Så uten videre sidesprang. Jamie Oliver har startet et prosjekt for å endre unge sine matvaner i USA. Et ganske hårete mål. Kanskje umulig, men som Oliver selv sier, hvis vi ikke gjør noe vil den oppvoksende generasjon være den første som lever kortere liv enn foreldregenerasjonen. I denne forbindelse har denne unge og kloke matentusiasten opprettet en organsisasjon for å endre matvanene. Dette er deres målsetting.

To create a strong, sustainable movement to educate every child about food, inspire families to cook again, and empower people everywhere to fight obesity.

Les denne både to og tre ganger. Dette er en ekte og genuin målsetting. Har du skrevet en som har like mye sjel, som er like tydelig og med så klare visjonære mål? I så fall bøyer jeg meg i dyp beundring.

For oss andre er det bare en ting å gjøre. Bli inspirert.

Faste lesere av denne bloggen erindrer kanskje at jeg skrev for noen måneder siden om at selskaper som skal lykkes i dag må være Like menneskelig som selskap som de menneskene vi prøver å omgåes. Dette er ikke en målsetting, men en visjon, noe å strekke seg mot. Jamie Oliver gjør det med bravur.

Er det ikke rart at en ung vimsete kokk fra England tydeligvis forstår mer om grunnleggende markedsføring enn mange av oss andre? Svaret er ekthet. Og der ligger nøkkelen for at vi andre skal klare å finne målsettinger som er mer enn tomme ord.

Mer om Jamie Oliver sin bevegelse kan du høre og se i hans brilliante TED talk, alt det andre Jamie driver med kan du lese om på Jamie Oliver.

Bonus. Management by Objectives av Peter drucker fra 1954 regnes som den første referansen til dette temaet. Mer på wikipedia. I tilfellet du skulle ha lyst til å mimre.

Bildet er gjengitt med CC lisens. 

Les mer her : Lær mer enn mat av Jamie Oliver

Delerne – en flott gjeng

Mine følgesvenner på Twitter er en flott samling med betraktere, kommentatorer, nyhetsformidlere, underholdere,  researchere og bloggere som deler sine observasjoner, meninger, egen og andres kunnskap pluss alt det andre jeg ikke kommer på i denne lange setningen.

Twitterkulturen – noe langt større enn en sær nisjekultur

Det vi egentlig snakker om her er en dugnadskultur. En betakultur. En kunnskapskultur. Kall det hva du vil. Vi snakker ikke bare om Twitter. Vi snakker om en samfunnsutvikling. Kall det gjerne for et paradigmeskifte. Vi snakker ganske så sikkert om Einar Gerhardsens aller våteste dugnadsdrøm.

Delingskulturen – markedets og det offentliges store utfordring

Det jeg egentlig hadde tenkt å blogge om i dag var kommunenes utfordringer med tanke på å åpne seg og legge forholdene til rette for delaktighet. Her snakker vi om den virtuelle kommunen med e-forvaltning, e-demokrati og e-borgere. Vi snakker om kjempeutfordringer der kjernen handler om ekte og oppriktig forståelse av delingskulturen. Dette vet de. Og. Dette jobber de med. For deg som ønsker å sette deg inn i dette, anbefaler jeg boka;  Mot den virtuelle kommunen av Baldersheim, Haug og Øgård. Ta også en kikk innom Slideshare der Petter Bae Brandtzæg deler sitt foredrag: Delingskulturen – et paradigmeskifte for offentlig virksomhet og Svein Erik Wilthil deler sitt foredrag: eKommune – lokale strategier og mulige veivalg.

//

Nå. Straks ett år etter jeg forelsket meg i Twitter forstår jeg at jeg egentlig har forelsket meg i en flott gjeng med delere, i selve delingskulturen og i alle de nye utfordringene vi står ovenfor.

//

Hva med deg?

Les mer om : Hyllest til delerne, delingskulturen og alle de nye utfordringene!

Mødre er også drømmemålgruppen for de fleste markedsførere. De tar de fleste kjøpsbeslutninger i husstanden, og vil de kjøpe noe – så blir det kjøpt. (Sånn er det i alle fall hjemme hos meg … og kona blir ikke mor før om en måned!)

Hvordan mediebruken endrer seg etter man har fått barn

Skal du selge eller markedsføre til mammer må du vite hvor du skal legge innsatsen.

Her er en undersøkelse fra eMarketer som viser hvordan amerikanske mammaer har endret mediebruken etter de har fått barn:

Ikke les dette som at halvparten slutter å lese aviser. Noen gjør sikkert det, men undersøkelsen spør om “Use less”.

Det er jo ingen sjokkerende nyhet at folk har mindre tid til mediekonsum etter at de har fått barn, og derfor ser mindre på TV og leser færre aviser. Det er heller ingen overraskelse at en bruker “mom-centric social media” mer etter at en har født enn før.

Men det som ER interessant er at bruken av sosiale medier skyter fart etter fødselen. (tenker mom-centric + mainstream). Og det bør vi ta med oss når strategiplanene legges.

NB: Min mening er at sosiale medier må med i strategien, men det må ikke ta over strategien.

Les mer om : Hvordan mediebruken endrer seg etter man har fått barn

Tiden er kommet til å ta et endelig farvel. Her er tre grunner til hvorfor:

Google

Hittil har ikke de store nettstedene våget å ta helt avstand til Internet Explorer 6. Til det representerer nettleseren fortsatt for mange brukere.

Men i løpet av 2010 vil Google fase ut støtte for IE6 i YouTube og Google Apps. Google vil videre. Og da har de ikke tid til å vente på brukere som ikke vil eller kan oppdatere til en mer moderne nettleser.

Hvis Google tør, kan du forvente at de andre følger på og at oppfordringene om å laste ned andre nettlesere vil eskalere i tiden som kommer.

• Modern browser for modern applications (Google)

Apple

For en måned siden lanserte Apple iPad. Mange forventet at iPad ville ha støtte for Flash, og ble overrasket da det uteble. Steve Jobs har forklart avgjørelsen med at Flash er for ustabilt.

Uavhengig av motivasjonen til Apple vil valget om å utelate Flash tvinge eiere av nettsteder til å ta stilling til det. Hvis du ønsker at nettstedet ditt skal fungere på iPhone og iPad må det bygges med webstandarder. Og opplevelsen kan bli like sofistikert. Men bare for de som har moderne nettlesere som støtter de siste standardene.

Fremtiden for Flash og andre proprietære løsninger er usikker.

• Yet More on the Unfolding Future-of-Flash-and-the-Web Saga (Daring Fireball)

Microsoft

As we speak rulles det ut en “Browser Choice Screen” på en Windows-maskin nær deg. Dette er resultatet av forliket Microsoft inngikk med EU etter at Opera klaget inn selskapet for monopolvirksomhet.

Fordi Internet Explorer er installert i Windows, velger de færreste å bytte. Dette er hovedårsaken til den store utbredelsen av Internet Explorer. Nettleservalget vil tvinge brukerne til å ta stilling til hva en nettleser er og til hvilken nettleser de vil bruke.

• European Union Microsoft competition case (Wikipedia)
• What is the Browser Choice update? (Microsoft)

Fremtiden

IE6 er 9 år gammel, en etterlevning fra en tid da webstandarder bare var en teori. Den tiden er forbi. Nå støtter alle de store nettleserne de samme standardene og konkurrerende produsenter av nettlesere jobber sammen om å videreutvikle nye standarder. Apple, Mozilla og Opera er alle representert i WHATWG (Web Hypertext Application Technology Working Group) som blant annet jobber med å utvikle HTML5.

Toget har gått for gamle nettlesere som ikke fungerer. Fremtidens Internett er bygget på webstandarder og vil fungere bedre enn noensinne. Det er det du og jeg som vinner på.

Epilog

Hvis du vil se fremtidens Internett trenger du en moderne nettleser. Oppdater nettleseren din i dag, eller last ned en ny. Her er fire gode alternativer:

• Google Chrome
• Safari
• Opera
• Firefox

Les mer her : Farvel, Internet Explorer 6.

Kristina er forfatteren bak boken Content Strategy for the Web og er bekreftet som en av key-note foredragsholderne på webdagene. Hennes og andres tanker om innhold og innholdsstrategi er i ferd med å revolusjonere måten vi tenker i forhold til arbeid med nett på.

Vi tok en prat med Kristina for å høre mer om hva dette handler om:

Eidar:
- Hei Kristina, og takk for at du tok deg tid til å prate med oss. Hva er egentlig innholdsstrategi?

Kristina:
- Alle ønsker å definere hva innholdsstrategi er, og det finnes mange definisjoner. Min definisjon er at innholdsstrategi dreier seg om planleggingen av det å skape, overlevere og styre innholdet på nett.

- I det øyeblikket du legger noe ut på nettet får du et redaktøransvar. Det er en ting å lage noe, å følge det opp og ha kontroll over det er noe helt annet.  Du trenger høy kompetanse for å ha godt innhold på nett, og det krever at webredaktørene er noe mer enn ordremottakere.

Kristina er meget engasjert og ivrig når hun snakker og  lar det skinne gjennom at det er veldig viktig at så mange som mulig forstår hva det vil si å jobbe strategisk med innhold.

- På nett kan du og må du stadig endre på innholdet og holde oversikten over det.

Eidar:
- Hvordan plasserer du innholdsstrategi i forhold til design av brukeropplevelse og informasjonsarkitektur?

Kristina:
- Alt dreier seg om det som skjer når en bruker går på nett. God brukeropplevelse har tradisjonelt handlet om å bygge en struktur – et hus som brukerne kan benytte. Så når rammene har blitt bygd skal man fylle opp huset med ”noe”. Dette blir fort et søppelhus, der strukturen blir verdiløs.

- Dette er årsaken til at jeg bevisst oppsøker firmaer som jobber med brukeropplevelse for å sette innhold på kartet. Folk går ikke på nett for å få en opplevelse, de går på nett for å finne innhold de kan bruke.

- User Experience Design som fag har ikke tatt innover seg hva som skal til for å lage gode løsninger. Vi må dytte innholdsstrategien fram og gi den en mer sentral plass. Innholdsstrategi bør bringe brukeropplevelsene tilbake til virkeligheten.

Hun understreker at det ikke er galt å kalle seg brukeropplevelsesdesigner (User Experience Designer), det kan være riktig av markedsmessige årsaker. Men faget har utfordringer.

- Alt dreier seg om design. Design av ord er også en del av innholdsarbeidet. Innholdsarbeidet trengs for å gi drivstoff til design av brukeropplevelse.

Eidar:
- Hva med informasjonsarkitektur?

Kristina:
- Informasjonsarkitektur handler om innhold. Man kan ikke bygge god struktur uten å fokusere på innholdet.

- Både design av brukeropplevelse (User Experience design) og innholdsstrategi er paraplybetegnelser som beskriver en rekke mindre fagområder. Innunder innholdsstrategiparaplyen finner vi informasjonsarkitektur (som handler om struktur, metadata, taksonomi osv), redaktørarbeid (holde orden på budskapet, styring av innholdet, retningslinjer osv) med mer. Det er viktig at alle disse delområdene får anerkjennelse og betydning i arbeidet med god nettsider.

Eidar:
- Hvordan har nettsamfunnet tatt imot boken og ideene dine?

Kristina:
- Jeg startet med å følge med på alt som ble skrevet om innholdsstrategi for et par år siden.

- Søker du på Google i dag, får du en enorm liste med treff. Jeg har ikke sjanse til  å holde oversikten over alt som skrives. Det er utrolig hvor stor interesse innholdsstrategi har fått, og det er fordi folk trenger det. Vi trenger bedre kontroll på innholdet vårt.

- Det er bokstavelig talt slik at jeg har holdt foredrag der folk i salen har ropt ut ”halleluja”. Så stort er behov for fokus på dette. Folk har tatt imot konseptet og engasjerer seg i hvordan man kan bruke det i praksis.

Eidar:
- Men, hva er det som typisk er gjort galt med innhold på nettsider?

Kristina ler og trekker pusten dypt. På dette området virker det som hun har så mye på hjertet at hun må ta sats:-)

Kristina:
- Alle lar innholdet være det siste de tar tak i. Man lar det være det siste man jobber med, og ingen tar eierskap til innholdet. Resultatet er at det finnes mengder med utdatert, irrelevant og mangelfullt innhold på altfor mange nettsider.

- Samtidig finnes det ingen plan for hva som skal skje etter man har lagt ut innholdet. Det er rett og slett for mange kokker på kjøkkenet.

- Det må jobbes med å gi webredaktører makt til å ha redaktøransvar og kunne holde styr på innholdet. Webredaktører i nettaviser har denne makten, hvorfor skulle ikke andre redaktører også ha det?

Kristina avslutter intervjuet med å understreke hvor viktig det er å nå ut til både designbransjen, ledere og webredaktører med behovet for godt innhold.

- Mitt fokus handler å gi oss et vokabular for å ta tak i problemstillingen og fronte den. Derfor er også begrepet innholdsstrategi såpass viktig.

Er dette noe nytt? Eller er innholdsstrategi bare et trendbegrep?
Jeg lot meg i hvertfall inspirere og gleder meg til å lære mer.

Les mer her : – Fokus på brukeropplevelse er ikke nok for lykkes!

På et eller annet tidspunkt i et selskaps historie tipper selskapet over fra å levere innovative tjenester og produkter til å levere produkter som ikke lenger er i takt med hva kundene trenger, men heller hva selskapet trenger for å binde kundene til seg på det som for kundene er en uhensiktsmessig måte. Verken Google eller Apple er der ennå, men de har begge vilkår som ikke er optimale for kundene. Apple har hatt urimelige vilkår lenge, men leverer fortsatt innovative tjenester og produkter. Nylig har også Google vært utpå glattisen med urimelige vilkår for deres nye tjeneste Buzz.

Som kunde er det en vanskelig avveining å ta. På den ene siden vil en passende stor leverandør gi gjensidig trygghet. Når leverandøren er av passende størrelse vil den være avhengig av kundene, ettersom kundene fortsatt kan shoppe rundt blant forskjellige leverandører i markedet. En leverandør av passende størrelse er avhengig av sine kunder og vil levere innovative tjenester og produkter, samt levere vilkår til disse som er akseptable for alle parter. Kundene vil ha tilstrekkelig grad av trygghet når leverandøren er passende stor. Leverandøren vil ha økonomisk ryggrad til å fortsette i markedet, og vilkårene, tjenestene og produktene vil som nevnt være optimale.

Jeg har lenge lurt på når tiden er inne fra å bytte ut Google og Apple med andre leverandører. Jeg ser at jeg en gang i fremtiden må foreta et sporskifte hva gjelder Google og Apple. I hvert fall hvis kursen fortsetter som den gjør. Spørsmålet er til hva?

Les mer her : Når stor blir større

Hvor mye er du villig til å betale for denne gitaren?

1000 kroner? 10 000 kroner? 100 000 kroner?
(Skriv summen ned på en lapp før du leser videre.)

—–
Litt mer info:
Fabrikat: Gibson Les Paul.
Bygget i Nashville.

Se litt nærmere på den:

Den er jo ganske fin, er den ikke?

Enda mer info:
Det tar ca 100 timer å bygge denne gitaren. Det involverer 7 høyst spesialiserte fagdisipliner og et lokale som holder konstant 45% fuktighet. Dette for at treverket i gitaren skal beholde spenning og klang.

Hva tror du er en fornuftig pris for en håndlagd Gibson Les Paul? 25 000? 50 000?

Hva om jeg forteller at dette er en spesialversjon og at det kun finnes 25 gitarer som denne i hele verden?

Det er forresten en “Jimmy Page Custom Les Paul“. Spilt på og signert av Led Zeppelin-legenden Jimmy Page.

Photo av peter ashworth 2010

Hva tror du en slik gitar selges for? Og hvor mye er du villig til å gi når du nå vet litt mer om denne gitaren?

Vi skal ta opp tråden om litt.

Lær opp kunden – ta bedre betalt!

Poenget med dette lille tankeeksperimentet er å vise at jo mer informasjon du gir om produktet/tjenesten du selger – jo lettere er det å selge. Og jo lettere er det å forsvare en høyere pris.

Kunder aner ofte ikke hvor mye det du selger egentlig skal koste. Hvis du serverer en pris uten å lære kunden hvorfor prisen er som den er, så vil du bli møtt med skepsis.

Det gjelder også med priser som oppfattes for lave. “Kebab til 20 kroner …?” Tro meg; det har du ikke lyst til å spise!

Så min oppfordring er: Be din mest kverulerende kompis om å stille deg til veggs angående det du selger. Hvorfor er prisene slik de er? Hvorfor bruker du ikke billigere ingredienser? Hvorfor bruker dere så mye tid på X og Y? Hvorfor gjør dere det på den måten? Hvorfor – hvorfor – hvorfor?

Bruk det du lærer av den øvelsen til å forbedre produktpresentasjonen/salgspitchen/tekstene på websidene.

HUSK: Folk lurer på mye mer enn du tror. De kjenner ikke deg. De kjenner ikke produktet ditt. Og de har ikke tenkt å bruke veldig mye tid på å gjøre research. Du må gi dem svarene de leter etter

Bli kvitt salgspitchen

(Dyktige selgere må ha meg unnskyldt. Det er de dårlige salgspitchene jeg vil til livs.)

I stedet for å smøre på med adjektiver, flåsete salgsargumenter og påstander om at “vi er ledende innen…. ” – lær opp kunden! La han forstå hvorfor han skal velge deg og betale den prisen du forlanger.

Gjør som disse dyktige virksomhetene: Forklar “HOW WOOD BECOMES MAGIC”, hvorfor kaffen du lager er den beste eller hvordan dine tjenester sparer kunden for bekymringer.

Det er ikke sikkert de kjøper av deg, men de forstår i alle fall hva de skal se etter når de skal velge.
—
Ok – Nå kan du ta frem lappen du skrev i starten av dette blogginnlegget.

Prisen for en standard Gibson Les Paul er ca 5500 dollar (33 000kr).
En Jimmy Page Custom Les Paul koster 25 000 dollar (150 000kr)
En signert Jimmy Page Signature Les Paul selges for 80 000 dollar og oppover (420 000kr)

PS: Verdens dyreste gitar er en standard Fender Stratoscaster, signert av en rekke gitarhelter og solgt til inntekt for Tsunami-ofrene for 2,8 millioner dollar …

Les mer om : Fra salgspitch til opplæring

Les mer her : Er du produktsentrisk eller kundesentrisk?

Så hva har du å skilte med? Hva har du gjort i det siste som har gjort at kolleger sier Dæven det var inspirerende, eller flyttet ditt eget perspektiv på noe du oppfatter som viktig? Lært deg noe helt nytt?

Den enestående Polymaten (sånne som Leonardo DaVinci) må bringes tilbake. Vi har blitt alt for spesialisert og opptatt av vårt lille univers til å se helheten. Markedsføring uten helhetlig perspektiv blir aldri langvarig bra. Design for designet skyld gavner sjelden flere enn designere. Slank koding har ingenting å si for en nettside hvis ingen har lyst til å besøke den. Det er når vi prøver å begripe Det hele mennesket at vi kan skape noe med varig betydning.

Hva gjør at vi liker et musikkstykke, eller ennå bedre hvorfor kan et stykke musikk provosere? Hvorfor kan internettet sammenlignes med cellestrukturen i mennesket? Hvorfor kan en så stygg side som Amazon bli så populær? Hva er det med Apple?

For å få til dette kreves inspirasjon. Det er naivt å tro at du alltid finner den innen samme fagfelt eller blant andre fagidioter (ikke vondt ment). Det er ved å høre om Zappas tilnærming til inspirasjon (eksemplifisering dette med Zappa altså) du kanskje skjønner hvordan arbeidsprosessene dine må forandres for å få sving på skaperkraften.

Å være en fagidiot eller repetere gårsdagens metodikk er ikke gunstig. Det er sneversynt og hindrer deg i å bli inspirert til å se nye muligheter.
Bli en polymat du også. Livet blir mer moro da.

Måtte bare få sagt dette.

Les mer her : Den enestående Polymaten

Philippe Borremans, Pellegrino Riccardi og Jane McConnel kommer på Intralife

Vi har satset på både internasjonale- og nasjonale foredragsholdere samt casepresentasjoner for å få en god bredde på programmet.

Jane McConnell fra USA er en av verdens fremste eksperter på intranettstrategi, og står blant annet bak den årlige undersøkelsen “Global Intranet Trends”. I åpningsforedraget for konferansen forteller hun oss hvilke trender og utviklingstrekk alle som jobber med intranett bør være klar over og ta stilling til i årene framover.

Philippe Borremans fra Belgia er ekspert på sosiale medier og har en bakgrunn fra PR og flere år i IBM før han startet sitt eget selskap i 2005. På Intralife skal han snakke om hva som skal til for at brukergenerert innhold skal gi merverdi istedet for kaos. Han vil vise oss praktiske eksempler på hva som fungerer og ikke, samt gi strategiske retningslinjer for når det er lurt å benytte ulike mekanismer fra sosiale media.

Pellegrino Riccardi fra UK/Italia har jobbet profesjonelt med kommunikasjon og kulturforståelse de siste 24 årene, og skal på sin underholdende måte vise hvordan vi kan overkomme kommuniasjonsbarrierene på intranett.

Se hele programmet på Intralife sine nettsider.

Vi har kun 120 plasser og til deg som er tidlig ute med påmelding har vi en egen rabatt. Ordinær pris er 4900,- men frem til 12.mars koster det kun 4200,- . Her kan du melde deg på

Les mer her : Earlybirdpriser frem til 12.mars på Intralife – en heldagskonferanse om intranett

Martins bloggplakat laster du ned som PDF.

Les mer her : Martins bloggplakat

listen

Foto: I, Timmy

I en nylig diskusjon på Twitter registrerte jeg at en person ble kritisert for å blokkere mennesker som er kritiske til vedkommendes person eller uttalelser. Jeg deltok ikke selv i diskusjonen, men fulgte den med et interessant blikk. Ettersom jeg selv blokkerer mennesker på sosiale medier forklarer her litt av det jeg legger til grunn når det skjer.

Gjennom min tilstedeværelse på nettet i 15 år har jeg fått mange henvendelser, både av den legitime, hyggelige og saklige sorten, men også av den sjikanerende, truende og ubehagelige sorten. Via telefon, e-post, sosiale medier, papiraviser og kommentarfeltet her på bekkelund.net har jeg fått negativ omtale. Negativ omtale håndterer jeg fint.

Utfordringen ligger i å skille de saklige fra de usaklige tilbakemeldingene. De som er konstruktive vil jeg lytte til. De som er fullstendig blottet for elementer som gjør at jeg kan forbedre meg vil jeg ignorere, eller i verste fall blokkere. Denne vurderingen er høyst subjektiv og oppleves forskjellig fra person til person. Jeg har ingen plikt til å lytte til andres negative omtale av meg, dersom omtalen ikke gir meg noe som gjør at jeg kan forbedre meg eller som gir meg et utvidet perspektiv på det som diskuteres.

Samtidig skal man også være klar over at kritikk kan være så mangt. Det kan være alt fra en som er uenig i noe jeg skriver her på bekkelund.net. Jeg har ingen problemer med uenigheter. Tvert i mot. Hadde vi alle vært enige ville verden aldri gått fremover. På den andre siden har jeg mottatt telefoner som har vært så ubehagelige og vedkommende åpenbart så syk at jeg har vurdert politianmeldelse.

Kunsten ligger som nevnt i å trekke en fast linje mellom saklig kritikk og ubehagelig trakassering. Alt mellom disse to ytterpunktene er en glidende vurdering som oppleves forskjellig fra person til person. Kunsten å trekken denne linjen kommer med erfaring og selvinnsikt. Jeg hevder ikke at jeg innehar noen av disse, men jeg liker å tro at jeg gjennom 15 år på nettet har grunnlag nok til å forsvare den ignoransen, arrogansen og marginale sensuren jeg bedriver.

Les mer her : Lytteplikt

Selv bruker jeg WordPress mye både i jobb og privat, og blir stadig mer glad i plattformen. Og det er det flere grunner til:

1. Det trenger ikke å koste deg noe

Det er flere ulike måter å lage en blogg eller en nettside på. Men trenger du virkelig å kode fra scratch, eller investere i en kostbar publiseringsløsning når du like gjerne kan laste ned WordPress (gratis) og installere det på en server? Det finnes tusenvis av maler, eller “themes”, som hjelper deg i gang.

2. Du har et solid community rundt deg

WordPress er ikke en “nisjegreie”. Flere millioner nettsider – fra små til gigantiske – bruker WordPress. Det finnes haugevis av utviklere, programmere og designere som hjelper til med oppsett, konfigurering og videreutvikling.

I tillegg til dette finnes det egne dedikerte fora til WordPress-relaterte spørsmål. Sjekk for eksempel ut WordPress sine egne offisielle supportsider.

3. Du kan velge mellom tusenvis av themes

Som jeg nevnte i forrige avsnitt: Det finnes et stort community. Flere driver egenutvikling av nye themes, eller du kan velge blant de tusenvis av eksisterende temaene. Det finnes også såkalte “premium themes”, som koster litt (vanligvis i sjiktet $20-70). For gratis-themes, ta en titt på Free Themes Directory.

4. Plugins og widgets gjør det enklere

Så snart du har satt opp det tekniske og installert et theme, kan du gå i gang med å tilpasse siden. Dette kan du gjøre enkelt ved å legge til nye eller fjerne plugins, eller såkalte “widgets”. Det finnes nesten 10,000 plugins å velge mellom i Plugin Directory.

5. Det er brukervennlig og fleksibelt

WordPress har stor fokus på brukervennlighet. Det krever ikke noe spesiell teknisk innsikt å håndtere en WordPress-side. Administrasjonsgrensesnittet er enkelt å betjene. For de mer tekniske er løsningen svært fleksibel med tanke på endringer i stilsett (CSS) eller scripting (php).

Erfaringer med WordPress? Del dine tanker ved å kommentere bloggbosten!

Les mer om : 5 gode grunner til å bruke WordPress når du skal lage blogg eller nettside

• Hvilke funksjoner du savner?
• Hvilke designgrep du mener bør gjøres?
• Hvilket innhold du savner?

Hva nå enn du føler mangler eller kan gjøres bedre: Bruk kommentarfeltet til å fortelle oss hva som er smart å gjøre!

Premien:
De 10 beste og de 10 dårligste ideene premieres med en SVÆR klem og et eksemplar av den OL-inspirerte mixtapen “Kåres Kanadiske Kanonlåter”.

NB: Vi er allerede i gang med interaksjonsdesignet, så vær rask!!

Les mer om : Kuttisme redesignes. Fin premie for gode ideer!

Markedsføring.

Det som riktignok er relativt nytt, er måten hver og en av oss på en enkel måte kan synliggjøre meningene våre. Dette bidrar blant annet til at forbrukers makt fort blir forsterket, og dette kan skje i løpet av minutter. I seg selv er dette et spennende fenomen, som blant annet gjør det vanskelig å opptre arrogant, uærlig eller å levere dårlige produkter. De fleste av oss er i bunn og grunn er tjent med dette. Men det finnes også muligheter for annonsørene å effektivt nå ut til forbrukerne.

Så ekspertene dukker opp

Når et nytt fagfelt oppstår, er det like naturlig at enkelte, så å si fra dag en, påberoper seg rollen som eksperter. Fordi de har interesse for fenomenet, som i bunn og grunn kalles internett. Da jeg rundt tusenårsskiftet ble kjent med web som medium, var det “Webdesign” som var det store begrepet. Det var lett å kalle seg webdesigner i og med at det ikke er en beskyttet tittel, og mange inkludert meg selv, gjorde etterhvert dette.

Et fint design er ikke nok

Da webdesign ikke lenger var populært fordi man innså at et fancy design i seg selv ikke var nok, oppsto SEO (Search Engine Optimisation). Her hevdet Samtlige aktører at de kunne øke plasseringene i søkemotorer. Selv om arbeidet hovedsaklig besto i å gjøre om dårlig kode til god kode, tilordne gode trefford og skaffe linker fra nettsteder med høyere anerkjennelse. SEO har lenge vært god butikk, og er det fortsatt.

Så hvorfor ikke bare fortsette med SEO?

SEO fører til at de som har de beste ressursene til å betale for linker, får de beste plasseringene. I praksis, vil dette i ytterste konsekvens si at når du foretar et søk, vil den som har brukt mest penger på å komme høyest, nå deg som forbruker. Det er et enkelt regnestykke å finne ut at du på denne måten ikke alltid får det mest relevate resultatet.

Søk vil endre form

Søkemotorer har alltid konkurrert om å gi det mest relevante søkeresultatet. En av grunnene til at Google er markedsledende er at de oppleves bedre enn konkurrentene til å gi relevante søk. Men hva har dette med sosiale medier å gjøre, foruten at Google nylig har lansert både Wave og Buzz?

Facebook, Youtube og twitter

De mest sentrale sosiale mediene (eller rettere sagt et knippe av dem). Facebook har begynnt å generere store mengder trafikk til eksterne nettsteder, og er langt på vei til kunne å konkurrere med Google. De sosiale mediene har et ledd de automatiske algoritmene til Google i stor grad mangler, nemlig folks meninger. Se for deg at du får valget mellom en link som ser plassert ut, i forhold til en som er tidligere er besøkt og anbefalt av en bekjent. Hvilken ville du klikket på?

SMO – Social Media Optimisation

Det hersker vel liten tvil om at de sosiale mediene står for tur og anses for å være den nye gullgruven. I tiden fremover vil mange forsøke å ta seg grovt betalt for å tilby strategier som i bunn og grunn ikke dreier seg om annet enn å bruke sunn fornuft. Bare husk å ha det i bakhodet at det hypede begrepet “sosiale medier” i bunn og grunn ikke dreier seg om annet enn helt ordinær markedsføring.

—
Abonner på Kuttisme via rss

Les mer om : Søkemotoroptimalisering og sosiale medier = SMO?

Denne artikkelen handler om hvordan jeg lager, markedsfører og følger opp en artikkel her på bloggen.

For å spre mine ideer og meninger må jeg være synlig. Å være synlig på nettet innebærer for meg å være representert på følgende nettsteder:

• LinkedIn
• Flickr
• Twitter
• Vimeo
• Facebook

Imidlertid er det ikke nok å bare være representert på disse nettstedene. Man må ha et system for hvordan samspillet mellom dem fungerer. Her er min oppskrift:

1. Dersom jeg skal benytte et bilde eller en video i en artikkel på bloggen publiseres det på Flickr eller Vimeo.
2. Deretter skriver jeg artikkelen i bloggen og publiserer den.
3. Så lager jeg en kort lenke (URL) av artikkelen med bit.ly, hvor jeg kan måle antall klikk.
4. Lenken publiseres på Twitter og om ønskelig også på Facebook og LinkedIn. For saker jeg anser som viktige ber jeg folk om å videresende med såkalt re-tweet (RT).
5. Tilbakemeldinger følges opp i alle kanaler hvor lenken er publisert, med oppfordring til at dialog føres i kommentarfeltet i bloggen.

Hva gir dette meg?

Tre ting:

• Synlighet
• Spredning av mine meninger og ideer
• Viktige tilbakemeldinger som kan forbedre mine meninger og ideer

Dette er min oppskrift som fungerer godt for meg og min arbeidsgiver. For deg kan oppskriften gjerne se helt annerledes ut. I så fall vil jeg gjerne se den i form av en kommentar til denne artikkelen.

Les mer her : Markedsføring av et ego

I disse dager ser jeg tilsvarende trend, men innen et annet område. Sosiale medier. Alle snakker om sosiale medier, alle skal være representert på sosiale medier og alle skal tjene penger på sosiale medier. Men ingen vet hvordan. Hvis ikke selskapene bak tjenestene innen sosiale medier genererer solide overskudd i løpet av kort tid, er jeg redd vi vil oppleve en tilsvarende bakrus som det vi gjorde etter dot.com-tiden. Det er begrenset hvor lenge investorene vil putte store mengder penger inn i et sort hull som ikke returnerer annet enn et vakuum.

Det finnes ikke en standard forretningsmodell for hvordan man tjener penger på sosiale medier. Noen har en freemium-modell, noen selger annonser, mens andre igjen baserer seg på salg av relaterte produkter og tjenester. Alt dette er gode modeller, det gjelder bare å nå en kritisk masse med brukere. Fri programvaremiljøet har gjort tilsvarende i flere tiår, og resultatet er ofte at de beste overlever mens de mindre gode forsvinner. I sin tur resulterer dette i en bedre totalopplevelse for både leverandørene og kundene.

Sosiale medier må nå kapitalisere eller dø for så å oppstå i en annen form, slik sosiale medier gjorde etter dot.com-boblen.

Les mer her : Dot.com 2.0

Dette rådet handlet først og fremst om:

1. Muligheter for designtilpasninger
2. Kommunikasjon med medlemmer versus tilhengere
3. Hvordan vise “ansikt utad”

Dette er i seg selv spennende, men tross alt konkrete og håndterbare valg. 

Etter å ha tenkt litt grundigere så jeg at det først er når vi  skal vurderer hvordan bedrifter (eller organisasjoner) kan registrere og forvalte sine Facebook-investeringer dette virkelig blir utfordrende.  Utfordringen bunner i at Facebook ikke gir mulighet til å opprette en egen bedriftsprofil. De forholder seg kun til enkeltpersoner i tillegg til at ingen enkeltperson kan registrere mer enn en brukerprofil hos Facebook.

Det finnes riktignok noe som kalles Facebook Business Accounts, men i realiteten er dette en usynlig privat brukerprofil som kun kan benyttes til å administrere og drifte Facebook-sider, annonser og kampanjer.

Dersom du allerede har en vanlig Facebook-profil er du nødt til å slette denne før du kan registrere en såkalt Facebook Business Account. Forvirrende? Helt enig! Dumt? Så absolutt!

Slik formulerer Facebook sine betingelser rundt dette:

>> Her er originalen

Dette betyr at alle bedrifter/ organisasjoners aktivitet på Facebook må registreres av en privatperson og forvaltes av privatpersoner denne delegerer til.  Det finnes absolutt ingen muligheter til å registrere en Facebook-profil basert på  juridiske navn og organisasjonsnummer. I min verden legger dette opp til risky business som raskt kan bli til gråsoner og kostbar advokatmat.

Jeg har stor tro på Facebook som markedsføringskanal og ser helt klart at vi kommer til å bygge og forvalte store verdier i denne. At alt dette skal skje via ansattes private Facebook-profiler synes jeg er som å leke butikk.

Derfor spør jeg:  Legger disse uproffe Business Accounts opp til tikkende Facebook-bomber? Eller har vi kontroll på situasjonen?

For egen del vurderer jeg å avvikle min personlige Facebook-profil slik at jeg kan etablere den nest verste løsningen, Facebooks såkallte Business Account. Liker ikke å gjøre dette, men har jeg noe valg – utenom å jukse? Og. Juksekontoer har jeg ingen tro på.

Hva mener du? Hvordan forholder du, din bedrift og dine kunder seg til disse utfordringene?

Hva bør vi gjøre?

Les mer om : Uproffe Business Accounts = tikkende Facebook-bomber?

Tegningen over har sin helt spesielle historie. Som dere vet fotograferer jeg mye, og jeg har lenge hatt en ide til en serie bilder om folk som er feil kledt for sporten de skal i gang med.  

Nå pleier jeg ofte å tegne det jeg skal ta bilde av før jeg tar bilde av det, og disse tegningene kommer gjerne når jeg tror jeg tenker på noe annet (som f.eks. når jeg notererer).  De av dere som stikker innom denne bloggen av og til vet at jeg tar mange bilder av meg selv, mest av alt i mangel av en bedre modell.  Men da jeg så dette bildet, og så at dette var altså mitt eget selvbilde, besluttet jeg at jeg måtte ta færre bilder av meg selv og flere av andre mennesker.  

Det var utgangspunktet for at jeg meldte meg på lyssettingskurs (hvor jeg underveis faktisk ble overrasket over at ordet "modell" i kursteksten skulle tolkes så bokstavelig som det ble gjort).

Da jeg kom tilbake på jobb etter sommerferien var det grusomt mye snakk om svineinfluensa. Som den kyniske fyren jeg er syntes jeg det hele var noe overdrevet tøys, selvsagt. Men det var ikke til å unngå å tenke på den: Det var hengt opp slike antibakterielle dispensere ved heisene i hver etasje, og i kantina hadde man gått bort fra brød hvor man selv kunne skjære opp reale blingser, til ferdigoppskåret og millimeternøyaktige brødskiver.

Jeg tror denne tegningen kom til meg i et møte hvor det også ble referert til alle disse tiltakene som invaderte våre liv.

Og denne tegningen da… en sommerferie for noen år siden, før "alle andre" oppdaget den, kjøpte jeg med meg boka "The Secret Life of Bees" av Sue Monk Kidd. Jeg hadde ikke lest mer enn noen titalls sider før jeg avfeide boka som noe endeløst sludder og la den fra meg.

Den var dørgende kjedelig. Men da jeg kjøpte den hadde jeg av en eller annen grunn fått det for meg at den skulle være en bok på nivå med "Fried green tomatoes at the Whistle Stop Cafe" av Fannie Flagg. Det er en virkelig god bok, og jeg tror det var en feilslått kobling fra Amazons side mellom Stekte grønne tomater og denne skrekkelige bie-boka som gjorde at jeg gikk til det feilslåtte innkjøpet av sistnevnte.

Det var dermed ikke til å unngå at jeg ble sittende å tenke på hvor fint ville det ikke vært om Bees faktisk hadde vært mer som Fried Green Tomatoes. Når den tanken først var tenkt var det vanskelig å ikke tenke seg en alternativ tittel: The Secret Life of Bi's. (For de av dere som bare har sett filmen er det kanskje ikke like innlysende, men boka er temmelig eksplisitt på det faktum at forholdet mellom Idgie og Ruth er mer enn bare vennskap)

Noen år senere, i september i fjor, hadde VG Multimedias ledergruppe en samling på en hytte på Haugastøl. Der var det peis, mange bøker og god tid mellom slagene til å tenke på ingenting. Og da dukket tanken opp igjen på denne tittelen. Dermed kom denne tegningen av seg selv. 

Så det var det altså: Litt mer drodling fra min hånd.
 

Les mer her : Hjelp, jeg drodler igjen

Alt etter Sirkusbarn har derimot vært en skuffelse. Nå leser jeg hans siste, Last night in Twisted River, som så langt er et godt stykke unna gammel storhet. Riktignok nærmere enn de andre etter Sirkusbarn, men likevel ikke helt der oppe.

Derimot klinker han til i noen enkeltavsnitt her og der, og for å hedre en gammel storhet tenkte jeg at jeg skulle sitere in extenso ett av hans beste så langt.  Hovedpersonene, en far og en 12 år gammel sønn, bor og jobber i en tømmerhogstleir. Faren er kokk, og kantinen de også bor i er innimellom plaget — ikke overraskende i en Irving-roman — av bjørner.  Men faren er motstander av skytevåpen, og vi har akkurat blitt forklart at faren i stedet har en sauteringspanne av støpejern som sitt eneste våpen. At en stekepanne er et våpen er noe han oppdager ved en tilfeldighet, en natt en bjørn bryter seg gjennom døren og han jager den på dør med nevnte stekepanne. Men det er tilfeldigheter og ikke mot som gjør at kokken jager bjørnen på dør:

In telling the story to his son, Dominic Baciagalupo usually added: "I would never hit a bear with a cast-iron skillet — I thought it was a man!"

"But what would you do with a bear?" Danny asked his dad.

"Try to reason with it, I guess," the cook replied.

Jeg lo godt da jeg leste denne replikkveksling: Den er underfundig og fin; vintage Irving så å si. Jeg er vel 20% avgårde i Twisted River så langt, og håper nok at de siste 80% skal være mer som denne.

John Irving er som vi alle vet en frampeikenes mester, og det ligger en katastrofe og ulmer gjennom alt jeg har lest så langt.  Det er for øvrig mye man kan kjenne igjen fra tidligere bøker: En far med et uortodoks slagvåpen (som Will Berry i Hotel New Hampshire), bjørner selvsagt, ferme kvinner med truende seksualitet, forhold mellom eldre kvinner og yngre menn, osv. Det har verken vært bryting eller dverger med ennå, men jeg går ut fra at de dukker opp etterhvert.

Med andre ord: Jeg har fremdeles litt tro på denne.

Les mer her : John Irving er ikke som han engang var, men innimellom glimter han til

The footage is created by Jens Jonsson for McD.  “McDonald’s has basically given me a free hand to tell my story about a crazy group of characters set around a McDonald’s restaurant in the far north of Sweden somewhere on the borders with Finland and Norway. The briefing was not to show how good it is with hamburgers, but rather to create content that is entertaining and fun. 14 pages of manuscript suddenly grew to 70, and now it is time to share it with the Nordic region.“ says Jens Jonsson.


Or at least that´s what he says on the homepage. The quality of the production is excellent. It is entertaining, it´s fun. They have made iPhone apps based on a specific character from “the movie”, minigames and off course a fanpage on Facebook, and then some more. Oh, the episodes will also air on national TV stations.


But why? Why create this extensive universe? Are really McD into making expensive productions just for fun? Last time I checked there were a big no after that specific question. So this must be a real attempt to try a brave new direction. 


The Dreaming in Mono campaign was developed at digital creative agency Perfect Fools, Stockholm. 





I really do salute McDonalds for their Transmedia attempt. But has the campaign real depth to pull it off? Or is this just a very expensive gimmick? Your thoughts on this are appreciated. 

Les mer her : Dreaming in Mono, thinking in stereo

Kortversjonen er enkel: Craig Mundie trenger ikke førerkort for å ferdes fritt i samfunnet. Det trenger heller ikke du eller jeg. Ønsker du en lengre utredning leser du videre.

Frihet og anonymitet

I et hvert demokrati er det en menneskerett å kunne ferdes fritt i det offentlige rom, uten verken å bli overvåket eller å bli stilt krav til hvordan vi skal ferdes der. Det gir oss den friheten vi ønsker oss, men medfører samtidig at uønskede elementer som for eksempel draps- og voldtektsmenn kan ferdes blant oss.

Tidvis hevdes det at man må redusere folks mulighet for å være anonyme på nettet, slik blant annet Craig Mundie mener. Anonymitet på nettet er en absolutt nødvendighet for å ivareta folks sikkerhet og personvern. Ved å lagre informasjon om mennesker øker også muligheten for misbruk av informasjon og informasjon på avveie, hvilket i sin tur kan sette uønskede mennesker i kontakt med hverandre.

Selvstendige erfaringer = Selvstendige beslutninger

Jeg tror at et hvert menneske selv tar de beslutningene som er best for en selv, ikke at samfunnet tar de for oss. Da jeg var barn lærte mine foreldre meg blant annet at jeg ikke måtte snakke med fremmede. De lærte meg også at det er lov å tenke selv og gjøre egne vurderinger av hva man selv mener er rett og galt. Dette har resultert i at jeg selv gjør mine egne oppfatninger av hva som er rett og galt, hva som er smart og mindre smart når jeg ferdes i samfunnet.

Jeg mener at du og jeg selv må få avgjøre hva vi mener er rett og galt, smart og mindre smart, ikke at andre skal gjøre disse vurderingene for oss.

I denne anledning passer det med en video om «Trusted Computing» og hvordan gode intensjoner slår ut feil:

Slik må det også være på internett. Jeg tror ikke det er en god idé at reglene for hvordan vi skal opptre på internett skal dikteres av et utvalg mennesker som utarbeider dette førerkortet. Jeg tror derimot at det må være opp til det enkelte menneske å forholde seg til internett på samme måte som man forholder seg til samfunnet ellers, og at gode og dårlige erfaringer er noe man selv må oppleve.

Det betyr selvsagt ikke at internett skal eller bør være et lov- eller regelløst sted. I samfunnet ellers har vi normer, uskrevne regler og lover vi forholder oss til hver dag, uten at vi trenger førerkort for å ferdes fritt. Dersom vi bryter disse lovene trer samfunnet inn og gir oss en passende reaksjon. Slik har vi det også på internett, og jeg mener det er langt viktigere at man lærer seg disse i stedet for å bli diktert av de tidligere omtalte menneskene som utarbeider et slikt førerkort. Et førerkort er heller ingen garanti for at man følger disse reglene, noe vi kjenner igjen fra for eksempel trafikken, hvor vi også har førerkort.

Forskjellen fra trafikken

Enkelte argumenterer i dag for et førerkort på internett på samme måte som at vi må ha førerkort for å kjøre bil. Når man kjører bil er man fratatt muligheten til å kommunisere med ord, kun via enkle lys- og lydbaserte mekanismer. Slik har vi det verken på internett eller i samfunnet, hvor vi har muligheten til å kommunisere oss frem til gode og dårlige erfaringer. Eventuelle maskinelle overgrep skal ikke løses av brukerne, men løses maskinelt. Litt på samme måte som at datavirus ikke bør løses av antivirusprogramvare, men ved at selve operativsystemet forhindrer slik aktivitet.

Dagens internett må videreføres slik vi kjenner det. Det medfører at vi kan fortsette å ferdes fritt på internett og at vår anonymitet ivaretas akkurat slik den gjør i samfunnet ellers.

Still krav til utviklerne

Som et lite, humoristisk og ironisk skråblikk til slutt; Microsoft vil ha førerkort for å bruke nettet. Hvem skal gi førerkort til Microsofts utviklere? De som slipper programvaren sin løs på nettet, programvare som hver dag er direkte eller indirekte årsak til millioner av tapte kroner som følger av virusangrep eller sikkerhetshuller i programvaren.

Vi er tjent med robuste datasystemer som forhindrer uønsket aktivitet. Datasystemene er 100 prosent menneskeskapt. I dagens samfunn bør vi heller stille krav til utviklerne som lager datasystemene, fremfor brukerne som skal bruke dem.

Les mer her : Førerkort på internett

—
Økt trafikk på nettsiden er altså hva de fleste bruker som måltall.

Er det smart?

Tja.

Det er jo gøy å få besøk, er det ikke?

Sosiale medier handler om å bygge omdømme

Jeg syns IKKE at økt trafikk til nettstedet er noe godt mål.

Hvis trafikk er målet kan du bare legge ut bilde av Angelina Jolie naken.

Trafikktallene må i tilfelle kombineres med konverteringsmål. Det er ikke noe poeng å få mye besøk til et nettsted om de forsvinner uten å ha lest noe, kjøpt noe eller på andre måter utført en atferd som bringer oss litt nærmere våre forretningsmessige mål.

Men for meg handler sosiale medier i virksomhetssammenheng om omdømme – om kundelojalitet og crm. Jeg har skrevet om det i blogginnlegget Sosiale medier og CRM.

Omdømme er vanskelig å måle med å se på klikkdata. Kanskje er økning i “return visitors” et brukandes nøkkeltall for lojalitet? Eller en økning i konverteringsraten til “return visitors”?

Kanskje, men omdømme handler først og fremst om kundene sine intensjoner. Hva de planlegger å gjøre. Det finner du ikke ut ved å se på klikkene fra i går.

Jeg tror det er best å bruke, eller i alle fall supplere med tradisjonelle kundelojalitetsmålinger. Altså spørreundersøkelser av typen Norsk Kundebarometer. Questback (disclaimer: IXD jobber med dem) er flinke på slikt.

Hva mener du? Kan webanalysetall gi godt nok svar på om du har lykkes med sosiale medier?

Lær mer: Eivind Savio har et fint blogginnlegg om KPIer.
—-
PS: Spar tid ved å abonnere på Kuttisme via RSS og følg oss gjerne på @Kuttisme_blogg

Les mer om : Riktig verktøy for måling av suksess i sosiale medier?

Tegningen over har sin helt spesielle historie. Som dere vet fotograferer jeg mye, og jeg har lenge hatt en ide til en serie bilder om folk som er feil kledt for sporten de skal i gang med.  

Nå pleier jeg ofte å tegne det jeg skal ta bilde av før jeg tar bilde av det, og disse tegningene kommer gjerne når jeg tror jeg tenker på noe annet (som f.eks. når jeg notererer).  De av dere som stikker innom denne bloggen av og til vet at jeg tar mange bilder av meg selv, mest av alt i mangel av en bedre modell.  Men da jeg så dette bildet, og så at dette var altså mitt eget selvbilde, besluttet jeg at jeg måtte ta færre bilder av meg selv og flere av andre mennesker.  

Det var utgangspunktet for at jeg meldte meg på lyssettingskurs (hvor jeg underveis faktisk ble overrasket over at ordet "modell" i kursteksten skulle tolkes så bokstavelig som det ble gjort).

Da jeg kom tilbake på jobb etter sommerferien var det grusomt mye snakk om svineinfluensa. Som den kyniske fyren jeg er syntes jeg det hele var noe overdrevet tøys, selvsagt. Men det var ikke til å unngå å tenke på den: Det var hengt opp slike antibakterielle dispensere ved heisene i hver etasje, og i kantina hadde man gått bort fra brød hvor man selv kunne skjære opp reale blingser, til ferdigoppskåret og millimeternøyaktige brødskiver.

Jeg tror denne tegningen kom til meg i et møte hvor det også ble referert til alle disse tiltakene som invaderte våre liv.

Og denne tegningen da… en sommerferie for noen år siden, før "alle andre" oppdaget den, kjøpte jeg med meg boka "The Secret Life of Bees" av Sue Monk Kidd. Jeg hadde ikke lest mer enn noen titalls sider før jeg avfeide boka som noe endeløst sludder og la den fra meg.

Den var dørgende kjedelig. Men da jeg kjøpte den hadde jeg av en eller annen grunn fått det for meg at den skulle være en bok på nivå med "Fried green tomatoes at the Whistle Stop Cafe" av Fannie Flagg. Det er en virkelig god bok, og jeg tror det var en feilslått kobling fra Amazons side mellom Stekte grønne tomater og denne skrekkelige bie-boka som gjorde at jeg gikk til det feilslåtte innkjøpet av sistnevnte.

Det var dermed ikke til å unngå at jeg ble sittende å tenke på hvor fint ville det ikke vært om Bees faktisk hadde vært mer som Fried Green Tomatoes. Når den tanken først var tenkt var det vanskelig å ikke tenke seg en alternativ tittel: The Secret Life of Bi's. (For de av dere som bare har sett filmen er det kanskje ikke like innlysende, men boka er temmelig eksplisitt på det faktum at forholdet mellom Idgie og Ruth er mer enn bare vennskap)

Noen år senere, i september i fjor, hadde VG Multimedias ledergruppe en samling på en hytte på Haugastøl. Der var det peis, mange bøker og god tid mellom slagene til å tenke på ingenting. Og da dukket tanken opp igjen på denne tittelen. Dermed kom denne tegningen av seg selv. 

Så det var det altså: Litt mer drodling fra min hånd.
 

Les mer her : Hjelp, jeg drodler igjen

Alt etter Sirkusbarn har derimot vært en skuffelse. Nå leser jeg hans siste, Last night in Twisted River, som så langt er et godt stykke unna gammel storhet. Riktignok nærmere enn de andre etter Sirkusbarn, men likevel ikke helt der oppe.

Derimot klinker han til i noen enkeltavsnitt her og der, og for å hedre en gammel storhet tenkte jeg at jeg skulle sitere in extenso ett av hans beste så langt.  Hovedpersonene, en far og en 12 år gammel sønn, bor og jobber i en tømmerhogstleir. Faren er kokk, og kantinen de også bor i er innimellom plaget — ikke overraskende i en Irving-roman — av bjørner.  Men faren er motstander av skytevåpen, og vi har akkurat blitt forklart at faren i stedet har en sauteringspanne av støpejern som sitt eneste våpen. At en stekepanne er et våpen er noe han oppdager ved en tilfeldighet, en natt en bjørn bryter seg gjennom døren og han jager den på dør med nevnte stekepanne. Men det er tilfeldigheter og ikke mot som gjør at kokken jager bjørnen på dør:

In telling the story to his son, Dominic Baciagalupo usually added: "I would never hit a bear with a cast-iron skillet — I thought it was a man!"

"But what would you do with a bear?" Danny asked his dad.

"Try to reason with it, I guess," the cook replied.

Jeg lo godt da jeg leste denne replikkveksling: Den er underfundig og fin; vintage Irving så å si. Jeg er vel 20% avgårde i Twisted River så langt, og håper nok at de siste 80% skal være mer som denne.

John Irving er som vi alle vet en frampeikenes mester, og det ligger en katastrofe og ulmer gjennom alt jeg har lest så langt.  Det er for øvrig mye man kan kjenne igjen fra tidligere bøker: En far med et uortodoks slagvåpen (som Will Berry i Hotel New Hampshire), bjørner selvsagt, ferme kvinner med truende seksualitet, forhold mellom eldre kvinner og yngre menn, osv. Det har verken vært bryting eller dverger med ennå, men jeg går ut fra at de dukker opp etterhvert.

Med andre ord: Jeg har fremdeles litt tro på denne.

Les mer her : John Irving er ikke som han engang var, men innimellom glimter han til

Mer leser du her:
5 søkemotoroptimalisering tips for ledere

Men det har den ikke.

Webanalysen blir feil

Årsaken til at jeg har lagt inn en annen URL på dette innlegget er at jeg ved en tilfeldighet oppdaget noe grums i webanalysen.

Jeg hadde akkurat publisert innlegget
“En vanlig misforståelse som fører til tapt salg og frustrerte brukere”
og wordpress ga den URL-en
http://www.kuttisme.no/2010/01/12/en-vanlig-misforstaelse-som-fører-til-tapt-salg-og-frustrerte-brukere

Som vanlig tvitret jeg om den og brukte bit.ly til å forkorte URL-en.

Egoet mitt liker å sjekke hvor mange som har lest innlegget så dagen etter åpner jeg Google Analytics, og ser denne listen over ‘Toppinnhold’:

213 sidevisninger. Ikke så altfor mange, men greit nok.

Men egoet mitt liker også å se hvor mange som har klikket på bit.ly-linken så jeg sjekker den også:

What the …? 234 klikk og 213 sidevisninger? Her er det noe som ikke stemmer.

Normalt vil ett klikk være lik en sidevisning, og selv om twitter gir en del trafikk så er det unormalt at en så stor andel kommer derfra.

Jeg stuper inn i Analytics igjen og finner ut at det jeg trodde var én side i realiteten var 5:

Æ-Ø-Å vises ulikt i ulike nettleserversjoner

Årsaken til at den ene artikkelen blir til 5 ulike sider i analytics er (så langt vi kan se) at ulike nettleserversjoner ‘rendrer’ ulike erstatninger for de norske tegnene. De mest moderne versjonene klarer å vise orginal-URLen, mens de eldre erstatter ø-en med %C3%.

Konsekvensen for meg er ikke så alvorlig. Jeg skriver stort sett om ting som interesserer meg uansett.

Men for et nettsted som beslutter hva de skal jobbe med/satse på ut i fra hvilke sider på nettstedet som er mest populære – ja, da kan dette være forretningskritisk.

Sjekk analysen for “dubletter”!

Andre grunner til å ikke bruke Æ,Ø,Å

Jeg utfordret utviklerne våre til å komme opp med flere grunner til å ikke bruke norske tegn og de ga meg to:

1. Backend-problemer.
   Når nettleseren endrer URL-en så setter det også nye krav til at ditt backend-system klarer å vise frem den siden nettleseren spør etter.
2. Utenlandske tastaturer.
   Det finnes få ting som er så irriterende som å forklare hvordan en skriver “Kåre” til en utlending, og kanskje har du kunder og brukere som av en eller annen grunn ikke kan skrive æ,ø,å på sitt tastatur.

Andre argumenter for og imot?

Les mer om : Enda en grunn til å ikke bruke Æ-Ø-Å i URL-en

Mer leser du her:
Søkemotoroptimalisering gir resultater

På Intranettverkets frokostseminar torsdag 28.januar var Gerry McGovern invitert til å snakke om “Value-Driven Intranets”. Essensen i foredraget var om hvordan man kan oppnå forståelse og støtte hos ledelsen for at kontinuerlig arbeid med intranett er viktig, både for økt effektivitet og lønnsomhet i bedriften.

Vi oppsummerer de viktigste punktene her til dere som ikke hadde anledning til å delta.

1. Få ledelsens oppmerkshomhet ved å presentere tall og fakta

Intranettet er en viktig ressurs for produktivitet og effektivitet. Brukt på riktig måte skal intranettet være et nyttig arbeidsverktøy der du finner alt du trenger i arbeidshverdagen din på en enkel måte. Men for at intranettet skal fungere optimalt trenger det kontinuerlig arbeid og forbedring. Tid, budsjett og interne ressurser er essensielt, og det er her ledelsen må være med på laget. Den beste måten å få medhør på er å presentere tall og fakta. – Hvor mye tid sparer x antall ansatte pr dag på intranettet dersom informasjonen ligger lett tilgjengelig? Hvor mye koster det bedriften at hver ansatt leter i gjennomsnitt 3 minutter etter reiseregningsskjemaet hver uke om man er 5000 ansatte?

2. Ranger brukernes viktigste oppgaver på intranettet

For at et intranett skal være nyttig så må det være oppgavefokusert. Og for å få dette til må vi vite hva som er brukernes viktigste oppgaver når de er på intranettet. Dette kan du gjøre ved å først intervjue brukere for å identifisere hva slags oppgaver de skal utføre hver dag. Strukturer og konkretiser så disse oppgavene inn i et skjema der du ber de ansatte selv rangere hva som er de viktigste oppgavene deres. Dette gir deg en systematisk og kontrollert oversikt over hva brukerne selv mener er det de trenger på intranettet.

3. Prioriter de 10 viktigste oppgavene på forsiden

De ti høyest rangerte oppgavene er de som bør få størst fokus og være enklest å nå frem til fra forsiden. Plassering og prioritering gjør du ut i fra viktighet og oppgavetype. Noen oppgaver kan få sentral plassering i innholdsfeltet, mens andre kan ligge lett tilgjengelig fra menyen.

Eirik Hafver Rønjum viste oss hvordan Pfizer Sverige har plassert sine viktigste oppgaver på sitt nye intranett:

Hos Pfizer var det å finne “Blanketter och mallar”, “Forsäljingsdata” og “Hitta kollegor” rangert som de tre viktigste oppgavene og alle disse har fått en sentral plassering på forsiden.

4. Aksepter at noe blir vanskeligere å finne

Ved å gi bort den beste plasseringen til de viktigste oppgavene gjør man det også vanskeligere å finne annet innhold som ikke blir rangert som like viktig av brukerne. Dette er et valg du må ta. Dersom det er vanskelig, så vit at om du forsøker å gjøre alt innholdet lett å finne ender du garantert opp med å gjøre alt mye vanskeligere, mer komplisert, frustrerende og tidskrevende for de ansatte.

5. Svelg egoet ditt

Det kan være hardt å innse at det du trodde var mest betydningsfullt på intranettet ikke var viktig for brukerne i det hele tatt. Jobber du i en kommunikasjons- eller informasjonsavdeling der jobben består i å publisere nyheter må du kanskje gå en ekstra runde med deg selv her.

Enda hardere kan det være å gå til sjefen og fortelle at “Nyheter fra ledelsen”, “Direktørens spalte” etc må vike plass for møteromsbooking og lunsjmeny.

Husk her at du, sjefen og avdelingen har klare tall og undersøkelser som forteller dere hva brukerne selv vil ha. Stol på tallene, bruk dem riktig og du vil øke produktiviteten på intranettet ditt.

6. Test, test og test igjen

Et intranett blir aldri ferdig, og det kan aldri bli perfekt. Men det kan alltid bli bedre. Ditt beste verktøy er å teste og måle kontinuerlig. – Finner brukerne det de leter etter? Hvor lang tid bruker de? Hvor mange gir opp?

Er det for vanskelig å finne noe eller det tar for lang tid, så må du gjøre endringer. Flytte innhold, prioritere opp eller ned annet innhold er vurderinger som må tas ofte. – Ikke bare når dere skal lansere nytt intranett hvert 10. år!

7. Bruk tid på innholdet ditt

Innholdet på intranettet og fokus på kvalitetstekster er like viktig som at strukturen og arkitekturen gjør det lett å finne frem. Bruker du tid på innholdet sparer du samtidig tiden til de som skal lese det. Om du derimot bruker 10 minutter på en artikkel, kan det være at de ansatte bruker lang tid på å forstå og tolke teksten riktig. Denne tidsbruken står ikke i noen budsjetter, men kan være en brutal tidstyv for selskapet.

Om du derimot bruker en time til å skrive en godt formulert tekst, med presise og klare meldinger, vil tiden de ansatte bruker på å lese reduseres. Mindre tid brukt på intranettet vil si økt produktivitet og lønnsomhet for bedriften. Det er her verdien ligger!

8. Puss brilleglassene og finn gullet

Innse det: – Intranettet i din bedrift kan være en gullgruve behandlet som en kullgruve. Din viktigste oppgave nå er å få nok tid og stort nok budsjett til å sikre de ansatte i din bedrift en enklere arbeidshverdag. Den eneste måten å gjøre dette på er å få ledelsen til å se verdien intranettet kan gi selskapet og bla opp lommeboka. Lykke til!

Du kan se hele foredraget til Gerry på slideshare.

…….

Vil du vite mer om Gerry McGovern og hans tanker rundt intranett eller internett så kan du lese mer om Customer Carewords som han gjør i samarbeid med NetLife Research. Vi arrangerer også Masterclasskurs med Gerry McGovern med ulikt innhold. Ta kontakt med Eirik Hafver Rønjum for mer informasjon.

Frokostseminaret 28.januar ble arrangert i regi av Intranettverket. Intranettverket er et forum for alle som jobber med intranett. Medlemsskap her er foreløpig gratis og består pr. februar 2010 av over 170 medlemmer. Som medlem får du tilgang til alle frokostseminarer og får delta fritt på vårt nettbaserte forum. Vil du bli med i Intranettverket kan du sende en e-post til intranett@netliferesearch.com så sender vi deg en invitasjon.

Neste frokostseminar er den 14.april: Case og Inspirasjon på Bjørvika konferansesenter i Oslo.

Les mer her : “Value-Driven Intranets” og Gerry McGovern

Det er morgen, og Jonas Gahr Støres vekkerklokke ringer klokken 05.30 presis. Jonas Gahr Støre løfter vekk den økologiske, håndlagde edderdunsdyna og ikler seg et uformelt treningsantrekk. Han forflytter seg deretter ned til treningsrommet hvor han foretar en lett treningsøkt, samtidig som han lytter til verdensnyhetene på BBC Radio. Deretter jogger han lett opp på badet, hvor han tar en rask kald dusj. Det er sunt og godt for både sjel, legeme og miljøet.

Etter dusjen foretar Jonas Gahr Støre en ansiktsbarbering så rask at selv den glatteste mannen i Gilette-reklamen vil bli grønn av misunnelse. Han fukter ansiktet lett med en økologisk, kortreist fuktighetskrem, presset av kujur fra Lom, ispedd planteoljer fra Hardanger, før han tar på seg sort dress og knyter slipset. Dagens valg av slipsknute blir den tradisjonelle Dobbel-Windsor.

Til frokost nyter Jonas Gahr Støre tre skiver valnøttbrød som han har bakt i egen steinovn i hagen. Valnøttbrødet er et brød som ikke gir ham for mye gass i magen, det kunne fort skapt politiske knuter på tråden når han er i samtaler med internasjonale storheter. På brødet har Jonas Gahr Støre økologisk pålegg og meierismør. Sammen med maten nyter han et glass økologisk melk, hjemmepresset appelsinjuice basert på appelsiner dyrket i eget drivhus og en kopp sort kaffe basert på Fair Trade-kaffebønner fra et land langt vekk, og som sikkert ikke har det like godt som Norge. Bønnene kverner Jonas Gahr Støre selvfølgelig selv, før han presser kaffen i en Aeropress. For å holde seg oppdatert leser Jonas Gahr Støre hele syv aviser. Samtidig. Mens han spiser frokost.

I det klokken slår 06.00 skrur Jonas Gahr Støre på NRK P1 og lytter til Dagsnytt. I bakgrunnen går klassisk musikk på NRK Klassisk. Etter å ha lest alle syv avisene og slukket for NRK P1 og NRK Klassisk, putter Jonas Gahr Støre avisene i resirkuleringskurven, før han går opp på badet og pusser tennene med økologisk, kortreist tannkrem. Etter tannpussen plukker han opp stresskofferten — selvfølgelig et upassende navn på en slik koffert for en mann som Jonas Gahr Støre — før han kysser sin kone og tre barn farvel og spaserer til kontoret.

Når han ankommer jobb, starter Jonas Gahr Støre med å redde et lite, fattig, utrydningstruet land, samtidig som han skriver et dokument på datamaskinen sin. Kanskje er det statsbudsjettet. Noe viktig er det helt sikkert. Etter alt arbeidet foran datamaskinen er det viktig med varierte bevegelser. Jonas Gahr Støre tar fatt på sin daglige telefonrunde. Først snakker han med en statsleder i et land langt vekk, på et språk kun få mennesker behersker. Deretter følger samtaler med både presidenter, konger og andre utenriktsministre. Det er viktig med litt kollegial kontakt. Kanskje har han også en prat med en diktator. Jonas lurer på hvordan man får tittelen «diktator» og konkluderer med at man må ta noen radikale karriérevalg for å sikre seg en slik.

Klokken 12.00 er det lunsj. Den inntas med Nobel-komiteen, gjerne sammen med en eller annen prisvinner. Sannsynligvis i astrokjernekvantemekanikkfysikk, eller noe annet vanskelig. Til lunsj spiser Jonas Gahr Støre en lett, økologisk og kortreist salat, sammen med et knekkebrød han har smuglet med hjemmefra.

Etter lunsj er det tid for nok en kopp Fair Trade-basert kaffe. Den nyter han med statsministeren, samtidig som de redder enda et lite, fattig, utrydningstruet land. Deretter diskuterer de noen viktige papirer. Kanskje er det statsbudsjettet som statsministeren har skrevet ut. Jonas refser ham forsiktig for å ha skrevet ut statsbudsjettet. Det er jo ikke miljøvennlig. Dessuten er det så innmari digert. De diskuterer landets økonomi og konkluderer med at noe vanskelig må gjøres.

Etter å ha korrigert landets vanskelige og skakkjørte økonomi, returnerer Jonas Gahr Støre til kontoret. Her redder han nok et lite, fattig, utrydningstruet land, mens han lytter til viktige nyheter på BBC Radio. Ettermiddagen forløper fullstendig uten dramatikk. Som vanlig. Land reddes, telefoner tas, diktaturer avskaffes og klokken 16.00 presis er Jonas Gahr Støre fornøyd. Han tar stresskofferten — som fortsatt har et upassende navn — og returnerer til kone og tre barn.

Vel hjemme ikler han seg igjen et uformelt treningsantrekk og reflekterer over dagen mens han løfter noen tunge vekter i treningsrommet. Samtidig som han redder nok et lite, fattig, utrydningstruet land. Selvfølgelig. Etter å ha løftet tunge vekter, tar Jonas Gahr Støre en runde på ergometersykkelen, akkurat nok til å forsyne husholdningen med nok strøm enda et døgn.

Til middag forbereder Jonas Gahr Støre og hans kone en lekker, økologisk og kortreist andestek. De lager også forrett og dessert. Sannsynligvis noe lekkert, kanskje er det crème brûlée, eller noe som er enda vanskeligere å skrive og i hvert fall å uttale. Middag inntas med familien. Jonas Gahr Støre hjelper barna med lekser, men bare litt. De er sikkert flinke fra før, og får sannsynligvis toppkarakterer på Rudolf Steinerskolen.

Dagsrevyen følger klokken 19.00. Jonas Gahr Støre memorerer de viktigste hovedpunktene, slik at han kan bearbeide dem mens han sover. Etter Dagsrevyen trekker Jonas Gahr Støre og kona seg hver sin kopp med te. Sannsynligvis er det Fair Trade-te, det også. Til tekoppen nyter Jonas Gahr Støre en liten bit økologisk, kortreist, mørk sjokolade. Kanskje er også den Fair Trade-merket. De nyter begge stillheten og leser hver sin tykke bok. Begge bøkene er utenlandske. Og sikkert viktige og vanskelige å lese.

Kvelden kommer. Jonas Gahr Støre går på badet klokken 22.30 presis. Han pusser igjen tennene med økologisk, kortreist tannkrem, før han ikler seg nattdrakten av økologisk, kortreist bomull og en nattlue. Det er jo så surt og kaldt om natten. Han kysser kona god natt. Nok en vellykket dag i Jonas Gahr Støres liv er endt.

For mange er nok dette litt av det som ligger bak mystikken Jonas Gahr Støre omgir seg med. Virkeligheten ligger imidlertid litt nærmere den Are Kalvø beskriver. Klippet ser du for øvrig hos NRK. Legg for øvrig merke til den politisk korrekte motorsagen, som er basert på elektrisitet og ikke fossilt drivstoff.

Les mer her : The Jonas Gahr Støre Reality Distortion Field

Første gang jeg så det syntes jeg designet var bra og ideen god. Så god at jeg ville sjekke nærmere. Det første jeg gjorde var å kikke innom SarcMarks about us.  Der fant jeg disse tre salgsargumentene:

1.  People will, from time to time, be sarcastic.

2. They need a way to write and punctuate it.

3. For centuries, questions and exclamations have had their own punctuation marks.  It’s time that sarcasm is treated equally!

Da jeg leste dette var det to ting som skurret:

For det første: Hvorfor bygger de på begrepet sarkasme? Er ikke ironi bedre? For det andre: Finnes det ikke skrifttegn for sarkasme?

Google er min venn og det tok ikke mange søkene før jeg ble overbevist om at SarcMark slettes ikke kommer til å bli  The official, easy-to-use punctuation mark to emphasize a sarcastic phrase, sentence or message.

Tabbe 1: Feil navn – umulig å posisjonere

SarcMark har valgt et beskrivende og forklarende navn. I utgangspunktet er dette en smart navnestrategi.  Det er enkelt å forstå hva det går ut på i tillegg til at det er enkelt å huske. 

Den store feilen er at de satser på sarkasme i stedet for ironi. De har garantert sett at det allerede eksisterer mange forklaringstegn for ironi og vet ganske så sikkert at IronyMark ville vært et langt bedre navn. Men. IronyMark eksisterer allerede som begrep. Noe det har gjort lenge. Kjært barn har mange navn og det finnes også avarter som IronySpot, Snark og Zing. Dette handler kort og godt om å signalisere denne typen undertone/metabudskap – i tekst.

Selv om både sarkasme og ironi handler om å si noe og mene noe annet dreier sarkasme seg om å være uvennlig mens ironi handler om vennligsinnet tørrvittighet. Altså. SarcMark versus IronyMark = uvennlig versus vennlig.

Tabbe 2: Feilaktig historiefortelling

SarcMark bygger sin historiefortelling på at det aldri har eksistert forklaringstegn for sarkasme. Dette er faktisk feil og ved å bygge sin markedsføring på en feilaktig fortelling går de glipp av muligheten til å lykkes ved å basere seg på den sanne historien. Denne tabben understrekes også ved at de henter sitt design fra et tidlig prinsipp for metabetydning i skriftspråk. Her ser du det arabiske (venstre) og det armenske (høyre) spørsmålstegnet som begge er benyttet til dette. 

Alle tanker er som kjent tenkt før og jeg har naturligvis ingenting i mot kreativ nasking og nye koblinger. Jeg synes imidlertid at SarcMark i det minste burde ha fortalt historien om poeten Alcanter de Brahm (bildet). Han lanserte tross alt point d’ironie som et omvendt spørsmålstegn (bildet), allerede i slutten av 1800-tallet. I samme slengen kunne de ha nevnt Henry Denham som lanserte the rhetorical question mark allerede på 1500-tallet.

Tabbe 3: Betalingsvegg og dårlig teknisk løsning

SarcMarks forretningsmodell går ut på å selge merket for 2 dollar, i tillegg til å merchandise klær. Det de hittil har lykkes med er å få en hel del presseomtale. Dermed har de i beste fall lagt grunnlaget for å kunne melke en hype. Men de jobber i kraftig motbakke – også fordi de tekniske løsningene ikke fungerer tilfredsstillende. 

Forslag

Vi trenger ikke SarcMark. Vi har allerede massevis av alternative emoticons som ligger klar til bruk – på alle tastatur. Dersom vi vil nyansere mellom ironi og sarkasme synes jeg vi skal bruke blunkefjes for ironi og geipefjes (tongue-in-cheek) for sarkasme. Tounge-in-Cheek er et tegn som består av bindestrek og parantes slutt, der bindestreken illustrerer tungen, ikke nesen. Blunkefjes kjenner vi alle. For å samkjøre disse tegnene synes jeg vi skal bruke blunkefjes, uten bindestrek, for å beskrive ironi. Da står vi igjen med disse nyanserte skrifttegnene:

Hva mener du?

Tror du SarcMark kan lykkes med å bli det offisielle tegnet for sarkasme?

Har vi i det hele tatt bruk for å merke ironi og sarkasme?

Les mer om : SarcMark – en umulig posisjoneringsjobb

Forleden fikk jeg følgende beskjed på et notis fra entrepenøren som pusset opp balkongen vår:
Etter å ha skiftet deres dører og vinduer ber vi om en tilbakemelding på evt feil eller mangler.

Det er ingenting galt i å spørre om noen er fornøyd med en utført jobb, men det er definitivt galt å plassere vårt anker rett i den dypeste bunn. Der hvor vi starter med alt som er galt. For det om jobben da er utført etter beste evne vil vårt fokus være på feilene.

Hvor pleier du å plassere dine ankere? Er din kommunikasjon positivt ladet? Er den troverdig, eller overselger du? Skal du selge dyr kaffe, ikke si det. Selg heller opplevelsen kaffe da den er mye mer verdt enn innholdet i koppen. Og se, plutselig sitter prisankeret ganske høyt, uten at kunden mener kaffen er dyr. Nei, det er ikke noe jeg finner på, det var slik Starbucks en periode lagde gull av kaffe.

Les mer her : Når ankeret er godt plassert på bunnen

Fotomessen på Lillestrøm

På biltur til drømmeland

Og slik går no dagan!

Les mer her : Bilder fra den siste halvannen uken

De siste to bloggpostene har innehold fragmenter fra en roman jeg prøvde å skrive en gang. Jeg skal ikke slite dere ut med for mye, så dette blir den siste posten om dette noensinne tror jeg.

Vi er kommet til 1999. I dette utdraget er Robert Ringdal sentral. Han er dot.com-grunderen på sammenbruddets rand jeg har omtalt tidligere.  Robert er også sønn av Martin Ringdal, hvalfangeren vi såvidt møtte i forrige utdrag.  Han befinner seg i Amsterdam sammen med Fredrik Borg-Hansen – en tidligere kamerat fra hjembyen. De utgjør lederduoen i dot-com-firmaet Nantucket Interactive: Et konsulentselskap av det oppblåste slaget man bare fant i 1999. 

Duoen har havnet i Amsterdam på en konferanse hvor Fredrik har en ide om at de kan snappe opp nye kunder.  Men Roberts hang til alkohol og irrasjonelle innfall kan vise seg å gjøre den jobben vanskeligere enn tenkt.

Robert og Fredrik stod på et galleri og så ned på et halm- og spondekt gulv i etasjen under seg. Fra små båser rundt det ovale gulvet stakk flere hestehoder ut. Dyrene stirret prustende og like nysgjerrig tilbake som de på dem. Fredrik løftet champagneglasset og nikket formelt mot hver enkelt av dem. “Hingstenes skål!” ropte han ned, og tømte glasset i ett drag.

Robert smilte som om han hadde nådd verdens tak. Ansettelsen av Fredrik hadde gått i ekspressfart. Det hadde det måttet gjøre for at ikke Janne skulle rekke å stikke kjepper i hjulene for ham. Under en uke etter lunsjmøtet var de to — den nye lederduoen — i Amsterdam for å knytte internasjonale kontakter.

I en stall, av alle ting.
Han kunne ikke forstå hva slags geni som hadde valgt å legge bli kjent-delen av konferanseprogrammet til et stutteri, men Fredrik så ut til å omfavne ideen. Robert hadde ikke hjerte til å skuffe ham ved å fremstå surmaget.

Selv håpte han innerst inne på at det måtte være mulig å ha det litt moro i en by som Amsterdam. Når sant skal sies visste han at det var mulig, såpass ofte hadde han vært her før. Men moroa fikk komme senere, for akkurat nå var han her. I dette øyeblikket var stallen butikken, hadde Fredrik sagt, og som butikksjef nyttet det ikke da å gå noe sted.

En liten javanesisk servitør trippet forbi dem med et brett champagne i den ene hånden og et brett indonesiske grillspyd i den andre. Stilt overfor valgmulighetene vaklet Robert et øyeblikk av usikkerhet, før han landet på to champagneglass i stedet for den mer tradisjonelle kombinasjonen av både vått og tørt.

“Man vet ikke når han kommer neste gang,” unnskyldte Robert seg overfor de andre som stod omkring, men de fleste så ikke ut til å reagere på tørstheten hans i det hele tatt. Fredrik minst av alle. Han virket ukonsentrert, selv om Robert visste at det motsatte var tilfelle. Fredrik var mest opptatt av å skanne lokalet etter nyankomne enn han var med å snakke med de allerede tilstedeværende. Allerede på vei inn på hotellet deres hadde Fredrik insistert på at de skulle gå tidlig til velkomstfesten, og da de kom dit hadde han brukt uforholdsmessig mye tid på å studere deltagerlisten.

Forklaringen på denne besynderlige oppførselen var at han ønsket å merke seg en del navn og firmaer det var viktig at de pratet med. Denne mentale listen over potensielle kunder holdt han seg til konsekvent etterpå. Så vidt Robert kunne se gjorde han få eller ingen anstrengelser på å komme i prat med noen andre enn akkurat disse få utvalgte.

Plasseringen ved gallerigjerdet var en kynisk posisjonering for å få best mulig oversikt over alle som var tilstede, og skanningen hans var rett og slett et langsynt forsøk på å lese navneskiltene til alle som kom opp trappen fra stallene. Han måtte kjenne ansiktene på dem han skulle angripe senere, og dette var hans foretrukne måte å gjøre det på.

Robert var stolt som en hane.

Slik var det å ansette profesjonelle! Det var ikke det at han ikke hadde jobbet med salg selv, snarere tvert i mot, men slik — akkurat slik! — jobbet en ekte selger. Systematisk, strategisk og fokusert. Et kort øyeblikk stod det klart for ham hvordan Barry Hansen hadde tenkt da han brukte å belønne seg selv for Roberts innsats. Men Robert slo tanken fra seg før den rakk å utarte. Om han kunne unngå det var det ingen grunn til å sammenligne seg med Barry. Drømmene om fremtiden bygde på minner om fortiden, så det kunne ikke virke annet enn negativt for fremtiden om man dro paralleller til en ekte taper. Tap lå ikke i Roberts planer.

De to champagneglassene gikk fort unna. Godt understøttet av en liten miniflaske med grunnlagskonjakk på hotellrommet og en øl i baren mens han ventet på Fredrik, vant Robert noe av selvsikkerheten tilbake. Enn så mye han stolte på Fredrik i denne situasjonen, var det viktig å gi et skinn av at det fremdeles var han selv som hadde styringen. Robert tok deltagerlisten fra Fredrik og myste seg gjennom navnene.

“Her for eksempel,” sa Robert og prøvde å legge stemmen i et litt strengere toneleie enn normalt. “Denne fyren er fra CNN Interactive, verdens største ett-eller-annet, minst. Hvorfor snakker vi ikke med ham?”

Fredrik svarte uten å nøle.
“CNN holder til i Atlanta. Han aner ikke engang hvor Norge er, og det er ingen grunn for ham til å leie oss til noe som helst når han kan utnytte briljante utvekslingsstudenter fra hele den tredje verden for fem dollar i timen.”

Robert gryntet. Han håpte det skulle virke irritert, men det kom alt for fornøyd ut. Han dro pekefingeren videre nedover listen og stoppet ved et nytt navn.

“Her da?” sa han, nesten triumferende nå. “Disse to er fra Telias nettavdeling i Stockholm. Sverige er ikke langt unna, og snart er Telia halvveis norsk uansett?”

“Glem det,” svarte Fredrik kontant. “De er noen arrogante jævler. Vi gidder ikke kaste bort krefter forgjeves, eller hva?”

“Du vet best, kjære Fredrik, du vet faen meg best!”

Robert lo godt og lekebokset kameratslig mot Fredrik. Han tenkte seg om et øyeblikk, og slo en gang til mot skulderen — denne gangen på ordentlig, om enn lett. Så overlot han jobben til visedirektøren sin og styrte mot baren. Fremtiden var i de beste hender. For hans egen del gjenstod bare feiringen.

I løpet av de to neste timene hadde Robert barkrakken som base. Nå og da ble han plukket opp av Fredrik for å hilse på potensielle kunder, og kanskje også levere noen av slagordene sine om det trengtes: Etter Roberts mening kunne et helt salgsmøte bygges opp rundt tre slagord, forutsatt at man hadde et helt arkiv av slagord å ta av. Teknikken var enkel: Først måtte man kjøre noen åpningsfraser med kunden, som en slags dans eller kurtise. Dansen kunne aldri læres utenat, da det i denne fasen gjaldt å finne ut hva slags type kunde man stod overfor. Gikk høflighetene greit, og han greide å danne seg et riktig førsteinntrykk av kunden, så kunne han uten videre si hvilket slagord han trengte til innledningen, hvilket slagord som passet seg i midten når han skulle gå fra generelle betraktninger og over på det litt ubehagelige spørsmålet om penger, og til sist hvilket slagord som skulle få salget i boks mot slutten.

Det var selvsagt mye prat som ikke var ferdigpugget innimellom disse punktene, men disse tre ankerfestene ga ham en trygghet i jobben. De var pilarene han fundamenterte arbeidet sitt på.

Midtveis i en øl ble han avbrutt av Fredrik igjen. “Det er en du bør hilse på,” sa Fredrik og guidet Robert bort til en høyreist og mørkhåret mann. Han var atletisk på en slank, nesten mager måte, noe som fikk Robert til å anta at han stod overfor en ivrig løper. Uansett var vedkommende definitivt elegant antrukket i en mørk, men ikke alt for formell dress. Han hadde samtidig vært frekk nok til å legge igjen slipset hjemme, og hadde helt korrekt — når man først var ukorrekt — beholdt øverste knapp i den diskret fargerike skjorten åpen. Dette gledet Robert seg stort over, da ett av hans mange slagord var at “nye tider krevde nye antrekk”. Her skulle han få rett igjen, mente han selv: I 1999 ville slipset dø for godt.

“Robert Ringdal, CEO, Nantucket Interactive,” sa han med ettertrykk, forberedt på å fortsette samtalen på engelsk, samtidig som han forsøkte å ikke gjøre uttalen av navnet sitt mer engelsk enn nødvendig. Han pleide av og til å dra uttalen vel langt, nærmest “raa-bert riing-dail” med alle r-er godt plassert bak i ganen.

Den andre personen tok hånden hans og knuste den godt og smertefullt i et par heftige rykk, og svarte på klingende rotnorsk: “Semund Aksdal, langt-ned-i-systemet, Venstre.”
Robert la ansiktet i forundrede folder. “Jeg trodde jeg hadde oversikten over alle nordmennene på gjestelista, men der tok jeg altså feil?”

“Ikke nødvendigvis. Jeg ble etteranmeldt og skrev meg ikke inn før ved ankomsten her. Har du nok dollars går alt, også her i landet.” Mannen lo fornøyd.

“Han var på listen min,” slo Fredrik stolt fast. “Jeg førte de etteranmeldte inn med penn!”

Aksdal løftet et øyenbryn så vidt, og nikket anerkjennende. Robert ante en viss sarkasme i reaksjonen, men lot som han ikke merket seg ved det.

“Hva gjør en Venstremann på et sted som dette da? Hadde du vært fjortisjente kunne jeg forstå at du valgte å tilbringe helga i stallen. Men Venstre?”

Robert kunne se at Fredrik rykket til av formuleringen hans, men Aksdal lo godt av denne frekkheten.

“Jeg skulle tilbake til Oslo etter noen møter i Brussel, da jeg tilfeldigvis hørte om denne konferansen. Vi lurer jo litt på om vi burde bruke nettet foran Stortingsvalget til høsten vi også. Si hva du vil om Pim Fortuyn, men da jeg hørte at han skulle foredra om erfaringene ved bruk av nettet foran forrige valg her i landet, bestemte jeg meg øyeblikkelig. Man kan ikke si annet enn at Fortuyn har hatt en viss suksess, eller hva?”

Pust! tenkte Robert, og tok et dypt åndedrag på vegne av Aksdal. Monologen hadde blitt fremført uten bruk av innpust så vidt Robert fikk med seg. For alt han visste, var det kanskje en av de viktigste evnene en politiker hadde, og han bestemte seg for å prøve å huske dette til senere. Politikere var selgere de også, og noen av dem var rett gode. Alt Robert trengte for å få til det samme var bedre kondis. Han ba seg selv minne seg om å begynne å jogge når de var tilbake i Norge.

“Hvem er denne Fortuyn?” spurte Fredrik.

“Han er en Nederlandsk politiker du aldri vil få meg til å si at jeg beundrer,” knegget Venstremannen og dultet albuen konspiratorisk borti ham.

Flørtet han? Vel, det lå ikke penger å være diskriminerende, i alle fall ikke ennå, tenkte Robert, og satte i gang salgspitchen sin:
“Jeg gjetter at du driver med kondisjonsidrett. Da forstår du sikkert hva jeg mener med dette: Selv i maraton må man spurte innimellom.”

Dette var slagord nummer 12 på Roberts liste, rubrisert under merkelappen “innledninger”, og da Semund måpte forundret, nesten slått til marken av at Robert instinktivt hadde gjettet hans hang til løping, smilte Robert for seg selv. Dette salget var i boks. Nå var det bare å ro seg over til andre siden, og deretter nyte fruktene av sitt arbeid.
Da han var ferdig, var Semund såpass overbevist at de med en gang begynte å sammenligne kalendere for å finne et møtetidspunkt. Robert noterte tidspunktet på Palmen sin og beamet avtalen trådløst over til de to andre. De brukte et lite øyeblikk på å lovprise triumfen over at dette faktisk gikk an, inntil Semund rundet av med å tildele nok et smertefullt hånddtrykk til hver av dem.

“Dette gikk da bra,” sa Fredrik fornøyd da Semund forsvant i barkøen.

“Det gjorde det, Fredrik. Virkelig bra. Nå har jeg fortjent en drink, eller hva?”

“Det har du,” sa Fredrik og forlot ham til fordel for videre mingling.

Fra nå av fikk Robert sitte uforstyrret og nyte en syltynn rom og cola. Han foretrakk som regel brunt brennevin, og måtte han drikke blankt sørget han i det minste å blande det ut med noe brunt. Slike Coladrinker minnet ham om festene han var på i tenårene, med nesten udrikkelig hjemmebrent og hvor Cola var eneste botemiddel mot grusomhetene. At han drakk Coladrinker som voksen skyldtes altså kun nostalgi fra hans side, da det fikk ham til å føle seg som en 17-åring igjen.

Mens han satt der kikket han nå og da ned på etasjen under seg. Siden forrige titt hadde gulvet blitt fylt av jenter i alderen fra medio pubertet og nedover, og støyen som nådde dem på galleriet hadde steget tilsvarende.

Alle som en var kledd i fullt rideutstyr, fra hjelmen via støvlene til den siste finishen: Ridepisken i beltet. De hadde sluppet hestene ut av båsene, og leide dem nå rundt på det manesjeaktige gulvet. Hestene spankulerte stolt rundt i ring, myndig ført av sine mindreårige herskerinner.

Robert hadde lyst å rope noe ned til dem, men han bet det i seg. Ikke var det sikkert at disse småjentene kunne engelsk, og dessuten hadde slike budskap som han hadde nå en tendens til å komme feil ut. I en forsamling hvor førsteinntrykket talte mer enn noe annet gjaldt det å ikke påføre seg selv unødige riper i lakken.

Men han tømte glasset, og protesterte lavt for seg selv. Hva hadde han å bekymre seg for? Dette var en by hvor horene hadde fagforening, og studinene spedde på studielånet med å sitte utstilt i vinduene lenger ned i byen. Så hvorfor ikke? “Her i byen er alle horer,” mumlet han for seg selv og sjanglet mot rekkverket på galleriet. Han ble stående stille et øyeblikk før han trakk pusten og skulle til å rope ned til hestejentene.

En hånd på skulderen hans trakk ham tilbake.
“Vi er ferdige her,” sa Fredrik fornøyd. Han hadde hentet inn Semund igjen. “Nå går vi på byen på din regning og blir drita, eller hva?”

Robert snurret rundt, gledesstrålende. “Det er den beste ideen du har hatt så langt i dag!”

Barrunden i Amsterdam viser seg å få uante konsekvenser for både Robert og Fredrik. Vel hjemme i Oslo snøres det hele sammen: Selskapet går mot stupet, og Roberts medgründer og samboer Janne slår seg sammen med Fredrik i et maktkamp for å fjerne Robert.  Og det er i denne sluttfasen Robert finner ut — eller tror han finner ut — at hele ulykken startet med begivenheter som ble satt i gang av den unge sjømannen Oskar Borg i New York i 1929.

Les mer her : Siste fragment

I forrige bloggpost la jeg ut et fragment av en roman jeg en gang skrev på. Fragmentet stammet fra starten av romanen i 1929.  Jeg tenkte jeg også skulle legge ut en ørliten bit av det som ville vært starten på bokas andre del.

Vi er nå kommet til 1957, noen dager før Sputnik blir skutt opp. Oskar Borg (som vi møtte i forrige post) har en nevø. Nevøen er blitt 17 og er førstereisgutt på et hvalkokeri på vei sydover mot sydpolen.  Når vi møter han her, har skipet akkurat lagt fra kai.

Et kort øyeblikk kjentes det som om strupen var så hardt snurpet sammen og så kilt fast i halsen, at han aldri mer kunne puste. For slik var det: Enten holdt han pusten, eller så gråt han.

Bjarne holdt pusten.

Han var ingen hval, men der han stod med oppblåste kinn greide han likevel ikke annet enn å lure: Hvor lenge kunne en hval greie seg under vann? Fem minutter, et kvarter, en halvtime?

Et øyeblikk angret han på at han ikke hadde fulgt mer med i naturfagtimene, men nå var det for sent å angre seg. Verdenen hans var snudd på hodet. Farger, lyder, lukter og alt var forandret. I denne verdenen fantes det åpenbart bare to dominerende lukter: Saltvann og diesel. Det var også et hint av en tredje, men den duften kjente han ikke fra før. Han antok likevel at det han luktet kom fra tankene under dekk, fra restene av forrige års hvalolje. Om det var det, og om hvalolje luktet i det hele tatt, antok han at han i løpet av de nærmeste fem-seks månedene skulle lære å kjenne den like godt som stanken av sin egen svette.

Sannsynligvis ville han lære mer om hvalens evne til å holde pusten også, men den lærdommen var uansett irrelevant her og nå: Lungene verket, kroppen skrek etter luft. Men klumpen var like fullt der, steinhard og smertefull, stadig voksende. Som kreft. Tårer spratt ut i øyekrokene, men han blunket dem bort og svelget så hardt han kunne i håp om å slippe en pinlig scene. Bjarne Lergrovik var 17 år og voksen nå. At dette var første gang han forlot landet, skulle ikke lenger ha hatt noen betydning for ham.

Et slag på skulderen fikk ham ut av fatning, og han slapp gammel luft motvillig ut av lungene. Da han snudde seg, med et ufrivillig drag av ny luft i innpusten, så han at det var Martin Ringdal som forstyrret ham.

“Første gang borte fra Sandefjord.” Martin spurte ikke, han slo det fast mens hans fisket opp en pakke tobakk. Pakken hang elegant mellom venstre lille- og ringfinger mens han med tommel og pekefingrene på begge hender rullet en perfekt sigarett. Nesten som ferdigrøyk. Da rullingen var over knep han tobakksrusket av endene og slikket den ene enden våt, før sigaretten ble plassert i munnen og tent. “Det går snart over, du får det for travelt til å tenke på noe annet enn arbeid,” sa Martin med den ulne stemmen man bare får når man snakker med tobakksfylt utpust.

Martin var fire år eldre enn Bjarne, og hadde før avgang fortalt at dette var hans femte tur til syden. Første turen hadde han jobbet i selve koka, men på de tre siste turene, pluss denne, hadde han vært stuert. Bjarne sa ingenting. Han forstod ikke hvorfor Martin fortalte ham alt dette. Det var ikke som de var venner eller noe. Maten var kanskje det eneste de to hadde felles, eller snarere skulle få felles. Hvor mye felles visste ikke Bjarne enda. Selv var han med som pølsemakerlærling.

De hadde begge mønstret på hvalkokeriet sammen med 280 andre. Bortsett fra at at de alle var begrenset til å bevege seg innenfor det samme skroget, fengslet av det samme havet så å si, skjønte ikke Bjarne helt hva Martin ville. For utover dette kjente Bjarne Martin kun av rykte. Han visste hva slags personer moren hans ville ha advart ham mot. Martin Ringdal var omtrent en sånn.

Men Sydpolen, den hadde han lyst til å vite noe om. Martin hadde vært der før, og Bjarne ante at om han nå spurte om noe ville Martin også svare. For Bjarne visste slett ikke mye om den polen han nå skulle besøke, annet enn dette med Amundsen og Scott og at hjembyen hans skyldte sin rikdom til den. Med andre ord visste han ingenting.

Han hadde likevel studert den på globusen hjemme før han dro i et forsøk på å forstå den. Men alt både den og fetteren i nord minte ham om var av alle ting snøringen i skipssekken hans. Kanskje polene egentlig ikke var noe annet enn snøringen som holdt jordskorpa sammen og forhindret lavaen fra å renne ut? Bjarne grøsset av tanken. Han hadde studert globusen for å finne noe å trøste seg med når tanken om at han skulle reise til andre siden av jorda ble for stor og voldsom. Men ideen om at polene var det eneste som stod mellom ham og en katastrofe beroliget ham ikke i det hele tatt. Hva om det var et vulkanutbrudd mens han var der? Ville isen da smelte bort og jorden revne? Ville han være den første til å gå under i flammene, og var det i så fall en god eller en dårlig ting?

Han pustet tungt og bestemte seg for ikke å tenke mer på det. Lavaen ville sannsynligvis bare renne ut av jordas bunn og rett ut i verdensrommet likevel, tenkte Bjarne, og slo seg til ro med det. Uansett hva som skjedde skulle han nok overleve.
Sandefjord forsvant fra ham bak et teppe av sjø, viker og nes. Byen forsvant i takt med at Martins sigarettglo nærmet seg leppene hans, og det slo Bjarne med ett at det ikke var vits i å holde fast ved det som måtte forsvinne. Et liv var over og nytt tok til. Verre var det ikke. Så han tok mot til seg.

“Vi har vel en jobb å gjøre?” spurte han.

Martin tok et drag til og knuste sneipen mellom dekket og hælen, før han svarte tykt på tobakksfylt utpust igjen: “Kveldsmaten er ferdig.”

Han hostet litt, tørket nesen med fingrene uten at det var noe der å tørke, og gned det innbilte snørret av seg på buksebaken. “Men du må tenke på søndagsfrokosten i morgen, vi må ha kjøttpålegg til 280 mann i morgen tidlig. Greier du det?” spurte han. Men det var ingenting i stemmen hans som tydet på at Bjarne hadde et valg. Det var ingen opsjon at han ikke skulle greie det.

Her om bord var han pølsemaker og bare det. Her skulle han lage pølser og ingenting annet. Om han skulle vare og ikke bli kastet av på veien et sted, måtte han produsere pølser. Ingen pølser, ingen Bjarne. Så Bjarne sukket så høyt som han turte, tørket restene av fukt i øynene bort og valgte å bytte bort tankene om Sandefjord mot full konsentrasjon om kjøttpålegg. Minutter senere stod han i et hjørne av byssa og kvernet ingredienser til servelatpølse, og så lenge noen så på ham følte han seg så voksen som noen kunne bli.

Oskar har gitt Bjarne et oppdrag: Han vil at Bjarne skal kjøpe med seg noe til ham på vei tilbake til Norge. Men det er andre i mannskapet som har større forståelse for hva det er Oskar faktisk har bestilt, noe som får hjulene til å rulle videre til historien om dot-com-grunderen starter.

Det var for øvrig disse sekvensene her som fikk prosjektet til å gå i stå: Det kreves massiv research rundt hvalfangst og livet på disse båtene for å få det hele til å gå opp faktamessig. Jeg er sikker på at det finnes mye som er galt bare i denne sekvensen.

Les mer her : Et nytt fragment fra en upublisert roman

Jeg har flere ganger i mitt liv tenkt at jeg skulle skrive en roman, og jeg har virkelig begynt på mange. Nå har jeg ikke tid til å skrive noe som helst, annet enn det jeg skriver her, men for noen år tilbake — da jeg bare hadde ett barn og tok buss til og fra jobb hver dag — begynte jeg å skrive om konkursen og det mentale sammenbruddet til en dot com-pioner.  Men etterhvert som jeg skrev ble det mer og mer interessant å skrive om årene fram til sammenbruddet, ikke mindre enn noen-og-70 års familiehistorie fra 1929 til 2001. Det hele fikk tittelen “Nattsvermerfragmentene”.

Til slutt satt jeg igjen med en ganske fyldig historie om perioden 1929-1953, relativt mye om 1999-2001. Og så sa det stopp.  Jeg fikk barn nummer to og ny stilling og i det hele tatt: Jeg tviler på at jeg noensinne får fullført.  Men inspirert av Bok i P2s programserie om forfattere som gir ut på egne forlag, tenkte jeg at jeg i det minste kan publisere et fragment av fortellingen her.  Slik at de som har hørt meg fortelle om dette får vite at det ikke bare var prat

Det vi har her er en sekvens helt i starten. Det er 1929, bare dager unna børskrakket.  En rastløs norsk sjømann, med det litt uheldige navnet Oskar Borg, har uventet mønstret av skipet sitt og går på fylla i New York.  En tidlig morgen han spiser frokost, kommer han i prat med en serveringsdame han øyeblikkelig legger sin elsk på.  Hun mener hun kan skaffe ham en jobb, og senere på dagen tar hun ham med for at han skal få møte sin irsk-jødiske forloveden.

Når jeg skriver dette, drøyt 70 år senere, griper jeg meg selv i å lure på i hvor stor grad Oskar virkelig forstod hva som ble sagt og hvor mye han i ettertid har overbevist seg selv om ble sagt. I grove trekk tror jeg nok fremstillingen er riktig. At sjømannsengelsken hans var god nok til å fremføre eller forstå alle nyansene han refererte til mot slutten av livet, det tviler jeg likevel på. Men et forelsket ungt hjerte som hans tolket muligens andre signaler i tillegg til de rent verbale, og kanskje hans romantiske sinn fylte hullene han ikke forstod som det passet ham.

Hvordan det nå enn var, dukket Oskar opp igjen ved kafeen da han trodde Judiths skift gikk mot slutten. Gjennom rutene kunne han se henne gjøre seg klar. Systematisk gjennomgikk hun en rutine, omtrent som en bokser før kamp: Hansker på, forkle av, noen hjalp henne på med kåpen. Hun ristet på skuldrene for å få den til å falle på plass, som en mester på vei mot ringen.

Ved døren tok hun en liten hatt på, vinket farvel til de inne og kom ut. Oskar prøvde å si hei, men ikke en lyd kom ut. Det hele ble begrenset til et lydløst nikk. Judith var like taus. Hun ble stående og prøve å knytte et hattebånd under haken.

“Det blåser surt i dag,” unnskyldte hun seg og plundret videre. Skinnhanskene hennes var nette, men likevel for grove til at det å knyte noe som helst var enkelt.

Oskar viftet hendene hennes forsiktig til side, og løftet haken hennes med en varsom pekefinger. Han kjente utåndingen fra nesebordene hennes over hårene på håndbaken mens han knyttet, og dette vekket nok en merkelig magefølelse: Det var som en bølge lunket såpevann skvulpet rundt i ham, med den samme kilende følelsen som boblende skum mot varm hud.

Han strammet knuten i en så pen sløyfe han greide og sa seg fornøyd med resultatet.

Judith sendte ham et takknemlig smil, og gikk raskt over gaten. Oskar fulgte ordløst etter henne i noen kvartaler, inntil han stoppet henne med en lett berøring mot skulderen hennes og spurte hvor de skulle.

“Vi skal møte forloveden min,” svarte hun. Ordene fikk hjertet hans til å synke og såpevannet til å fryse til sørpe i magen.

Hun merket hans plutselige stemningsskifte. “Arbeid, Oscar, var det ikke det du ønsket?”

“Det også,” sa han slukøret.

***

Fem fot en, hadde Judith advart, og det stemte: Han tok ikke stor plass, men da han møtte Oskar med glød i blikket, liten og tett og nærmest ildsprutende, eide han rommet. Judith forklarte kort hvem Oskar var og hva han ønsket, og steg til side. Dette var en sak for menn som menn fikk ta seg av.

De befant seg i en lagerbygning ved elvebredden. Dørene inn var umerkede, og vinduene tildekte. Fra utsiden kunne man ikke se at noe foregikk inne i det hele tatt. Men virkeligheten var annerledes: Fra gulv til tak var hyller fylt med umerkede bokser. En håndfull menn løp stresset men målbevisste rundt og plukket ned varer og plasserte dem i bagasjerommene på tre biler som stod parkert inne i lokalet. I hver bil satt ventende sjåfører og lyttet på radio og røykte, mens de fulgte aktivitetene utenfor i sidespeilene.

“Kan du kjøre bil, Oscar?” Slik lød Isadores første ord til ham.

“Nei,” svarte Oskar sannferdig.

Isa klødde seg på neseryggen. Ettertenksomt, varsomt. “Holder du på hemmeligheter?”

Oskar tenkte etter. Såvidt han husket hadde han aldri sladret om noe. Så han bekreftet spørsmålet.

“Hoppet av båten nylig?” forhørte Isa videre.

Oskar bekreftet dette også.

“Hvorfor?”

Oskar nølte. Han hadde sverget for seg selv at han aldri skulle fortelle en sjel hvorfor, men her stod han foran denne mørkøyde myggen av en mann, som av uforståelige grunner likevel var den mest fryktinngytende mann han noensinne hadde møtt. Så han plumpet ut med sannheten.

“Jeg pleide å fikse horer til kollegene mine, grupperabatter så å si. Bare at jeg beholdt nok det meste av rabattene selv,” sa Oskar mens han hele tiden voktet seg for å prate så lavt at Judith ikke hørte hva han sa.

Isadore trakk på smilebåndet men slapp ikke helt taket i temaet. “Jeg forstår likevel ikke hvorfor du mønstret av,” sa han.

“Man kan vel si jeg mønstret av for for helsens skyld,” innrømmet Oskar.

Isadore brøt ut i en høy latter og tok Oskar i neven. Det var som om knokene ble most til mel under trykket, men Oskar forsøkte så godt han kunne å klemme Isadores hånd tilbake. Han fryktet at håndtrykket virket stakkarslig i forhold til Isadores skrustikke. Men Isa lot seg ikke merke med dette. Snarere virket han såre fornøyd.

“Du virker som en type vi kan få bruk for,” sa Isadore. Oskar takket pent for tilliten.

***

Det var først på vei tilbake til pensjonatet Oskar innså at Isadore ikke hadde sagt hva jobben bestod i og at han selv ikke hadde spurt. Men faktum var at han ikke brydde seg.

Judith var innen rekkevidde. Det var også de lett-tjente pengene han alltid hadde drømt om. Igjen tenkte han tanken: Å komme til New York var som å komme hjem. Bare at hjem viste seg å være helt annerledes enn han hadde trodd i hele sitt liv.

Det viser seg at Isadore driver en slags gangstervirksomhet. For Oskar ender gangstereventyret ulykkelig etter et utpresningsraid i midtvesten noen år senere, og han ender opp boende hjemme hos en søster i Norge etter krigen. Noen av Oskars ulykksalige valg forfølger familien i tiårene som følger, og det hele ender altså hos en mislykket dot com-gründer i Oslo sommeren 2001.

Om jeg noensinne fullfører dette, vil jeg tro at dot com-tiden er så langt tilbake at ingen vil huske den

Les mer her : Fragment fra en upublisert roman

Jeg syntes det var morsomt fordi det fine med studentaviser er at de i grunnen ikke har noen redaksjonell profil. Profilen er det de som driver med den vil at den skal være. Og det som står i dem er det de som skriver artiklene har lyst skal stå i dem.  

Når svogeren min nå i kveld sendte meg scannede versjoner av min gamle spalte "Nerdespalten" (som stod å lese i perioden 1996-1998), slår det meg at det i grunnen var godt jeg ikke slo inn på journalistikken. For jeg hadde virkelig ingen redsel for de smale temaene. Noen av dem var trolig så smale at bare jeg var interessert i å lese om dem.  Et høydepunkt i så måte var nok artikkelen "Stormaskina – ein gløymd slitar".

Innimellom utviste jeg også en suveren arroganse i forhold til publikums kunnskapsnivå. "Sidan dei fleste entusiastane der ute veit kva dette går ut på, skal eg forklare prinsippet så kort som mogeleg," skriver jeg når jeg omtaler fenomenet objektorientert programmering.  Eller: "Me snakkar sjølvsagt om Comparex-maskina til Statistisk Sentralbyrå – noko entusiastane blant dykk nok allereie har gissa," slår jeg fast, etter å ha oppgitt målene 3m x 1,5m x 0,7m.

Med andre ord: Min skribentvirksomhet var trolig motsatsen av det VG Nett står for i dag, så det er nok til det beste at jeg slo inn på noe annet da jeg begynte i VG Nett.

For spesielt interesserte: Her er PDF-ene.

• Download Nintendo64. Artikkel om Nintendo 64-lanseringen samt en artikkel om Statistisk Sentralbyrås stormaskin
• Download Beos. Kort test av BeOS og hvordan IRC-e med Telnet
• Download Samson. En gripende reportasje hvor jeg får se Høgskolen i Volda sin mailserver med egne øyne
• Download Next. En omtale av operativsystemet Next og hvordan det skulle danne grunnlaget for neste MacOS, med sidebar hvordan fake identitet med falske epostadresser (jeg hadde tatt identiteten Winston Churchill selv, og viste folk hvordan de kunne bruke Hotmail til lignende morsomheter)

Takk til Einar som scannet og sendte disse merkverdighetene til meg i kveld! Besøk bloggen hans.

Les mer her : Det er godt jeg ikke ble journalist

Både Margrete og Iver (7) har gått mer på skøyter enn meg, og det synes. Ansiktene deres var mer preget av smil enn mitt (som var preget av bekymring og skrekk). God fornøyelse!

My wife and son on the ice from Jo Christian Oterhals on Vimeo.

Les mer her : …og så fulgte resten av familien på skøyter

Jeg avsluttet 2009 med å gjøre tre ting jeg ikke bruker å gjøre:

1. Gå på skøyter (25 år siden sist)
2. Ta video
3. Publisere video på nett

Alle de tre tingene henger sammen. Dette har jeg mest av alt tatt for å vise de som hadde ideen om å gi meg skøyter til jul: Nyt storverket “Skøytejomfruen”.

Skate virgin from Jo Christian Oterhals on Vimeo.

Man kan vel trygt si at jeg i dag har oppdaget muskler jeg ikke ante eksisterte. Jeg har også skjønt at de som sier at skøyting er som sykling, i den forstand at har man først lært det så glemmer man det aldri, farer med tøv.

Godt nyttår, folkens!

Les mer her : Godt nyttår – på skøyter

Les mer her : Nyttårs-orkideer

Det er en underlig stemning i slike hus. Jeg vet ikke hvor lenge naturen har fått herje med innsiden her, men forfallet er komplett. Selvsagt godt hjulpet av lokale graffiti-kunstnere. Det er desto pussigere hva som ligger igjen: På det som trolig har vært et soverom ligger restene av en gitar, f.eks.

Hvorfor flytte uten å ta med seg gitaren, når alt annet er tatt med?

Les mer her : Morsomt avbrekk i kondemnert hus

Heftig snøfall har forandret landskapet til noe helt annet. I dag har vi vært ute av stand til å komme oss ut av boligfeltet med bil, og den bittelille hagen vår er transformert til et slags alien-landskap. Et ørkenland av snø. Det dere ser her er hagen bak huset.

Under ser dere hvordan det normalt pleier å være.

Les mer her : Romjulshilsen fra Oslo

Her kunne jeg ment mye om Apples nye hjertebarn iPad. Omtrent like mye som jeg mente om iPhone da den ble lansert. Jeg kunne synset mye om iPads styrker og svakheter, akkurat slik iPhone hadde da den ble lansert.

Det er imidlertid overflødig.

iPhone ble en suksess for Apple. Til tross for at iPhone fortsatt har sine «mangler» er det allikevel disse «manglene» som gjør den til en suksess.

På samme måte tror jeg iPad vil bli en suksess. Selv om den har sine mangler har jeg allikevel lyst på en, til tross for at den ikke fyller noen funksjon i livet mitt.

Og det er her Apple skyter blink.

Det er noe ved Apples produkter som baserer seg på å gjøre noe helt nytt med et produkt som egentlig allerede finnes på markedet. Leseplater finnes fra før. Det samme gjør datamaskiner uten tastatur.

Men har de blitt noen suksess?

Ikke akkurat.

Apple har altså en merkelig evne til å revolusjonere et marked med et produkt som teknologisk sett står tilbake for andre produkter i samme marked, men som på grunn av design og brukervennlighet allikevel får det til å fremstå som et helt nytt produkt.

At brukerne kjøper Apple sine produkter forbauser meg ikke. Slik jeg ser det har Apple en dimensjon de fleste teknologiselskaper mangler, nemlig evnen til å kombinere god design med brukervennlighet, ytelse, sikkerhet, stabilitet, i tillegg til å ta valg brukeren ikke nødvendigvis selv opplever som positive.

Blant annet oppleves det som negativt at iPad og iPhone ikke kan kjøre programmer i bakgrunnen. Selv husker jeg vagt hvordan Windows Mobile tillater dette. Samtidig husker jeg også hvordan dette var en dreper for ytelsen og således også en dreper for totalopplevelsen av Windows Mobile.

Jeg er for frihet. Det er en del av jobben min å forfekte frihet. Frihet er også en viktig del av mitt politiske verdensbilde.

Spørsmålet er om teknologisk frihet også er å foretrekke?

Selvsagt er det det, men betyr det at dagens teknologiske muligheter er de mest funksjonelle når det kommer til ytelse og brukervennlighet.

Jeg er ikke like sikker.

Det jeg derimot er sikker på er at iPad kommer til å gjøre noe med bokbransjen, også den norske.

Les mer her : iPad

Fotomessen på Lillestrøm

På biltur til drømmeland

Og slik går no dagan!

Les mer her : Bilder fra den siste halvannen uken

I min rolle som prosjektleder har jeg sett mange måter å utøve prosjektledelse på. Og hvordan team oppfatter prosjektledelse som en deltaker i kreative prosesser.

Med utgangspunkt i min erfaring har jeg kommet fram til noen viktige faktorer som gjør prosjektledelse til en god bidragsyter i designprosjekt.

Ikke gjør prosjektledelse så komplisert

Fokuser på å forenkle prosesser og metoder slik at alle forstår det, og kan ta eierskap til det. Det skaper trygghet i teamet og er et bedre utgangspunkt for å kunne jobbe mot et felles mål.

Del oppgavene og prosessen ned i mindre og enklere delmål. Da får man kjappere respons på jobben man har utført, og bedre oversikt over arbeidsoppgavene. En slik arbeidsmetode krever at nøkkelpersoner i teamet og prosjektleder holder i helheten og ser sammenhengen mellom de ulike kompetanseområdene.

Tilrettelegg for teamet

En god prosjektleder skal tilrettelegge for teamet, og gi de rom og anledning til å prestere sitt beste. Samt sette sammen flexible team som utfyller og støtter hverandre.

Prosjektleder skal skjerme og filtrere ytre påvirkning og forstyrrelser fra alle interessenter i prosjektet. Dette krever at prosjektleder har tilstrekkelig med fagkunnskap for å kunne prioritere riktig.

Dialog og kommunikasjon

Det er viktig å skape et miljø for god kommunikasjon og dialog både innad i teamet, men også sammen med kunden. Prøv å unngå for mye faguttrykk. Snakk et språk som alle forstår. Slik at forskjeller i synspunkter og verdier blir utnyttet på en positiv måte. Jo bedre dialog i teamet og prosjektet, desto mindre konflikter og misforståelser.

“Prosjektledelse innebærer mer enn bare hva en prosjektleder gjør. Alle i teamet vil  engasjere seg i prosjektstyring, enten å møte tidsfrister, kommunisere med andre, eller estimere omfang. Til syvende og sist, bidrar alle på et prosjekt til dens suksess.” James Kalbach (boxesandarrows)

Det er lov å si nei

En god prosjektleder må flytte seg fra å ta ordre fra kunden til å være en god rådgiver for kunden! Fra å være passiv til proaktiv og framoverlent mot kunden.

Vi gjør oss selv en bjørnestjeneste hvis vi ikke tørr å utfordre hverandre, slik at de virkelige behovene til kunden kommer fram. Da er det lettere å få tillit hos kunden. Dette skaper større rom til å utvikle en god løsning, og jobbe langsiktig med kunden og produktet. Vi lærer også kunden godt å kjenne, og dermed lettere å forså hva de egentlig vil og trenger. Kunden får dermed et mer riktig og solid produkt, samt en god samarbeidspartner over tid. Hvilket er lønnsomt både for leverandør og kunden.

De overnevnte punktene mener jeg er essensiell for å utøve god prosjektledelse, som skaper gode løsninger.  Det er selvfølgelig mange andre faktorer som spiller inn, men får man etablert disse elementene, er min erfaring at de fleste brikkene faller naturlig på plass.

Les mer her : Prosjektledelse bidrar til gode løsninger

Hva er et vannmerke?

Dette er en pengeseddel. Norske pengesedler er preget med det vi kaller et vannmerke, det vil si at det er preget et motiv inn i papiret. Vannmerking har ingen praktisk betydning i bruk, hensikten er kun å merke en gjenstand med en bestemt melding, det kan for eksempel være for å vise at en pengeseddel er ekte (selv om det også finnes falske pengesedler med vannmerker).

Dette er en datafil. Den består i aller enkleste form av en rekke 0 og 1. På samme måte som med pengesedler er det også mulig å vannmerke en datafil ved å sette kombinasjonen av 0 og 1 sammen på en måte som gjør at den lar seg identifisere og verifisere som ekte. Eksempelvis er musikkfiler kjøpt i iTunes Music Store vannmerket med et nummer som gjør at Apple kan identifisere hvem som opprinnelig har kjøpt filen, dersom den skulle komme på avveie.

Fellesnevneren med pengeseddelen og datafilen er at vannmerkingen ikke legger noen praktisk begrensning på hvordan du skal bruke dem. Du kan behandle dem nøyaktig slik du vil, innenfor lovverket, selvsagt.

Hva er DRM?

DRM står for Digital Rights Management og er et system for å sikre at digitalt innhold blir brukt på en måte slik leverandøren ønsker. Man kan på en måte si at DRM er en slags utvidet vannmerking. For eksempel kan et DRM-system fortelle en datafil at den ikke skal kunne kopieres til en annen datamaskin eller la seg brenne til en CD. Hensikten er altså at du ikke skal kunne kopiere datafilen på en måte leverandøren ikke ønsker. Det høres fint ut i teorien, men all praksis viser at det bare resulterer i frustrasjon hos kundene som bruker et slikt system.

Som kunde vil jeg selv bestemme hva jeg vil gjøre med datafilen min. Hvis jeg for eksempel vil brenne en sang til en CD for å høre på den i bilen, vil jeg ikke at leverandøren skal nekte meg dette.

Hva er forskjellen og hva betyr det for meg?

En datafil med vannmerking og en datafil med DRM er altså begge er merket med informasjon, det kan for eksempel være et ID-nummer som av leverandøren kan benyttes til å identifisere hvilken kunde som har kjøpt filen. Forskjellen på vannmerking og DRM er altså at DRM går lenger enn vannmerkingen, og legger direkte begrensninger for hvordan datafilen kan benyttes. Det gjør ikke vannmerkingen.

Det er bred enighet om at DRM er et uønsket element. Selv leverandørene av digitalt innhold har forstått at DRM er uønsket hos kundene. Eksempelvis fjernet nylig Apple all DRM fra samtlige sanger i iTunes Music Store. Her i Norge selger Platekompaniet DRM-frie sanger i sin nettbutikk.

Vannmerking, derimot, pågår det større diskusjoner om. Enkelte ønsker også datafiler uten vannmerking, mens andre synes vannmerking er greit ettersom det ikke legger praktiske begrensninger på bruken. Jeg tilhører den siste kategorien, og jeg begrunner her hvorfor.

Hvorfor er vannmerking OK?

Når jeg kjøper en datafil med et vannmerke, er det på en måte min aksept overfor leverandøren for at jeg ønsker å overholde leverandørens ønske om at jeg ikke skal distribuere datafilen videre til andre, for eksempel ved å legge den ut på The Pirate Bay. Hvis man kan identifisere hvem som har kjøpt en datafil er altså risikoen langt mindre for at jeg kommer til å kopiere den ulovlig til andre. Jeg har ingen problemer med dette, ettersom jeg ikke har uredelige hensikter med mitt kjøp.

Den eneste betenkeligheten med vannmerking er dersom datafilen skulle komme på avveie ved et uhell. Det kan for eksempel være innbrudd på datamaskinen, eller liknende.

Konklusjonen er klar: DRM er uønsket av kundene, mens vannmerking er mer akseptert, selv om det også er omdiskutert. Jeg kjøper gjerne musikk, film, bilder og bøker i digital form med vannmerking, mens DRM-beskyttet innhold kjøper jeg ikke.

Les mer her : Vannmerking vs. DRM

1. Sosiale medier i et CRM-perspektiv
   Et forslag til hvordan virksomheter kan tilnærme seg sosiale medier på en måte som gir verdi for virksomheten.
2. Bli kvitt design-fokuset
   En blogg der jeg klarte å fremstå som både arrogant og med lite innblikk i designernes forståelse for web. Men kommentarfeltene gjør denne til anbefalt lesing!
3. Tenkte noen på det grafiske designet på www.politiet.no
   Roger tar for seg visuelle quickfix og gir gode råd.
4. Lynkurs i webstrategi
   Egentlig to blogger i en. Et veldig kjapt lynkurs og et litt lengre et. Nyttig for alle som jobber med å finne ut av hvordan de skal lykkes på web fremover.
5. The “how to” of Social Media
   En laaang blogg med innføring i Brian Solis’ Conversation Prism og andre artige konsepter.

NB: Har du lyst å blogge på kuttisme? Send en DM til @kaaregarnes eller en mail til kare(at)ixd.no

Les mer om : De 5 mest leste kuttisme-innleggene høsten 2009

• Når du skal på, still deg opp så nærme døren som mulig og klem deg inn før noen rekker å gå av.
• Gå alltid ut foran!
• Ingen grunn til å la setene stå ubrukte. Fyll dem opp med sekker, vesker og lange bein.
• Når du først har satt deg er det ingen grunn til å reise deg for å gi vekk plassen din til noen som trenger den mer enn deg, du kunne jo komme i skade for å falle i det du reiser deg.
• Jeg synes det er ekstra hyggelig med taggere som etterlater seg små signaturer. På den måten kan vi kommunisere litt sånn underground, lissom.
• Barnevognmafiaen har forkjørsrett overalt og førsterett til alt. Sånn er det bare.
• Folk flest elsker å høre andres intriger utspille seg over mobiltelefonen. Jo høyere du snakker, jo bedre er det.

Har du flere tips? Legg igjen en kommentar!

Takk til Cavey for inspirasjonen!

Les mer her : Trikketips

Vi TV annonserer musikkalbum i 14 dagers puls, for at artisten skal få en lang karriere.
Vi lanserer “ny og forbedret” lenge før noen egentlig var klar over at den originale var utdatert og tydeligvis ikke god nok.

Kanskje det ikke er varen det er noe i veien med, men måten vi gjør den kjent og tilgjengelig på? Hvis iPhone konversasjonen er noe å gå etter, er det opplagt at en historie eller vare skal gjenfortelles, foredles og dyrkes lengre enn vi hva vi oftest tror. Hvis fokuset er på varen og ikke reklamen i seg selv vil dette være en bærekraftig strategi.

Langsiktig og helhetlig. Det kan være anstrengende, ja direkte slitsomt. Fungerer det? Ta deg en coca-cola og tenk på det.

Les mer her : Et eple om dagen – Langsiktig og helhetlig

Vi feirer utviklingen og det nye året med å lansere en ny hjemmeside for oss selv, der oversikten over alle produkter og tjenester vi tilbyr er bedret. I tillegg er webdesignet mer smakfullt (etter mitt syn) og mye friskere.

Ikke minst gir designet rom for en del endringer vi har jobbet med over tid, og som etterhvert vil aktiveres:

• Ved å bruke splitt test systemet vårt kan vi få faktiske data på hva du som vår kunde liker best av forskjellige varianter,
• og ved å bruke epost nyhetsbrev løsningen vår vil vi fremover holde deg bedre oppdatert
• I tillegg integreres Responspartner.no mot andre aktuelle sider fremover

Vi gleder oss over utviklingen og 2010 og hva året bringer!

Takk for at du er med oss, og gratulerer med det nye året!

Mvh Preben O. Sangvik

Les mer om : Ny hjemmeside for Responspartner i det nye året

Hva er twitter-bots?

Ordet twitter-bot er en avlegger fra robot. Twitter-bots er enkle script/applikasjoner som knyttes mot en database og som brukes til automatisert kommunikasjon via Twitter. Disse applikasjonene baseres på twitters dm- @reply- og follow-funksjon.

Mange rykker nok til nå og tenker spam. Selv tenker jeg at alle verktøy kan misbrukes, men at vi ved riktig bruk kan og bør benytte twitter-bots. Både som privatpersoner og som profesjonelle.  Tjenester av typen jeg snakker om er dessuten enkle å stoppe med unfollow eller block.

Dette innlegget handler om profesjonell bruk og fra mitt ståsted dreier dette seg utelukkende om hvordan vi kan kommunisere slik at målgruppen blir fornøyd. Ved riktig bruk handler dette om økt servicegrad, fornøyde kunder, tidsbesparelser og økt omsetning. 

Forskjellige typer twitter-bots

Det finnes flere typer twitter-bots. Hittil har jeg kommet over følgende fem kategoriseringer:  

1) Direct Message Bots, 2) Reply Bots, 3) Announcements Bots, 4) Game Bots og 5) Twitter Hacks.

For å gjøre dette innlegget overkommelig velger jeg ut tre av disse og kaller dem;  1) melding-bot, 2) svar-bot og 3) varsel-bot.

Meldingstjenestene fungerer ved at du tweeter en direktemelding til tjenestens @twitternavn og får informasjonen du trenger i retur.  Husk at du må  følge tjenesten og tjenesten må følge deg – for å kunne benytte melding-bots. Her er et eksempel:

@Spotibot tipser deg om band som minner om band du liker.

Jeg sendte dm med:  similar to madness

Fikk umiddelbart dette svaret:

Try New Boots And Panties by Ian Dury – http://is.gd/6JanP 

Her er mer info: http://spotibot.com/

 Disse bots-ene svarer deg når du tweeter ved hjelp av reply-funksjonen.  Her et bra eksempel:

@Tweetrans oversetter til og fra 40 språk.

Jeg sendte @tweetrans 2no punctuation

Fikk umiddelbar dette svaret:

@alftore tegnsetting

Her er mer info: http://tweetrans.com/

Varsel-tjenester er automatiserte twittertjenester som sender ut informasjon med bestemte tidsintervaller og/ eller ved bestemte hendelser.  Du mottar rett og slett denne informasjonen ved å følge dem på Twitter.  Her er noen eksempler:

@MrMilestone – Mr. MileStone will send you a tweet when you have reached… every 100 followers

@MovieScout – Lets you know when the latest movies hit DVD release, with a handy link to Amazon…

@kindleme  - Get notified when the Amazon Kindle is in stock…

//

Om du vil sette deg grundigere inn i dette finnes det mange blogger om bots

Her er en lang liste med eksempler:  http://twitter.pbworks.com/Bots

Her er den første bloggen jeg fant som beskriver bots på en enkel og rett frem måte: http://teknograd.wordpress.com/2009/09/30/why-a-twitter-bot/

//

Her er det kun fantasien som setter grenser!  Og kvaliteten! Og seriøsiteten!

Hva tenker du..?  Har du noe å dele om bots..?

Les mer om : Vet du hva en twitter-bot er?

Nøkkelen til et vellykket nyhetsbrev, spesielt hvis målet er å få faste lesere som stadig kjøper av deg, er å hele tiden skrive nyhetsbrev. Noen bør sende ut nyhetsbrev 1 gang per uke, mens andre bør sende skjeldnere.

Her er noen ideer som kan være nyttige for deg i å oppnå det målet.

1. Gjør nyhetsbrevet informerende
Forsøke å gi leserne informasjon om nåværende eller kommende hendelser som vil være av interesse for dem. – Enhver type informasjon bør være av en slik art at den verdsettes.

Et eksempel på informasjon kan være kommende viktige messer, konferanser, lovendringer, tilbud med videre.

2. Gi fra deg spisskompetanse
I de fleste suksessfulle magasiner er det vanligvis et område der ulike eksperter dele sine hemmeligheter. Begynn med det samme, og spør dine lesere om spørsmål som er viktige for dem.

Hensikten er å skape en interaktivitet med dem som er på din epostliste, som både vil gjøre det lettere for deg å skrive mer fremover – fordi du får ideer fra dine lesere om nettopp hva de ønsker å få vite mer om.

3. Omtal ulike fagrelaterte bøker og annet likende
Ta deg tid til å vurdere ulike bøker og gi dine kommentarer om disse. Du kan også få leserne involvert ved å be om feedbacb vedr bøker de har lest om ulike emner.

4. Omtal også ulike produkter i din nisje
Du kan med fordel omtale og vurdere ulike produkter som er relevant for din type kunder. Skriv dem gjerne subjektivt der det er din mening som kommer frem.

5) Skriv “topp 10 lister”
Alle liker tips og forslag som kan hjelpe dem til å bli bedre på det de gjør. “Topp 10″ lister er lette og morsomme å lese, og kan være veldig nyttige for dine lesere.

6) Spre humor og glede
Ha som mål at dine lesere skal bli i bedre humør ved å lese ditt nyhetsbrev. Ta derfor humor med i nyhetsbrevet, og gjør det gøy! Alle trenger latter.

7. Ta med inspirerende sitater
Mange synes sitater er spennende. Et sitat sagt i en setting kan være gull verdt også i en helt annen bransje, og sitater er med på å utvide nyhetsbrevet ditt til å bli “stort”.

8. Lek deg med ulike oppgaver
IQ oppgaverkan være veldig gøye for dine kunder. Ikke fordi de er nyttige, men fordi de inspirerer. Men ikke ta med oppgaver i nyhetsbrev der hensikten er at kunden skal kjøpe noe…

Også utnytte inspirerende sitater og ulike oppgaver. Disse typer filer holde nyhetsbrevet frisk hver utgave.

9. Gi bort gratis ebøker, rapporter, videoer og annet nyttig.
Alle liker gratis ting, selv om det er virkelig billig. Du kan selv gi bort gratis ting – eller peke til ulike gratis tjenester som er tilgjengelig på nettet – og som er relavante for dine kunder.

10. Nyhetsbrevet bør sendes ut regelmessig,

og intervallet må du velge når du starter opp. Dine mottakere blir “trent” av deg, og dersom du sender ut ukentlig – så blir de fort vant til dette. Men dersom du sender ut en gang per måned, og plutselig sender ut to ganger på en uke – så blir folk fort irritert.

Men noen av de nyhetsbrevene jeg mottar kommer to ganger i uken (minst), men jeg blir ikke irritert – fordi de har gjort det fra oppstarten av og jeg forventer dette nå.
Dette er 10 tips som kan gjøre ditt nyhetsbrev bedre, og gi deg mer effekt for din innsats. Ta tak i det tipset som betyr mest for deg her og nå, og gjør ditt nyhetsbrev bedre.

Dersom du ikke har nyhetsbrev per i dag men ønsker å lage nyhetsbrev, sjekk ut den nye norske løsningen dittNyhetsbrev.no som vi i Responspartner står bak.

Kontakt oss for å få vite mer om å lage ditt eget html epost nyhetsbrev!

Les mer om : 10 konkrete tips til et mer lønnsomt epost nyhetsbrev

Hvordan «selger» du nyhetsbrevet ditt til besøkende på hjemmesiden din? Følger du «standarden» – og taper penger? Eller er du så smart som Eric Graham?

Han er «the conversion doctor» og har stort sett alltid fokus på økt respons, og jeg beundrer hans test-villighet og ikke minst gjennomføringsevne.

«Vi hater spam like mye som du gjør»

Av en eller annen grunn er det svært populært med frasen: «Vi hater spam like mye som deg» og diverse variasjoner av denne. Internasjonalt er det 2 millioner sider som har denne frasen. – Bare i Norge ser den ut til å være brukt mer enn 35000 ganger(!).

Frasen brukes stort sett i forbindelse med påmeldingsskjema for epost-nyhetsbrevet, for å forsikre leseren at «vi sender ikke søppel-epost» – og derfor prøve å gi den besøkende en sikkerhet for at det er sikkert å melde seg på epostlisten.

Hensikten er å få flere påmeldinger (fordi færre skal være skeptiske). Denne frasen finnes nær sagt «overalt», og de fleste kopierer den. Jeg har selv gått i den fellen. Vi antar jo at den fungerer bra…

Men fungerer det?
Den som første gangen skrev denne frasen kan ikke ha testet og målt, for Eric har en del interessante funn:

Han har testet frasen over et dusin ganger i ulike nisjer og markeder, og i nesten alle tester senket den responsen(!).

Faktisk er det så ille at det gir bedre påmeldingsprosent ved å la være å skrive noe i det hele tatt!

Resultatene av testing med frasen «Vi hater spam…»

Eric gjennomførte tester på hva som gir flest påmeldinger: Både med multi-variant og rene A/B splitt tester, og resultatet er overraskende – og bør få deg til å revurdere hva du gjør.

Hensikten med testing er å finne den varianten som gir flest påmeldinger:

Som «Picxx» skrev på Estrategi-forumet:
« Det viktigste med en webside er at den konverterer. – Jeg vil heller ha en webside med 100 besøkende hver dag som konverterer på 5/100 enn en webside med 10.000 besøkende som konverterer på 2/10.000.»

Så hensikten er å få flere påmeldinger per hundre som er innom hjemmesiden.

Her er et utvalg funnene Eric gjorde:

TEST 1: (multivariabel test)

Kontrollfrase: «Vi respekterer ditt privatliv.”
Variant 1: “Vi hater spam like mye som du gjør.”
Variant 2: “Vi respekterer ditt privatliv. Vi hater spam like mye som du gjør. “ (hybrid)

Resultatene:
Kontroll: 42,6% påmeldingsrate   (best variant)
Variant 1: 38,1% påmeldingsrate
Variant 2: 40,2% påmeldingsrate

Konklusjon:
Mens hybride versjonen slo “Vi hater spam” i seg selv, så slår setningen med «respekt» begge versjoner med ordet «hater» i seg.

TEST 2: (Ren A / B-test)

Kontrollfrasen: «Vi respekterer ditt privatliv. Vi vil aldri selge, leie ut eller dele epostadressen din. ”
Variant 1: “Vi hater spam like mye som du gjør. Vi vil aldri selge, leie eller dele e-postadressen din.»

Resultatene:
Kontroll: 43,9% påmeldingsrate  (best variant)
Variant 1: 41,3% påmeldingsrate

Konklusjon:
Det å fortelle dine besøkende at du respekterer vedkommende – synes å være mer effektivt enn å fortelle dem hva du er mot eller hater.

TEST 3: (Ren A / B-test)

Kontrollfrase: BLANK … (Dette betyr at vi ikke skrev noe…)
Variant 1: “Vi hater spam like mye som du gjør.”

Resultatet sjokkerer kanskje:
Kontroll: 40,7% (best variant = ingenting)
Variant 1: 38,6%

Konklusjon:
Denne overrasket både Eric og meg. Han trodde at det å nevne bare noenting der man tok hensyn til leseren ville være bedre enn ingenting, men han tok feil. Det var bedre å ikke skrive noenting (!).

Så hvorfor ser det ut til at “Vi hater spam” skader responsen?

Eric tør ikke hevde en klar konklusjon, men han gjetter på 2 hovedårsaker:

1. Ordet “hater”: Ordet i seg selv har en sterk negativ emosjonell kostnad.

Det kan av og til (spesielt i overskrifter) virke svært positivt, men i ved å plassere dette så nær et kritisk punkt på nettsiden (så nær påmeldingsknappen) kan det være en psykologisk «turn off» for å trykke på knappen.

2. Ordet «SPAM» :
Vi gir faktisk leseren en grunn til ikke å melde seg på: Ingen vil ha en full epostkasse.

Hvis du i utgangspunktet har overbevist leseren om å skrive sitt navn og epostadresse i skjemaet, kan du faktisk bryte det positivet momentumet ved å bringe på banen negative assosiasjoner (til eksempelvis «å få full epostkasse»). Dette er i sterk kontrast til det du ønsker å ha fokus på: den positive opplevelsen av å motta ditt nyhetsbrev…

Hva er så den beste teksten å ha ved siden av ditt påmeldingsskjema?

Eric har testet svært mange tekster, og har funnet «sin» favoritt etter utallige tester. En av testene ser du her:

TEST 4: (multivariabel test)

Kontroll: “Ikke vær redd! Vi hater spam like mye som du gjør! ”
Variant 1: «Vi respekterer ditt privatliv. Vi vil aldri selge, leie eller dele epostadressen din. ”
Variant 2: “Vi respekterer ditt privatliv. Du kan stoppe abonnementet når som helst. ”
Variasjon 3: Blank… (altså ingenting)

Resultatene:
Kontroll: 29,9% påmeldingsrate
Variant 1: 32.4% påmeldingsrate
Variant 2: 33,1% påmeldingsrate - (best)
Variasjon 3: 30,7% påmeldingsrate

Sammendrag:
Den virkelige overraskelsen i denne testen (som har blitt bekreftet i utallige andre tester Eric har gjennomført), er uttrykket “Du kan stoppe abonnementet når som helst”.

Denne avvæpnende uttalelsen har økt påmedingsraten i mange tester som er gjennomført. Selvfølgelig avhenger dette av hvilken nisje eller marked du opererer i, men du bør ha den med i din test-mix.

Sannsynligvis er grunnen til denne frasens suksess nettopp det at den senker forpliktelsen leseren kjenner. Det blir «tillatt» å melde seg av igjen.

Test det i ditt marked … Du kan bli gledelig overrasket.

Her er den fornorskede versjonen av Eric sin “vinnertekst”:

«Jeg respekterer ditt privatliv. Jeg vil aldri selge, leie eller dele din epostadresse. Det er mer enn politikk, det er min personlige garanti!»

Med dette håper jeg du revurderer din tekst i dine påmeldingsskjemaer, og at du blir motivert til å splitt teste selv.

Mvh Preben (først publisert i Estrategi.no)

Les mer om : Slik får du flere påmeldinger på epost nyhetsbrevet ditt

Les mer om : Hybridmarkedsføring er kommet for å bli!

Undersøkelser viser at så mange som 9 av 10 benytter søkemotorer for å orientere seg og google.com er den desidert største søkemotoren vi benytter i Norge. Fakta er at Google har ca. 15 millioner søk daglig i Norge. Det er forventet at dette tallet økes med 30 % i 2009

Overordnet statistikk kan være interessesant, men hva betyr det egentlig for deg og din spesifikke forretning?

For å svare på dette må man først vite hvor stor etterspørselen er etter nettopp dine varer og tjenester.

Hvilke nøkkelord og søkefraser er det ditt marked benytter når man søker etter nettopp det du selger?

I et kurs jeg hadde for Bedriftsforbundet i Bergen spurte jeg deltagerne om forslag til hvilke ord de trodde at kundene benyttet for å finne deres varer og tjenester.

Jeg analyserte ordet “hudpleie” som hadde nærmere 12.000 søk i snitt pr. mnd. Neste deltager ble da ivrig og foreslo ordet “hudplager”, salen ble nesten stum da de så at analysen viste kun 12 søk i snitt pr. mnd…

Jeg spurte vedkommende om hva slags hudplager det dreide seg om, vedkommende sa blant annet “kløe” – Markedsundersøkelsen viste at nettopp dette nøkkelordet hadde “12.100″ flere søk i snitt pr. mnd.

Snakk om å øke nedslagsfeltet med flere tusen prosent!!

Hva med deg og dine produkter og tjenester? Har du målt hvor mange som søker i snitt per måned og har du sjekket at du markedsfører “kløe” fremfor “hudplager”?

Denne markedsundersøkelsen er en grunnsten som man må bygge videre på for å overhode kunne vite om man bygger riktig og om det er grunnlag for suksess.

Vi i Responspartner er slavisk opptatt av målinger og analyser, vi vil ha harde fakta fremfor synsninger. Vi foretrekker å vite fremfor å anta.

I en begrenset periode har vi besluttet at du som leser denne artikkelen skal få mulighet til å motta en personlig, skreddersydd og gratis markedsanalyse for ditt marked på internett.

Du vil få oppgitt hvor mange som søker etter dine varer og tjenester og du vil få bekreftelse på hvilke søkefraser som er mest etterspurt.

Les mer om : Hva søker egentlig dine kunder etter?

Dette er dumt da stort sett 90% av kundene søker på nettopp Internett etter svaret på sine problemer eller behov. Det positive er at din konkurrent sannsynligvis ikke vet dette, og derfor har du nå en ypperlig mulighet:

Planlegg hybridmarkedsføring inn i din strategi, og se resultatene ingen tror på før de er en realitet.

Ta kontakt med oss for å få vite hvordan vi kan hjelpe deg som bedriftsleder og markedsfører i denne tiden.

Les mer om : Strategien leder til resultater

Vi ser ofte (store) forbedringsmuligheter i salgsprosessen når vi hjelper kunder til å lykkes bedre: Ofte er det veldig mye fokus på å få et initialt salg, og av og til fokus på mersalg.

Samtidig er det ofte i mersalget selve fortjenesten sitter. Så hvordan øker man salget generelt?

Salgteksten er ytterst viktig

Hvis ikke salgsteksten er selgende, hvordan kan du forvente salg da? Mange ramser bare opp noen produktegenskaper (farge, materiale, omfang osv) for produktet eller tjenesten, uten å bry seg om kunden:

Hvilket problem løser din tjeneste/ ditt produkt for kunden din?
Hvilke følelser vekker du i kunden din – kjøpslyst eller aversjon?

Eksempel: Hvordan selge regnskapstjeneste?
Dette er kanskje det kjedeligste å selge på nettet: Regnskapstjeneste… Vi må alle ha det, men de fleste synes regnskap er kjedelig. Hvordan kan man skape kjøpslyst for regnskapstjeneste? – Ser du noen forskjell på disse to tekstene?

“Vi utfører regnskapsføring for mellomstore bedrifter i området. Til sammen er vi 7 regnskapsførere, og samarbeider med revisorfirmaet Gulbrandsen ART. “

eller…

“Nyt fritiden til fritid, og jobbtiden på å gjøre det du liker:
Send bilagene til oss, og fokuser selv på det du liker å gjøre. Vi ordner opp og leverer momsoppgaver og regnskap innen fristene, og kan følge opp inn- og utbetalinger etter ønske.”

Salgtekstene er viktige. Veldig viktige!

På lik linje er bilder utrolig viktige: Vi sier at ett bilde kan si mer enn tusen ord. Det stemmer. Vær bevisst på bildevalget på hjemmesiden din.

Brukervennlighet er selgende

Tenk på kunden! – Hvordan skal kunden navigere seg frem til et kjøp? Noen nettsteder er så vanskelige å bruke at kunden la være å kjøpe et produkt de egentlig har lyst på…

Er det enkelt å finne frem til tjenesten eller produktet du selger? – Og er det virkelig enkelt å bestille hos deg?

Vi har hjulpet kunder som hadde stygge “kundefeller” i løsningen sin, og som mistet mer enn 80% av salget. Kunden hadde lyst på varene, men mistet tålmodigheten…

Ikke la det skje med deg: Hent inn noen utenforstående som kan gå gjennom løsningen din og se den med “friske” øyne.

..og hva med oppsalg og mersalg?

Én ting er å få salg, men hva med mersalget? Kan du tjene mer på å selge tilleggsprodukter/ -tjenester til kundene dine? – og hva med å få kunden til å kjøpe flere ganger etter det første salget?

Gjennom en bevisst strategi og teknologiske tilpassninger kan du garantert selge mer til både nye og eksisterende kunder.

Vi har hjulpet mange kunder å se dette med nye “briller”. Vårt fokus er å bygge våre kunders business, da dette bygger vår. Det er et vinn-vinn samarbeid.

Les mer om : Hva er viktig for å få mer salg?

Les mer om : Hva er egentlig epost markedsføring?

Kort og godt er svaret: Gi kundene det de har behov for og lyst på. Skap i dem en lyst til å bruke din tjeneste eller ditt produkt, og du har nesten solgt allerede. Dette er fryktelig enkelt – i teorien..

Ut fra kursene og coachingen vi gjennomfører for næringslivsledere over hele landet ser vi at langt de fleste sitter som store spørsmålstegn når vi spør om nettopp dette, selv om mange sitter med deler av svaret selv.

• Du må finne ut hva som trigger dine besøkende til å kjøpe, og deretter gjøre mer av det samme.
• Du må vite hva som skremmer kundene, og redusere deres oppfattelse av faren.
• Du må gi kunden gode grunner til å kjøpe.
• og gode følelser for å kjøpe.

Noen ganger kan det være “idiotiske” ting som avgjør at kunden velger din konkurrent fremfor deg:

Eksempelvis fargen på produktet. Hvorfor er en blå bil bedre i kundens øyne enn en rød? Eller motsatt? – Det er ingen logiske svar som regel, kun følelser. Men du må vite hva som trigger og bruke dette bevisst i din markedsføring.

Synes du eksempelet var tullete?

Derfor er testing og måling av mange parametre viktig for å vite hva som gir best resultat og best respons.

Hvis du ikke har tid eller kompetanse til å gjøre det selv så kontakt oss for å høre hva vi anbefaler deg å gjøre.

Les mer om : Slik får du mer respons fra hjemmesiden din

Les mer om : Hvordan få flere treff på hjemmesiden din?

De siste to bloggpostene har innehold fragmenter fra en roman jeg prøvde å skrive en gang. Jeg skal ikke slite dere ut med for mye, så dette blir den siste posten om dette noensinne tror jeg.

Vi er kommet til 1999. I dette utdraget er Robert Ringdal sentral. Han er dot.com-grunderen på sammenbruddets rand jeg har omtalt tidligere.  Robert er også sønn av Martin Ringdal, hvalfangeren vi såvidt møtte i forrige utdrag.  Han befinner seg i Amsterdam sammen med Fredrik Borg-Hansen – en tidligere kamerat fra hjembyen. De utgjør lederduoen i dot-com-firmaet Nantucket Interactive: Et konsulentselskap av det oppblåste slaget man bare fant i 1999. 

Duoen har havnet i Amsterdam på en konferanse hvor Fredrik har en ide om at de kan snappe opp nye kunder.  Men Roberts hang til alkohol og irrasjonelle innfall kan vise seg å gjøre den jobben vanskeligere enn tenkt.

Robert og Fredrik stod på et galleri og så ned på et halm- og spondekt gulv i etasjen under seg. Fra små båser rundt det ovale gulvet stakk flere hestehoder ut. Dyrene stirret prustende og like nysgjerrig tilbake som de på dem. Fredrik løftet champagneglasset og nikket formelt mot hver enkelt av dem. “Hingstenes skål!” ropte han ned, og tømte glasset i ett drag.

Robert smilte som om han hadde nådd verdens tak. Ansettelsen av Fredrik hadde gått i ekspressfart. Det hadde det måttet gjøre for at ikke Janne skulle rekke å stikke kjepper i hjulene for ham. Under en uke etter lunsjmøtet var de to — den nye lederduoen — i Amsterdam for å knytte internasjonale kontakter.

I en stall, av alle ting.
Han kunne ikke forstå hva slags geni som hadde valgt å legge bli kjent-delen av konferanseprogrammet til et stutteri, men Fredrik så ut til å omfavne ideen. Robert hadde ikke hjerte til å skuffe ham ved å fremstå surmaget.

Selv håpte han innerst inne på at det måtte være mulig å ha det litt moro i en by som Amsterdam. Når sant skal sies visste han at det var mulig, såpass ofte hadde han vært her før. Men moroa fikk komme senere, for akkurat nå var han her. I dette øyeblikket var stallen butikken, hadde Fredrik sagt, og som butikksjef nyttet det ikke da å gå noe sted.

En liten javanesisk servitør trippet forbi dem med et brett champagne i den ene hånden og et brett indonesiske grillspyd i den andre. Stilt overfor valgmulighetene vaklet Robert et øyeblikk av usikkerhet, før han landet på to champagneglass i stedet for den mer tradisjonelle kombinasjonen av både vått og tørt.

“Man vet ikke når han kommer neste gang,” unnskyldte Robert seg overfor de andre som stod omkring, men de fleste så ikke ut til å reagere på tørstheten hans i det hele tatt. Fredrik minst av alle. Han virket ukonsentrert, selv om Robert visste at det motsatte var tilfelle. Fredrik var mest opptatt av å skanne lokalet etter nyankomne enn han var med å snakke med de allerede tilstedeværende. Allerede på vei inn på hotellet deres hadde Fredrik insistert på at de skulle gå tidlig til velkomstfesten, og da de kom dit hadde han brukt uforholdsmessig mye tid på å studere deltagerlisten.

Forklaringen på denne besynderlige oppførselen var at han ønsket å merke seg en del navn og firmaer det var viktig at de pratet med. Denne mentale listen over potensielle kunder holdt han seg til konsekvent etterpå. Så vidt Robert kunne se gjorde han få eller ingen anstrengelser på å komme i prat med noen andre enn akkurat disse få utvalgte.

Plasseringen ved gallerigjerdet var en kynisk posisjonering for å få best mulig oversikt over alle som var tilstede, og skanningen hans var rett og slett et langsynt forsøk på å lese navneskiltene til alle som kom opp trappen fra stallene. Han måtte kjenne ansiktene på dem han skulle angripe senere, og dette var hans foretrukne måte å gjøre det på.

Robert var stolt som en hane.

Slik var det å ansette profesjonelle! Det var ikke det at han ikke hadde jobbet med salg selv, snarere tvert i mot, men slik — akkurat slik! — jobbet en ekte selger. Systematisk, strategisk og fokusert. Et kort øyeblikk stod det klart for ham hvordan Barry Hansen hadde tenkt da han brukte å belønne seg selv for Roberts innsats. Men Robert slo tanken fra seg før den rakk å utarte. Om han kunne unngå det var det ingen grunn til å sammenligne seg med Barry. Drømmene om fremtiden bygde på minner om fortiden, så det kunne ikke virke annet enn negativt for fremtiden om man dro paralleller til en ekte taper. Tap lå ikke i Roberts planer.

De to champagneglassene gikk fort unna. Godt understøttet av en liten miniflaske med grunnlagskonjakk på hotellrommet og en øl i baren mens han ventet på Fredrik, vant Robert noe av selvsikkerheten tilbake. Enn så mye han stolte på Fredrik i denne situasjonen, var det viktig å gi et skinn av at det fremdeles var han selv som hadde styringen. Robert tok deltagerlisten fra Fredrik og myste seg gjennom navnene.

“Her for eksempel,” sa Robert og prøvde å legge stemmen i et litt strengere toneleie enn normalt. “Denne fyren er fra CNN Interactive, verdens største ett-eller-annet, minst. Hvorfor snakker vi ikke med ham?”

Fredrik svarte uten å nøle.
“CNN holder til i Atlanta. Han aner ikke engang hvor Norge er, og det er ingen grunn for ham til å leie oss til noe som helst når han kan utnytte briljante utvekslingsstudenter fra hele den tredje verden for fem dollar i timen.”

Robert gryntet. Han håpte det skulle virke irritert, men det kom alt for fornøyd ut. Han dro pekefingeren videre nedover listen og stoppet ved et nytt navn.

“Her da?” sa han, nesten triumferende nå. “Disse to er fra Telias nettavdeling i Stockholm. Sverige er ikke langt unna, og snart er Telia halvveis norsk uansett?”

“Glem det,” svarte Fredrik kontant. “De er noen arrogante jævler. Vi gidder ikke kaste bort krefter forgjeves, eller hva?”

“Du vet best, kjære Fredrik, du vet faen meg best!”

Robert lo godt og lekebokset kameratslig mot Fredrik. Han tenkte seg om et øyeblikk, og slo en gang til mot skulderen — denne gangen på ordentlig, om enn lett. Så overlot han jobben til visedirektøren sin og styrte mot baren. Fremtiden var i de beste hender. For hans egen del gjenstod bare feiringen.

I løpet av de to neste timene hadde Robert barkrakken som base. Nå og da ble han plukket opp av Fredrik for å hilse på potensielle kunder, og kanskje også levere noen av slagordene sine om det trengtes: Etter Roberts mening kunne et helt salgsmøte bygges opp rundt tre slagord, forutsatt at man hadde et helt arkiv av slagord å ta av. Teknikken var enkel: Først måtte man kjøre noen åpningsfraser med kunden, som en slags dans eller kurtise. Dansen kunne aldri læres utenat, da det i denne fasen gjaldt å finne ut hva slags type kunde man stod overfor. Gikk høflighetene greit, og han greide å danne seg et riktig førsteinntrykk av kunden, så kunne han uten videre si hvilket slagord han trengte til innledningen, hvilket slagord som passet seg i midten når han skulle gå fra generelle betraktninger og over på det litt ubehagelige spørsmålet om penger, og til sist hvilket slagord som skulle få salget i boks mot slutten.

Det var selvsagt mye prat som ikke var ferdigpugget innimellom disse punktene, men disse tre ankerfestene ga ham en trygghet i jobben. De var pilarene han fundamenterte arbeidet sitt på.

Midtveis i en øl ble han avbrutt av Fredrik igjen. “Det er en du bør hilse på,” sa Fredrik og guidet Robert bort til en høyreist og mørkhåret mann. Han var atletisk på en slank, nesten mager måte, noe som fikk Robert til å anta at han stod overfor en ivrig løper. Uansett var vedkommende definitivt elegant antrukket i en mørk, men ikke alt for formell dress. Han hadde samtidig vært frekk nok til å legge igjen slipset hjemme, og hadde helt korrekt — når man først var ukorrekt — beholdt øverste knapp i den diskret fargerike skjorten åpen. Dette gledet Robert seg stort over, da ett av hans mange slagord var at “nye tider krevde nye antrekk”. Her skulle han få rett igjen, mente han selv: I 1999 ville slipset dø for godt.

“Robert Ringdal, CEO, Nantucket Interactive,” sa han med ettertrykk, forberedt på å fortsette samtalen på engelsk, samtidig som han forsøkte å ikke gjøre uttalen av navnet sitt mer engelsk enn nødvendig. Han pleide av og til å dra uttalen vel langt, nærmest “raa-bert riing-dail” med alle r-er godt plassert bak i ganen.

Den andre personen tok hånden hans og knuste den godt og smertefullt i et par heftige rykk, og svarte på klingende rotnorsk: “Semund Aksdal, langt-ned-i-systemet, Venstre.”
Robert la ansiktet i forundrede folder. “Jeg trodde jeg hadde oversikten over alle nordmennene på gjestelista, men der tok jeg altså feil?”

“Ikke nødvendigvis. Jeg ble etteranmeldt og skrev meg ikke inn før ved ankomsten her. Har du nok dollars går alt, også her i landet.” Mannen lo fornøyd.

“Han var på listen min,” slo Fredrik stolt fast. “Jeg førte de etteranmeldte inn med penn!”

Aksdal løftet et øyenbryn så vidt, og nikket anerkjennende. Robert ante en viss sarkasme i reaksjonen, men lot som han ikke merket seg ved det.

“Hva gjør en Venstremann på et sted som dette da? Hadde du vært fjortisjente kunne jeg forstå at du valgte å tilbringe helga i stallen. Men Venstre?”

Robert kunne se at Fredrik rykket til av formuleringen hans, men Aksdal lo godt av denne frekkheten.

“Jeg skulle tilbake til Oslo etter noen møter i Brussel, da jeg tilfeldigvis hørte om denne konferansen. Vi lurer jo litt på om vi burde bruke nettet foran Stortingsvalget til høsten vi også. Si hva du vil om Pim Fortuyn, men da jeg hørte at han skulle foredra om erfaringene ved bruk av nettet foran forrige valg her i landet, bestemte jeg meg øyeblikkelig. Man kan ikke si annet enn at Fortuyn har hatt en viss suksess, eller hva?”

Pust! tenkte Robert, og tok et dypt åndedrag på vegne av Aksdal. Monologen hadde blitt fremført uten bruk av innpust så vidt Robert fikk med seg. For alt han visste, var det kanskje en av de viktigste evnene en politiker hadde, og han bestemte seg for å prøve å huske dette til senere. Politikere var selgere de også, og noen av dem var rett gode. Alt Robert trengte for å få til det samme var bedre kondis. Han ba seg selv minne seg om å begynne å jogge når de var tilbake i Norge.

“Hvem er denne Fortuyn?” spurte Fredrik.

“Han er en Nederlandsk politiker du aldri vil få meg til å si at jeg beundrer,” knegget Venstremannen og dultet albuen konspiratorisk borti ham.

Flørtet han? Vel, det lå ikke penger å være diskriminerende, i alle fall ikke ennå, tenkte Robert, og satte i gang salgspitchen sin:
“Jeg gjetter at du driver med kondisjonsidrett. Da forstår du sikkert hva jeg mener med dette: Selv i maraton må man spurte innimellom.”

Dette var slagord nummer 12 på Roberts liste, rubrisert under merkelappen “innledninger”, og da Semund måpte forundret, nesten slått til marken av at Robert instinktivt hadde gjettet hans hang til løping, smilte Robert for seg selv. Dette salget var i boks. Nå var det bare å ro seg over til andre siden, og deretter nyte fruktene av sitt arbeid.
Da han var ferdig, var Semund såpass overbevist at de med en gang begynte å sammenligne kalendere for å finne et møtetidspunkt. Robert noterte tidspunktet på Palmen sin og beamet avtalen trådløst over til de to andre. De brukte et lite øyeblikk på å lovprise triumfen over at dette faktisk gikk an, inntil Semund rundet av med å tildele nok et smertefullt hånddtrykk til hver av dem.

“Dette gikk da bra,” sa Fredrik fornøyd da Semund forsvant i barkøen.

“Det gjorde det, Fredrik. Virkelig bra. Nå har jeg fortjent en drink, eller hva?”

“Det har du,” sa Fredrik og forlot ham til fordel for videre mingling.

Fra nå av fikk Robert sitte uforstyrret og nyte en syltynn rom og cola. Han foretrakk som regel brunt brennevin, og måtte han drikke blankt sørget han i det minste å blande det ut med noe brunt. Slike Coladrinker minnet ham om festene han var på i tenårene, med nesten udrikkelig hjemmebrent og hvor Cola var eneste botemiddel mot grusomhetene. At han drakk Coladrinker som voksen skyldtes altså kun nostalgi fra hans side, da det fikk ham til å føle seg som en 17-åring igjen.

Mens han satt der kikket han nå og da ned på etasjen under seg. Siden forrige titt hadde gulvet blitt fylt av jenter i alderen fra medio pubertet og nedover, og støyen som nådde dem på galleriet hadde steget tilsvarende.

Alle som en var kledd i fullt rideutstyr, fra hjelmen via støvlene til den siste finishen: Ridepisken i beltet. De hadde sluppet hestene ut av båsene, og leide dem nå rundt på det manesjeaktige gulvet. Hestene spankulerte stolt rundt i ring, myndig ført av sine mindreårige herskerinner.

Robert hadde lyst å rope noe ned til dem, men han bet det i seg. Ikke var det sikkert at disse småjentene kunne engelsk, og dessuten hadde slike budskap som han hadde nå en tendens til å komme feil ut. I en forsamling hvor førsteinntrykket talte mer enn noe annet gjaldt det å ikke påføre seg selv unødige riper i lakken.

Men han tømte glasset, og protesterte lavt for seg selv. Hva hadde han å bekymre seg for? Dette var en by hvor horene hadde fagforening, og studinene spedde på studielånet med å sitte utstilt i vinduene lenger ned i byen. Så hvorfor ikke? “Her i byen er alle horer,” mumlet han for seg selv og sjanglet mot rekkverket på galleriet. Han ble stående stille et øyeblikk før han trakk pusten og skulle til å rope ned til hestejentene.

En hånd på skulderen hans trakk ham tilbake.
“Vi er ferdige her,” sa Fredrik fornøyd. Han hadde hentet inn Semund igjen. “Nå går vi på byen på din regning og blir drita, eller hva?”

Robert snurret rundt, gledesstrålende. “Det er den beste ideen du har hatt så langt i dag!”

Barrunden i Amsterdam viser seg å få uante konsekvenser for både Robert og Fredrik. Vel hjemme i Oslo snøres det hele sammen: Selskapet går mot stupet, og Roberts medgründer og samboer Janne slår seg sammen med Fredrik i et maktkamp for å fjerne Robert.  Og det er i denne sluttfasen Robert finner ut — eller tror han finner ut — at hele ulykken startet med begivenheter som ble satt i gang av den unge sjømannen Oskar Borg i New York i 1929.

Les mer her : Siste fragment

Tid:     28. Januar 2010 kl 0800-1100

Sted:  Bjørvika konferansesenter, Christian Frederiks plass 6.

Program:

0800-0830     Frokost

0830-0840     Velkommen ved Ove Dalen

 0840-1000     Value-driven intranets: how to prove to senior management that your intranet is delivering real value to the organization ved Gerry McGovern

1000-1015     Pause

1015-1045     Eirik Hafver Rønjum viser et rykende ferskt intranettkonsept utviklet for Pfizer Sverige. Slik finner du ut hva dine kollegaer virkelig ønsker, og hvordan du kan gjøre arbeidsdagen til de ansatte litt enklere.

Påmelding: http://www.netliferesearch.no/kurs/gratis-morgenmote-med-gerry-mcgovern.

Påmelding til frokostseminaret er bindene. De som reserverer plass regnes som påmeldte etter 25. januar. Hvis du har meldt deg på men må melde avbud kan du sende en mail til live@netliferesearch.com

Litt om Gerry McGovern:

Gerry har fire bøker på samvittigheten. Den siste – Killer Web Content – blir omtalt som den viktigste boken om innhold på nett.

Gerry McGovern ble i 2006 beskrevet av The Irish Times som en av de fem mest betydningsfulle personene for utviklingen av internettmediet. McGovern har jobbet med blant annet BBC, IKEA og Microsoft.

Gerry er en erfaren, internasjonal foredragsholder og hans inspirerende innlegg har gitt han tittelen Beste taler på en rekke konferanser. 26. og 27. Januar holder han MasterClass om Oppgavefokusert markedsføring og Effektivt webinnhold i offentlig sektor. Ønsker du å delta på disse kursene kan du lese mer om de og melde deg på via våre nettsider.

PS! Har du ikke meldt deg inn i Intranettverket enda? Gjør det nå ved å sende en mail til intranett@netliferesearch.com og få tilgang til sonen vår på Origo!

Les mer her : Vil du delta på gratis frokostseminar med Gerry McGovern?

Dessverre er IT-bransjen flinke til å trekke unødvendige detaljer opp i dagen. Jeg eier en datamaskin, men det betyr ikke at jeg er interessert i hvilket grafikkort den har eller hvor rask prosessoren er.

Brukerne — meg inkludert — tar det for gitt at vi som arbeider med IT gjør det vi er gode på, uten å ta livet av brukerne med detaljene i vårt arbeid.

Der legger jeg også listen for mitt arbeid.

Når jeg snakker med beslutningstakere, for eksempel en ordfører i en liten kommune, kommer jeg til kort hvis jeg ikke leverer et forståelig budskap. For å få oppmerksomhet i mer enn 20 sekunder må jeg snakke beslutningstakerens språk. I det øyeblikket jeg for eksempel trekker opp GPL i samtalen er jeg inne på feil spor. Det betyr ikke at det ikke er rom for detaljene på et senere tidspunkt, men i de flyktige øyeblikkene jeg ofte får med travle beslutningstakere er det helt andre ord som trigger interessen for et oppfølgende møte.

Som en passende ledetråd lar jeg diktet «Detaljer og nuancer» av Piet Hein stå som et eksempel.

Der må kun stikke få
af de små fakta frem,
hvis de store skal ha
deres chancer.
Detaljer er til
for at dyrkes af dem
som dog ikke fatter
nuancer.

Les mer her : Detaljer

Dyreste søkeord i Google:

1. mesothelioma (asbestfremkalt krefttype) $99.44
2. buy structured sttlements $79.01
3. asbestos law suits $78.10
4. conference calling companies $75,29
5. annuity loans 72,82

Det en kan lese ut fra dette er at det foregår noen erstatningsrettsaker rundt asbest i statene og advokatfirmaene tjener gode penger. Men kanskje mer interessant – og nå legger jeg litt mye i det – finanskrisen har fått amerikanske firmaer til å investere i kutte ned på flyreiser til møter og heller investere i conference calling. Så det er ikke uten grunn at Cisco ønsker å kjøpe norske Tandberg.

Dyreste søkeord i Yahoo:

1. Lloyd tsb insurance $53.44
2. scottrade $45.27
3. loyds insurance $44.58
4. love film $40.20
5. sprint plans $34.02

Yahoo er en miniputt i forhold til Google og har følgelig mye lavere priser, men de har også veldig ulike søkeord på toppen av statistikken. De fem øverste handler om merkenavn og enda rarere (men veldig lærerikt) – en feilstaving av et merkenavn! Lloyds er et bank- og forsikringsselskap. Scottrade er et online system for aksjehandel og investering. “Love film” er også et merkenavn http://www.lovefilm.com/, men kan sevsagt også være generisk. “Sprint plans” trodde jeg kanskje handlet om prosjektstyring, men med et kjapt søk tror jeg det heller handler om mobiloperatøren Sprint. Det er fight om mobilkundene over there

De dyreste søkeordene på Bing:

1. low apr student credit card $54.24
2. accounting degrees $54.04
3. student credit card application $51.39
4. health and dental insurance $50.15
5. online criminal justice degrees $48.57

APR = Annual Percentage Rate. Mange som konsoliderer gjelda si til et kredittkort med lavest mulig rente. Og skal vi overdrive tolkingen igjen så kan det se ut som om “accounting” og “criminal justice” er populære utdanninger.

Oppsummert

De bruker jækla mye penger i søkemotorene der borte.

Les mer om : De dyreste søkeordene på Google, Yahoo og Bing i Q4 2009

Dette innlegget er et forsøk på å beskrive en tankerekke jeg har jobbet med en stund. Det jeg har holdt på med er å søke etter og kikke på mengder av mer eller mindre smarte tjenester. Alle med sine sterke og svake sider. For så å mikse de beste elementene i retning av noe jeg mener kan bli virkelig spennende.

Tankerekken handler om hvordan vi kan gjøre nettet enda mer tilgjengelig – for langt flere. Omni betyr noe i retning av “for alle – overalt – alltid”. Derav begrepet omniblogging. Dette kan både videreutvikles kommersielt og brukes ideelt. Min motivasjon, da jeg startet, var kommersiell. Men – som du vil se – ender den opp i det jeg ser på som skissen av noe langt større.

Nok om utgangspunktet. Over til tankerekken:

Drivere versus brukere

I det store og hele er alt innhold på webben brukergenerert. Alt innhold som genereres publiseres på en eller annen måte med en eller annen form for publiseringsløsning. Stadig flere publiserer via egne websider, blogger, wikis og sosiale medier. Alle kategorier har sine utallige varianter og underkategorier. Kulest er microblogging, via Twitter (og Facebook).L iker også tjenester som “din-avis-opplegg”, som eksempelvis Edda Interaktiv har utviklet for sine Edda-aviser. Her er et eksempel på en brukergenerert avis: http://mitt.oblad.no/ Alt dette er glimrende. Men fortsatt ikke tilgjengelige – nok. Stadig for avansert for de fleste og stort sett alltid godt gjemt bak skremmende registrerings- og betalingsvegger.

Tilgjengelighet. Tilgjengelighet. Tilgjengelighet

Viktig blir dette straks vi ser hvem som ikke leverer innhold og hvorfor disse ikke leverer innhold. Samtidig som vi spør oss; ønsker vi at disse menneskene skal levere innhold? Og. Hvordan kan vi i så fall gjøre det mulig for disse å levere innhold? Det er ved hjelp av disse spørsmålene noen av vår tids oppfinnere oppnår resultater, formue og suksess. Det er ved hjelp av disse spørsmålene vanlige nettsteder kan åpne for fremgang, videreutvikling, nye muligheter og store tidsbesparelser. You name it… Just do it… Her ligger det mange muligheter.

Fra Content Management Systems (CMS) til Omni Content Management Systems (O-CMS)

Min erfaring med publiseringsverktøy er at de er for generelle. De er tilpasset generelle behov for publisering av artikler og består stort sett av følgende tre hovedområder:

1. innholdsområde
2. multimediaarkiv
3. administrasjonsområde

For deg som ikke har erfaring med administrasjonsområdet kan jeg fortelle at dette er tungvinte og tidkrevende greier som det er vanskelig å planlegge seg forbi.

Jeg har lett og lett og har hittil hatt store problemer med å finne noe – som tilfredsstiller mitt ønske om krav til enkelhet og tilgjengelighet.

Det jeg søker etter er et publiseringsverktøy som er tilgjengelig for alle, overalt og alltid. La oss gi det arbeidsnavnet O-CMS.

Omnipublisering – en svært enkel start

I verv som FAU-leder, ved Ski Ungdomsskole, trengte jeg en enkel informasjonsside. Dette handler om dugnad, vi har ikke budsjett og jeg er så absolutt ingen tagger. Basert på dette har jeg satt opp en enkel side ved hjelp av photoshop, basic html – kombinert med en twitterkonto og en twitter-widget. Summa summarum og Twitter fungerer som vårt publiseringsverktøy.

Dermed kan jeg lett invitere med-dugnads-arbeidere til å levere innhold. Tilgang til twitterkontoen + 5 minutt brief = brukergenerert innhold. Brukere – uten den minste peiling, som ikke har leverte webinnhold tidligere – kan herved levere. How cool is that?

Du finner opplegget her: www.subs.no

En enkel videreutvikling

140 tegn blir for lite og for å ta dette et skritt videre har jeg lett og lett etter løsninger som muliggjør enkel publisering av ubegrenset tekstmengde, inkludert heading, bilder, video, linker, etc.

Den som leter finner og jeg har funnet flere . Opplagt ufullstendige, men med potensiale. Den minst dårlige er XLTweet En tjeneste som er genial i sin enkelhet. Her er ingen forvirrende og kompliserende valgmuligheter. Ingen skremmende registrerings- og betalingsvegger. Tre ganger tre – hurra, for XLTweet og utviklerne hos 365labs.

Det flotteste med XLTweet er brukergrensesnittet og tilgjengeligheten. Her skriver du ditt innlegg, taster inn ditt Twitter brukernavn og passord, og klikker send. Straks har du tweetet en melding om innlegget, med link til din egen landingsside der innlegget nå ligger. Dett var dett. Så enkelt fungerer det.

Det har ingen hensikt at jeg skal bruke mer tid på å forklare dette konseptet. Prøv selv. Du vil sannsynligvis like det og garantert oppdage svakheter. Du finner det her: http://xltweet.com/

Om vi går tilbake til mitt enkle dugnadscase ser vi at denne tjeneste betyr at jeg nå, ved å spandere ytterligere 5 minutt på opplæring, kan invitere mine med-dugnadsarbeidere til å publisere innlegg -direkte til vår informasjonsside.

Trinnvis videreutvikling. Det er nå det blir spennende

Med enkle grep kan disse prinsippene videreutvikles. Det er fullt mulig å lage reelle omniblogger der alle kan skrive og publisere sine innlegg – ved hjelp av det vi nå kaller O-CMS – inn et fellesskap. Jeg ser mange relevante brukergrupper for slike system. Går ikke videre inn på disse. Det er kun fantasien som setter grenser. Selv vil jeg ta i bruk dette prinsippet i et pågående prosjekt der, blant andre, flere ressurspersoner pluss brukere fra 12 skoler skal levere enkelt og rett fram innhold til et nettsted. Nok om det.

Den aller viktigste målgruppen – for reell omniblogging

Mens jeg jobbet med dette innlegget dukket det opp tanker om en målgruppe som det virkelig er verd å utvikle omni-løsninger for.  Jeg snakker naturligvis om alle som lever i undertrykkende og umenneskelige forhold.

Vi har allerede sett effekten av budskap formidlet via microblogging. Gjentatte ganger. Svært effektivt. Alt som trengs for å få ut meldinger er en mobil, nettilgang og en twitterkonto .

Med omniblogging føres disse mulighetene hakket videre. 140-tegns begrensningene fjernes og med enkle mobil- og webapplikasjon vil det – ved noen få tastetrykk – bli mulig å blogge lengre tekster og bilder inn i et system som produserer unik landingsside samtidig som link til denne siden publiseres og distribueres via Twitter.

Med utgangspunkt i denne tankerekken vil det være enkelt å sette opp krise-nettsteder. Nevner i fleng: Ett for Irak, ett for Gaza, ett for Haiti, ett for Iran, ett for Afganistan…etcetera. Det er dessverre nok av kriser å ta fatt i. Disse krise-nettstedene kan så samles i en hensiktsmessig og dedikert struktur som effektivt vil spre informasjon til alle som har mulighet til å hjelpe. Slike nettsteder vil etter mitt syn kvalifisere som ekte omniblogger.

// Jeg er sikker på at “omni” kommer. Med full fart. Både kommersielt og ideelt. Det eneste jeg er usikker på er hvem som lanserer først. Blir det noen av oss. Mon tro? Skal vi dra i gang en dugnad..?

Les mer om : Omniblogging blir bransjens nye buzz… Vær du sikker!

I forrige bloggpost la jeg ut et fragment av en roman jeg en gang skrev på. Fragmentet stammet fra starten av romanen i 1929.  Jeg tenkte jeg også skulle legge ut en ørliten bit av det som ville vært starten på bokas andre del.

Vi er nå kommet til 1957, noen dager før Sputnik blir skutt opp. Oskar Borg (som vi møtte i forrige post) har en nevø. Nevøen er blitt 17 og er førstereisgutt på et hvalkokeri på vei sydover mot sydpolen.  Når vi møter han her, har skipet akkurat lagt fra kai.

Et kort øyeblikk kjentes det som om strupen var så hardt snurpet sammen og så kilt fast i halsen, at han aldri mer kunne puste. For slik var det: Enten holdt han pusten, eller så gråt han.

Bjarne holdt pusten.

Han var ingen hval, men der han stod med oppblåste kinn greide han likevel ikke annet enn å lure: Hvor lenge kunne en hval greie seg under vann? Fem minutter, et kvarter, en halvtime?

Et øyeblikk angret han på at han ikke hadde fulgt mer med i naturfagtimene, men nå var det for sent å angre seg. Verdenen hans var snudd på hodet. Farger, lyder, lukter og alt var forandret. I denne verdenen fantes det åpenbart bare to dominerende lukter: Saltvann og diesel. Det var også et hint av en tredje, men den duften kjente han ikke fra før. Han antok likevel at det han luktet kom fra tankene under dekk, fra restene av forrige års hvalolje. Om det var det, og om hvalolje luktet i det hele tatt, antok han at han i løpet av de nærmeste fem-seks månedene skulle lære å kjenne den like godt som stanken av sin egen svette.

Sannsynligvis ville han lære mer om hvalens evne til å holde pusten også, men den lærdommen var uansett irrelevant her og nå: Lungene verket, kroppen skrek etter luft. Men klumpen var like fullt der, steinhard og smertefull, stadig voksende. Som kreft. Tårer spratt ut i øyekrokene, men han blunket dem bort og svelget så hardt han kunne i håp om å slippe en pinlig scene. Bjarne Lergrovik var 17 år og voksen nå. At dette var første gang han forlot landet, skulle ikke lenger ha hatt noen betydning for ham.

Et slag på skulderen fikk ham ut av fatning, og han slapp gammel luft motvillig ut av lungene. Da han snudde seg, med et ufrivillig drag av ny luft i innpusten, så han at det var Martin Ringdal som forstyrret ham.

“Første gang borte fra Sandefjord.” Martin spurte ikke, han slo det fast mens hans fisket opp en pakke tobakk. Pakken hang elegant mellom venstre lille- og ringfinger mens han med tommel og pekefingrene på begge hender rullet en perfekt sigarett. Nesten som ferdigrøyk. Da rullingen var over knep han tobakksrusket av endene og slikket den ene enden våt, før sigaretten ble plassert i munnen og tent. “Det går snart over, du får det for travelt til å tenke på noe annet enn arbeid,” sa Martin med den ulne stemmen man bare får når man snakker med tobakksfylt utpust.

Martin var fire år eldre enn Bjarne, og hadde før avgang fortalt at dette var hans femte tur til syden. Første turen hadde han jobbet i selve koka, men på de tre siste turene, pluss denne, hadde han vært stuert. Bjarne sa ingenting. Han forstod ikke hvorfor Martin fortalte ham alt dette. Det var ikke som de var venner eller noe. Maten var kanskje det eneste de to hadde felles, eller snarere skulle få felles. Hvor mye felles visste ikke Bjarne enda. Selv var han med som pølsemakerlærling.

De hadde begge mønstret på hvalkokeriet sammen med 280 andre. Bortsett fra at at de alle var begrenset til å bevege seg innenfor det samme skroget, fengslet av det samme havet så å si, skjønte ikke Bjarne helt hva Martin ville. For utover dette kjente Bjarne Martin kun av rykte. Han visste hva slags personer moren hans ville ha advart ham mot. Martin Ringdal var omtrent en sånn.

Men Sydpolen, den hadde han lyst til å vite noe om. Martin hadde vært der før, og Bjarne ante at om han nå spurte om noe ville Martin også svare. For Bjarne visste slett ikke mye om den polen han nå skulle besøke, annet enn dette med Amundsen og Scott og at hjembyen hans skyldte sin rikdom til den. Med andre ord visste han ingenting.

Han hadde likevel studert den på globusen hjemme før han dro i et forsøk på å forstå den. Men alt både den og fetteren i nord minte ham om var av alle ting snøringen i skipssekken hans. Kanskje polene egentlig ikke var noe annet enn snøringen som holdt jordskorpa sammen og forhindret lavaen fra å renne ut? Bjarne grøsset av tanken. Han hadde studert globusen for å finne noe å trøste seg med når tanken om at han skulle reise til andre siden av jorda ble for stor og voldsom. Men ideen om at polene var det eneste som stod mellom ham og en katastrofe beroliget ham ikke i det hele tatt. Hva om det var et vulkanutbrudd mens han var der? Ville isen da smelte bort og jorden revne? Ville han være den første til å gå under i flammene, og var det i så fall en god eller en dårlig ting?

Han pustet tungt og bestemte seg for ikke å tenke mer på det. Lavaen ville sannsynligvis bare renne ut av jordas bunn og rett ut i verdensrommet likevel, tenkte Bjarne, og slo seg til ro med det. Uansett hva som skjedde skulle han nok overleve.
Sandefjord forsvant fra ham bak et teppe av sjø, viker og nes. Byen forsvant i takt med at Martins sigarettglo nærmet seg leppene hans, og det slo Bjarne med ett at det ikke var vits i å holde fast ved det som måtte forsvinne. Et liv var over og nytt tok til. Verre var det ikke. Så han tok mot til seg.

“Vi har vel en jobb å gjøre?” spurte han.

Martin tok et drag til og knuste sneipen mellom dekket og hælen, før han svarte tykt på tobakksfylt utpust igjen: “Kveldsmaten er ferdig.”

Han hostet litt, tørket nesen med fingrene uten at det var noe der å tørke, og gned det innbilte snørret av seg på buksebaken. “Men du må tenke på søndagsfrokosten i morgen, vi må ha kjøttpålegg til 280 mann i morgen tidlig. Greier du det?” spurte han. Men det var ingenting i stemmen hans som tydet på at Bjarne hadde et valg. Det var ingen opsjon at han ikke skulle greie det.

Her om bord var han pølsemaker og bare det. Her skulle han lage pølser og ingenting annet. Om han skulle vare og ikke bli kastet av på veien et sted, måtte han produsere pølser. Ingen pølser, ingen Bjarne. Så Bjarne sukket så høyt som han turte, tørket restene av fukt i øynene bort og valgte å bytte bort tankene om Sandefjord mot full konsentrasjon om kjøttpålegg. Minutter senere stod han i et hjørne av byssa og kvernet ingredienser til servelatpølse, og så lenge noen så på ham følte han seg så voksen som noen kunne bli.

Oskar har gitt Bjarne et oppdrag: Han vil at Bjarne skal kjøpe med seg noe til ham på vei tilbake til Norge. Men det er andre i mannskapet som har større forståelse for hva det er Oskar faktisk har bestilt, noe som får hjulene til å rulle videre til historien om dot-com-grunderen starter.

Det var for øvrig disse sekvensene her som fikk prosjektet til å gå i stå: Det kreves massiv research rundt hvalfangst og livet på disse båtene for å få det hele til å gå opp faktamessig. Jeg er sikker på at det finnes mye som er galt bare i denne sekvensen.

Les mer her : Et nytt fragment fra en upublisert roman

Kalenderen 2005

Bruk Creative commons lisens

Folk ER villige til å gjøre mye gratis så lenge de får litt kred. Vi laget kalenderen under creative commons lisens og plutselig stod folk i kø for å oversette kalenderen uten å få noe mer enn navnet sitt i liten skrift nederst på kalenderen

Gjenkjennelse + smil!

Tipsene i kalenderen er ikke revolusjonerende og det var heller ikke meningen. Folk liker å bli minnet på ting de egentlig visste fra før, så lenge det er gjort litt humoristisk. Målet vårt har vært at man skal trekke på smilebåndet et par ganger når man ser kalenderen.

Spre aktivt

Tidligere år har vi brukt litt tid på å poste kalenderen til en del blogger og f.eks usabilitynews.com. I år har vi foreløpig vært litt sløve siden vi har Twitter. Det eneste vi gjorde var å Twitre om at kalenderen var ute og så spredde det seg rimelig kjapt. Når det blir plukket opp av f.eks Smashing magazine, med 100 000 followers som twitrer om kalenderen så sprer de den effektivt for oss.

Folk som twitrer om kalenderen

Hele verden redesigner i takt?

Vi har hatt mye diskusjon internt om konseptet snart er oppbrukt. I år har vi holdt på det grunnleggende ved kalenderen, men samtidig utvidet konseptet med ett blogginnlegg for hver måned slik at hele verden kan følge våre råd om hvordan du lager gode nettsted Foreløpig ser kalenderen ut til å være like populær som tidligere med 2 – 3000 besøkende hver dag, mange lovord og heftig spredning på Twitter.

Last ned Bad Usability Calendar 2010 og les blogginnlegget om innhold for januar: You only know 10% of your website. Take control.

Les mer her : Bad Usability Calendar – fra 100 til 100 000

«På vegne av venner» er et essay av Kristopher Schau. På baksiden kan man lese:

Vinteren og våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige.

Kort fortalt beskriver Kristopher Schau begravelser for mennesker uten pårørende. Det er et trist essay. Jeg siterer kort:

Begravelser er det nok av. Vi dør nemlig hele tiden. Og noen av oss gjør det altså alene.

Har du mistet troen på mennesket er ikke «På vegne av venner» noe for deg. Skulle du derimot ha lyst på en tur i Kristopher Schaus sammensatte hode er det bare å ta beina fatt og skaffe seg et eksemplar. Selv synes jeg den var verdt pengene.

Les mer her : «På vegne av venner»

Nesegrus beundring og absolutt fan

La det være sagt. Jeg er en absolutt fan av Spotify og bruker tjenesten daglig. Morgen, middag og kveld. Dette er en fantastisk tjeneste og jeg betaler naturligvis 99 kroner i måneden slik at jeg kan spille musikk, både offline og online. Mitt absolutt beste kjøp. Ever. Det er verdt hver eneste krone.

Hva så med den dårlige samvittigheten?

Jo. Jeg er nok en litt borderline nerdete pappa. En pappa som helt klart ser fordelene ved at ungene lærer seg “ny teknologi”. Tidlig. Jeg har lært min sønn mye og nå lærer vi av hverandre. Stort sett hver dag. Han kan mye og kommer til å ha store fordeler av dette – gjennom hele sitt liv.

En ting jeg lærte ham – nokså tidlig – var å laste musikk. Ved hjelp av peer-to-peer-teknologi. LimeWire var verktøyet jeg introduserte ham for. Film fikk han ikke lov til å laste. Dette kom etter hvert. The Pirate Bay fant han enkelt fram til selv. Naturligvis.

Jeg angrer ikke på at jeg lærte ham disse tingene. Dette er fantastisk teknologi som han fikk kjennskap til og han har i tillegg utviklet omfattende interesse for og kunnskap om musikk. Men. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg – rent faktisk – har introdusert ham for stjeling.

Reelle muligheter for holdningsbygging – en totrinnsmodell

Hva så? Jo. Nå er det helt andre tider og med streaming-teknologien trenger vi rett og slett ikke stjele musikk. Vi trenger ikke eie heller. Hjemme hos oss bruker vi Spotify. Min sønn og jeg er storforbrukere og vi har hvert vårt premium abonnement. Vi leier musikk.

Trinn en:
Med denne muligheten mener jeg at vi foreldre har fått et reelt verktøy vi bør og må bruke for å bygge holdning mot tyveri av musikk – hos våre håpefulle. 99 kroner er ingen pris i denne sammenhengen.

Trinn to:
Når det gjelder film må vi, og bransjen, innse at de reelle mulighetene for å bygge tilsvarende holdning mangler tilsvarende verktøy. Voodler er på gang og jeg krysser fingre for at dette blir filmens Spotify. I så fall mener jeg at vi foreldre bør stå først i abonnement-køen. Bransjens soleklare ansvar er å motivere køen.

Hva mener du? Er det riktig – for oss foreldre – å tenke i to trinn? Først musikk. Deretter film. Mitt argument er at vi må være realistiske og at filmbransjen har et stort ansvar for å bidra til utviklingen av filmens Spotify, en tjeneste vi foreldre kan bruke for å gjennomføre trinn to av denne viktige holdningsbyggingen.

Måtte 2010 bli det store abonnementsåret.

///

Illustrasjon: http://www.vecteezy.com/

Les mer om : Lei av å stjele, vil ikke eie – ønsker å leie!

Jeg har flere ganger i mitt liv tenkt at jeg skulle skrive en roman, og jeg har virkelig begynt på mange. Nå har jeg ikke tid til å skrive noe som helst, annet enn det jeg skriver her, men for noen år tilbake — da jeg bare hadde ett barn og tok buss til og fra jobb hver dag — begynte jeg å skrive om konkursen og det mentale sammenbruddet til en dot com-pioner.  Men etterhvert som jeg skrev ble det mer og mer interessant å skrive om årene fram til sammenbruddet, ikke mindre enn noen-og-70 års familiehistorie fra 1929 til 2001. Det hele fikk tittelen “Nattsvermerfragmentene”.

Til slutt satt jeg igjen med en ganske fyldig historie om perioden 1929-1953, relativt mye om 1999-2001. Og så sa det stopp.  Jeg fikk barn nummer to og ny stilling og i det hele tatt: Jeg tviler på at jeg noensinne får fullført.  Men inspirert av Bok i P2s programserie om forfattere som gir ut på egne forlag, tenkte jeg at jeg i det minste kan publisere et fragment av fortellingen her.  Slik at de som har hørt meg fortelle om dette får vite at det ikke bare var prat

Det vi har her er en sekvens helt i starten. Det er 1929, bare dager unna børskrakket.  En rastløs norsk sjømann, med det litt uheldige navnet Oskar Borg, har uventet mønstret av skipet sitt og går på fylla i New York.  En tidlig morgen han spiser frokost, kommer han i prat med en serveringsdame han øyeblikkelig legger sin elsk på.  Hun mener hun kan skaffe ham en jobb, og senere på dagen tar hun ham med for at han skal få møte sin irsk-jødiske forloveden.

Når jeg skriver dette, drøyt 70 år senere, griper jeg meg selv i å lure på i hvor stor grad Oskar virkelig forstod hva som ble sagt og hvor mye han i ettertid har overbevist seg selv om ble sagt. I grove trekk tror jeg nok fremstillingen er riktig. At sjømannsengelsken hans var god nok til å fremføre eller forstå alle nyansene han refererte til mot slutten av livet, det tviler jeg likevel på. Men et forelsket ungt hjerte som hans tolket muligens andre signaler i tillegg til de rent verbale, og kanskje hans romantiske sinn fylte hullene han ikke forstod som det passet ham.

Hvordan det nå enn var, dukket Oskar opp igjen ved kafeen da han trodde Judiths skift gikk mot slutten. Gjennom rutene kunne han se henne gjøre seg klar. Systematisk gjennomgikk hun en rutine, omtrent som en bokser før kamp: Hansker på, forkle av, noen hjalp henne på med kåpen. Hun ristet på skuldrene for å få den til å falle på plass, som en mester på vei mot ringen.

Ved døren tok hun en liten hatt på, vinket farvel til de inne og kom ut. Oskar prøvde å si hei, men ikke en lyd kom ut. Det hele ble begrenset til et lydløst nikk. Judith var like taus. Hun ble stående og prøve å knytte et hattebånd under haken.

“Det blåser surt i dag,” unnskyldte hun seg og plundret videre. Skinnhanskene hennes var nette, men likevel for grove til at det å knyte noe som helst var enkelt.

Oskar viftet hendene hennes forsiktig til side, og løftet haken hennes med en varsom pekefinger. Han kjente utåndingen fra nesebordene hennes over hårene på håndbaken mens han knyttet, og dette vekket nok en merkelig magefølelse: Det var som en bølge lunket såpevann skvulpet rundt i ham, med den samme kilende følelsen som boblende skum mot varm hud.

Han strammet knuten i en så pen sløyfe han greide og sa seg fornøyd med resultatet.

Judith sendte ham et takknemlig smil, og gikk raskt over gaten. Oskar fulgte ordløst etter henne i noen kvartaler, inntil han stoppet henne med en lett berøring mot skulderen hennes og spurte hvor de skulle.

“Vi skal møte forloveden min,” svarte hun. Ordene fikk hjertet hans til å synke og såpevannet til å fryse til sørpe i magen.

Hun merket hans plutselige stemningsskifte. “Arbeid, Oscar, var det ikke det du ønsket?”

“Det også,” sa han slukøret.

***

Fem fot en, hadde Judith advart, og det stemte: Han tok ikke stor plass, men da han møtte Oskar med glød i blikket, liten og tett og nærmest ildsprutende, eide han rommet. Judith forklarte kort hvem Oskar var og hva han ønsket, og steg til side. Dette var en sak for menn som menn fikk ta seg av.

De befant seg i en lagerbygning ved elvebredden. Dørene inn var umerkede, og vinduene tildekte. Fra utsiden kunne man ikke se at noe foregikk inne i det hele tatt. Men virkeligheten var annerledes: Fra gulv til tak var hyller fylt med umerkede bokser. En håndfull menn løp stresset men målbevisste rundt og plukket ned varer og plasserte dem i bagasjerommene på tre biler som stod parkert inne i lokalet. I hver bil satt ventende sjåfører og lyttet på radio og røykte, mens de fulgte aktivitetene utenfor i sidespeilene.

“Kan du kjøre bil, Oscar?” Slik lød Isadores første ord til ham.

“Nei,” svarte Oskar sannferdig.

Isa klødde seg på neseryggen. Ettertenksomt, varsomt. “Holder du på hemmeligheter?”

Oskar tenkte etter. Såvidt han husket hadde han aldri sladret om noe. Så han bekreftet spørsmålet.

“Hoppet av båten nylig?” forhørte Isa videre.

Oskar bekreftet dette også.

“Hvorfor?”

Oskar nølte. Han hadde sverget for seg selv at han aldri skulle fortelle en sjel hvorfor, men her stod han foran denne mørkøyde myggen av en mann, som av uforståelige grunner likevel var den mest fryktinngytende mann han noensinne hadde møtt. Så han plumpet ut med sannheten.

“Jeg pleide å fikse horer til kollegene mine, grupperabatter så å si. Bare at jeg beholdt nok det meste av rabattene selv,” sa Oskar mens han hele tiden voktet seg for å prate så lavt at Judith ikke hørte hva han sa.

Isadore trakk på smilebåndet men slapp ikke helt taket i temaet. “Jeg forstår likevel ikke hvorfor du mønstret av,” sa han.

“Man kan vel si jeg mønstret av for for helsens skyld,” innrømmet Oskar.

Isadore brøt ut i en høy latter og tok Oskar i neven. Det var som om knokene ble most til mel under trykket, men Oskar forsøkte så godt han kunne å klemme Isadores hånd tilbake. Han fryktet at håndtrykket virket stakkarslig i forhold til Isadores skrustikke. Men Isa lot seg ikke merke med dette. Snarere virket han såre fornøyd.

“Du virker som en type vi kan få bruk for,” sa Isadore. Oskar takket pent for tilliten.

***

Det var først på vei tilbake til pensjonatet Oskar innså at Isadore ikke hadde sagt hva jobben bestod i og at han selv ikke hadde spurt. Men faktum var at han ikke brydde seg.

Judith var innen rekkevidde. Det var også de lett-tjente pengene han alltid hadde drømt om. Igjen tenkte han tanken: Å komme til New York var som å komme hjem. Bare at hjem viste seg å være helt annerledes enn han hadde trodd i hele sitt liv.

Det viser seg at Isadore driver en slags gangstervirksomhet. For Oskar ender gangstereventyret ulykkelig etter et utpresningsraid i midtvesten noen år senere, og han ender opp boende hjemme hos en søster i Norge etter krigen. Noen av Oskars ulykksalige valg forfølger familien i tiårene som følger, og det hele ender altså hos en mislykket dot com-gründer i Oslo sommeren 2001.

Om jeg noensinne fullfører dette, vil jeg tro at dot com-tiden er så langt tilbake at ingen vil huske den

Les mer her : Fragment fra en upublisert roman

This presentation will hopefully inspire you to have more fun in your work. If you believe that there are elements missing, please do comment or send me an email. I do handle negative and positive comments equally well. So shoot. Other than that, I hope that this is worth 10 minutes (should take less) of you´re time. Thank you for reading.

KILL TIMEBANDITS
Behaviour analysts have proven that open deadlines makes us postpone the matter in question (the lack of immediate reward). Too often, we rush after tasks with (short) deadlines. It gives us a sense of completion. But breakthrough ideas, the difficult tasks, the big new thoughts are usually not commanded by deadlines . So, who have said that you must reply all emails asap. Who have said it´s urgent? Who have said that meetings last an hour? Who didn´t demand a detailed invite to the meeting and replied “I will only attend first half since the second does not include matters within my control or knowledge”. The timebandits will kill all your surplus time if you don´t stop their ambush early on. Read email only every second hour. Skip some meetings. The world will go on, and you will have created time to do more of the subjects on the following slides.

PLAY
All work and no play makes Jack a dull boy. Have kids? Play with them. Or even better, steal their LEGO and make your own unique grown up creations (see mine in a couple of slides). Happy and single? Brave soldier, power up the game console or a little iPhone game. Some girls say it is childish. It´s not. Research show that games are a timeout from the serious world for adults. Our mind let go of worries. In other words, games create room for new ideas in our great braintank. Play is too serious for our mental health to deny ourself the liberty to explore. Or as Matt Thompson (mthomps.com) puts it: Students of play will not only learn to exploit cultural forces, they’ll unlock the cheat codes for the games that underpin everything—language, politics, science, faith, art. They’ll figure out how to approach goals as game designers—how to engineer systems of rules, scores, simulations and wagers that can transform everything from tax preparation to house-cleaning into recreation. They’ll discover how to tap our innate affinity for play to improve education, our communities, and our quality of life.

START A JOURNAL
Yes, it might feel a bit teenage angst girl, but don´t worry. Many great thinkers were excellent at writing journals and that might have been key to their success. Ideas and important thoughts have a tendency to arrive with bad timing. By having a journal (available at hand) you will be able to capture your thougts. Most importantly. Be tedious. Make it a habit. A good one. Once you get the flow, this will release a rush from mind to pen. Think how great you´ll feel when you stop asking yourself what that funny thing you thought of last night were. Look it up in your journal. Write, draw, silly, funny or serious. Doesn´t matter. Just make it a habit. Oh, and make sure the journal have no lines and are pocket sized (at least handy).

DO SOMETHING DIFFERENT
Do you have a hobby? If so explore it further. No hobbies? But like coffee? Try different blends from your local roaster, learn how to taste the distinction between them. Congrats, you are now a certified owner of a hobby. Do your read books? If not, start now. Books fuel your train of thoughts (imagine all the wonderful quotes in your journal). Try mixing between bizbooks and fiction. Biz only makes you a dull boy. Moby Dick can be a better companion for finding inspiration than another sexy spreadsheet book. Point being: You will not become better at your field by focusing all energy on that specific subject.

PLAY THAT FUNKY SYMPHONY
To see the big picture is imperative. Too often we become idiots of our own unique crafts. If we´re not able to play together with experts of other fields we will be out of tune. It is also of great importance to be curios and have an understanding of related (and unrelated) fields. Think of the renaissance man (the polymath). For them science, culture and society as a whole were closely connected. By having a broader view (holistic approach to life if you like) you´ll become better at your own unique “idiot” field of work.

MAKE MISTAKES
The path to mediocricy is built by avoiding risks. Doing acceptable is not a great conversation starter nor funny. Greatness is achieved by learning from mistakes. If you´re scared, start by making small ones (not deliberate but by trying new approaches, stuff etc). It´s fun.
Mistakes can be great for disruptive business. Mistakes can be your killer app. Hard to believe? Google “inventions that happened by mistake” and get some comfort factor on your journey.

THAT SOCIAL WEB
Dear, it can be cold outside. Find your friendly fireplace conversation on the web. By following advise from this presentation you should have more time to explore that social web. And I´m not talking about Facebook (nice but you need more). You will have texts that you can publish, have found confidence in commenting hobbies of likeminded, joined groups on LinkedIn, perhaps played with the thought of making a silly presentation like this (it took me only 6 hours because most material was existing notes and images were mostly from my iPhoto library or my favs on Flickr. Embrace the social web, be open and helpful and you will be rewarded. Oh, and even if you figure out that painting minifigures is “your thing” there are others out there with the same passion.

DO IT NOW
Remember the timebandits? Don´t wait. There are allways a reason for why “the fun stuff” have to wait. Urgent requests, LOL cats, a interesting news story in NYT or something something on TV. Stop. Play, journal, take timeouts, explore, learn, be curious. Now. What´s the point in becoming good at something when you retire, when you can be great at it now. And best of all, make your daily job so much more fulfilling.

Les mer her : Ideas for thriving in business (as a person) 2010 edition

I IT-bransjen skiller vi mellom et program og en tjeneste, mens vedkommende jeg diskuterte med mente at også tjenestene måtte kjøre som et program og at det dermed var det samme. Det har vedkommende selvsagt rett i, men definisjonen på forskjellen er allikevel så klar og viktig at vi må skille på de. Derfor gjengir jeg forskjellen her.

Et program

Et program kan du installere og kjøre på din egen datamaskin, server eller serverpark (maskinpark). Du får da selv ansvaret for drift, enten du velger å drifte selv eller leier inn noen til å drifte det for deg på din egen maskinpark.

Noen eksempler

En tjeneste

En tjeneste er riktignok et program, men i motsetning til programmet omtalt over er en tjeneste et program du ikke installerer og drifter i egen maskinpark. Som oftest er en tjeneste noe du får tilgang til via internett, og som andre drifter for deg.

Noen eksempler

Som du ser av eksemplene finnes det ekvivalenter som fyller de samme funksjonene, men hvor programmene installeres på datamaskinen din, mens tjenestene aksesseres via internett.

Trender

Tradisjonelt sett har vi benyttet oss av programmer, det vil si at vi har installert dem på egne datamaskiner eller servere. I løpet av de siste par årene har vi imidlertid sett klare trendendringer hvor man går over fra programmer til tjenester. Dette gjelder både for privatpersoner og bedrifter, og den senere tiden også offentlige etater.

I tiden som kommer tror jeg vi vil se enda flere behov dekket som tjenester, etterhvert som lagringskapasitet og båndbredde på nettet øker. På lang sikt vil vi nok også se kapasitetskrevende tjenester som for eksempel avansert bilde- og videoredigering.

Denne artikkelen er også publisert på Friprogbloggen.

Les mer her : Programmer og tjenester

Potensielle kunder oppfordres altså til å benytte et gratisverktøy for å flytte fra en åpen, gratis database til en lukket svinedyr database.

Les mer her : Paradoksalt om databaser

Vi tror folk er interessert i oss og hva vi har å tilby.

Men det er feil.

Folk er stort sett opptatt av seg selv

Og jo før vi innser dette jo bedre.

Vi må forme nettsidene og salgspitchene våre etter hvordan vi kan hjelpe folk å lykkes med det de ønsker å lykkes med. Eller enda bedre: hvordan de kan unngå å mislykkes med det de frykter å mislykkes med. (Folk er mer opptatt av å unngå problemer enn å ta muligheter.)

SÅ: Hvis du ser at innholdet ditt handler om “vi”, “oss”, “våre” og ikke om hvordan du/dere gjør livet til den som leser litt bedre så tenk over webteksten/salgspitchen/annonsen gang til. Snakker du om det du/dere er opptatt av? Eller om hva målgruppen er opptatt av?

Sett deg gjerne inn i etablerte salgsteknikker som SPIN (Situation – Problem – Implication – Need) og ÅFK (Årsak – Fordel – Konsekvens).

De er fundert på det samme prinsippet. Kundens situasjon er viktigst.

Men det første steget er å innse at ingen bryr seg om hva du har å tilby; De er opptatt av seg selv. Fortell dem hva de trenger for lykkes/unngå problemer!

Les mer om : En vanlig misforståelse som fører til tapt salg og frustrerte brukere

Pony Tale er navnet på det siste bildet på Greatest Bits. I motsetning til de fleste andre bildene på Greatest Bits, er Pony Tale tatt med et tradisjonelt kompaktkamera og ikke et speilrefleks. For meg betyr det at det er skutt som JPEG og ikke RAW, hvilket igjen begrenser mulighetene for etterbehandling. Jeg var imidlertid nysgjerrig på hvor mye et bilde skutt som JPEG lot seg etterbehandle. Resultatet ble Pony Tale.

Pony Tale beskuer du på Greatest Bits, synse gjør du i kommentarfeltet her.

Les mer her : Pony Tale

Det er snart et par år siden jeg gjorde alvor av å melde meg inn i Turistforeningen på livstid. Jeg har lenge vurdert det samme med Skiforeningen, hvor jeg dessverre ikke har vært medlem siden jeg bodde under samme tak som opphavet, og var familiemedlem.

Nå har jeg derimot meldt meg inn i Skiforeningen igjen, men foreløpig kun som husstandsmedlem. Er du blant dem som benytter deg av skiløypene i Oslo-marka anbefaler jeg at du gjør det samme.

Som Skiforeningen selv sier; «Det snør ikke spor»!

Les mer her : Skiforeningen

Jeg syntes det var morsomt fordi det fine med studentaviser er at de i grunnen ikke har noen redaksjonell profil. Profilen er det de som driver med den vil at den skal være. Og det som står i dem er det de som skriver artiklene har lyst skal stå i dem.  

Når svogeren min nå i kveld sendte meg scannede versjoner av min gamle spalte "Nerdespalten" (som stod å lese i perioden 1996-1998), slår det meg at det i grunnen var godt jeg ikke slo inn på journalistikken. For jeg hadde virkelig ingen redsel for de smale temaene. Noen av dem var trolig så smale at bare jeg var interessert i å lese om dem.  Et høydepunkt i så måte var nok artikkelen "Stormaskina – ein gløymd slitar".

Innimellom utviste jeg også en suveren arroganse i forhold til publikums kunnskapsnivå. "Sidan dei fleste entusiastane der ute veit kva dette går ut på, skal eg forklare prinsippet så kort som mogeleg," skriver jeg når jeg omtaler fenomenet objektorientert programmering.  Eller: "Me snakkar sjølvsagt om Comparex-maskina til Statistisk Sentralbyrå – noko entusiastane blant dykk nok allereie har gissa," slår jeg fast, etter å ha oppgitt målene 3m x 1,5m x 0,7m.

Med andre ord: Min skribentvirksomhet var trolig motsatsen av det VG Nett står for i dag, så det er nok til det beste at jeg slo inn på noe annet da jeg begynte i VG Nett.

For spesielt interesserte: Her er PDF-ene.

• Download Nintendo64. Artikkel om Nintendo 64-lanseringen samt en artikkel om Statistisk Sentralbyrås stormaskin
• Download Beos. Kort test av BeOS og hvordan IRC-e med Telnet
• Download Samson. En gripende reportasje hvor jeg får se Høgskolen i Volda sin mailserver med egne øyne
• Download Next. En omtale av operativsystemet Next og hvordan det skulle danne grunnlaget for neste MacOS, med sidebar hvordan fake identitet med falske epostadresser (jeg hadde tatt identiteten Winston Churchill selv, og viste folk hvordan de kunne bruke Hotmail til lignende morsomheter)

Takk til Einar som scannet og sendte disse merkverdighetene til meg i kveld! Besøk bloggen hans.

Les mer her : Det er godt jeg ikke ble journalist

Etter å ha hatt egne nettsider i snart 15 år har jeg vært borti det meste av gode og dårlige leverandører. Derfor tenkte jeg det kunne være av interesse å dele noen tips om hva man skal se etter.

Denne artikkelen er rettet mot privatpersoner og små bedrifter, for eksempel enkeltmannsforetak. For større bedrifter og organisasjoner bør du vurdere en dedikert server.

1. Hvordan finne et webhotell

Det er enkelt å finne leverandører av webhotell. Det er bare å ta Google fatt og søke etter «webhotell». Det samme kan du gjøre hos Gule Sider. Det betyr derimot ikke at treffene du får reflekterer hva som finnes på markedet, hvorvidt de tilfredsstiller dine krav eller på annen måte er det beste valget for deg.

Er du helt blank på hva du skal se etter, kan du gjøre det svært enkelt: bestill webhotellpakken WebLiten fra NordkappNett, den samme leverandøren som jeg har benyttet i mange år. Skulle du derimot være nysgjerrig på flere detaljer kan du lese videre.

2. Referanser

Hva sier kundene om leverandøren du vurderer? Hvis ikke leverandøren selv tilbyr referanser på sine nettsider, ta kontakt med dem og be om en håndfull kunder som du igjen tar kontakt med.

I tillegg bør du ta Google fatt. Sjekk referansenettsteder, sjekk nedlastingshastighet, responstid og ping fra sider som ligger på leverandørens webhotell.

Føler du deg ikke trygg velger du en annen leverandør.

3. Tekniske spesifikasjoner

Sjekk at leverandøren tilbyr de tekniske tjenestene som er påkrevd for programvaren du skal ha på webhotellet. Skal du for eksempel ha WordPress trenger du typisk det man kaller LAMP:

• Linux
• Apache
• MySQL
• PHP

I tillegg bør Apache ha støtte for mod_rewrite, slik at du får sånne pene adresser, også kalt URL-er.

I alle tilfeller bør du velge et webhotell som kjører Linux, da gjerne også med LAMP. Dette er en svært gjennomprøvd plattform som borger for høy ytelse, stabilitet, sikkerhet, tilgjengelighet og oppetid. Selv har jeg mye erfaring med Windows-baserte servere, og to stikkord sier det meste: styr unna!

4. Hva skjer i en krisesituasjon?

Hva skjer når du får mange lesere? Hvordan håndterer leverandøren din vekst? Hva skjer hvis du blir angrepet, for eksempel med DDoS? Merker leverandøren dette, og hjelper de deg? Vil de kaste deg ut dersom ditt nettsted blir en belastning for hele webhotellet?

Dette er vanskelige spørsmål å besvare, men desto viktigere. Når det først oppstår en krisesituasjon — for det vil før eller siden skje — så må du være sikker på at leverandøren gir deg tilstrekkelig forutsigbarhet. Les kontrakten og send e-post til leverandøren dersom du har spørsmål.

5. Innholdspolitikk

Har leverandøren spesielle retningslinjer og politikk for håndtering av innhold som angår deg? Si at du skal starte en nettbutikk for salg av erotiske produkter. Vil dette være kontroversielt nok til at leverandøren vurderer å kaste deg ut?

Igjen, les kontrakten og spør leverandøren hvis du er usikker.

6. Brukerstøtte

Hvor enkelt er det å kontakte brukerstøtte? Hva koster det? Hvor lang tid tar det? Kan du ringe eller må du sende e-post eller kontaktskjema? Klarer de å løse problemet ditt? Er de imøtekommende?

Også dette er viktige spørsmål å få besvart før du handler webhotell. Noen kan du finne svaret på selv, andre må leverandøren svare på, mens bare referansene deres kan gi deg svar på kundetilfredsheten.

7. Kontrollpanel

Har de et webbasert kontrollpanel som er enkelt å bruke? Med et slikt kontrollpanel kan du selv administrere store deler av ditt webhotell, og bør være et krav. Kontrollpanelet bør som minimum inneholde:

• DNS-kontroll
• Tilgang til rå-logger
• Statistikk
• Subdomener
• MySQL-administrasjon, for eksempel med phpMyAdmin
• Enkel filhåndterer
• E-postadministrasjon (også med MX)
• Administrasjon av cron-jobber

8. Oppsigelse

Hvordan ser kontrakten ut hvis du vil avslutte den og flytte til en annen leverandør? De fleste leverandører opererer med 12-månederskontrakter. Hva må du betale hvis du vil ut av kontrakten midt i kontraktsperioden?

9. Eie ditt eget domene

Sørg for at du selv blir stående som eier av ditt domene, og at det ikke blir tilhørende leverandøren.

10. Prisendringer

Hvordan informerer leverandøren om prisendringer? Her i Norge har vi en egen lov om prisregulering, urimelige priser og forretningsvilkår. Jeg har selv måttet ty til denne da jeg skulle forlate et webhotell pga. urimelig prisstigning.

Flere ting å se etter?

Dette er på ingen måte en uttømmende liste, men et godt sted å starte for deg som skal kjøpe webhotell. Dersom du har tips som ikke står på denne listen setter jeg stor pris på om du legger igjen en kommentar.

Les mer her : 10 ting å se etter ved kjøp av webhotell

Som kurs- og konferanseansvarlig vil din portefølje bestå i:

• Den største webkonferansen i Norge med fokus på brukeropplevelse: www.webdagene.no
• Effektivt Intranett 2010 – en ny satsing innen intranett
• En lang rekke åpne og bedriftsspesifikke kurs.
• Delende konsulenter som får strålende evaluering for kurs og foredrag for blant andre Universitetet i Oslo, Yggdrasil, Software, Kommunikasjonsforeningen, Dataforeningen og Confex. Disse vil stå for faglig innhold og gjennomføring sammen med vårt nettverk av internasjonale partnere og kontakter innenfor bransjen.

Ditt ansvar vil være å ta oss til nye høyder når det gjelder kurs og konferanser! Vi har ambisjoner og vi forventer at du også har det.

Hvilke kvalifikasjoner har du?·

• Sterk prosjektlederkompetanse
• Praktisk erfaring innenfor kurs- og konferanser
• Tar budsjett og resultatansvar på strak arm
• Brenner for å skape knakende gode opplevelser for våre kunder

Hva får du?

• Budsjett og resultatansvar
• Gode betingelser – inkludert 6 ukers ferie
• Rikelig tid til faglig oppdatering
• Resultatorientert bonus
• 22 kolleger som utgjør norges beste arbeidsmiljø sentralt plassert i Oslo sentrum

Ta kontakt med Martin på  martin@netliferesearch.no eller på telefon: 41472774

Les mer her : Er DU vår nye kurs- og konferanseansvarlige?

2009 i retrospekt

2009 har vært det mest spesielle året i mitt liv så langt. Spesielt på både godt og vondt. Jeg valgte å pakke sakene mine og flytte fra huset i Røyken. Det var en påkjenning å flytte fra et sted hvor jeg trives, men det var helt nødvendig og en overmoden avgjørelse som hele veien har føles helt riktig.

I 2009 fant jeg meg også et nytt menneske å dele livet mitt med, en kvinne jeg beundrer og har stor respekt for, og som innehar alle de kvaliteter jeg søker.

Jeg har det bra, nå.

I motsetning til tidligere årskavalkader velger jeg denne gangen å trekke frem en håndfull begivenheter som har betydd mye for meg i 2009.

Turer

Jeg elsker å være ute i naturen, uansett årstid. I 2009 etablerte jeg konseptet Turtips med god hjelp fra min gode venn Espen Willersrud. Det har dessverre ikke resultert i den store mengden tips, men det kommer på sikt.

I mai inviterer min gode venn Trond og hans samboer Ellen meg med til Finse for å feire 17. mai. Det ble en annerledes, men svært fin feiring av nasjonaldagen på toppen av Hardangerjøkulen. Flere bilder finner du på Flickr.

Som en konsekvens av å være naturglad nerd stifter man også nye bekjentskaper. På forsommeren ble jeg kontaktet av NRK, noe som resulterte i to dager i Trillemarka med fullt kamerautstyr. Turen ble vist på Forbrukerinspektørene 2. september.

Lars Karelius Noer og Eirik Kleven fra NRK. Flere bilder fra turen ser du på Flickr.

Vi er glade i friluftsliv, natur og turer, kjæresten min og jeg. Det har blitt flere fine turer, blant annet gjennom Nordmarka i november. Her forlater vi Myrseter.

Vi får også noen fantastiske skiturer i 2009. Når kulda setter inn og snøen legger seg rett før jul, er det bare å smøre med grønt og komme seg ut. Her går vi fra Hakadal via Kikut til Frognerseteren i temperaturer fra minus 23 til minus 15.

Mat og drikke

Jeg har en egen kategori for mat og drikke her på bekkelund.net. Den har dessverre blitt litt forsømt, men med en kjæreste som verdsetter begge deler like mye som meg selv kan jeg love mye spennende for denne kategorien for tiden som kommer. Vi har blant annet et felles prosjekt på gang, noe jeg kommer tilbake til senere.

Mat og jul hører sammen. Selv om det nå i januar har blitt nok av begge deler, blir ingen jul fullkommen uten et skikkelig juleverksted.

Nyttårsaften inviterer vi også gode venner på besøk. Det innebærer blant annet kalkun på 5,5 kilo og kjøkkenarbeid i mer enn 10 timer.

I tillegg har vi begge en forkjærlighet for kaffe. Derfor kjøpte jeg boken Kaffe av Tim Wendelboe. Jeg kommer tilbake med en skikkelig anmeldelse av boken senere.

Viktige hendelser

• Til daglig arbeider jeg som utviklingsleder ved Friprogsenteret. Det er ikke mer enn et drøyt år siden jeg hovedsaklig snakket om hva fri programvare er og hvorfor det er smart å basere seg på fri programvare, enten man er leverandør av programvare og tjenester, eller kunde som har behov for programvare eller tjenester. I løpet av 2009 så vi først en endring i denne trenden, hvor jeg først snakket om hvordan man kommer i gang med fri programvare, for så å snakke om de praktiske utfordringene enten man utvikler programvare eller skal ta det i bruk. Mye har skjedd på et år, mye vil skje også i 2010.
• Jeg fikk min første leseplate i 2009. Dessverre har den ligget ubrukt store deler av tiden, noe jeg kommer tilbake til i en anmeldelse av leseplaten jeg har. Kort oppsummert er teknologien og de tilhørende løsningene alt for premature. De minner meg om hvor Apple var ved lanseringen av iPod.
• Jeg spiller ikke spill, pleier jeg å si. Heldigvis dukker det opp unntak som bekrefter regelen og som resulterer i timesvis med hjernetrim, hygge og frustrasjoner, denne gangen under navnet Machinarium.
• I 2009 fraviker jeg også mine egne prinsipper om å ha størst mulig kontroll over egne løsninger, ved at jeg i stadig større grad tar i bruk nettbaserte tjenester. Det kan kanskje virke forsmedelig for en tilhenger av fri programvare, men så lenge vilkårene er akseptable har jeg ingen betenkeligheter med å lagre mine data i den mye omtalte nettskyen. Det eneste som forhindrer meg i å putte alle mine data ut i skyen er plassmangel hos tjenesteleverandørene. Det vil si, plass finnes, men det koster for mye til at jeg vil lagre mine terabyte der ute. Foreløpig forblir de på hjemmeserveren. Jeg har blant annet tatt i bruk Google Docs, Dropbox og Evernote. De åpenbare gevinstene er enkel tilgang overalt, mulighet for å dele innhold og ikke minst det å slippe å ta backup av alt selv.
• Jeg har en kjæreste som er like nerdete som meg selv. Og det er et stort kompliment. I tillegg til å være teknologisk oppdatert og orientert er hun også godt representert på nettet med egen blogg og Twitter-konto.

Andre minner

• Beste film: Jenta som lekte med ilden
• Beste artist: Volbeat, Elvis-metal på sitt beste
• Beste programvare: Evernote brukes hver eneste dag, til handlelister, oppgaver, oppskrifter og mye mer.
• Beste blogger: Av alle de gode bloggene jeg leser setter jeg stor pris på å lese NA24-journalist Are Slettan sine betraktninger.
• Beste dings: The Flip Ultra HD
• Beste oppskrift: Kjærestens elgkjøttboller med potetpuré. Oppskrift kommer.

Statistikker

Jeg liker statistikker. Her trekker jeg frem noen nøkkeltall for 2009.

Mest søkt

Dette er de mest brukte søkefrasene på bekkelund.net gjennom 2009:

• popcorn hour a-110
• hurtigtaster mac
• gul.no svindel
• tv benk
• blåbærsaft
• presentasjonsteknikk
• hjemmeserver
• canon EOS 5d mark ii
• nokia n97
• hjemmelaget karamellpudding
• norrøna nansen

Av de mer spesielle søkefrasene, de man finner i den såkalte lange halen, føler jeg for å dra frem følgende:

• ingen sending er mottatt foreløpig, kun melding
• brunevarer definisjon
• telenor tast telefonnummeret henvendelsen gjelder
• tørke kastanjer
• rett til å jobbe på data uavhengig av plattform
• nm i vannsklie
• ting du kanskje ikke visste om meg
• aprilsnarr lure arbeidsgiver

Mest lest

Av artikler skrevet i 2009, er dette de mest leste sidene på bekkelund.net:

• Inkompetente komponister
• En perfekt presentasjon
• Hva krever sosiale medier?
• Er Spotify for dyrt?
• Twitter-kotyme
• GodTur.no
• Støtt The Pirate Bay
• Nokia N97
• Deling og stjeling
• The Flip Ultra HD

Et par andre opplysninger

• Besøkstoppen kom 27. juni, med ny all-time-high for bekkelund.net.
• I skrivende stund er det publisert 1023 artikler og 9675 kommentarer.
• Firefox har fortsatt et solid forsprang på Internet Explorer, med 12 %.
• Windows har snaut to tredjedeler av de besøkende, neste er Mac med en snau tredjedel, foran Linux og iPhone.
• 44 % av all trafikk kommer fra søkemotorer, mens 34 % kommer fra andre nettsteder.
• Det overføres omlag 10 GB data hver måned.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke spesielt deg for at du har vært med på å gjøre bekkelund.net og 2009 til hva det har blitt!

Les mer her : 2009

Så inderlig trist bare, at det du finner ofte er syltynt og selvfølgelig… Begrenset til en svært kort bakgrunnshistorie om det enkelte produkt/firma, og som i de fleste tilfeller bare forteller at vi holder til på en gitt adresse og lager noen spesifikke produkter. Andre nettsteder tilbyr også linker til organisasjonskart og årsmelding, men der slutter det for de fleste.

Husker du hva som ligger bak denne knappen på din bedrifts tjeneste? (Sjekk det!)

Hvorfor nøye seg med minimum?

Hvorfor ikke fortelle mer? Vise at du er stolt av ideen dere er tuftet på, av de ansatte og av løsninger dere har levert. Internett er tross alt en kanal der plass ikke er begrensingen.
Jo mer jeg ser på dette området, jo mer blir jeg overbevist om at en “Om oss” side kan gjøres langt mer interessant enn det som er tilfelle i dag. Med enkle midler og tradisjonelle fortellergrep. Informasjonen kan skrives som en lineær og faktapreget historie (etablert 1960, fusjonert i 1980 og 1999 fordi…, osv…), eller den kan bestå av detaljerte historiske elementer som er håndplukket og nennsomt sammensatt for å bygge opp troverdighet omkring avsenders verdier og kommunikasjonsstrategi. Her finnes et uttall varianter.

Er du usikker på hva eller hvordan du skal skrive, så kan du bruke andre virkemidler. Video er fremdeles et godt fortellerverktøy. Legg gjerne inn en kort filmsnutt som forteller hva bedriften driver med, eller hva enkeltmennesker i bedriften har for arbeidsoppgaver. En superenkel løsning som kan være det riktige grepet som gjør “Om oss” både fasinerende og forklarende for potensielle kunder og ansatte. Inspirerende ideer i hopetall finner du i så fall her;
http://www.bbc.co.uk/britainfromabove/stories/index.shtml
På denne danske tjenesten finner du en av mange måter å presentere ansatte på;
http://www.maerskbox.com/DNA.338.aspx
Bedre, men ikke bra nok foreløpig;
http://www.hydro.com/no/Om-Hydro/

Jeg tok med Hydro fordi jeg i mange år brukte dem som et dårlig eksempel. De siste årene har de tatt seg grundig sammen og fått inn mye og godt innhold, men jeg synes fremdeles at det mangler fortellerregi. Alt er der, men svært fragmentert. Sammenhengende er ikke åpenbare, og da blir ikke det etterlatte intrykket så godt som det kunne blitt. Elementene er der, men fortellingen mangler.

Merverdi gjennom storytelling

Hvor finner du ideer til de gode historiene? I tillegg til oppstarts- og gründerfakta finner du dem i de fleste hendelser bedriften kommer bort i.

1) Fusjoner.
Hvorfor har denne fusjonen funnet sted, og hvorfor akkurat disse selskapene? Hva er visjonen og hvilke ressurser rår en over for å kunne oppfylle en slik visjon? Målgruppene er både interne og eksterne. — Dette er ikke en historie du forteller gjennom kvikke headinger og poserende modeller. Dette er en historie som på mange måter skal formidle selskapets strategi og dynamikk.

2) Jubileer.
Få bedrifter utnytter de muligheter et jubileum gir. Det ender som oftest opp i en jubileumsmiddag, luftig sjefstale i kantina, og jubileumsmerke på brevpapir og konvolutter. Der stopper det, og da forblir de potensielle historiene ufortalt.

De kunne alternativt spurt seg; Hvordan har vi – i denne knallharde og omskiftelige bransjen – klart å holde stand i hele 25 år? Det er jo en prestasjon i seg selv! Du forteller ikke slike historier via et klistremerke. Her kunne markedet, investorer, potensielle ansatte mfl., fått et nytt innsyn i bedriftens spennende potensial. Internt vil gode jubileumshistorier alltid skape stolthet, og styrket lojalitet.

3) Introduksjoner/nyheter.
Er dette bare nok en bedrift eller nok et produkt på markedet, – eller får vi full story om bakgrunnen for akkurat denne oppstarten/denne lanseringen?

Bruk anledningen til å fortelle om den geniale ideen, de fokuserte menneskene, den spennende utviklingsprosessen osv. Alle bedrifter og produkter er basert på ett eller annet. Ett eller annet som i mange tilfeller kan skrives ned og bli til en god og merkevarebyggende historie.

Små grep kan gi store utslag.
Adobe gjorde et godt kommunikasjonsgrep mot sine egne kunder rundt 1996-98 da de sluttet å promovere produktpakker og pris på åpningssiden sin – men i stedet demonstrerte hva produktene deres kunne gjøre for meg som bruker. Dette er også en form for historiefortelling. “Før satt du der med bildet ditt, men så kom Photoshop som gav deg muligheten for å …”
10-12 år etterpå kan vi vel konstatere at det ennå er mange norske nettjenester som ikke har oppdaget at kundefokus/løsningsfokus lønner seg langt mer enn produkt- og navlebeskuing.

NB: Jeg forbereder et foredrag om emnet og er svært interessert i tips om gode – og dårlige “Om oss” sider. Hvis du ikke har lyst å bruke kommentarfeltet finner du min kontaktinfo på min egen (skomakerens ) “Om oss” side http://www.storyfactory.no/om/

Les mer om : Hva har du bak “Om oss” knappen?

Det var i en slik julesamtale to babyboomere – med stor overbevisning – lærte meg at en iPhone koster minst 12000 kroner, at den er fryktelig dyr i bruk og at det koster 2000 kroner å skifte skjerm – når skjermen knuser. Ergo: De ville ikke kjøpe iPhone til sin 16 år gamle datter, som forøvrig ikke mangler stort annet enn en iPhone.

Som ihuga Apple fan gikk jeg i forsvar og argumenterte heftig for at disse påstandene er feil. En iPhone koster ikke minst 12000 kroner og det koster ikke 2000 kroner å skifte skjerm – dersom den knuser.

I ettertid har jeg tenkt over dette og lurt på hvor de egentlig hadde tallene og argumentene sine fra. Tok derfor en rask tur innom kelkoo.no, nettbutikk.telenor.no og shop.netcom.no. På nettbutikk.telenor.no fant jeg denne tabellen som faktisk viser at en iPhone faktisk kan koste 13978 kroner og at månedlig bruk koster 1099 kroner:

Kan det være med utgangspunkt i tolkning av en slik tabell de har fått sine tall? Enten ved å ha sett en slik tabell selv, eller ved å ha blitt formidlet slike tall av venner og kjente? Jeg vet ikke, men med et negativt utganspunkt antar jeg at en slik tabell, i enkeltes hoder, kan omformes til følgende budskap:

Isåfall er det ikke rart at de får inntrykk av at iPhone er dyr i innkjøp og dyr i bruk.

Uansett har de skaffet seg argumenter som de kan bruke til å rasjonalisere at de ikke kjøpte iPhone til sin datter. Disse argumentene dukker så opp rundt julebordet der jeg – som ihuga Apple fan – gikk i forsvar og argumenterte heftig for at disse påstandene er feil.

At jeg argumenterer for iPhone og Apple er nok en ganske annen historie. En historie som startet i 1992, da jeg fikk min første Mac. En historie som handler om en kompleks følelse av tilhørighet og overbevisning om at Apple rett og slett er “konge”.

Les mer om : Hva to babyboomere lærte meg om iPhone!

De fleste tankene her kommer altså fra andre. Kopiering er forøvrig en dyd du kan ha stor glede av i år. Det kommer forøvrig lesetips fra andre på slutten.

Tenk smått. Small is the new Big som Seth Godin sier. Forandringer skjer i stadig høyere tempo. Det sosiale nettet synliggjør krav til endring i produkter. Uten evnen til å snu seg/ gjøre forandringer i et tempo som småbedrifter klarer vil de store lide. Dette er litt som piratene sin lek med store skip (uten sammenligning forøvrig). Kan du ikke gjøre stadige og raske endringer basert på krav/ tilbakemeldinger fra verden rundt deg vil kjøperne finne andre og/ eller bedre.

Tør å feile, Go Beta. Tiden er over for å satse alt på et kort. Det er på tide å begynne å feile, og lære av feilene. Start lovin that Beta stage. Å feile og ikke minst forsiktig teste produkter gjennom f.eks Crowdsourcing vil være avgjørende for å vinne nye kunder. Konkret eksempel? Hva med Google Wave (beta)?

Vedtatte sannheter er løgn. Hvis alt var som før og gårsdagen var fasit, er det knapt noe poeng å stå opp i dag. Det finnes ikke noe ved det du gjør som ikke kan forandres eller dramatisk forbedres. Det virkelig smertefulle er at noen yngre og mer sulten enn deg vedtar sannheter i et tempo man knapt kan følge. Rengjøringsprodukter uten kjemikalier? Sjekk Method. Å si noe andre har interesse av på 140 tegn…

Jobb mindre. Dette høres vel deilig ut? Dessverre er du nødt til å forske og studere mer. Mye mer. Jag är nyfiken. Ved å sette av tid til å utforske nye perspektiver vil ideene og mulighetene blomstre. Hver gang vi låser oss i tradisjonelle plikter (e-post m..m) legger vi ennå en stein på muren som hindrer oss i å fornye oss. Har du noen gang vært på en session på hotell eller konferanserom som har medført radikale forandringer i arbeidet eller produktene du jobber med? Neppe. Sett av daglig tid til å se nye muligheter.

Vær brutalt ærlig (og åpen). Det finnes ingen hemmeligheter i et nettverksamfunn for å referere The Cluetrain Manifesto. Gjør du feil må du ta et offentlig ansvar for disse. Det er ikke så vanskelig. Det som krever mer er at denne ærligheten og åpenheten må gjennomsyre en organisasjon. Åpenhet betyr rett og slett og ønske å ha en dialog på godt og vondt med både venner og uvenner.

Føles det som om du har lest noe lignende før? Det er nok riktig, men det gjør ikke ovenstående punkter mindre viktige, snarere tvert i mot. Dette er mer avgjørende for suksess enn noensinne. Mange mener at det er uproblematisk å fortsette som før, med noen mindre overfladiske forandringer. Å bremse sakte opp når bilen nærmer seg stupet er ikke gunstig. Dramatiske endringer krever dramatiske handlinger.

Nuvel. Allerede i 1998 skrev Bruce Mau Design The Incomplete Manifesto For Growth. Sjokkerende å se at dette har forblitt en hemmelighet for så mange.

På slutten av 2009 samlet Seth Godin essays fra en rekke dyktige folk i presentasjonen What Matters Now. Skulle ikke være så vanskelig å finne likhetstrekk med Bruce Mau sitt manifest. Har du ennå ikke lest What Matters Now kan du ta en titt under.
Og lykke til med dette tiåret.

What Matters Now

Les mer her : Markedsføringstrender 2010

Her er noen ideer som kan være nyttige for deg i å oppnå det målet.

1. Gjør nyhetsbrevet informerende
Forsøke å gi leserne informasjon om nåværende eller kommende hendelser som vil være av interesse for dem. – Enhver type informasjon bør være av en slik art at den verdsettes.

Et eksempel på informasjon kan være kommende viktige messer, konferanser, lovendringer, tilbud med videre.

2. Gi fra deg spisskompetanse
I de fleste suksessfulle magasiner er det vanligvis et område der ulike eksperter dele sine hemmeligheter. Begynn med det samme, og spør dine lesere om spørsmål som er viktige for dem.

Hensikten er å skape en interaktivitet med dem som er på din epostliste, som både vil gjøre det lettere for deg å skrive mer fremover – fordi du får ideer fra dine lesere om nettopp hva de ønsker å få vite mer om.

3. Omtal ulike fagrelaterte bøker og annet likende
Ta deg tid til å vurdere ulike bøker og gi dine kommentarer om disse. Du kan også få leserne involvert ved å be om feedbacb vedr bøker de har lest om ulike emner.

4. Omtal også ulike produkter i din nisje
Du kan med fordel omtale og vurdere ulike produkter som er relevant for din type kunder. Skriv dem gjerne subjektivt der det er din mening som kommer frem.

5) Skriv “topp 10 lister”
Alle liker tips og forslag som kan hjelpe dem til å bli bedre på det de gjør. “Topp 10″ lister er lette og morsomme å lese, og kan være veldig nyttige for dine lesere.

6) Spre humor og glede
Ha som mål at dine lesere skal bli i bedre humør ved å lese ditt nyhetsbrev. Ta derfor humor med i nyhetsbrevet, og gjør det gøy! Alle trenger latter.

7. Ta med inspirerende sitater
Mange synes sitater er spennende. Et sitat sagt i en setting kan være gull verdt også i en helt annen bransje, og sitater er med på å utvide nyhetsbrevet ditt til å bli “stort”.

8. Lek deg med ulike oppgaver
IQ oppgaverkan være veldig gøye for dine kunder. Ikke fordi de er nyttige, men fordi de inspirerer. Men ikke ta med oppgaver i nyhetsbrev der hensikten er at kunden skal kjøpe noe…

Også utnytte inspirerende sitater og ulike oppgaver. Disse typer filer holde nyhetsbrevet frisk hver utgave.

9. Gi bort gratis ebøker, rapporter, videoer og annet nyttig.
Alle liker gratis ting, selv om det er virkelig billig. Du kan selv gi bort gratis ting – eller peke til ulike gratis tjenester som er tilgjengelig på nettet – og som er relavante for dine kunder.

10. Nyhetsbrevet bør sendes ut regelmessig,

og intervallet må du velge når du starter opp. Dine mottakere blir “trent” av deg, og dersom du sender ut ukentlig – så blir de fort vant til dette. Men dersom du sender ut en gang per måned, og plutselig sender ut to ganger på en uke – så blir folk fort irritert.

Men noen av de nyhetsbrevene jeg mottar kommer to ganger i uken (minst), men jeg blir ikke irritert – fordi de har gjort det fra oppstarten av og jeg forventer dette nå.
Dette er 10 tips som kan gjøre ditt nyhetsbrev bedre, og gi deg mer effekt for din innsats. Ta tak i det tipset som betyr mest for deg her og nå, og gjør ditt nyhetsbrev bedre.

Dersom du ikke har nyhetsbrev per i dag men ønsker å lage nyhetsbrev, sjekk ut den nye norske løsningen dittNyhetsbrev.no

Les mer om : 10 tips til bedre nyhetsbrev

Både Margrete og Iver (7) har gått mer på skøyter enn meg, og det synes. Ansiktene deres var mer preget av smil enn mitt (som var preget av bekymring og skrekk). God fornøyelse!

My wife and son on the ice from Jo Christian Oterhals on Vimeo.

Les mer her : …og så fulgte resten av familien på skøyter

Jeg avsluttet 2009 med å gjøre tre ting jeg ikke bruker å gjøre:

1. Gå på skøyter (25 år siden sist)
2. Ta video
3. Publisere video på nett

Alle de tre tingene henger sammen. Dette har jeg mest av alt tatt for å vise de som hadde ideen om å gi meg skøyter til jul: Nyt storverket “Skøytejomfruen”.

Skate virgin from Jo Christian Oterhals on Vimeo.

Man kan vel trygt si at jeg i dag har oppdaget muskler jeg ikke ante eksisterte. Jeg har også skjønt at de som sier at skøyting er som sykling, i den forstand at har man først lært det så glemmer man det aldri, farer med tøv.

Godt nyttår, folkens!

Les mer her : Godt nyttår – på skøyter

Slik kan du gjøre dine nyhetsbrev mer effektive:

1. “Treff” leserne dine der de er
Du MÅ tenke på hva dine lesere trenger å høre for å kjøpe fra deg: Du må sette deg inn i deres tankegang og skrive nyhetsbrev basert på deres læringsbehov, krav og ønsker.

Hensikten er å gi dine lesere noe som er nyttig for dem, samtidig som du imponerer dem og gjør det lettere for dem å kjøpe fra deg.

2. Planlegg nyhetsbrevene fremover
Ikke sett deg ned for å skrive et nyhetsbrev uten at du vet hva du virkelig vil skrive i nyhetsbrevet.

• Ønsker du å tilby dem profesjonell hjelp?
• Ønsker du å opplyse dem om visse ting?
• Ønsker du å påvirke eller danne en mening?
• Hva slags informasjon du vil inkludere i innholdet?

Tenk gjennom dette, og skriv nyhetsbrevet med hensikt: Slik at dine lesere handler slik du vil at de skal gjøre.

3. Gi verdifull informasjon i nyhetsbrevet
Sørg for at dine lesere ikke føler at de kaster bort tiden sin på å lese nyhesbrevet fra deg, for da vil de enten melde seg av eller begynne å ignorere nyhetsbrevene fra deg.

Noen målgrupper liker mye informasjon, mens andre liker korte tilbudstekster med bilder. Finn ut hva dine lesere liker, og gi dem det!

4. Hjelp leserne av nyhetsbrevet ditt
Du ønsker ikke leserne skal glemme deg, men at de skal huske deg som en ekspert på ditt område.

Èn måte å gjøre dette på er å beskrive et vanlig problem for din målgruppe, og gi svaret til dem direkte. Alle liker å få svar på sine spørsmål, og dette kan du gi dine lesere.

Skriv nyhetsbrevet til dine lesere direkte, og de vil takke deg for god informasjon ved å kjøpe dine produkter

Les mer om : Effektive epost nyhetsbrev : 4 tips til et bedre nyhetsbrev

Les mer her : Nyttårs-orkideer

Det er en underlig stemning i slike hus. Jeg vet ikke hvor lenge naturen har fått herje med innsiden her, men forfallet er komplett. Selvsagt godt hjulpet av lokale graffiti-kunstnere. Det er desto pussigere hva som ligger igjen: På det som trolig har vært et soverom ligger restene av en gitar, f.eks.

Hvorfor flytte uten å ta med seg gitaren, når alt annet er tatt med?

Les mer her : Morsomt avbrekk i kondemnert hus

Heftig snøfall har forandret landskapet til noe helt annet. I dag har vi vært ute av stand til å komme oss ut av boligfeltet med bil, og den bittelille hagen vår er transformert til et slags alien-landskap. Et ørkenland av snø. Det dere ser her er hagen bak huset.

Under ser dere hvordan det normalt pleier å være.

Les mer her : Romjulshilsen fra Oslo

De få av dere som leser bloggen min jevnlig vil muligens huske denne historien fra i fjor: Den handlet kort sagt om hvordan de beste intensjoner og de beste planer om å lage julekort, kullkastes av omstendigheter og lav samarbeidsvilje fra motivets side (barna).

I år var jeg tidligere ute. Sent i november var guttene og jeg på besøk hos besteforeldrene, og på en dag med noenlunde fint vær gikk vi utendørs for å ta bildet.  Jeg hadde tenkt gjennom lyssetting og sted før vi reiste på den lille ferieturen.

Jeg gjorde etterarbeidet i Photoshop på stedet, og da jeg returnerte til Oslo bestilte jeg julekortene sporenstreks.  I god tid før postens frist var konvoluttene i postkassa, og alt var OK.

Nå sliter jeg imidlertid med en nagende følelse av at vi kanskje kan ha glemt å sende kortet til noen, uten at jeg helt kan komme på hvem det kan være.  Om du er en av dem, så ta dette for det det er: En god jul og et godt nyttår til alle!

Jo Christian.

Les mer her : Nok en historie om julekort

Derfor er det kjekt at oss enkle sjeler kan ta tak i de mindre og nære ting. Som Kapital. Tradisjonelt har vi (i handel og vandel) forholdt oss til markedskapital. Markedskapitalen er trygg. I markedsføring betyr dette budsjetter med x kroner brukt på reklame og div som skaper SUM salg. Dette var særdeles behagelig. Dessverre også svært naivt. Adferdsøkonomien viser med all tydelighet at denne rasjonelle tilnærmingen, overser den ustabile variablen, Homo Illogica (det irrasjonelle mennesket).

Det er to andre kapitaler som direkte påvirker markedskapital (som konsekvens også markedsføring) og bør gis adskillig mer omtanke.

Sosial kapital
Intellektuell kapital

På internett er disse kapitalene av særdeles viktighet. Enkelt og greit fordi at nettet har flyttet maktbalansen fra avsender til mottaker. Eller ennå tydeligere: Selger kan ikke lenger skjule seg bak tåkeprat. Kunden vil alltid finne sannheten (eller den kognitivt opplevde sådan) på nett.

Sosial kapital (på nett) oppstår når for eksempel en person har den glede av å oppdage en film før andre og spre den til sine venner. Filmen har en verdi i form av økt sosial status.

Intellektuell kapital skapes ved at en person er med på å utvikle noe, eller løse et problem. For eksempel når Netflix arrangerte en åpen konkurranse for å forbedre deres anbefalingsalgoritme, eller når Threadless produserer plagg designet og stemt fram på deres community. Det vi gjerne trendy caller Crowdsourcing.

Faren med disse kapitalene er at de skaper forventninger. Hvis et firma velger å spre sosial kapital (f.eks en kampanje hvor de oppfordrer oss til å hilse høflig på eldre), samtidig som de helst ikke vil ha eldre kunder, rammes de gjerne hardere for dette som følge av at de har vært noe mer enn bare et AS. Starbucks skrøt av Fairtrade kaffe fra Rwanda, uten at bøndene faktisk fikk rettferdig betalt. Slikt tar vi ikke lett på. Mens deres crowdsourcing initiativ MyStarbucksidea fremstår for et forbipasserende øye som bra Intellektuell kapital.

Ergo summa summarum nemlig, er det av særdeles viktighet i helhetlig markedsføring å vurdere alle tre kapitaler. Hvis vi grunnet manglende innhold i produkt eller firma er nødt til å kun benytte markedskapitalen vil man snart være et glemt selskap/ merkevare.

Og med de herlig optimistiske ordene ønsker jeg alle faste og ujevne lesere/ venner en riktig god høytid. Høyrast.

Les mer her : De 3 kapitaler

Årets beste låt: The Heavy – How you like me now?

Denne har gått rett i hjertet på meg.

The Heavy høres ut som om James Brown har stått opp av graven og slått seg sammen med Meg White fra The White Stripes. Men du finner også ‘nuggets’ fra garasjerocken og nyere engelsk rap i sounden til disse gutta. Sjangerblanding av beste merke!

Hva kan vi lære?

Markedsføring anno 2009 handler om å skape en god mix av tradisjonelle og nye virkemidler. Sosiale medier gir en helt ny måte å kommunisere direkte med kundene på, men de vil aldri/sjelden gi det samme volumet som TV/avisreklame. Samtidig ser vi at det å holde trykket oppe i TV og riksaviser for mange koster mer enn det smaker.

Adwords og SEO er fantastiske verktøy til å få tak i kunder som har et problem du kan hjelpe dem å løse, men hvis du selger appelsinbrus eller sjampo eller andre ting folk ikke søker etter i Google må du benytte andre kanaler. (Men husk at det er alltid noen som er ekstremt opptatt av sjampo – og de vil du gjerne ha tak i.)

Min oppfordring: Gjør som The Heavy – lag en fet (marketing)mix av det beste fra de siste 50 årene!

Kjøp The Heavy her.

Årets coverlåt: Serena Ryder – Racing in the streets

Bruce Springsteen er for mange den store STORE artisten. 60-åringen fra New Jersey har holdt seg vital og aktuell siden han platedebuterte i januar 1973.

I år la han til en side på nettstedet sitt – Hangin’ out on E Street – hvor han slapp til unge artister inspirert av sjefen. Blant dem var en av mine favoritter – Serena Ryder – som gjør en helt rå versjon av “Racing in the streets” fra ‘78-klassikeren “Darkness on the edge of town”:

Hva kan vi lære?

Det er flere ting å lære her. Det at Bruce slipper til unge krefter frisker opp fanbasen, og det minner også gamle fans som meg om hvor bra orginalen er. Kanskje finnes det gamle produkter i din portefølge som fortjener et sett med friske øyne? Nostalgi er en salgsfaktor mange overser. Har du kanskje en Morris Mini eller en Adidas Superstar som ligger å venter på å bli gjenoppdaget?

Dette lærer oss også at det ikke er nødvendig å finne opp kruttet på nytt hver gang. Serena Ryder vant faktisk den kanadiske spellemansprisen (Juno Awards) som beste nykommer med platen “If your memory serves you well” som nesten utelukkende bestod av coverlåter. Finnes det gode kampanjer, gode nettsteder eller gode forretningsmodeller du kan kopiere la deg inspirere av? Husk å gjøre dette med like mye stil og egenart som Serena Ryder. (Sett deg inn i Åndsverkloven)

Serena Ryder er vanskelig å få tak i i Norge for oss som liker fysiske produkter, men på Amazon funker fint.

Årets konsertopplevelse: Moon Safari utenfor Keswick Theater

Det vil si: Årets konsertopplevelse var egentlig Thåström på Øya-festivalen, men de råeste 20 sekundene stod svenskene i progbandet Moon Safari for.

Hvordan jeg havnet utenfor et konsertlokale i en pittoresk forstad til Philadelphia med et kamera i hånden er en laaang historie, men i korte trekk: USA-tur med progelskende venner -> Prog-festival (RoSfest) -> kjedelig band på scenen -> utenfor lokalet står tre femtedeler av Moon Safari -> kompisen min som kjenner dem ber dem gjøre noe acapella … Dette er da-capoet:

Dette er også en cover. Orginalen har Airplay (David Foster, Steve Lukather m.fl.).

Hva kan vi lære?

• Prog er komplisert og krevende, noe som ofte gjør det dødskjedelig. Det samme skjer med store og kompliserte nettsider eller markedskampanjer. Klarer du ikke binde det sammen og holde på interessen så driver du folk ut på gata.
• Det mest interessante skjer ofte ute på gata og med enkle midler. Trenger du kompleksiteten eller kan du strippe det ned? Er du tilstede der det skjer? Akkurat nå skjer det der sosiale medier blir real-life møter. (min påstand.)
• Syng samme melodien – men gjerne med ulike stemmer. Skilefteå-gutta i Moon Safari synger trestemt – og legg merke til at de blir enige om toneart før de begynner. Dette mangler i mange organisasjoner. Man har ingen klar og kommunisert plan for hva det er en ønsker å oppnå.

Jeg tror jeg skal gi meg der. Moon Safari finner du mer om på hjemmesidene deres. Men skal du kjøpe prog anbefaler jeg heller norskeMagic Pie. De er antagelig musikk-norges best bevarte hemmelighet.

Les mer om : 3 store musikkopplevelser fra 2009 – og hva vi kan lære av dem

Her er noen av de første i serien:

Jeg kan i alle fall si at det er disiplinerende for tankearbeidet å ha et definert prosjekt som dette: Med begrensninger for lyssetting (hardt, skyggefullt), farger (ingen farger), kontrast (høy), bakgrunn (alltid svart) og motiv (meg selv), merker jeg at det pussig nok er enklere å komme på nye ideer.

Les mer her : Kroppsdokumentasjon

1. Fuck Sermo for å lansere Digitale superhelter
2. Fuck Iskwew og Kvinnekongen for å svare med å etablere Digitale superheltinner.
3. Fuck Sermo for at de besvarer kritikken med saklige og vennligsinnede argumenter
4. Fuck Iskwew og Kvinnekongen for å lykkes og at de holder en vennlig tone.
5. Fuck Gulltaggen for at de neste år kan surfe inn en kul avstemning basert på ukens innsats fra Sermo, Iskwew og Kvinnekongen.
6. Fuck alle tvitrere for engasjementet i og for sosiale medier!

Les mer om : Fuck you very much!

Direct Marketing Association (DMA) – en forening som spenner over 48 land og har halvparten av Fortune 100 selskapene som medlemmer – gjør hvert år en “economic impact study” der de ser på hvilke markedsføringskanaler som gir høyest ROI. Jeg henter mine tall fra denne artikkelen.

Epost er mest effektivt

Epost gir 43,62 kroner tilbake for hver krone du bruker. Dette er nesten dobbelt så mye som søkemotorannonsering som i følge DMA gir 21,85 kroner tilbake.

Artikkelen jeg bruker som kilde sier ingenting om det er in-house-epostlister eller om det er kjøpte lister som brukes. Men i følge en nå snart 5 år gammel undersøkelse fra – jeg tror det er Ad-Tech – så fungerer i alle fall in-house ekstremt mye bedre enn kjøpte lister:

Hva betyr dette for deg? Skal du hive alle andre metoder og bruke alle pengene på epost?

Nei. For å få volum trenger du en marketingmix som når ut til flere enn du har epostadresser til.

MEN: Bruk MER tid og ressurser på epost. Ta den kanalen like seriøst som de andre kanalene. Altfor mange behandler epost som en “tilleggsgreie”.

Hvordan få mer effekt av epostmarkedsføringen

Mange opplever epostmarkedsføring som usexy og noe en bare gjør fordi det er “nesten gratis”? Det er en farlig holdning.

Ikke bare gir det ekstrem ROI, men det er også en veldig personlig markedskanal. Folk har gitt deg tillatelse til å påvirke dem og tar du ikke den relasjonen på alvor vil du fort miste kunder.

Segmentér

Altfor mange sender ut samme eposten til alle på listen, eller segmenterer i for store blokker.

Helst burde vi sende ut epost skreddersydd til hver enkelt kunde. Med gode systemer er det sikkert mulig, men for dem som ikke har slike systemer: Prøv å se på hvordan du kan dele opp listen i grupper du kjenner og vet hva er interessert i. Grupper det er mulig å kommunisere spesifikt og personlig med.

La oss si du selger software. Software som effektiviserer en eller annen prosess. Er det smart å kommunisere likt til sluttbrukere, avdelingsledere og IT-avdeling?

Nei. Men mange behandler epost som quick-n-easy: “Fyr det ut – funker det ikke kan vi alltids sende en ny!”

Skreddersy kommunikasjonen

Det er ikke noe hokus pokus dette. De fleste kan segmentering og ser nytten av det.

Ved å segmentere kan du skreddersy og forenkle budskapet til å treffe de spesifikke triggerne hos målgruppen. For å følge opp software-eksempelet:

• Sluttbruker: “Bruk minutter på det du før brukte timer”
• Avdelingsleder. “Kostnadseffektiv løsning som toppledelsen legger merke til”
• IT-avdeling. “Enkel implementering. Online oppdatering”

Form budskapet etter hva som betyr noe for mottageren.

For å eksemplifisere ytteligere – Kona er gravid og jeg har meldt meg inn Liberoklubben for å få litt info og freebies. Det resulterer blant annet i at jeg får eposter med titler som “Snart er det noen som kaller deg mamma”. Morsomt! og enda morsommere blir det når de følger opp med denne teksten:

OK. tilbake til det faglige.

Få folk til å åpne eposten

Folk får veldig mye epost. For at de skal åpne akkurat din er det to elementer som er ekstra viktige:

1. De må være trygge på at de får noe av verdi.
2. Emnefeltet må friste.

Trygghet:
Trygghet for at mailen din er verdt å lese skapes gjennom relasjonsbygging og kvaliteten på det du leverer. Det tar tid og handler om å tilføre verdi. Hvis folk vet at du kommer med relevant informasjon og gode tilbud i epostene dine så åpner de dem.

Og som i alle kanaler: det hjelper å ha gode produkter og glimrende kundeservice.

Jobb med headingen:
Det å lage fristende emnefelt/overskrifter som selger er vanskelig. For de skal ikke både friste folk til å åpne mailen – og sørge for at folk ikke blir skuffet når de ser innholdet. Ikke lov for mye. Vær fristende og relevant.

Copybloggers serie om Magnetic Headlines er en god ressurs.

Test ulike headinger og gjør mer av det som fungerer. Ta et representativt utvalg og test to ulike headinger. Bruk den som fungerer best.

Tenk kjøpsprosess

Ikke overfall leseren med hele salgspitchen i eposten. Hvis du selger software som krever opplæring og en god bunke penger er det meningsløst å få folk til å ta en kjøpsbeslutning mens de leser eposten. Men du kan få dem litt nærmere en slik beslutning. Du kan få dem fra nysgjerrig til interessert. Fra interessert til “ok, let’s get real!”.

Som regel er målet med e-posten å få folk til å klikke på en eller annen link, og målet med eposten bør være å få folk til å ønske å se hva som er bak den linken. Har du mer enn 3 salgsargumenter så er kanskje ikke segmenteringen / målgruppeforståelsen god nok.

Tekst-mail vs. HTML

Enkelte mener at i B2B er tekst det beste, mens for B2C er HTML det beste. Jeg tør ikke være kategorisk på det. Er budskapet enkelt kan tekstbaserte eposter fungere helt fint. Samtidig vil de grafiske mulighetene en kan bruke i HTML – bilder, farger osv – også fungere når en er på jobb.

For de fleste er veldesignede html-eposter det beste, men igjen: Tenk målgruppe. Skreddersy.

NB: HTML-mailer krever mer kontroll på den tekniske kvaliteten, så sørg for at de som lager malene tester mot ulike epostklienter.

Gjør avmelding like enkelt som påmelding

Ikke plag folk som ikke er interessert i epost. Kompliserte avmeldingsrutiner skaper kun irritasjon.

Kort om nyhetsbrev

Ikke fortell folk at de får et nyhetsbrev, hvis det de faktisk får er et forkledd salgsbrev. Folk gjennomskuer fordekt markedsføring på en mils avstand. Du kan selvsagt fortelle om gode tilbud, men vær tydelig på hva som er nyhetsbrevstoff og hva som er salgspitch.

Jobb med automatiserte eposter

Kvitteringsmailer, bekreftelsesmailer, fraværsmailer og andre automatiserte meldinger er et neglisjert område. Sørg for at disse også bidrar i marketingmixen. Enten som merkevarebyggere eller som salgsverktøy.

—

Det finnes en mengde gode råd om effektiv epostmarkedsføring. Del gjerne dine i kommentarfeltet!

Les mer om : Den mest effektive markedsføringskanalen på nett

SXSW Interactive, Austin, 12. – 16. mars

I tillegg til å være musikk- og filmfestival, er South by Southwest også 5 dager med konferanse for kreative sjeler og teknologi-interesserte. Daniel Ek fra Spotify er bekreftet på konferanseni 2010.

Synve og Kari var på SXSW Interactive i 2009.

Faglig utbytte:

På SXSW Interactive finner du foredrag om det meste innenfor interaksjonsdesign og sosiale medier, og på alle nivåer. Hold utkikk etter ”Advanced”-innslag, det vil bok gi mest utbytte! Det er utrolig mye å velge mellom, og det er ikke alltid det som står i programmet er helt det du får i foredraget. Gå da heller til et annet foredrag. Følg nesen, og gå etter det du er interessert i, og ikke vær bekymret om du ikke rekker over alt. Det er ikke mulig å rekke over alt! Følg gjerne råd fra erfarne SXSW-deltakere, det er mange som reiser dit år etter år!

Gjennomføring av arrangementet:

Konferansen ble proft gjennomført, og foregikk forbausende smertefritt med tanke på det store antall deltakere og foredragsholdere. Mye kommunikasjon under konferansen ved hjelp av sosiale medier (les: twitter), og spesielt i forhold til sosiale kveldsarrangement. Få dette med dere, det er mye av dette som utgjør festivalfølelsen på SXSW! For 2009-konferansen var papirprogrammet nokså dårlig designet og vanskelig å finne fram i, mens nettversjonen var litt bedre (men til gjengjeld ikke hadde markering av hvilket nivå (basic, intermediate, advanced) foredraget var på. Tar litt tid å orientere seg i den enorme mengden foredrag og andre presentasjoner.

Blogginnlegg:
Everything you know about web design is wrong!
Wave to your computer! Gestural UIs
Insults! Fistfights! Finally a panel debate that smoked!
Yeah! Shook hands with Kathy Sierra!
The festival feel

IA Summit, Phoenix, 9. – 11. april

The Information Architecture Summit hevder å være det fremste møtepunktet for fagfolk innen informasjonsarkitektur og brukeropplevelse. IA Summit 2010 vil legge vekt på å få deltakerne selv til å dele sine erfaringer, ikke bare foredragsholderne. Dan Roam, forfatteren av The back of the napkin, er keynote speaker. Whitney Hess fra Happy Cog skal også holde foredrag.

Andreas, Gjermund og Lillian var på IA Summit i Memphis i 2009.

Faglig utbytte:

Konferansen var en blanding av workshops, foredrag og debatter. Mange interessante spor og flink foredragsholdere gjorde IA Summit til en bra konferanse for folk som jobber med informasjonsarkitektur og interaksjonsdesign. Det var to dager med workshops før selve konferansen begynte, og disse var verdt å få med seg. Konferansen ble avrundet med Jesse James Garrett. Men kanskje minst like viktig var det sosiale aspektet med konferansen. Hver eneste dag etter det offisielle programmet var over, ble Twitter brukt av deltakerne selv til å avtale middager. Dette fungerte kjempebra, og gjorde IA Summit til en svært så sosial konferanse.

Gjennomføring av arrangementet: 

IA Summit har blitt arrangert i en årrekke og er et svært så profesjonelt gjennomført arrangement. Det var kanskje lagt opp til litt lite sosiale aktiviteter fra konferansen sin side, men åpningsfesten var bra.

Blogginnlegg:

De viktigste trendene fra IAsummit 09
Semantic web and permanent links
7 designleker og -spill for bedre interaksjonsdesign
Mobile Search

CHI 2010, Atlanta, 10. – 15. april

Programmet for 2010 er ikke klart, men konferansen er for alle som driver med menneske-maskin-interaksjon.

Anders var på CHI 2009 i Boston.

Faglig utbytte:

CHI er blant de aller største konferansene i bransjen. Tyngden av konferansen er rettet mot akademia, og mange av publikasjonene er svært smale og spesialiserte. Helt i begynnelsen av konferansen er det 2 dager med kurs som er mer praktisk og generelt rettet, og disse bør man få med seg. Konferansen inneholder en stor mengde foredrag, og man må være meget selektiv. Noen av de store amerikanske it-bedriftene holdt også foredrag om designmetoder, og det var disse jeg fikk mest ut av.

Gjennomføring av arrangementet:

Det er litt vanskelig å navigere i programmet, noe som gjør at man lett kan bomme på foredragene. Ellers var arrangementet proft arrangert, med en stor mengde frivillige. Lunsj var ikke inkludert i prisen, det måtte man gå ut og skaffe selv.

Blogginnlegg:

Envisioning cards: et designverktøy for langsiktig tenking

Gel 2010, New York City, 29. – 30. april

I stedet for å fokusere på ett område som design eller teknologi, prøver Gel å se på totalopplevelser. Dette utfordrer deltakerne til å se på de underliggende mønstrene som kjennetegner gode opplevelser, noe som innebærer at de lærer om andre disipliner. Programmet for 2010 ikke klart.

Web 2.0 Expo, San Francisco, 3. – 6. mai

Dette er en webkonferanse med spesielt fokus på det sosiale og nye trender. Den tar mål av seg å favne strategi, design og utvikling. Programmet er ikke klart.

Kjell Morten var på Web 2.0 Expo 2009 i New York.

På en slik konferanse kommer man ikke utenom hype og buzz-ord. Gøy å få med seg, men er faglig mindre interessant. Kjedelig at alle bruker eksempler fra Twitter. Men konferansen hadde også nok av eksempler på hvordan web 2.0 begynner å bli nyttig, hvordan man kan lykkes med sosiale nettsteder og psykologien bak bruk av sosiale tjenester.

Faglig utbytte: 
På en slik konferanse kommer man ikke utenom hype og buzz-ord. Gøy å få med seg, men er faglig mindre interessant. Kjedelig at alle brukte eksempler fra Twitter. Men konferansen hadde også nok av eksempler på hvordan web 2.0 begynner å bli nyttig, hvordan man kan lykkes med sosiale nettsteder og psykologien bak bruk av sosiale tjenester.

Gjennomføring av arrangementet: 

En gjennomført profesjonell konferanse. Spesielt var keynotene av svært høy kvalitet. Litt kjip lunsj og ustabilt nettverk, ellers svært overbevisende.

Blogginnlegg:
5 måter sosialt søk kan gi deg bedre søketreff

UX London, London, 19. – 21. mai

Foredragsholdere til konferansen i 2010 er blant andre Bill Moggridge, Peter Morville, Jesse James Garrett og Kristina Halvorson.

Even og Eidar var på UX London i 2009.

Faglig utbytte:

En praktisk rettet konferanse for alle som jobber med proffesjonelt med UX. Konferansen er tydelig inspiret fra USA, og de aller fleste foredragsholderne var da også fra USA. Faglig sett var dette en meget bra konferanse, selv om de fleste foredragene for min del var kjent fra tidligere USA turer. Ikke et sted for ”breaking news”, men absolutt faglig utbytt i form av en rekke halvdags workshops.

Gjennomføring av arrangementet:

Dette var første gang konferansen ble holdt, og det merket man litt hvis man kjente etter. Men med en beliggenhet i Oxford street, i hjertet av London ble selvsagt totalopplevelsen for dette eventet meget bra. Konferansehotellet var bra standard, men prismessig var det dyrt. Maten var god, men logistikken rundt serveringen var ikke alltid like bra og mye kø. Ellers må man regne et romslig budsjett, for hotellpriser i London er ikke av den snille sorten.

Blogginnlegg:

Don Norman – Enkelhet er overvurdert
Hvordan design kan påvirke strategi
Oppdater mandatet ditt!

Vi har tidligere laget oversikter over UX-konferanser i 2008 og 2009.

Les mer her : UX-konferanser første halvår 2010

En av mine kjepphester gjennom flere år har vært fokus på budskapet. Hva er det som skal formidles? For meg er det viktig å nå ut med et budskap, da gjelder det å gjøre det med så få og enkle ord som mulig. Ikke fordi jeg tror mitt publikum eller min målgruppe ikke håndterer lange utredninger og komplisert språk, men fordi et enkelt språk og korte formuleringer sparer tid og reduserer risikoen for misforståelser. I tillegg øker sannsynligheten for at det jeg skal formidle faktisk blir lest eller hørt. Ingen orker å lese semantiske konstruksjoner på størrelse med Notre Dame.

Jeg lar derfor denne artikkelen stå som en åpen oppfordring til alle som leser den. Vennligst fatt Dem i enkel korthet!

Les mer her : Si det med (færre) ord

Dette er 18 minutter med tunge tanker. Til gjengjeld vil du føle deg særdeles opplyst etterpå. Kelly sier blant annet at Menneskeheten er vår største teknologiske “oppfinnelse”. Og definerer hva teknologi er som noe nyttig oppfunnet av vårt sinn.

Nå som juleroen er i ferd med å innta kontorer over det ganske land burde dette være et særdeles bra tidspunkt å plukke opp selve kildekoden til hva som skjer rundt oss i vårt digitale liv.

TEDxAmsterdam: Kevin Kelly from TEDxAmsterdam on Vimeo.

Les mer her : Tunge tanker om teknologi

Visit Norways midnattsolside var ikke synlig i det hele tatt i Googles søkeresultat for den termen. Etter at flere av Kuttismes lesere tok meg på ordet og la en lenke til Visit Norway, er de nå på 3.! Visit Norway gjorde også en kjempejobb med å heve kvaliteten på innholdet på den siden. (Godt, relevant innhold = bedre søkerangering)

Men vi må gjøre mer.

Creuna arrangerer Digital Dugnad

Jeg regner med det er Arne Hjeltnes sitt varme reiselivshjerte som har satt i gang prosjektet digital dugnad for norsk reiseliv. Det skal bli spennende å se hva han klarer å få til.

I første omgang er det et – nå avholdt – seminar Creuna arrangerer sammen med Google, og fokuset er å få flere av de reiserelaterte søkene til å ende opp på norske nettsteder. Forhåpentligvis stopper det ikke der.

Ivar Lyngve i Creuna ringte og spurte om jeg hadde noen ideer. Det har jeg, og jeg tenkte det kunne være en ide å dele dem her slik at flere kan komme med sine innspill og ideer.

Husk: Hver for oss kan vi ingenting – sammen kan vi litt.

Bruk kommentarfeltet!

Ideer for mer trafikk til norske reiselivsnettsteder

Min grunnholdning er at vi må gjøre VisitNorway til verdens beste reisenettsted og sørge for at det domminerer Google på relevante søkeord. Så får heller Visit Norway sende trafikk ut til der transaksjonene foregår.

Men her er i alle fall noen tanker og ideer:

1. Bli enige om viktige søkeord /turistord – og link VisitNorway

Hvilke ord bør Norge som reiselivsnasjon eie? Hva skal vi være kjent for? Og hvilket nettsted bør turistene sendes til for å få et best mulig inntrykk av Norge?

Her er en liste over de jeg mener vi bør ligge på topp i Google for:

• Land of the Midnight Sun – http://www.visitnorway.com/en/Articles/Theme/What-to-do/Attractions/Nature/The-magical-midnight-sun/
• Northern Lights: http://www.visitnorway.com/en/Articles/Theme/What-to-do/Attractions/Nature/Let-there-be-northern-lights/
• Whale Safari: (foreløbig ingen gode sider på VisitNorway…)
• Fjord cruise: (foreløbig ingen gode sider på VisitNorway…)
• Hiking: http://www.visitnorway.com/en/Stories/What-to-do/Activities–Sports/Hiking-offers-and-suggestions/ (trenger forbedring)
• Extreme sport destinations: (foreløbig ingen gode sider på VisitNorway…)
• Cross country skiing?
• Rafting?
• Trolls?
• Santa Claus?
• Norwegian Heritage?
• Ginger Bread Town

Det finnes sikkert en million ord som kan være inngangen til Norge gjennom Google. Det gjelder å finne dem som har volum og relevans. OG jeg tror det er greit å begynne med max 7. Bli gode på dem – og så bygge ut. Dette kan reiselivsbransjen bedre enn meg. Tyske, spanske og russiske versjoner av disse ordene bør også på plass.

Hvorfor linke?

Google ønsker å presentere det beste og mest relevante innholdet. Et av elementene som avgjør hva de mener er best er hvor mange lenker som peker mot et nettsted og sier “Denne siden handler om [sett inn reiselivsord]“. Det er også viktig at det ikke bare er en lenke der lenketeksten inneholde nøkkelordet. Det må være i en artikkel som omhandler emnet (f.eks. nordlys).

Logikken er enkel: “Den viktigste fagboken på biblioteket er den boka som alle de andre fagbøkene refererer til og anbefaler. Og kommer anbefalingen fra en bok om samme emne så er den ekstra sterk. (Google har selvsagt en bråte ulike elementer de vektlegger, men lenker er en viktig del.)

Altså: Hvis alle reiselivsaktører, bloggere og nettaviser lager artikler om de ulike temaene og peker mot VisitNorway vil Google rangere VisitNorway høyere.

2. Samarbeid om Google Adwords

Antagelig umulig å få til, men jeg tror reiselivsbransjen svir av unødvendig mange kroner på å konkurrere mot hverandre i Google. Er det søketermer der vi heller skulle sendt folk til Visit Norway, fremfor å by over hverandre?

Vanskelig. Antagelig er det Visit Norway selv som burde kjøre tung adwordsannonsering på termer de ikke er naturlig synlig på. Men det krever bevilgninger eller støtte.

3. Kutt ut brosjyre-på-nett-tilnærmingen

Reiselivsnorge er plystrende dyktige til å lage brosjyrer, og hadde de blitt like dyktige til å skrive for nett ville mye vært gjort.

Mitt inntrykk er at det er mye klipp og lim fra brosjyrene og inn på nett. Slutt med det! Det som fungerer i brosjyrer, fungerer nemlig svært dårlig på nett. På nett må en skrive fakta, ha mange underoverskrifter, luft i teksten og besvare de spørsmålene folk har. Ikke kjede folk i hjel med malende beskrivelser av flott natur. Vis dem en video i stedet.

Mer fakta og praktisk informasjon på norske reiselivsnettsider!

4. Gi folk noe å dele / Lag sosiale objekter

Sosiale medier dreier seg om samtaler og interaksjon rundt ulike emner og objekter. Gi dem disse!

Hva med å lage en slags Face-in-a-hole-generator med norske tema? Der en setter ansiktet inn i bilder fra hvalsafarier, havkajakk-turer, på fjelltur, tittende ned fra Prekestolen osv.

Eller ta bilder av turistgrupper og fortell dem at de kan finne bildet på Facebooksiden til VisitNorway og at det er hyggelig om de tagger seg selv der. Plutselig er bildet spredd til alle vennene til folk i turistgruppen, de kan se andre bilder og kommentarer om hvor kjekt folk har hatt det.. mange bekker små osv.

Poenget er å gi folk noe å snakke om og dele. Her har de kreative kreftene en jobb å gjøre.

5. Gjør videoer tilgjengelig på Youtube

Mange researcher destinasjoner og attraksjoner på Youtube. En video gir litt mer enn et Googlesøk. Og vi vet at video øker konverteringsraten.

Så lag gode videoer rundt de viktige reiselivstemaene. Midnight Sun, Northern lights osv. Sørg for å tagge dem skikkelig og linke til den mest relevante siden. Får folk “reise-tenning” av videoen er det viktig at de raskt kan finne ut hvordan de kan komme seg til den destinasjonen. Tenk kjøpsprosess.

Lag HD-versjoner. Vi begynner å bli litt lei kornete videoer. Lær av Muppet Shows HD-kanal!

Og link videoene til hverandre slik at en kan youtube-surfe seg gjennom gode Norgesopplevelser…

6. Kartlegg Norsk-Amerikanere og gi dem pakketilbud

Det finnes millioner av mennesker med norske aner og mange av dem er opptatt av røttene sine. Kanskje kan en dugnad for å kartlegge alle disse generere en haug med pilgrimsreiser “back to the roots”? Med sosiale medier og gode genealogy-sites er det lettere å finne og kontakte dem.

Kanskje en skulle laget et “American-Norwegian Genealogy Center” i Oslo der amerikanere kunne komme å finne ut litt om røttene sine?

7. Yt bedre service!

Amerikanere – og mange andre – har gjerne max 2 uker ferie. De har ikke tid til å bruke en dag eller to på å “finne ut av ting.” De er ikke som oss nordmenn, som kan vandre på måfå rundt i en by og stortrives med det. De vil ha ting ordnet for seg, de vil ha gode forslag til hva de skal finne på, de forventer et helt annet nivå av service – og de betaler gjerne for det!

Vi må legge opp tilbudene våre på en måte som gjør at folk skjønner at her kommer de ikke til å kjede seg et sekund. Full valuta for pengene!

Bonustips. Knus en pepperkake!

Ja, jeg kødder! Men i følge mine kontakter i bransjen solgte hotellrommene som varmt julebrød etter at Pepperkakebyen Bergen ble en snakkis.

Media gidder aldri å skrive om at ting går bra og er ved normalt. Så kanskje vi kan lage media-hysteri rundt noe? Kan vi hive en tysker, en amerikaner og en franskmann ned i en bresprekk, eller opp på en fjellhylle med et mobilkamera, tre twitter-kontoer og et lite TV-crew like ved?

—–

Men jeg håper det er folk som har bedre ideer enn meg. Bruk kommentarfeltet og tøm hodet!

Les mer om : Tanker og ideer om Digital Dugnad for norsk reiseliv