Archive for the ‘Interessante blogger’ Category
Lær mer enn mat av Jamie Oliver
Målsettinger har lenge vært en av grunnsteinene i markedsføring. Alt for ofte er de tomme ord eller ennå værre, salgsmål ikledd litt verbal sminke. Enkle men tydelige målsettinger er vanskelig å formulere, men enkle å forstå.
Så uten videre sidesprang. Jamie Oliver har startet et prosjekt for å endre unge sine matvaner i USA. Et ganske hårete mål. Kanskje umulig, men som Oliver selv sier, hvis vi ikke gjør noe vil den oppvoksende generasjon være den første som lever kortere liv enn foreldregenerasjonen. I denne forbindelse har denne unge og kloke matentusiasten opprettet en organsisasjon for å endre matvanene. Dette er deres målsetting.
To create a strong, sustainable movement to educate every child about food, inspire families to cook again, and empower people everywhere to fight obesity.
Les denne både to og tre ganger. Dette er en ekte og genuin målsetting. Har du skrevet en som har like mye sjel, som er like tydelig og med så klare visjonære mål? I så fall bøyer jeg meg i dyp beundring.
For oss andre er det bare en ting å gjøre. Bli inspirert.
Faste lesere av denne bloggen erindrer kanskje at jeg skrev for noen måneder siden om at selskaper som skal lykkes i dag må være Like menneskelig som selskap som de menneskene vi prøver å omgåes. Dette er ikke en målsetting, men en visjon, noe å strekke seg mot. Jamie Oliver gjør det med bravur.
Er det ikke rart at en ung vimsete kokk fra England tydeligvis forstår mer om grunnleggende markedsføring enn mange av oss andre? Svaret er ekthet. Og der ligger nøkkelen for at vi andre skal klare å finne målsettinger som er mer enn tomme ord.
Mer om Jamie Oliver sin bevegelse kan du høre og se i hans brilliante TED talk, alt det andre Jamie driver med kan du lese om på Jamie Oliver.
Bonus. Management by Objectives av Peter drucker fra 1954 regnes som den første referansen til dette temaet. Mer på wikipedia. I tilfellet du skulle ha lyst til å mimre.
Bildet er gjengitt med CC lisens.
Farvel, Internet Explorer 6.
Vi som jobber med Internett vet at Internet Explorer 6 (IE6) er roten til mye vondt, og omtrent på denne tiden i fjor utløste en Twitter-melding av Erlend Schei en enestående dugnad for å bli kvitt den forhatte nettleseren. Flere store norske nettsteder tok oppfordringen og kampanjen fikk internasjonal oppmerksomhet. (Her på bloggen var vi skeptiske til måten det ble gjort på, men det er helt en annen historie.)
Tiden er kommet til å ta et endelig farvel. Her er tre grunner til hvorfor:
Hittil har ikke de store nettstedene våget å ta helt avstand til Internet Explorer 6. Til det representerer nettleseren fortsatt for mange brukere.
Men i løpet av 2010 vil Google fase ut støtte for IE6 i YouTube og Google Apps. Google vil videre. Og da har de ikke tid til å vente på brukere som ikke vil eller kan oppdatere til en mer moderne nettleser.
Hvis Google tør, kan du forvente at de andre følger på og at oppfordringene om å laste ned andre nettlesere vil eskalere i tiden som kommer.
Apple
For en måned siden lanserte Apple iPad. Mange forventet at iPad ville ha støtte for Flash, og ble overrasket da det uteble. Steve Jobs har forklart avgjørelsen med at Flash er for ustabilt.
Uavhengig av motivasjonen til Apple vil valget om å utelate Flash tvinge eiere av nettsteder til å ta stilling til det. Hvis du ønsker at nettstedet ditt skal fungere på iPhone og iPad må det bygges med webstandarder. Og opplevelsen kan bli like sofistikert. Men bare for de som har moderne nettlesere som støtter de siste standardene.
Fremtiden for Flash og andre proprietære løsninger er usikker.
- Yet More on the Unfolding Future-of-Flash-and-the-Web Saga (Daring Fireball)
Microsoft
As we speak rulles det ut en “Browser Choice Screen” på en Windows-maskin nær deg. Dette er resultatet av forliket Microsoft inngikk med EU etter at Opera klaget inn selskapet for monopolvirksomhet.
Fordi Internet Explorer er installert i Windows, velger de færreste å bytte. Dette er hovedårsaken til den store utbredelsen av Internet Explorer. Nettleservalget vil tvinge brukerne til å ta stilling til hva en nettleser er og til hvilken nettleser de vil bruke.
- European Union Microsoft competition case (Wikipedia)
- What is the Browser Choice update? (Microsoft)
Fremtiden
IE6 er 9 år gammel, en etterlevning fra en tid da webstandarder bare var en teori. Den tiden er forbi. Nå støtter alle de store nettleserne de samme standardene og konkurrerende produsenter av nettlesere jobber sammen om å videreutvikle nye standarder. Apple, Mozilla og Opera er alle representert i WHATWG (Web Hypertext Application Technology Working Group) som blant annet jobber med å utvikle HTML5.
Toget har gått for gamle nettlesere som ikke fungerer. Fremtidens Internett er bygget på webstandarder og vil fungere bedre enn noensinne. Det er det du og jeg som vinner på.
Epilog
Hvis du vil se fremtidens Internett trenger du en moderne nettleser. Oppdater nettleseren din i dag, eller last ned en ny. Her er fire gode alternativer:
- Fokus på brukeropplevelse er ikke nok for lykkes!
Vi må dytte innholdsstrategien fram og gi den en mer 
sentral plass, sier Kristina Halvorsen.
Kristina er forfatteren bak boken Content Strategy for the Web og er bekreftet som en av key-note foredragsholderne på webdagene. Hennes og andres tanker om innhold og innholdsstrategi er i ferd med å revolusjonere måten vi tenker i forhold til arbeid med nett på.
Vi tok en prat med Kristina for å høre mer om hva dette handler om:
Eidar:
- Hei Kristina, og takk for at du tok deg tid til å prate med oss. Hva er egentlig innholdsstrategi?
Kristina:
- Alle ønsker å definere hva innholdsstrategi er, og det finnes mange definisjoner. Min definisjon er at innholdsstrategi dreier seg om planleggingen av det å skape, overlevere og styre innholdet på nett.
- I det øyeblikket du legger noe ut på nettet får du et redaktøransvar. Det er en ting å lage noe, å følge det opp og ha kontroll over det er noe helt annet. Du trenger høy kompetanse for å ha godt innhold på nett, og det krever at webredaktørene er noe mer enn ordremottakere.
Kristina er meget engasjert og ivrig når hun snakker og lar det skinne gjennom at det er veldig viktig at så mange som mulig forstår hva det vil si å jobbe strategisk med innhold.
- På nett kan du og må du stadig endre på innholdet og holde oversikten over det.
Eidar:
- Hvordan plasserer du innholdsstrategi i forhold til design av brukeropplevelse og informasjonsarkitektur?
Kristina:
- Alt dreier seg om det som skjer når en bruker går på nett. God brukeropplevelse har tradisjonelt handlet om å bygge en struktur – et hus som brukerne kan benytte. Så når rammene har blitt bygd skal man fylle opp huset med ”noe”. Dette blir fort et søppelhus, der strukturen blir verdiløs.
- Dette er årsaken til at jeg bevisst oppsøker firmaer som jobber med brukeropplevelse for å sette innhold på kartet. Folk går ikke på nett for å få en opplevelse, de går på nett for å finne innhold de kan bruke.
- User Experience Design som fag har ikke tatt innover seg hva som skal til for å lage gode løsninger. Vi må dytte innholdsstrategien fram og gi den en mer sentral plass. Innholdsstrategi bør bringe brukeropplevelsene tilbake til virkeligheten.
Hun understreker at det ikke er galt å kalle seg brukeropplevelsesdesigner (User Experience Designer), det kan være riktig av markedsmessige årsaker. Men faget har utfordringer.
- Alt dreier seg om design. Design av ord er også en del av innholdsarbeidet. Innholdsarbeidet trengs for å gi drivstoff til design av brukeropplevelse.
Eidar:
- Hva med informasjonsarkitektur?
Kristina:
- Informasjonsarkitektur handler om innhold. Man kan ikke bygge god struktur uten å fokusere på innholdet.
- Både design av brukeropplevelse (User Experience design) og innholdsstrategi er paraplybetegnelser som beskriver en rekke mindre fagområder. Innunder innholdsstrategiparaplyen finner vi informasjonsarkitektur (som handler om struktur, metadata, taksonomi osv), redaktørarbeid (holde orden på budskapet, styring av innholdet, retningslinjer osv) med mer. Det er viktig at alle disse delområdene får anerkjennelse og betydning i arbeidet med god nettsider.
Eidar:
- Hvordan har nettsamfunnet tatt imot boken og ideene dine?
Kristina:
- Jeg startet med å følge med på alt som ble skrevet om innholdsstrategi for et par år siden.
- Søker du på Google i dag, får du en enorm liste med treff. Jeg har ikke sjanse til å holde oversikten over alt som skrives. Det er utrolig hvor stor interesse innholdsstrategi har fått, og det er fordi folk trenger det. Vi trenger bedre kontroll på innholdet vårt.
- Det er bokstavelig talt slik at jeg har holdt foredrag der folk i salen har ropt ut ”halleluja”. Så stort er behov for fokus på dette. Folk har tatt imot konseptet og engasjerer seg i hvordan man kan bruke det i praksis.
Eidar:
- Men, hva er det som typisk er gjort galt med innhold på nettsider?
Kristina ler og trekker pusten dypt. På dette området virker det som hun har så mye på hjertet at hun må ta sats:-)
Kristina:
- Alle lar innholdet være det siste de tar tak i. Man lar det være det siste man jobber med, og ingen tar eierskap til innholdet. Resultatet er at det finnes mengder med utdatert, irrelevant og mangelfullt innhold på altfor mange nettsider.
- Samtidig finnes det ingen plan for hva som skal skje etter man har lagt ut innholdet. Det er rett og slett for mange kokker på kjøkkenet.
- Det må jobbes med å gi webredaktører makt til å ha redaktøransvar og kunne holde styr på innholdet. Webredaktører i nettaviser har denne makten, hvorfor skulle ikke andre redaktører også ha det?
Kristina avslutter intervjuet med å understreke hvor viktig det er å nå ut til både designbransjen, ledere og webredaktører med behovet for godt innhold.
- Mitt fokus handler å gi oss et vokabular for å ta tak i problemstillingen og fronte den. Derfor er også begrepet innholdsstrategi såpass viktig.
Er dette noe nytt? Eller er innholdsstrategi bare et trendbegrep?
Jeg lot meg i hvertfall inspirere og gleder meg til å lære mer.
Les mer her : – Fokus på brukeropplevelse er ikke nok for lykkes!
Når stor blir større
Jeg liker Google. Jeg liker Apple. Men jeg liker ikke hvordan disse selskapenes tjenester og produkter i stadig større grad binder kundene til seg. Selv er jeg veldig bevisst på hvilke data jeg legger igjen hos store leverandører, og sørger for at jeg selv har kontroll og eierskap.
På et eller annet tidspunkt i et selskaps historie tipper selskapet over fra å levere innovative tjenester og produkter til å levere produkter som ikke lenger er i takt med hva kundene trenger, men heller hva selskapet trenger for å binde kundene til seg på det som for kundene er en uhensiktsmessig måte. Verken Google eller Apple er der ennå, men de har begge vilkår som ikke er optimale for kundene. Apple har hatt urimelige vilkår lenge, men leverer fortsatt innovative tjenester og produkter. Nylig har også Google vært utpå glattisen med urimelige vilkår for deres nye tjeneste Buzz.
Som kunde er det en vanskelig avveining å ta. På den ene siden vil en passende stor leverandør gi gjensidig trygghet. Når leverandøren er av passende størrelse vil den være avhengig av kundene, ettersom kundene fortsatt kan shoppe rundt blant forskjellige leverandører i markedet. En leverandør av passende størrelse er avhengig av sine kunder og vil levere innovative tjenester og produkter, samt levere vilkår til disse som er akseptable for alle parter. Kundene vil ha tilstrekkelig grad av trygghet når leverandøren er passende stor. Leverandøren vil ha økonomisk ryggrad til å fortsette i markedet, og vilkårene, tjenestene og produktene vil som nevnt være optimale.
Jeg har lenge lurt på når tiden er inne fra å bytte ut Google og Apple med andre leverandører. Jeg ser at jeg en gang i fremtiden må foreta et sporskifte hva gjelder Google og Apple. I hvert fall hvis kursen fortsetter som den gjør. Spørsmålet er til hva?
Er du produktsentrisk eller kundesentrisk?
I dataverdenen finnes det to systemer. Systemsentrisk og brukersentrisk. Overforenklet kan vi skille mellom PC systemer og Apple. Å jobbe på en maskin hvor systemet er viktigere enn brukeren kan oppleves frustrerende. Systemet krever at du tilpasser deg til en modell. Modellen krever at du må godta dets regler. Disse er tross alt større enn både deg og maskinen. En brukersentrisk maskin gjør mer eller mindre det samme fra et teknisk perspektiv, men den er tilpasset dine behov, løser dine oppgaver som om den jobber for deg og ikke systemet. Du trenger ikke vente på at den skal finne “ny enhet for menneskelig grensesnitt (USB)”. Den brukersentriske oppleves som laget for deg.
Dette skillet finnes også i markedsføring. Vi har produktsentrisk markedsføring og kundesentrisk markedsføring.
Produktsentrisk markedsføring lærer man blant annet på BI. Ved å plotte diverse faktorer inn i et regneark, gjør noen kalkuasjoner og følger en modell jeg noe overforenklet kaller her “fra fabrikk til forbruker”. Oss, kundene, er anonymisert. Vi er bare et middel for avsenderen.
Kundesentrisk markedsføring bryr seg fint lite med modeller. Kundesentrisk betyr å vise empati, ha evnen til å kommunisere med oss på et individnivå. Rett og slett ikke høres ut som en lærebok, men som oss.
For å eksemplifisere. Her er tekst fra en tilfeldig stor merkekjede sin plakat ved inngangen til en av deres butikker:
Ukens aktivitet. Punktum.
Her er teksten fra en mindre urban streetwear butikk sin plakat (den kundesentriske):
Dagens gåte, To mødre og to døtre går inn på en buss men kjøper bare tre billetter. Hvorfor det? Vet du svaret kan du få 15% rabatt på en valgfri vare.
Regneark og standariserte modeller har sin funksjon på makronivå, men ikke på kundenivå. Jag är et individ. Behandle meg som et er du snill. Vet du svaret på gåten er det forøvrig Whitewater du kan henvende deg til. Bra butikk det.
Den enestående Polymaten
Misliker å være den som påpeker dette, men det du gjør dag ut og dag inn holder ikke lenger. I hvert fall hvis du stort sett gjør det samme hele tiden uten å hente ekstern inspirasjon.
Du kan lære noe av postmenn. Noen av de vil ha en noenlunde streit jobb fordi da har de bedre tid og rom i hodet til å dyrke hobbyen sin. En hobby som kan være Frank Zappa. Postmann Zappa kunne garantert gitt deg verdifull inspirasjon og kunnskap basert på sin sannsynlig ekstreme og unike kunnskap om en brilliant kunstner.
Så hva har du å skilte med? Hva har du gjort i det siste som har gjort at kolleger sier Dæven det var inspirerende, eller flyttet ditt eget perspektiv på noe du oppfatter som viktig? Lært deg noe helt nytt?
Den enestående Polymaten (sånne som Leonardo DaVinci) må bringes tilbake. Vi har blitt alt for spesialisert og opptatt av vårt lille univers til å se helheten. Markedsføring uten helhetlig perspektiv blir aldri langvarig bra. Design for designet skyld gavner sjelden flere enn designere. Slank koding har ingenting å si for en nettside hvis ingen har lyst til å besøke den. Det er når vi prøver å begripe Det hele mennesket at vi kan skape noe med varig betydning.
Hva gjør at vi liker et musikkstykke, eller ennå bedre hvorfor kan et stykke musikk provosere? Hvorfor kan internettet sammenlignes med cellestrukturen i mennesket? Hvorfor kan en så stygg side som Amazon bli så populær? Hva er det med Apple?
For å få til dette kreves inspirasjon. Det er naivt å tro at du alltid finner den innen samme fagfelt eller blant andre fagidioter (ikke vondt ment). Det er ved å høre om Zappas tilnærming til inspirasjon (eksemplifisering dette med Zappa altså) du kanskje skjønner hvordan arbeidsprosessene dine må forandres for å få sving på skaperkraften.
Å være en fagidiot eller repetere gårsdagens metodikk er ikke gunstig. Det er sneversynt og hindrer deg i å bli inspirert til å se nye muligheter.
Bli en polymat du også. Livet blir mer moro da.
Måtte bare få sagt dette.
Earlybirdpriser frem til 12.mars på Intralife – en heldagskonferanse om intranett
4.juni 2010 arrangerer NetLife Research sin første heldagskonferanse om intranett. Konferansen er laget i samme ånd og form som Webdagene og har som målsetning å bli den viktigste årlige intranettkonferansen i Norge for alle som jobber med og interesserer seg for intranett.
Philippe Borremans, Pellegrino Riccardi og Jane McConnel kommer på Intralife
Vi har satset på både internasjonale- og nasjonale foredragsholdere samt casepresentasjoner for å få en god bredde på programmet.
Jane McConnell fra USA er en av verdens fremste eksperter på intranettstrategi, og står blant annet bak den årlige undersøkelsen “Global Intranet Trends”. I åpningsforedraget for konferansen forteller hun oss hvilke trender og utviklingstrekk alle som jobber med intranett bør være klar over og ta stilling til i årene framover.
Philippe Borremans fra Belgia er ekspert på sosiale medier og har en bakgrunn fra PR og flere år i IBM før han startet sitt eget selskap i 2005. På Intralife skal han snakke om hva som skal til for at brukergenerert innhold skal gi merverdi istedet for kaos. Han vil vise oss praktiske eksempler på hva som fungerer og ikke, samt gi strategiske retningslinjer for når det er lurt å benytte ulike mekanismer fra sosiale media.
Pellegrino Riccardi fra UK/Italia har jobbet profesjonelt med kommunikasjon og kulturforståelse de siste 24 årene, og skal på sin underholdende måte vise hvordan vi kan overkomme kommuniasjonsbarrierene på intranett.
Se hele programmet på Intralife sine nettsider.
Vi har kun 120 plasser og til deg som er tidlig ute med påmelding har vi en egen rabatt. Ordinær pris er 4900,- men frem til 12.mars koster det kun 4200,- . Her kan du melde deg på
Les mer her : Earlybirdpriser frem til 12.mars på Intralife – en heldagskonferanse om intranett
Martins bloggplakat
Thomas Moen har skapt blest med sin bloggplakat. Jeg tar på ingen måte jobben med å lansere et alternativ, men dette er mitt innspill til hvordan man oppfører seg på nett i 2010.
Lytteplikt
listen
Foto: I, Timmy 
I en nylig diskusjon på Twitter registrerte jeg at en person ble kritisert for å blokkere mennesker som er kritiske til vedkommendes person eller uttalelser. Jeg deltok ikke selv i diskusjonen, men fulgte den med et interessant blikk. Ettersom jeg selv blokkerer mennesker på sosiale medier forklarer her litt av det jeg legger til grunn når det skjer.
Gjennom min tilstedeværelse på nettet i 15 år har jeg fått mange henvendelser, både av den legitime, hyggelige og saklige sorten, men også av den sjikanerende, truende og ubehagelige sorten. Via telefon, e-post, sosiale medier, papiraviser og kommentarfeltet her på bekkelund.net har jeg fått negativ omtale. Negativ omtale håndterer jeg fint.
Utfordringen ligger i å skille de saklige fra de usaklige tilbakemeldingene. De som er konstruktive vil jeg lytte til. De som er fullstendig blottet for elementer som gjør at jeg kan forbedre meg vil jeg ignorere, eller i verste fall blokkere. Denne vurderingen er høyst subjektiv og oppleves forskjellig fra person til person. Jeg har ingen plikt til å lytte til andres negative omtale av meg, dersom omtalen ikke gir meg noe som gjør at jeg kan forbedre meg eller som gir meg et utvidet perspektiv på det som diskuteres.
Samtidig skal man også være klar over at kritikk kan være så mangt. Det kan være alt fra en som er uenig i noe jeg skriver her på bekkelund.net. Jeg har ingen problemer med uenigheter. Tvert i mot. Hadde vi alle vært enige ville verden aldri gått fremover. På den andre siden har jeg mottatt telefoner som har vært så ubehagelige og vedkommende åpenbart så syk at jeg har vurdert politianmeldelse.
Kunsten ligger som nevnt i å trekke en fast linje mellom saklig kritikk og ubehagelig trakassering. Alt mellom disse to ytterpunktene er en glidende vurdering som oppleves forskjellig fra person til person. Kunsten å trekken denne linjen kommer med erfaring og selvinnsikt. Jeg hevder ikke at jeg innehar noen av disse, men jeg liker å tro at jeg gjennom 15 år på nettet har grunnlag nok til å forsvare den ignoransen, arrogansen og marginale sensuren jeg bedriver.
Markedsføring av et ego
Alle som blogger gjør det av en grunn. Selv blogger jeg for å spre mine ideer og for å la meningene mine bli hørt. En svært verdifull bieffekt er tilbakemeldinger du som leser legger igjen som kommentarer.
Denne artikkelen handler om hvordan jeg lager, markedsfører og følger opp en artikkel her på bloggen.
For å spre mine ideer og meninger må jeg være synlig. Å være synlig på nettet innebærer for meg å være representert på følgende nettsteder:
Imidlertid er det ikke nok å bare være representert på disse nettstedene. Man må ha et system for hvordan samspillet mellom dem fungerer. Her er min oppskrift:
- Dersom jeg skal benytte et bilde eller en video i en artikkel på bloggen publiseres det på Flickr eller Vimeo.
- Deretter skriver jeg artikkelen i bloggen og publiserer den.
- Så lager jeg en kort lenke (URL) av artikkelen med bit.ly, hvor jeg kan måle antall klikk.
- Lenken publiseres på Twitter og om ønskelig også på Facebook og LinkedIn. For saker jeg anser som viktige ber jeg folk om å videresende med såkalt re-tweet (RT).
- Tilbakemeldinger følges opp i alle kanaler hvor lenken er publisert, med oppfordring til at dialog føres i kommentarfeltet i bloggen.
Hva gir dette meg?
Tre ting:
- Synlighet
- Spredning av mine meninger og ideer
- Viktige tilbakemeldinger som kan forbedre mine meninger og ideer
Dette er min oppskrift som fungerer godt for meg og min arbeidsgiver. For deg kan oppskriften gjerne se helt annerledes ut. I så fall vil jeg gjerne se den i form av en kommentar til denne artikkelen.