgrunn av førsteinntrykk i tillegg til assosiasjoner til merkevaren. Hvem andre er det som røyker samme merke? Hvilke assosiasjoner gir navn og utforming og er det noe jeg vil assosiere meg med?
Disse valgene er i utgangspunktet skinnvalg. Det virkelige valget er vel egentlig det du gjør når du begynner å røyke. Men dette viser hvor effektivt design er for å tydeliggjøre forskjeller, og til og med skape forskjeller der de ikke finnes.
Design brukes for å forføre
Dette henger sammen med den foregående. En kan like det eller ikke men design er et kraftig verktøy for å påvirke og manipulere mennesker. Etter nyttår ble det forbudt å vise frem fargene, skrifttypene og symbolene på sigarettene fordi dette virket som reklame, men navnene er fortsatt tillatt. I butikken i dag kan du fortsatt finne kort med sigaretter som heter Smart og Kool.
Visuell kommunikasjon påvirker på en annen måte enn skriftlig kommunikasjon, blant annet fordi mottaker i mindre grad er kritisk til det som blir sagt. De færreste vil akseptere påstanden som ligger i navnet Kool. Langt flere vil tenke at sigarettene er kule fordi de ser kule ut. Visuell kommunikasjon treffer ofte under det kritiske filteret vi bruker på verbal kommunikasjon.
Dette er visuell retorikk og du kan bruke det til å overbevise mennesker uavhengig av om det er sant eller ikke. Design er et amoralsk verktøy. Det kan brukes for å få folk til å begynne å røyke eller slutte å røyke. Umoralen ligger hos den som bruker verktøyet for å oppnå noe skadelig.
Design hjelper deg å finne frem
Publikum bruker også design for å orientere seg. I utgangspunktet ser dagens oversikt ryddig ut: Like kort med ryddig typografi satt i system. Men det er en forskjell på hva som ser oversiktlig ut og hva som er oversiktlig. Når kortene blir så like som de er i dag må røykerne lese seg gjennom kortene, der de før umiddelbart fant sitt merke. Røykerne klarer nok å finne frem til merket sitt til slutt, men tenk hvor kronglete vareinnkjøpene ville vært hvis alle varene i butikken var organisert slik! Hylle på hylle med like, hvite kort for Jif, Sanasol, appelsiner og Jædersylte.
Sigarettemballasjene er laget for å skille ut produktet fra de konkurrerende merkene. Samtidig holder designet seg innenfor den visuelle sjangeren «sigarettemballasje», slik at produktet ikke forveksles med andre varegrupper som vaskepulver eller sjokolade. Sigarettpakkene, og alle de andre emballasjene fungerer som ikoner, på samme måte som dem du har på datamaskinen eller telefonen din. I dagligvarehandelen er dette systemet vokst frem uten noe særlig overordnet styring, men det fungerer overraskende godt. Det gjør at de fleste av oss både kan skille ketchup fra brus og samtidig se forskjellen på Idun og Heinz. Og vi kan gjennomføre de daglige innkjøpene uten å måtte lese et eneste ord.
Hvorfor egenarten ble forbudt i røykehyllen sier noe om hvorfor du må dyrke egenarten din
Grunnene som ble oppgitt da loven ble innført var hovedsakelig disse: Heve terskelen for unge til å begynne å røyke, gjennom å skjule emballasjene. Fordi det blir vanskeligere for dem å vite hva de skal spørre etter. Hjelpe dem som har sluttet å røyke, gjennom å fjerne påminnelsen hver gang de er i butikken.
Hvis du har et budskap du vil nå frem med bør du tenke motsatt:
- Bruk visuell kommunikasjon til å tydeliggjøre budskapet ditt og stå fram blant konkurrentene.
- Gjør variasjonen i det du tilbyr tydelig gjennom et rikt og variert visuelt uttrykk.
- Skap gjenkjennbare og unike ikoner som skaper vaner for faste brukere.
Og minn gamle kjente på at du finnes og forfør nye til å prøve produktet ditt (hvis du har samvittighet til det.)
Garmin Forerunner 305
Jeg trodde det skulle være enkelt å finne en pulsklokke som dekker mine behov. Det var det ikke, men til gjengjeld fant jeg Garmin Forerunner 305 som både dekker mine behov og som ikke tømte lommeboka.
Mine krav
Å kjøpe pulsklokke er et spørsmål om behov. Jeg har aldri hatt pulsklokke tidligere, til tross for at jeg alltid har trent en del. Derfor hadde kun vage tanker om hva jeg trengte:
- Pulsmåler (åpenbart)
- GPS som produserer GPX-filer
- Mac OS X-kompatibel
Så enkelt og vanskelig kan det altså gjøres. Enkelt fordi kravene er enkle å imøtekomme. Vanskelig fordi det tilsynelatende gjør noe med utvalget. Utover dette regner jeg med at klokkene som oppfyller kravene har all funksjonalitet jeg måtte trenge rundt tidtaking, pulsmåling og så videre.
Imidlertid viser det seg at det kun er Garmin som oppfyller alle kravene, med sin Forerunner-serie. Imidlertid ble jeg aldri klok på hvorfor jeg skulle velge 405CX til 2675,- kroner fremfor 310XT til 2595,- kroner eller 305 til 1449,- kroner. Dermed endte jeg opp med sistnevnte.
I esken
I esken finner du:
- Pulsklokke
- Lader
- USB-kabel
- Brukermanual
- Programvare
- Verktøy for å ta av reimene når enheten festes på sykkel
- Ekstra reim
I tillegg kjøpte jeg festebrakett for sykkel til 149,- kroner.
Installasjon og oppsett
På datamaskinen
Installasjon og oppsett av programvaren på datamaskinen er så enkelt som det bør være. Siste versjon av Garmin Training Center lastes ned fra nett, installeres og settes enkelt opp. Fra denne kan man publisere treningsøkter til Garmin Connect som er en nettbasert løsning med mange fine funksjoner.
Straks programvaren er installert og du har tatt din første treningstur, kobler du klokka til maskinen via dokkingstasjonen.
På pulsklokka
Når du skrur på enheten første gang blir du tatt igjennom en kort veiviser for å sette de viktigste innstillingene. Allikevel gjennomgås ikke alle innstillinger, for eksempel må du velge metrics fremfor imperial manuelt, så det kan lønne seg å ta en kjapp tur gjennom menyen for å se at alt er slik du vil ha det.
Innstillingene er heldigvis oversiktlige og lettforståelige, og du kan velge norsk språk.
Lading og batteritid
Det følger med en dokkingstasjon som enheten legges i. Denne enheten kobles da til datamaskinen eller en stikkontakt med USB for lading. Å fullade enheten tar omlag tre timer.
Garmin hevder batterikapasitet på inntil 10 timer. Min gode venn Andreas rapporterer omlag 8 timer på sin 405CX, mens andre igjen forteller om 5 timer. Selv har jeg ikke lange nok turer til å bekrefte eller avkrefte, men jeg legger igjen kommentar straks jeg vet mer.
I bruk
Størrelse og komfort
Garmin Forerunner 305 er et digert beist. Mildt sagt. Heldigvis veier den bare 77 gram og ikke i nærheten av hva størrelsen gir inntrykk av.
Til tross for størrelsen er den med sine beskjedne 77 gram komfortabel å ha på under trening. Brystbeltet strammer ikke for mye og sitter godt uten å skli ned.
Skjerm og brukervennlighet
Skjermen er stor, tallene lettleste og knappene enkle å betjene. I tillegg er brukervennligheten god og lettforståelig. Skjermen har også bakgrunnsbelysning som kan skrus av og på.
GPS
Garmin Forerunner 305 benytter ikke bare satellitter i GPS-nettet, men også fra EGNOS. I kombinasjon med det velkjente SiRFstar III-brikkesettet som stort sett alle GPS-er nå benytter, bør det legge grunnlaget for svært god nøyaktighet.
Min erfaring er at nøyaktigheten er så god som den kan få blitt, nesten fullkommen. Som orienteringsløper løper jeg rundt i tett skog uten fri sikt til åpen himmel. Det er en utakknemlig oppgave å angi nøyaktig posisjonering under slike forhold, og Garmin Forerunner 305 leverer bedre enn forventet. I eksempelet jeg har publisert lenger ned kan du faktisk sammenlikne Google Earth mot Statens kartverk og se at førstnevnte er mest nøyaktig.
Etter treningsøkten
Garmin Training Center
Straks treningsøkten er over kobler du klokka til datamaskinen og starter den medfølgende programvaren Garmin Training Center. Overføring går lynraskt og du ser umiddelbart følgende skjermbilde:
(Trykk på skjermbildet for en større utgave)
I Garmin Training Center ligger mye funksjonalitet for blant annet treningsdagbøker, overføring av treningsøkter til og fra klokka. For meg ligger den største verdien foreløpig i å se hvor jeg har løpt, høydeprofilen på turen, puls, hastigheter, distanse og tidsforbruk.
Kartet er absolutt ingenting å skryte av. Det var heldigvis noe jeg forutså, slik at jeg ønsket meg mulighet for eksport av GPX-filer. Eksport gjør man enkelt rett fra Garmin Training Center.
Resultatet er at jeg kan kombinere GPX-filen med kartdata fra Statens kartverk, slik Atle Frenvik Sveen har beskrevet for oss. Resultatet er intet annet en lekkert, i hvert fall for oss orienteringsnerder:
Din nettleser støtter ikke rammer!
Skulle ikke det være nok kan du også eksportere ruter til Google Earth og Garmins eget TCX-format. Sistnevnte er et XML-basert format spesielt utviklet av Garmin for å eksportere treningsøkter. I motsetning til en GPX som kun inneholder tidsangivelse og koordinater på et kart, inneholder en TCX-fil både tidsangivelse, koordinater, høyde over havet, puls og hastighet. Slikt kan man jo more seg med i timesvis, for eksempel i egenutviklede regneark eller databaser for rapportering og lekre grafer.
Garmin Connect
Garmin Connect fremstår tilsynelatende som en nettbasert versjon av Garmin Training Center. Du kan laste opp treningsøkter direkte fra klokka til nettstedet, noe som gjør Garmin Training Center overflødig. Du kan også eksportere GPX-filer fra Garmin Connect. Imidlertid har jeg ikke nok fartstid med noen av delene til å kunne gi en nøyaktig sammenlikning.
(Trykk på skjermbildet for en større utgave)
Konklusjon
Jeg har kun vært i besittelse av Garmin Forerunner 305 i kortere tid, men allerede etter litt bruk ser jeg at all funksjonaliteten jeg ønsker meg er på plass — og vel så det. Nøyaktighet og batterikapasitet holder så langt til mine behov.
Fordeler:
- Mye funksjonalitet
- Nøyaktig GPS
- Mac OS X-kompatibel
- Komfortabel og lav vekt
Ulemper:
- Størrelsen
Jeg har således ingen problemer med å gi Garmin Forerunner 305 en varm anbefaling!
Til slutt kun en pussig kuriositet som kan gi tvangsnevroser av mindre. Denne lille lappen er klistret over klokka og er det aller første man leser når man kikker på produktet:
Selv om jeg personlig tar det hele med stor ro og lett humor, ser jeg fint hvordan dette kan bekymre en stakkars nevrotiker.
Garmin Forerunner 305
Jeg trodde det skulle være enkelt å finne en pulsklokke som dekker mine behov. Det var det ikke, men til gjengjeld fant jeg Garmin Forerunner 305 som både dekker mine behov og som ikke tømte lommeboka.
Mine krav
Å kjøpe pulsklokke er et spørsmål om behov. Jeg har aldri hatt pulsklokke tidligere, til tross for at jeg alltid har trent en del. Derfor hadde kun vage tanker om hva jeg trengte:
- Pulsmåler (åpenbart)
- GPS som produserer GPX-filer
- Mac OS X-kompatibel
Så enkelt og vanskelig kan det altså gjøres. Enkelt fordi kravene er enkle å imøtekomme. Vanskelig fordi det tilsynelatende gjør noe med utvalget. Utover dette regner jeg med at klokkene som oppfyller kravene har all funksjonalitet jeg måtte trenge rundt tidtaking, pulsmåling og så videre.
Imidlertid viser det seg at det kun er Garmin som oppfyller alle kravene, med sin Forerunner-serie. Imidlertid ble jeg aldri klok på hvorfor jeg skulle velge 405CX til 2675,- kroner fremfor 310XT til 2595,- kroner eller 305 til 1449,- kroner. Dermed endte jeg opp med sistnevnte.
I esken
I esken finner du:
- Pulsklokke
- Lader
- USB-kabel
- Brukermanual
- Programvare
- Verktøy for å ta av reimene når enheten festes på sykkel
- Ekstra reim
I tillegg kjøpte jeg festebrakett for sykkel til 149,- kroner.
Installasjon og oppsett
På datamaskinen
Installasjon og oppsett av programvaren på datamaskinen er så enkelt som det bør være. Siste versjon av Garmin Training Center lastes ned fra nett, installeres og settes enkelt opp. Fra denne kan man publisere treningsøkter til Garmin Connect som er en nettbasert løsning med mange fine funksjoner.
Straks programvaren er installert og du har tatt din første treningstur, kobler du klokka til maskinen via dokkingstasjonen.
På pulsklokka
Når du skrur på enheten første gang blir du tatt igjennom en kort veiviser for å sette de viktigste innstillingene. Allikevel gjennomgås ikke alle innstillinger, for eksempel må du velge metrics fremfor imperial manuelt, så det kan lønne seg å ta en kjapp tur gjennom menyen for å se at alt er slik du vil ha det.
Innstillingene er heldigvis oversiktlige og lettforståelige, og du kan velge norsk språk.
Lading og batteritid
Det følger med en dokkingstasjon som enheten legges i. Denne enheten kobles da til datamaskinen eller en stikkontakt med USB for lading. Å fullade enheten tar omlag tre timer.
Garmin hevder batterikapasitet på inntil 10 timer. Min gode venn Andreas rapporterer omlag 8 timer på sin 405CX, mens andre igjen forteller om 5 timer. Selv har jeg ikke lange nok turer til å bekrefte eller avkrefte, men jeg legger igjen kommentar straks jeg vet mer.
I bruk
Størrelse og komfort
Garmin Forerunner 305 er et digert beist. Mildt sagt. Heldigvis veier den bare 77 gram og ikke i nærheten av hva størrelsen gir inntrykk av.
Til tross for størrelsen er den med sine beskjedne 77 gram komfortabel å ha på under trening. Brystbeltet strammer ikke for mye og sitter godt uten å skli ned.
Skjerm og brukervennlighet
Skjermen er stor, tallene lettleste og knappene enkle å betjene. I tillegg er brukervennligheten god og lettforståelig. Skjermen har også bakgrunnsbelysning som kan skrus av og på.
GPS
Garmin Forerunner 305 benytter ikke bare satellitter i GPS-nettet, men også fra EGNOS. I kombinasjon med det velkjente SiRFstar III-brikkesettet som stort sett alle GPS-er nå benytter, bør det legge grunnlaget for svært god nøyaktighet.
Min erfaring er at nøyaktigheten er så god som den kan få blitt, nesten fullkommen. Som orienteringsløper løper jeg rundt i tett skog uten fri sikt til åpen himmel. Det er en utakknemlig oppgave å angi nøyaktig posisjonering under slike forhold, og Garmin Forerunner 305 leverer bedre enn forventet. I eksempelet jeg har publisert lenger ned kan du faktisk sammenlikne Google Earth mot Statens kartverk og se at førstnevnte er mest nøyaktig.
Etter treningsøkten
Garmin Training Center
Straks treningsøkten er over kobler du klokka til datamaskinen og starter den medfølgende programvaren Garmin Training Center. Overføring går lynraskt og du ser umiddelbart følgende skjermbilde:
(Trykk på skjermbildet for en større utgave)
I Garmin Training Center ligger mye funksjonalitet for blant annet treningsdagbøker, overføring av treningsøkter til og fra klokka. For meg ligger den største verdien foreløpig i å se hvor jeg har løpt, høydeprofilen på turen, puls, hastigheter, distanse og tidsforbruk.
Kartet er absolutt ingenting å skryte av. Det var heldigvis noe jeg forutså, slik at jeg ønsket meg mulighet for eksport av GPX-filer. Eksport gjør man enkelt rett fra Garmin Training Center.
Resultatet er at jeg kan kombinere GPX-filen med kartdata fra Statens kartverk, slik Atle Frenvik Sveen har beskrevet for oss. Resultatet er intet annet en lekkert, i hvert fall for oss orienteringsnerder:
Din nettleser støtter ikke rammer!
Skulle ikke det være nok kan du også eksportere ruter til Google Earth og Garmins eget TCX-format. Sistnevnte er et XML-basert format spesielt utviklet av Garmin for å eksportere treningsøkter. I motsetning til en GPX som kun inneholder tidsangivelse og koordinater på et kart, inneholder en TCX-fil både tidsangivelse, koordinater, høyde over havet, puls og hastighet. Slikt kan man jo more seg med i timesvis, for eksempel i egenutviklede regneark eller databaser for rapportering og lekre grafer.
Garmin Connect
Garmin Connect fremstår tilsynelatende som en nettbasert versjon av Garmin Training Center. Du kan laste opp treningsøkter direkte fra klokka til nettstedet, noe som gjør Garmin Training Center overflødig. Du kan også eksportere GPX-filer fra Garmin Connect. Imidlertid har jeg ikke nok fartstid med noen av delene til å kunne gi en nøyaktig sammenlikning.
(Trykk på skjermbildet for en større utgave)
Konklusjon
Jeg har kun vært i besittelse av Garmin Forerunner 305 i kortere tid, men allerede etter litt bruk ser jeg at all funksjonaliteten jeg ønsker meg er på plass — og vel så det. Nøyaktighet og batterikapasitet holder så langt til mine behov.
Fordeler:
- Mye funksjonalitet
- Nøyaktig GPS
- Mac OS X-kompatibel
- Komfortabel og lav vekt
Ulemper:
- Størrelsen
Jeg har således ingen problemer med å gi Garmin Forerunner 305 en varm anbefaling!
Til slutt kun en pussig kuriositet som kan gi tvangsnevroser av mindre. Denne lille lappen er klistret over klokka og er det aller første man leser når man kikker på produktet:
Selv om jeg personlig tar det hele med stor ro og lett humor, ser jeg fint hvordan dette kan bekymre en stakkars nevrotiker.
Hvorfor må du ha en beskrivende meta-description?
En av de vanligste sakene jeg korrigerer på kunders hjemmesider er meta-description. Enten fordi den er totalt manglende, eller fordi den er skrevet feil. Men hvorfor er meta-description så viktig?
Google er smart, og leser gjennom din hjemmeside for å finne ut hva den handler om. Når så en Google-bruker søker med en søkefrase og Google [...]
Mer leser du her:
Hvorfor må du ha en beskrivende meta-description?
Foggs magiske modell
B.J. Fogg
Mennesker er sammensatte, kompliserte vesener. Men prinsippene for hva som får oss til å handle er enkle. Dette var utgangspunktet for B.J. Foggs workshop under UX Week 2010. Den nylig erklærte guruen ga oss en innføring i enkel overtalelses-psykologi, basert på “Fogg Behavior Model”.
Slik fungerer vi
Det er to forhold som avgjør om du klarer å overbevise brukerne om å utføre en handling, ifølge B.J. Fogg.
1. Det første er motivasjon. Er ikke brukerne motiverte, kommer de ikke til utføre handlingen du vil de skal gjøre.
2. Det andre er hvor lett det er for brukerne å gjennomføre handlingen. Hvis det du ber om er for vanskelig, vil de ikke gjøre det uansett hvor motiverte de er. Blir du for eksempel bedt om å kjøpe en dyr Mercedes, er antakelig motivasjonen høy, men du har ikke råd. Skal du få mannen i huset til å ta ned dosetet vil problemstillingen være motsatt, det er enkelt å gjennomfføre, men motivasjonen er lav.
Fogg Behavioral Model
Alle elementene må være på plass samtidig
- Brukeren må være motivert nok
- Handlingen må være enkel å gjennomføre
- Det må være noe som utløser handlingen
Se fullstendig forklaring av “Fogg Behavioral Model”
Praktisk bruk av Foggs adferdsmodell
De som opplever suksess i dag, som Facebook, Twitter og Google, er gode på å plassere handlingsdrivere på de rette stedene. De enkle prinsippene til B.J. Fogg er egentlig alt du trenger for å oppnå tilsvarende suksess. Her er noen tips til deg som vil prøve:
- Fokuser på adferd som du kan måle. Det å endre holdninger har underordnet verdi.
- Bruk presise ord og uttrykk
- Legg vekt på å være tilstede der brukeren din er, for eksempel facebook og twitter. Vet du ikke hvor brukerne dine ferdes er det på tide å finne det ut.
- Husk å måle effekten av det du gjør.
- Bli eksperter på handlingsdrivere, få brukeren til å handle her og nå.