Så til den konkrete saken. KSL Matmerk som eier Nyt Norge truer en norsk blogg med søksmål grunnet uheldig bruk av deres logo. Selvsagt har KSL Matmerk rett til å beskytte sin merkevare, men alt har sin pris.
I mine foredrag for bedrifter i Norge poengterer jeg alltid viktigheten av at bedrifter må fremstå med en genuin menneskelig side. Brevet Christoffer Biong (“Krav om umiddelbar fjerning av urettmessig bruk av logoen NYT NORGE”) mottok er ikke av den menneskelige sorten. Så i stedet for en hyggelig personlig mail om kanskje Christoffer kunne sluttet å bruke Nyt Norge logoen på en uheldig måte, har de nå klart å vekke megafonen og spredningens makt opp av dvale. 
Bakgrunn for Matmerk sin advokatmat (pun intended) finner du på Christoffer sin blogg. Synlige mennesker i den sosiale nettsfæren som Karl Philip Lund har plukket opp saken, og jeg regner med at dette vil bli et diksusjonstema i flere sammenhenger i tiden som kommer blant digeratien.
Dette dreier seg ikke om hvorvidt logoen har blitt brukt feil, men om hvordan respondere på det sosiale nettet. Matmerk og Nyt Norge har et nettverk som burde reddet de fra denne uheldige episoden.

Hva mener du? Tar jeg feil. Burde alle bloggere saksøkes i det de trykker på publiser knappen? Eller kan de fleste problemer løses med dialog?

CC lisens bilde Cow Mania av Turbotoddi

PS Fremover vil jeg publisere en del artikler på Suddenly Oslo sine hjemmesider. Men som en tjeneste til faste lesere (RSSére av norvegiasyndromet) vil det meste av dette inhholdet reprise publiseres her, dog med mindre visuell bravur enn originalene.

Les mer her : Uffda. Best Practice på hvordan ikke gjøre det fra Matmerk.

La meg ta det viktigste først: Lomsdal-Visten er sannsynligvis noe av det mest spektakulære jeg har opplevd av natur, både i Norge og resten av verden. I Lomsdal-Visten finner du få spor etter mennesker. Få stier og hytter, og enda færre mennesker. Kun massive mengder urørt, norsk, fantastisk natur.

Kart

I skrivende stund finnes det ingen turkart spesielt laget over nasjonalparken. Dermed må man ty til den klassiske kartserien Norge i 1:50 000 / M711. Skal du dekke hver eneste kvadratmeter av Lomsdal-Visten nasjonalpark må du kjøpe inn hele ni kart. Derimot holder det lenge med to-tre, avhengig av hvor du legger turen. De tre kartene som dekker mest er:

• Kartblad 1825-1/937 Tosbotn
• Kartblad 1826-2/947 Eiterådalen
• Kartblad 1826-1/945 Mosjøen

Direktoratet for naturforvaltning har produsert en PDF som viser nasjonalparkens plassering.

Trykk på kartet for en større utgave.

Rute

Vi startet vår rute i Tosbotn, sør for nasjonalparken. Herfra gikk via Bjørnstokkvatnan, Øvre, Midtre og Nedre Breivatna ned i Lomsdalen, videre opp Henriksdalen, på østsiden av Austerdalsfjellet og Austerdalsvatnet til Middagsfjellet og ned til Sandan ved Lakselvvatnet innerst i Visten.

Kartet under viser vår rute, med overnattinger markert. Trykk på her for en større utgave (14 MB).

Transport

For en søring uten inngående kjennskap til lokale transportmidler kan det være en utfordring å navigere transportselskapenes nettsider på jakt etter rutetider. Med mindre man ønsker å starte og avslutte på samme sted, er man helt avhengig av kollektivtransport. Selv kjørte vi til Tosbotn, hvor vi parkerte bilen, gikk gjennom nasjonalparken og tok kollektivtransport tilbake.

Man kan planlegge en tur gjennom Lomsdal-Visten på følgende måte:

• Tog til Mosjøen, evt. stoppested nærmere avkjøringen fra E6 mot Brønnøysund
• Buss til Tosbotn
• Gå gjennom nasjonalparken
• Båt fra Bønå til Forvika
• Buss fra Forvika til Brønnøysund
• Buss fra Brønnøysund til Mosjøen
• Tog hjem

For rutetider kan du ringe (!) Ruteopplysningen i Nordland på telefon 75 65 00 00 og Mosjøen turistinformasjon på telefon 75 11 12 40.

Bilder

Det vanskelige er ikke å ta nok bilder på en slik tur, men å velge ut de beste når man kommer hjem. Her er en håndfull.

På vei opp fra Tosbotn mot Bjørnstokkvatnan

Utsikt sørover mot Bjørnstokkvatnan

Utsikt nordover ned i Breivasselva og Lomselva

Vading i kaldt vann på sleipe steiner foretas best med Vibram FiveFingers

Skyfri himmel når vi våkner på nordsiden av Nedre Breivatnet

Fantastisk panorama fra sørvest og innover i Lomsdalen

Utsikt vestover mot Breivassdalen, Breivasselva og Lausfjellet

Verden for våre føtter over Breivassdalen

Hengebro over Breivasselva i dusjen av Breivassforsen

Breivassforsen gir oss en deilig dusj når vi krysser hengebroen

Meheiforsen midt i Lomsdalen

Lomsdalshytta, en av de få hyttene i nasjonalparken, er i privat eie og står åpen for alle

Restene av Lomsdalen gård

Hvor passer det best å vade?

Lomsdalen sett fra nord, ved inngangen til Henriksdalen

Overnatting på verdens tak, øverst i Henriksdalen, vest for Geehpjaevrie-vannet

Uten kart og kompass kommer man ingen vei i Lomsdal-Visten

Siste etappe fra Middagsfjellet ned mot Sandan ved Lakselvvatnet

Takk

Som alltid er det mange mennesker å takke når man trenger tips om ferd i ukjent terreng. En spesiell takk går til Marius Nergård Pettersen for mange og lange e-postutvekslinger. Marius driver nettstedet Det gjemte landet som er spesielt dedikert til Lomsdal-Visten. Ekstra artig var det å finne Marius’ signatur i gjesteboka i koia i Lomsdalen nesten to år før oss.

Stor takk også til Svein og Hugo for kaffe, øl og transport ut Visten og videre til Tosbotn — mennesker som gjør skam på alle som sier at nordmenn er et ugjestmildt folkeslag.

Takk også til gode venner for varm gjestfrihet i Tosbotn før og etter turen!

Les mer her : Lomsdal-Visten

- Om å sette opp nettbutikk

- Om drift av nettbutikk

- Om markedsføring av nettbutikk

osv osv.

Skriv spørsmål og kommentarer under, så er vi i gang

Se referanse : Emne: Hva lurer du på om nettbutikk? – av: Preben O. Sangvik

Mer leser du her:
Hvorfor er topp 5 bedre enn topp 10?

Denne videoen illustrerer ny forskning og gir gode råd om hvordan vi kan bygge organisasjoner som er mer motiverende å jobbe i.

Nyt den!

Les mer om : Hvordan bygge motiverende organisasjoner

Se referanse : Emne: Synes du privatpersoner skal kunne registrere .no domener??? – av: Preben O. Sangvik

Tidligere var sigarettemballasjene synlig i butikkhyllene.

Etter 1. januar 2010 skal ikke tobakksvarer være synlig i butikken. Det medfører også at det er det blitt forbudt å vise etiketter og logoer på digitalkortene eller i automatene hvor sigaretter vanligvis finnes i dagligvarebutikken. Så når røykere i dag løfter på skoddene ved kassen for å plukke ut et digitalkort møtes de av en mengde like kort med navn og type skrevet med den samme svarte skrifttypen på hvite kort. En egen liten verden uten merkevarer. Effekten det har sier noe om hvorfor du bør ta visuell kommunikasjon på alvor.

Design brukes for å tydeliggjøre og skape forskjeller

Sigarettene i butikken koster med noen unntak akkurat like mye. Mange røykere blir etter hvert sterkt knyttet til sitt merke, men i utgangspunktet er produktene ganske like. Den vesentligste forskjellen ligger i merkevare og emballasjedesign.

Det finnes ingen forbrukerråd i forhold til hvilket sigarettmerke som er best. Førstegangskjøperen tar et valg på bakgrunn av førsteinntrykk i tillegg til assosiasjoner til merkevaren. Hvem andre er det som røyker samme merke? Hvilke assosiasjoner gir navn og utforming og er det noe jeg vil assosiere meg med?

Disse valgene er i utgangspunktet skinnvalg. Det virkelige valget er vel egentlig det du gjør når du begynner å røyke. Men dette viser hvor effektivt design er for å tydeliggjøre forskjeller, og til og med skape forskjeller der de ikke finnes.

Design brukes for å forføre

Dette henger sammen med den foregående. En kan like det eller ikke men design er et kraftig verktøy for å påvirke og manipulere mennesker. Etter nyttår ble det forbudt å vise frem fargene, skrifttypene og symbolene på sigarettene fordi dette virket som reklame, men navnene er fortsatt tillatt. I butikken i dag kan du fortsatt finne kort med sigaretter som heter Smart og Kool.

Visuell kommunikasjon påvirker på en annen måte enn skriftlig kommunikasjon, blant annet fordi mottaker i mindre grad er kritisk til det som blir sagt. De færreste vil akseptere påstanden som ligger i navnet Kool. Langt flere vil tenke at sigarettene er kule fordi de ser kule ut. Visuell kommunikasjon treffer ofte under det kritiske filteret vi bruker på verbal kommunikasjon.

Dette er visuell retorikk og du kan bruke det til å overbevise mennesker uavhengig av om det er sant eller ikke. Design er et amoralsk verktøy. Det kan brukes for å få folk til å begynne å røyke eller slutte å røyke. Umoralen ligger hos den som bruker verktøyet for å oppnå noe skadelig.

Design hjelper deg å finne frem

Publikum bruker også design for å orientere seg. I utgangspunktet ser dagens oversikt ryddig ut: Like kort med ryddig typografi satt i system. Men det er en forskjell på hva som ser oversiktlig ut og hva som er oversiktlig. Når kortene blir så like som de er i dag må røykerne lese seg gjennom kortene, der de før umiddelbart fant sitt merke. Røykerne klarer nok å finne frem til merket sitt til slutt, men tenk hvor kronglete vareinnkjøpene ville vært hvis alle varene i butikken var organisert slik! Hylle på hylle med like, hvite kort for Jif, Sanasol, appelsiner og Jædersylte.

Sigarettemballasjene er laget for å skille ut produktet fra de konkurrerende merkene. Samtidig holder designet seg innenfor den visuelle sjangeren «sigarettemballasje», slik at produktet ikke forveksles med andre varegrupper som vaskepulver eller sjokolade. Sigarettpakkene, og alle de andre emballasjene fungerer som ikoner, på samme måte som dem du har på datamaskinen eller telefonen din. I dagligvarehandelen er dette systemet vokst frem uten noe særlig overordnet styring, men det fungerer overraskende godt. Det gjør at de fleste av oss både kan skille ketchup fra brus og samtidig se forskjellen på Idun og Heinz. Og vi kan gjennomføre de daglige innkjøpene uten å måtte lese et eneste ord.

Hvorfor egenarten ble forbudt i røykehyllen sier noe om hvorfor du må dyrke egenarten din

Grunnene som ble oppgitt da loven ble innført var hovedsakelig disse: Heve terskelen for unge til å begynne å røyke, gjennom å skjule emballasjene. Fordi det blir vanskeligere for dem å vite hva de skal spørre etter. Hjelpe dem som har sluttet å røyke, gjennom å fjerne påminnelsen hver gang de er i butikken.

Hvis du har et budskap du vil nå frem med bør du tenke motsatt:

• Bruk visuell kommunikasjon til å tydeliggjøre budskapet ditt og stå fram blant konkurrentene.
• Gjør variasjonen i det du tilbyr tydelig gjennom et rikt og variert visuelt uttrykk.
• Skap gjenkjennbare og unike ikoner som skaper vaner for faste brukere.

Og minn gamle kjente på at du finnes og forfør nye til å prøve produktet ditt (hvis du har samvittighet til det.)

Les mer her : Hva kan røykere lære deg om design?

Tidligere var sigarettemballasjene synlig i butikkhyllene.

Etter 1. januar 2010 skal ikke tobakksvarer være synlig i butikken. Det medfører også at det er det blitt forbudt å vise etiketter og logoer på digitalkortene eller i automatene hvor sigaretter vanligvis finnes i dagligvarebutikken. Så når røykere i dag løfter på skoddene ved kassen for å plukke ut et digitalkort møtes de av en mengde like kort med navn og type skrevet med den samme svarte skrifttypen på hvite kort. En egen liten verden uten merkevarer. Effekten det har sier noe om hvorfor du bør ta visuell kommunikasjon på alvor.

Design brukes for å tydeliggjøre og skape forskjeller

Sigarettene i butikken koster med noen unntak akkurat like mye. Mange røykere blir etter hvert sterkt knyttet til sitt merke, men i utgangspunktet er produktene ganske like. Den vesentligste forskjellen ligger i merkevare og emballasjedesign.

Det finnes ingen forbrukerråd i forhold til hvilket sigarettmerke som er best. Førstegangskjøperen tar et valg på bakgrunn av førsteinntrykk i tillegg til assosiasjoner til merkevaren. Hvem andre er det som røyker samme merke? Hvilke assosiasjoner gir navn og utforming og er det noe jeg vil assosiere meg med?

Disse valgene er i utgangspunktet skinnvalg. Det virkelige valget er vel egentlig det du gjør når du begynner å røyke. Men dette viser hvor effektivt design er for å tydeliggjøre forskjeller, og til og med skape forskjeller der de ikke finnes.

Design brukes for å forføre

Dette henger sammen med den foregående. En kan like det eller ikke men design er et kraftig verktøy for å påvirke og manipulere mennesker. Etter nyttår ble det forbudt å vise frem fargene, skrifttypene og symbolene på sigarettene fordi dette virket som reklame, men navnene er fortsatt tillatt. I butikken i dag kan du fortsatt finne kort med sigaretter som heter Smart og Kool.

Visuell kommunikasjon påvirker på en annen måte enn skriftlig kommunikasjon, blant annet fordi mottaker i mindre grad er kritisk til det som blir sagt. De færreste vil akseptere påstanden som ligger i navnet Kool. Langt flere vil tenke at sigarettene er kule fordi de ser kule ut. Visuell kommunikasjon treffer ofte under det kritiske filteret vi bruker på verbal kommunikasjon.

Dette er visuell retorikk og du kan bruke det til å overbevise mennesker uavhengig av om det er sant eller ikke. Design er et amoralsk verktøy. Det kan brukes for å få folk til å begynne å røyke eller slutte å røyke. Umoralen ligger hos den som bruker verktøyet for å oppnå noe skadelig.

Design hjelper deg å finne frem

Publikum bruker også design for å orientere seg. I utgangspunktet ser dagens oversikt ryddig ut: Like kort med ryddig typografi satt i system. Men det er en forskjell på hva som ser oversiktlig ut og hva som er oversiktlig. Når kortene blir så like som de er i dag må røykerne lese seg gjennom kortene, der de før umiddelbart fant sitt merke. Røykerne klarer nok å finne frem til merket sitt til slutt, men tenk hvor kronglete vareinnkjøpene ville vært hvis alle varene i butikken var organisert slik! Hylle på hylle med like, hvite kort for Jif, Sanasol, appelsiner og Jædersylte.

Sigarettemballasjene er laget for å skille ut produktet fra de konkurrerende merkene. Samtidig holder designet seg innenfor den visuelle sjangeren «sigarettemballasje», slik at produktet ikke forveksles med andre varegrupper som vaskepulver eller sjokolade. Sigarettpakkene, og alle de andre emballasjene fungerer som ikoner, på samme måte som dem du har på datamaskinen eller telefonen din. I dagligvarehandelen er dette systemet vokst frem uten noe særlig overordnet styring, men det fungerer overraskende godt. Det gjør at de fleste av oss både kan skille ketchup fra brus og samtidig se forskjellen på Idun og Heinz. Og vi kan gjennomføre de daglige innkjøpene uten å måtte lese et eneste ord.

Hvorfor egenarten ble forbudt i røykehyllen sier noe om hvorfor du må dyrke egenarten din

Grunnene som ble oppgitt da loven ble innført var hovedsakelig disse: Heve terskelen for unge til å begynne å røyke, gjennom å skjule emballasjene. Fordi det blir vanskeligere for dem å vite hva de skal spørre etter. Hjelpe dem som har sluttet å røyke, gjennom å fjerne påminnelsen hver gang de er i butikken.

Hvis du har et budskap du vil nå frem med bør du tenke motsatt:

• Bruk visuell kommunikasjon til å tydeliggjøre budskapet ditt og stå fram blant konkurrentene.
• Gjør variasjonen i det du tilbyr tydelig gjennom et rikt og variert visuelt uttrykk.
• Skap gjenkjennbare og unike ikoner som skaper vaner for faste brukere.

Og minn gamle kjente på at du finnes og forfør nye til å prøve produktet ditt (hvis du har samvittighet til det.)

Les mer her : Hva kan røykere lære deg om design?

Mine krav

Å kjøpe pulsklokke er et spørsmål om behov. Jeg har aldri hatt pulsklokke tidligere, til tross for at jeg alltid har trent en del. Derfor hadde kun vage tanker om hva jeg trengte:

• Pulsmåler (åpenbart)
• GPS som produserer GPX-filer
• Mac OS X-kompatibel

Så enkelt og vanskelig kan det altså gjøres. Enkelt fordi kravene er enkle å imøtekomme. Vanskelig fordi det tilsynelatende gjør noe med utvalget. Utover dette regner jeg med at klokkene som oppfyller kravene har all funksjonalitet jeg måtte trenge rundt tidtaking, pulsmåling og så videre.

Imidlertid viser det seg at det kun er Garmin som oppfyller alle kravene, med sin Forerunner-serie. Imidlertid ble jeg aldri klok på hvorfor jeg skulle velge 405CX til 2675,- kroner fremfor 310XT til 2595,- kroner eller 305 til 1449,- kroner. Dermed endte jeg opp med sistnevnte.

I esken

I esken finner du:

• Pulsklokke
• Lader
• USB-kabel
• Brukermanual
• Programvare
• Verktøy for å ta av reimene når enheten festes på sykkel
• Ekstra reim

I tillegg kjøpte jeg festebrakett for sykkel til 149,- kroner.

Installasjon og oppsett

På datamaskinen

Installasjon og oppsett av programvaren på datamaskinen er så enkelt som det bør være. Siste versjon av Garmin Training Center lastes ned fra nett, installeres og settes enkelt opp. Fra denne kan man publisere treningsøkter til Garmin Connect som er en nettbasert løsning med mange fine funksjoner.

Straks programvaren er installert og du har tatt din første treningstur, kobler du klokka til maskinen via dokkingstasjonen.

På pulsklokka

Når du skrur på enheten første gang blir du tatt igjennom en kort veiviser for å sette de viktigste innstillingene. Allikevel gjennomgås ikke alle innstillinger, for eksempel må du velge metrics fremfor imperial manuelt, så det kan lønne seg å ta en kjapp tur gjennom menyen for å se at alt er slik du vil ha det.

Innstillingene er heldigvis oversiktlige og lettforståelige, og du kan velge norsk språk.

Lading og batteritid

Det følger med en dokkingstasjon som enheten legges i. Denne enheten kobles da til datamaskinen eller en stikkontakt med USB for lading. Å fullade enheten tar omlag tre timer.

Garmin hevder batterikapasitet på inntil 10 timer. Min gode venn Andreas rapporterer omlag 8 timer på sin 405CX, mens andre igjen forteller om 5 timer. Selv har jeg ikke lange nok turer til å bekrefte eller avkrefte, men jeg legger igjen kommentar straks jeg vet mer.

I bruk

Størrelse og komfort

Garmin Forerunner 305 er et digert beist. Mildt sagt. Heldigvis veier den bare 77 gram og ikke i nærheten av hva størrelsen gir inntrykk av.

Til tross for størrelsen er den med sine beskjedne 77 gram komfortabel å ha på under trening. Brystbeltet strammer ikke for mye og sitter godt uten å skli ned.

Skjerm og brukervennlighet

Skjermen er stor, tallene lettleste og knappene enkle å betjene. I tillegg er brukervennligheten god og lettforståelig. Skjermen har også bakgrunnsbelysning som kan skrus av og på.

GPS

Garmin Forerunner 305 benytter ikke bare satellitter i GPS-nettet, men også fra EGNOS. I kombinasjon med det velkjente SiRFstar III-brikkesettet som stort sett alle GPS-er nå benytter, bør det legge grunnlaget for svært god nøyaktighet.

Min erfaring er at nøyaktigheten er så god som den kan få blitt, nesten fullkommen. Som orienteringsløper løper jeg rundt i tett skog uten fri sikt til åpen himmel. Det er en utakknemlig oppgave å angi nøyaktig posisjonering under slike forhold, og Garmin Forerunner 305 leverer bedre enn forventet. I eksempelet jeg har publisert lenger ned kan du faktisk sammenlikne Google Earth mot Statens kartverk og se at førstnevnte er mest nøyaktig.

Etter treningsøkten

Garmin Training Center

Straks treningsøkten er over kobler du klokka til datamaskinen og starter den medfølgende programvaren Garmin Training Center. Overføring går lynraskt og du ser umiddelbart følgende skjermbilde:

(Trykk på skjermbildet for en større utgave)

I Garmin Training Center ligger mye funksjonalitet for blant annet treningsdagbøker, overføring av treningsøkter til og fra klokka. For meg ligger den største verdien foreløpig i å se hvor jeg har løpt, høydeprofilen på turen, puls, hastigheter, distanse og tidsforbruk.

Kartet er absolutt ingenting å skryte av. Det var heldigvis noe jeg forutså, slik at jeg ønsket meg mulighet for eksport av GPX-filer. Eksport gjør man enkelt rett fra Garmin Training Center.

Resultatet er at jeg kan kombinere GPX-filen med kartdata fra Statens kartverk, slik Atle Frenvik Sveen har beskrevet for oss. Resultatet er intet annet en lekkert, i hvert fall for oss orienteringsnerder:

Din nettleser støtter ikke rammer!

Trykk her for større kart

Skulle ikke det være nok kan du også eksportere ruter til Google Earth og Garmins eget TCX-format. Sistnevnte er et XML-basert format spesielt utviklet av Garmin for å eksportere treningsøkter. I motsetning til en GPX som kun inneholder tidsangivelse og koordinater på et kart, inneholder en TCX-fil både tidsangivelse, koordinater, høyde over havet, puls og hastighet. Slikt kan man jo more seg med i timesvis, for eksempel i egenutviklede regneark eller databaser for rapportering og lekre grafer.

Garmin Connect

Garmin Connect fremstår tilsynelatende som en nettbasert versjon av Garmin Training Center. Du kan laste opp treningsøkter direkte fra klokka til nettstedet, noe som gjør Garmin Training Center overflødig. Du kan også eksportere GPX-filer fra Garmin Connect. Imidlertid har jeg ikke nok fartstid med noen av delene til å kunne gi en nøyaktig sammenlikning.

(Trykk på skjermbildet for en større utgave)

Konklusjon

Jeg har kun vært i besittelse av Garmin Forerunner 305 i kortere tid, men allerede etter litt bruk ser jeg at all funksjonaliteten jeg ønsker meg er på plass — og vel så det. Nøyaktighet og batterikapasitet holder så langt til mine behov.

Fordeler:

• Mye funksjonalitet
• Nøyaktig GPS
• Mac OS X-kompatibel
• Komfortabel og lav vekt

Ulemper:

• Størrelsen

Jeg har således ingen problemer med å gi Garmin Forerunner 305 en varm anbefaling!

Til slutt kun en pussig kuriositet som kan gi tvangsnevroser av mindre. Denne lille lappen er klistret over klokka og er det aller første man leser når man kikker på produktet:

Selv om jeg personlig tar det hele med stor ro og lett humor, ser jeg fint hvordan dette kan bekymre en stakkars nevrotiker.

Les mer her : Garmin Forerunner 305

Mine krav

Å kjøpe pulsklokke er et spørsmål om behov. Jeg har aldri hatt pulsklokke tidligere, til tross for at jeg alltid har trent en del. Derfor hadde kun vage tanker om hva jeg trengte:

• Pulsmåler (åpenbart)
• GPS som produserer GPX-filer
• Mac OS X-kompatibel

Så enkelt og vanskelig kan det altså gjøres. Enkelt fordi kravene er enkle å imøtekomme. Vanskelig fordi det tilsynelatende gjør noe med utvalget. Utover dette regner jeg med at klokkene som oppfyller kravene har all funksjonalitet jeg måtte trenge rundt tidtaking, pulsmåling og så videre.

Imidlertid viser det seg at det kun er Garmin som oppfyller alle kravene, med sin Forerunner-serie. Imidlertid ble jeg aldri klok på hvorfor jeg skulle velge 405CX til 2675,- kroner fremfor 310XT til 2595,- kroner eller 305 til 1449,- kroner. Dermed endte jeg opp med sistnevnte.

I esken

I esken finner du:

• Pulsklokke
• Lader
• USB-kabel
• Brukermanual
• Programvare
• Verktøy for å ta av reimene når enheten festes på sykkel
• Ekstra reim

I tillegg kjøpte jeg festebrakett for sykkel til 149,- kroner.

Installasjon og oppsett

På datamaskinen

Installasjon og oppsett av programvaren på datamaskinen er så enkelt som det bør være. Siste versjon av Garmin Training Center lastes ned fra nett, installeres og settes enkelt opp. Fra denne kan man publisere treningsøkter til Garmin Connect som er en nettbasert løsning med mange fine funksjoner.

Straks programvaren er installert og du har tatt din første treningstur, kobler du klokka til maskinen via dokkingstasjonen.

På pulsklokka

Når du skrur på enheten første gang blir du tatt igjennom en kort veiviser for å sette de viktigste innstillingene. Allikevel gjennomgås ikke alle innstillinger, for eksempel må du velge metrics fremfor imperial manuelt, så det kan lønne seg å ta en kjapp tur gjennom menyen for å se at alt er slik du vil ha det.

Innstillingene er heldigvis oversiktlige og lettforståelige, og du kan velge norsk språk.

Lading og batteritid

Det følger med en dokkingstasjon som enheten legges i. Denne enheten kobles da til datamaskinen eller en stikkontakt med USB for lading. Å fullade enheten tar omlag tre timer.

Garmin hevder batterikapasitet på inntil 10 timer. Min gode venn Andreas rapporterer omlag 8 timer på sin 405CX, mens andre igjen forteller om 5 timer. Selv har jeg ikke lange nok turer til å bekrefte eller avkrefte, men jeg legger igjen kommentar straks jeg vet mer.

I bruk

Størrelse og komfort

Garmin Forerunner 305 er et digert beist. Mildt sagt. Heldigvis veier den bare 77 gram og ikke i nærheten av hva størrelsen gir inntrykk av.

Til tross for størrelsen er den med sine beskjedne 77 gram komfortabel å ha på under trening. Brystbeltet strammer ikke for mye og sitter godt uten å skli ned.

Skjerm og brukervennlighet

Skjermen er stor, tallene lettleste og knappene enkle å betjene. I tillegg er brukervennligheten god og lettforståelig. Skjermen har også bakgrunnsbelysning som kan skrus av og på.

GPS

Garmin Forerunner 305 benytter ikke bare satellitter i GPS-nettet, men også fra EGNOS. I kombinasjon med det velkjente SiRFstar III-brikkesettet som stort sett alle GPS-er nå benytter, bør det legge grunnlaget for svært god nøyaktighet.

Min erfaring er at nøyaktigheten er så god som den kan få blitt, nesten fullkommen. Som orienteringsløper løper jeg rundt i tett skog uten fri sikt til åpen himmel. Det er en utakknemlig oppgave å angi nøyaktig posisjonering under slike forhold, og Garmin Forerunner 305 leverer bedre enn forventet. I eksempelet jeg har publisert lenger ned kan du faktisk sammenlikne Google Earth mot Statens kartverk og se at førstnevnte er mest nøyaktig.

Etter treningsøkten

Garmin Training Center

Straks treningsøkten er over kobler du klokka til datamaskinen og starter den medfølgende programvaren Garmin Training Center. Overføring går lynraskt og du ser umiddelbart følgende skjermbilde:

(Trykk på skjermbildet for en større utgave)

I Garmin Training Center ligger mye funksjonalitet for blant annet treningsdagbøker, overføring av treningsøkter til og fra klokka. For meg ligger den største verdien foreløpig i å se hvor jeg har løpt, høydeprofilen på turen, puls, hastigheter, distanse og tidsforbruk.

Kartet er absolutt ingenting å skryte av. Det var heldigvis noe jeg forutså, slik at jeg ønsket meg mulighet for eksport av GPX-filer. Eksport gjør man enkelt rett fra Garmin Training Center.

Resultatet er at jeg kan kombinere GPX-filen med kartdata fra Statens kartverk, slik Atle Frenvik Sveen har beskrevet for oss. Resultatet er intet annet en lekkert, i hvert fall for oss orienteringsnerder:

Din nettleser støtter ikke rammer!

Trykk her for større kart

Skulle ikke det være nok kan du også eksportere ruter til Google Earth og Garmins eget TCX-format. Sistnevnte er et XML-basert format spesielt utviklet av Garmin for å eksportere treningsøkter. I motsetning til en GPX som kun inneholder tidsangivelse og koordinater på et kart, inneholder en TCX-fil både tidsangivelse, koordinater, høyde over havet, puls og hastighet. Slikt kan man jo more seg med i timesvis, for eksempel i egenutviklede regneark eller databaser for rapportering og lekre grafer.

Garmin Connect

Garmin Connect fremstår tilsynelatende som en nettbasert versjon av Garmin Training Center. Du kan laste opp treningsøkter direkte fra klokka til nettstedet, noe som gjør Garmin Training Center overflødig. Du kan også eksportere GPX-filer fra Garmin Connect. Imidlertid har jeg ikke nok fartstid med noen av delene til å kunne gi en nøyaktig sammenlikning.

(Trykk på skjermbildet for en større utgave)

Konklusjon

Jeg har kun vært i besittelse av Garmin Forerunner 305 i kortere tid, men allerede etter litt bruk ser jeg at all funksjonaliteten jeg ønsker meg er på plass — og vel så det. Nøyaktighet og batterikapasitet holder så langt til mine behov.

Fordeler:

• Mye funksjonalitet
• Nøyaktig GPS
• Mac OS X-kompatibel
• Komfortabel og lav vekt

Ulemper:

• Størrelsen

Jeg har således ingen problemer med å gi Garmin Forerunner 305 en varm anbefaling!

Til slutt kun en pussig kuriositet som kan gi tvangsnevroser av mindre. Denne lille lappen er klistret over klokka og er det aller første man leser når man kikker på produktet:

Selv om jeg personlig tar det hele med stor ro og lett humor, ser jeg fint hvordan dette kan bekymre en stakkars nevrotiker.

Les mer her : Garmin Forerunner 305

Se referanse : Emne: Hvilken iPhone app for å skrive HTML og php ? – av: Preben O. Sangvik

En viktig funksjon er å kunne fjernstyre en PC jeg har på kontoret. Normalt bruker jeg Macen når jeg er på reise, men nevte PC har tilgang til noen programmer jeg MÅ kjøre innimellom.

På et forum fant jeg anbefaling av LogmeIn.com – og det er en veldig bra tjeneste! Her er litt erfaringer fra noen få dager testing:

1) Det er gratis dersom du skal ha enkel funksjonalitet som å se skjermen, styre mus og tastatur på den “eksterne PCen”
2) Det fungerer p styre en PC fra en Mac, og vica verca.
3) Med en app til 165 NOK kan jeg styre inntil 4 PCer

Og det fungerer!

Anbefaler deg å se på løsningen. Kort og godt.

Ja, nettsiden er LogMeIn.com (http://logmein.com)

Se referanse : Emne: Enkel fjernstyring av andre PCer og Macer – LogMeIn.com – av: Preben O. Sangvik

Noen (ikke alle) directories har mesteparten på engelsk og én kategori for “utenlandske sider”, der du kan bruke norske tittler og beskrivelser. – Det er lenge siden jeg har jobbet aktivt med akkurat dette, og derfor tør jeg ikke uttale meg bombastisk

Se referanse : Emne: Registrering i utenlandske kataloger – av: Preben O. Sangvik

Etter itt syn er det et “must” med Facebook-connect registrering, eller ennå bedre “Open ID”. Da kan jeg registere meg med minimum innsats.

Hvilke erfaringer er det som skal deles? – Er det nettsider jeg har funnet? Nettbutikker jeg har handlet i – eller noe i den duren? Altså noe liknende Digg, eller Facebook “Like”, Eller noe unikt?

Se referanse : Emne: Gratis eller rimelig programvare for å skape Social Media site? – av: Preben O. Sangvik

Får samme feilen i både Safari og Firefox.

Noen som har noen idé?

Se referanse : Emne: Google keyword tool external fungerer ikke? – av: Preben O. Sangvik

Google er smart, og leser gjennom din hjemmeside for å finne ut hva den handler om. Når så en Google-bruker søker med en søkefrase og Google [...]

Mer leser du her:
Hvorfor må du ha en beskrivende meta-description?

B.J. Fogg

Mennesker er sammensatte, kompliserte vesener. Men prinsippene for hva som får oss til å handle er enkle. Dette var utgangspunktet for B.J. Foggs workshop under UX Week 2010. Den nylig erklærte guruen ga oss en innføring i enkel overtalelses-psykologi, basert på “Fogg Behavior Model”.  

Slik fungerer vi   

Det er to forhold som avgjør om du klarer å overbevise brukerne om å utføre en handling, ifølge B.J. Fogg.   

1. Det første er motivasjon. Er ikke brukerne motiverte,  kommer de ikke til utføre handlingen du vil de skal gjøre.   

2. Det andre er hvor lett det er for brukerne å gjennomføre  handlingen. Hvis det du ber om er for vanskelig, vil de ikke gjøre det uansett hvor motiverte de er.  Blir du for eksempel bedt om å kjøpe en dyr Mercedes, er antakelig motivasjonen høy, men du har ikke råd.  Skal du få mannen i huset til å ta ned dosetet vil  problemstillingen være motsatt, det er enkelt å gjennomfføre, men motivasjonen er lav.  

Fogg Behavioral Model

Alle elementene må være på plass samtidig   

• Brukeren må være motivert nok
• Handlingen må være enkel å gjennomføre
• Det må være noe som utløser handlingen

Se fullstendig forklaring av “Fogg Behavioral Model”    

Praktisk bruk av Foggs adferdsmodell   

De som opplever suksess i dag, som Facebook, Twitter og Google, er gode på å plassere handlingsdrivere på de rette stedene. De enkle prinsippene til B.J. Fogg er egentlig alt du trenger for å oppnå tilsvarende suksess. Her er noen tips til deg som vil prøve:  

• Fokuser på adferd som du kan måle. Det å endre holdninger har underordnet verdi.
•  Bruk presise ord og uttrykk
• Legg vekt på å være tilstede der brukeren din er, for eksempel facebook og twitter. Vet du ikke hvor brukerne dine ferdes er det på tide å finne det ut.
• Husk å måle effekten av det du gjør.
• Bli eksperter på handlingsdrivere, få brukeren til å handle her og nå.

Les mer her : Foggs magiske modell

B.J. Fogg

Mennesker er sammensatte, kompliserte vesener. Men prinsippene for hva som får oss til å handle er enkle. Dette var utgangspunktet for B.J. Foggs workshop under UX Week 2010. Den nylig erklærte guruen ga oss en innføring i enkel overtalelses-psykologi, basert på “Fogg Behavior Model”.  

Slik fungerer vi   

Det er to forhold som avgjør om du klarer å overbevise brukerne om å utføre en handling, ifølge B.J. Fogg.   

1. Det første er motivasjon. Er ikke brukerne motiverte,  kommer de ikke til utføre handlingen du vil de skal gjøre.   

2. Det andre er hvor lett det er for brukerne å gjennomføre  handlingen. Hvis det du ber om er for vanskelig, vil de ikke gjøre det uansett hvor motiverte de er.  Blir du for eksempel bedt om å kjøpe en dyr Mercedes, er antakelig motivasjonen høy, men du har ikke råd.  Skal du få mannen i huset til å ta ned dosetet vil  problemstillingen være motsatt, det er enkelt å gjennomfføre, men motivasjonen er lav.  

Fogg Behavioral Model

Alle elementene må være på plass samtidig   

• Brukeren må være motivert nok
• Handlingen må være enkel å gjennomføre
• Det må være noe som utløser handlingen

Se fullstendig forklaring av “Fogg Behavioral Model”    

Praktisk bruk av Foggs adferdsmodell   

De som opplever suksess i dag, som Facebook, Twitter og Google, er gode på å plassere handlingsdrivere på de rette stedene. De enkle prinsippene til B.J. Fogg er egentlig alt du trenger for å oppnå tilsvarende suksess. Her er noen tips til deg som vil prøve:  

• Fokuser på adferd som du kan måle. Det å endre holdninger har underordnet verdi.
•  Bruk presise ord og uttrykk
• Legg vekt på å være tilstede der brukeren din er, for eksempel facebook og twitter. Vet du ikke hvor brukerne dine ferdes er det på tide å finne det ut.
• Husk å måle effekten av det du gjør.
• Bli eksperter på handlingsdrivere, få brukeren til å handle her og nå.

Les mer her : Foggs magiske modell

Lunsj i sola med Dave Gray

Gamestorming er en videreføring av begrepet brainstorming. Det handler om å bruke hjertet og kroppen (i tillegg til hodet) for å komme frem til nye, innovative løsninger på konkrete problemer. Kjente eksempler på gamestorming er kortsortering, post-it lappesortering, storyboarding og stemmegivning/ prioritering.

Det er ulike typer ”verktøy” du kan benytte ved gamestorming. Her er de ti mest essensielle:

1: Åpning og lukking
Åpning handler om å varme opp deltakerne og gjøre dem klare for å delta i gamestorming. Lukking vil si at deltakerne skal føle at de har oppnådd noe når sesjonen avsluttes. Det kan handle om å oppsummere hva vi har blitt enige om, prioritere oppgaver, kartlegge veien videre og/eller fordele ansvarsområder .

2: Fyre opp stemningen
Du må hjelpe dine workshopdeltakere med å kartlegge behov og problemområder. Dette gjøres ved å stille spørsmål som ”Hva frustrerer deg mest med nettstedet ditt?” (åpningsspørsmål), ”Hvordan fungerer det?” (utforskende spørsmål) eller ”Hvis vi jobbet i en restaurant, hvordan ville vi da løst problemet?” (eksperimenterende spørsmål).

100 mennesker sorterer lapper sammen

3: Fysisk tilbehør
Fysisk tilbehør kan være røde og grønne kort, et brettspill (for eksempel sjakk), post-it lapper, indekskort, tusjer i ulike farger, tegneark med mer.

4: Noder
For å kunne sortere og prioritere ideer er det nødvendig å behandle hver idé som en egen node. Det vil si kun én ide per lapp eller indekskort.

5: Inndeling i soner
Dette handler om å lage et rammeverk for å sortere og prioritere. Eksempler: for/imot, innenfor/utenfor, lett/vanskelig. Soner kan kombineres med horisontale og vertikale akser eller sirkler (a´la dartskive).

6: Skissing
Alle kan tegne! Prinsippet er raskt fremfor pent. Klarer du å tegne formene i det visuelle alfabetet, klarer du å tegne alt.

Det visuelle alfabetet

Deltakerne viser frem skissene som ble laget under workshopen.

7: Omstokk
Å stokke om handler om å flytte fysiske objekter som lapper, bord eller mennesker, endre soner, eller gjenskape situasjoner i en annen setting  (”hvordan ville vi løst dette hvis vi jobbet i en restaurant?”) .

8: Improvisering
Det viktigste er å ikke planlegge for mye: hopp i det! Bodystorming er et eksempel på en improvisasjonsteknikk som vi fikk prøve ut i Dave sin workshop. Vi brukte kroppen som rolle, tjeneste, produkt og fysisk tilbehør for å gjenskape situasjoner som det å være passasjer på et fly eller å være en del av et kaotisk utviklingsprosjekt.

Tenk deg trege passasjerer med for mye bagasje, trange flyseter og barn som må på do. Eller et utviklingsteam der grafisk designer og utvikler ikke snakker samme språk, der administrerende direktør forsøker å overstyre produktsjefen, og produktet utvikler seg til noe helt annet enn det kunden forventer.

Det å bruke kroppen og hjertet i tillegg til hodet, kan gi en god mulighet til å tenke nytt og se nye løsninger på kjente problemer.

9: Prioritering
Hjelpemidler for å prioritere kan være penger, klistremerker, smilefjes eller andre symboler som angir verdi for de ulike ideene.

10: Ingen regel uten unntak
Hvis kjente metoder som kortsortering, pluss- og minus-lapper på tavle eller tall-prioritering ikke fungerer; prøv noe nytt. Les boken til Dave Gray, “Gamestorming: A Playbook for Innovators, Rulebreakers, and Changemakers“, eller sjekk ut gogamestorm.com.

Du vil garantert bli inspirert til å gjøre dine workshop mer spennende.

Les mer her : UX Week 2010: Gamestorming med Dave Gray

Lunsj i sola med Dave Gray

Gamestorming er en videreføring av begrepet brainstorming. Det handler om å bruke hjertet og kroppen (i tillegg til hodet) for å komme frem til nye, innovative løsninger på konkrete problemer. Kjente eksempler på gamestorming er kortsortering, post-it lappesortering, storyboarding og stemmegivning/ prioritering.

Det er ulike typer ”verktøy” du kan benytte ved gamestorming. Her er de ti mest essensielle:

1: Åpning og lukking
Åpning handler om å varme opp deltakerne og gjøre dem klare for å delta i gamestorming. Lukking vil si at deltakerne skal føle at de har oppnådd noe når sesjonen avsluttes. Det kan handle om å oppsummere hva vi har blitt enige om, prioritere oppgaver, kartlegge veien videre og/eller fordele ansvarsområder .

2: Fyre opp stemningen
Du må hjelpe dine workshopdeltakere med å kartlegge behov og problemområder. Dette gjøres ved å stille spørsmål som ”Hva frustrerer deg mest med nettstedet ditt?” (åpningsspørsmål), ”Hvordan fungerer det?” (utforskende spørsmål) eller ”Hvis vi jobbet i en restaurant, hvordan ville vi da løst problemet?” (eksperimenterende spørsmål).

100 mennesker sorterer lapper sammen

3: Fysisk tilbehør
Fysisk tilbehør kan være røde og grønne kort, et brettspill (for eksempel sjakk), post-it lapper, indekskort, tusjer i ulike farger, tegneark med mer.

4: Noder
For å kunne sortere og prioritere ideer er det nødvendig å behandle hver idé som en egen node. Det vil si kun én ide per lapp eller indekskort.

5: Inndeling i soner
Dette handler om å lage et rammeverk for å sortere og prioritere. Eksempler: for/imot, innenfor/utenfor, lett/vanskelig. Soner kan kombineres med horisontale og vertikale akser eller sirkler (a´la dartskive).

6: Skissing
Alle kan tegne! Prinsippet er raskt fremfor pent. Klarer du å tegne formene i det visuelle alfabetet, klarer du å tegne alt.

Det visuelle alfabetet

Deltakerne viser frem skissene som ble laget under workshopen.

7: Omstokk
Å stokke om handler om å flytte fysiske objekter som lapper, bord eller mennesker, endre soner, eller gjenskape situasjoner i en annen setting  (”hvordan ville vi løst dette hvis vi jobbet i en restaurant?”) .

8: Improvisering
Det viktigste er å ikke planlegge for mye: hopp i det! Bodystorming er et eksempel på en improvisasjonsteknikk som vi fikk prøve ut i Dave sin workshop. Vi brukte kroppen som rolle, tjeneste, produkt og fysisk tilbehør for å gjenskape situasjoner som det å være passasjer på et fly eller å være en del av et kaotisk utviklingsprosjekt.

Tenk deg trege passasjerer med for mye bagasje, trange flyseter og barn som må på do. Eller et utviklingsteam der grafisk designer og utvikler ikke snakker samme språk, der administrerende direktør forsøker å overstyre produktsjefen, og produktet utvikler seg til noe helt annet enn det kunden forventer.

Det å bruke kroppen og hjertet i tillegg til hodet, kan gi en god mulighet til å tenke nytt og se nye løsninger på kjente problemer.

9: Prioritering
Hjelpemidler for å prioritere kan være penger, klistremerker, smilefjes eller andre symboler som angir verdi for de ulike ideene.

10: Ingen regel uten unntak
Hvis kjente metoder som kortsortering, pluss- og minus-lapper på tavle eller tall-prioritering ikke fungerer; prøv noe nytt. Les boken til Dave Gray, “Gamestorming: A Playbook for Innovators, Rulebreakers, and Changemakers“, eller sjekk ut gogamestorm.com.

Du vil garantert bli inspirert til å gjøre dine workshop mer spennende.

Les mer her : UX Week 2010: Gamestorming med Dave Gray

Are Halland skrev allerede i 2005 at nyhetene kveler nettstedet ditt. På fem år har det, med enkelte unntak som www.lanekassen.no og www.toll.no, skjedd fint lite med nyhetssyken på offentlige norske nettsteder.

Ta en titt på nettsidene til Stortinget, Regjeringen, Barneombudet, Språkrådet, Forsvaret, Jernbaneverket, Helse Vest eller den tidligere utskjelte politi.no.

Alle disse – og en rekke andre – går i nøyaktig samme felle. De plasserer meningsløse nyheter midt i smørøyet på nettstedet sitt. De kverner ut uinteressante artikler med kort levetid og lav relevans istedenfor å bruke tid på å forsterke og vedlikeholde varig innhold av verdi.

På forsvaret.no finner du en drøss mer eller mindre uinteressante nyheter. Pressemeldinger er også i fokus.

Har ikke noe mål med innholdet

Det er flere grunner til at offentlige nettsteder lider av nyhetssyken:

• De mangler en strategi og vet ikke hva de vil med innholdet.
• Nyheter er enkle å produsere.
• Intern politikk tvinger fram nyheter og pressemeldinger på forsiden.
• Webredaktører og webskribenter blir målt på hvor ofte de legger ut nyheter.
• Mange tror at hyppige nyheter er det samme som et “levende nettsted”.
• De tror at brukere kommer til nettstedet for å lese nyheter.

All erfaring fra brukertester tilsier imidlertid at brukere er lite interessert i å lese nyheter fra virksomheter og organisasjoner. Er vi ute etter nyheter, går vi direkte til en nettavis. Vi henger ikke på www.nav.no i påvente av kioskveltere som “Færre mottar kontantstøtte”.

Hensikten er å hjelpe brukerne

Offentlige nettsteder har en annen hensikt. De er til for å svare på spørsmål og hjelpe brukere med å få løst konkrete oppgaver. Eksempler på oppgaver offentlige norske nettsteder skal løse:

• Søke om utsettelse av førstegangstjeneste (forsvaret.no)
• Finne Barnekonvensjonen (barneombudet.no)
• Se hvor mye alkohol jeg kan ta med meg inn i Norge (toll.no)
• Finne ut om det er mulig med omvisning på Stortinget (stortinget.no)
• Sjekke hvor mye jeg kan få i studielån (lanekassen.no)

Lånekassen er mer opptatt av å hjelpe brukerne enn å publisere nyheter. Bra!

Bør tenke brukerbehov og mål

Brukere har altså et behov når de kommer på et offentlig nettsted. Det behovet er ikke å lese nyheter. Offentlige nettsteder burde fjerne nyheter som står i veien for det brukeren egentlig er ute etter. Fokuser heller på oppgavene.

Dette gjør du ved først å identifisere de viktigste oppgavene og deretter løfte dem fram. Gerry McGovern prater om “The Long Neck”, eller “the small set of killer tasks that really matter to the customer”. Dette bør være hovedfokuset til offentlige nettsteder.

Selve innholdet må støtte opp under disse oppgavene. Godt innhold – forståelig tekst, nyttige illustrasjoner, relevante bilder og logiske skjemaer – gjør det enklere for brukeren å finne det de er ute etter og få utført sine oppgaver.

Krever strategi og rutiner

For å få til dette kreves det at de offentlige etatene og organisasjonene har et mål med innholdet på nettstedet. De bør ha en strategi på plass og samtidig jobbe målbevisst med utvikling og vedlikehold av kvalitetsinnhold. Og i tillegg tørre å prioritere brukernes behov.

Ja, det er mer krevende å skrive godt varig innhold enn å pøse ut flyktige nyheter. Men nytteverdien for brukeren og kvaliteten på nettstedet blir desto høyere.

Les mer her : Offentlige nettsteder lider fortsatt av nyhetssyken

Jeg har allerede en dokkingstasjon til telefonen, så da jeg fikk muligheten til å plukke med meg et par varer fra MyTrendyPhone.no var det ikke vanskelig å bestemme seg for en dokkingstasjon til iPad-en.

Med en slik dokkingstasjon får jeg samlet alle skjermene, noe som er spesielt nyttig med tanke på at iPad-en også kan brukes til å utvide skjermen på Mac-en.

Den er hvit, den er høyglanset, kobles til maskinen med USB og koster skarve 179,- kroner. Så enkelt og pent som det bør være.

Produktet har jeg fått av nettbutikken for testing.

Les mer her : Dokkingstasjon til iPad

Søkeloggen

Google Analytics gir deg tilgang til hvilke ord besøkende som benytter nettstedssøket bruker, men det krever at du setter det opp fordi det er ikke satt opp direkte. Informasjon om hvordan du setter den opp finner du på http://www.google.com/support/analytics/bin/topic.py?topic=12626

Når du har satt opp søkerapporten til å fungere, går du til «Innhold» og «Nettstedsøk» i venstremenyen. Her får du opp denne rapporten:

Nå setter du i gang og finner hvilke ord dine besøkende søker etter. Gjør selv søk med ordene som brukes og se hvilke treff du får. Se til at treffene er relevante, og hvis de ikke er det må du jobbe med ditt interne søk og se til at treffene er relevante.

Sider som ikke mottar besøk fra søkemotorer

Sider som ikke mottar noen besøk fra søkemotorene er vel nærmest å regne som usynlig. Kanskje de mottar besøk fra direkte trafikk eller henvisende, men uten noe trafikk fra søk er det et tegn på at noe er galt.

Slik gjør du:

1) Gå først til «Toppinnhold» som finnes under menyen «Innhold».
2) Velg deretter «Pivot»-tabell borterst til høyre.
3) Velger «Medium».
4) Sorter kolonnen «organic» fra færrest til flest.

Der har du sidene dine som ikke mottar noe trafikk fra søkemotorene. Nå kan du velge å enten beholde de, men jobbe da med innholdet slik at de mottar mer trafikk. Eller så kan du slette siden og sette en 301-redirect på slik at du får henvist til en mer trafikkert side.

Sider med høyest bounce-rate

Finn sidene dine som har høyest bounce-rate.

Slik gjør du:

1) Gå inn på menyen «vanligste destinasjonssider».
2) Gå til «Avansert filter» nederst på siden og velg «Innganger». Sett filteret til «større enn eller lik» for eksempel 100 eller et annet tall som er relevant. Det viktige er at du kun får med sider med en viss trafikk.
3) Sorterer du sidene på «Transittstoppfrekvens».
4) Der har du sidene dine som er verst.

Da er det bare å sette i gang å arbeide. Valget kan være om du skal fjerne dem eller jobbe med innholdet slik at bounce-raten blir lavere. Men ha i bakhodet at høy bounce-rate ikke alltid er feil. Mange blogger har typisk høy bounce-rate fordi brukerne går inn og bare leser siste innlegg før de går ut igen. Du må selv vurdere intensjonene brukerne dine har på den aktuelle siden.

Har du andre analyser som gir rask effekt?

Les mer om : 3 analyser i Google Analytics som skaper raske resultater

Noen med erfaring?

Se referanse : Emne: Registrering i utenlandske kataloger – av: Johannes

Mer leser du her:
Hvordan bruke Google AdWords til bedre søkemotoroptimalisering?

Mer leser du her:
Hvordan bruke Google AdWords til bedre søkemotoroptimalisering?

I had an idea for a photo of impossible stone formations. Or: That's not entirely true. What I had an idea for, was how to portray weightlessness. The idea involved three pebbles and a mirror. The photo above was my last and final attempt of this motive, and probably the best looking of the bunch. But I thought I'd show you the four other photos I took first, just to show you how the idea evolved.

As I said I had three small pebbles and a small makeup mirror. I thought that if I dropped the pebbles onto the mirror's surface and released the shutter in an exact timed moment, I could make the stones look like they were weightless or at least floating. I wondered if the motive would become too abstract without the frame.

And abstract it became. This looked rather good in my eyes, a little like the floating mountain on Pandora (you know what I'm talking about if you've seen the movie Avatar). But I wasn't satisfied with the fact that I hadn't got a shot where the reflections were uncut in the bottom. So I tried again.

No matter what I tried I was unable to avoid cut reflections in the bottom, but I was very satisfied with the shape here. What I also liked was the fact that you now had to think before understanding that a mirror was involved.

So I tried one more. This version is very silent, if silent is the correct word for an entirely visual experience. Nice formation, but not what I was after.

So I made yet another attempt, and got the photo at the top. That photo is not a portrait of weightlessness, it's not obvious that reflections and a mirror is involved; it just looks like an impossible stone formation. It's far from what I set out to make, but I like the final result.

All of the above photos were shot in the same way: A blue gelled flash points to a white ceiling, creating an eerie blue tone. I cranked up contrast in Lightroom. In the final photo (i.e. the first photo in this post) I also turned some knobs and twisted a few dials in Photoshop Elements to create a more monochrome/printed look.

As usual: if you click on a photo you come to its Flickr page where you can see larger versions.

Les mer her : The evolution of an idea

”Put hot triggers in the path of motivated people” – B.J. Fogg

B.J. er som alltid snill og oppsummerer årevis med komplisert forskning på en enkel måte. I følge B.J. kan all kunnskapen han har tilegnet seg oppsummeres i denne setningen. B.J. forklarer at en handlingsdriver (trigger) er varm dersom man kan utføre handlingen med en gang. En reklameplakat som oppfordrer til å kjøpe en avis, er en kald handlingsdriver.

En avisstand som selger aviser på gata er en varm handlingsdriver. Fogg mener at alle som skal lykkes må klare å gi varme handlingsdrivere til motiverte mennesker. Facebook, twitter, YouTube og Google er flinke på dette. Facebook sender for eksempel e-post om at noen har tagget et bilde av deg på facebook. Twitter fungerer i stor grad som en platform for å plasere varme handlingsdrivere av typen “sjekk ut dette”.

”(Find and) Follow the Recipe” – B.J. Fogg

Man trenger ikke å finne opp nye nytt når man skal overbevise mennesker. Reglene som gjelder for menneskelig adferd er de samme som alltid (vi er late, går i flokk og er vanedyr). Finn noen som har fått det til og kopier oppskriften. Hvis det ikke fungerer, gjør det enklere. Det er bare hvis alt annet feiler at du trenger å jobbe med å øke motivas

”The greatest risk is taking no risk” – Adam Mosseri, Facebook

Hver gang facebook endrer ting som er kjent, får de reaksjoner. Nyhetsfeeden fikk kritikk når den kom. Hadde de hørt på den massive motstanden, ville kanskje ikke facebook blitt den store sukksessen den er i dag.

”If you´re not embarrassed when you ship your product, you have waited too long.” – Jeffrey Veen

Prinsippet for hvordan webben fungerer er “rough consensus and running code”. Den første som har noe håndfast å vise til setter dagsorden. Jeffrey poengterer at det er viktigere hvor raskt man kan sette en ide ut i live, enn å sikre høy kvalitet fra første lansering.

Cubicals are not creative – Dave Gray

Man må samarbeide for å komme fram til de gode ideene. Det gjør man ikke ved å sitte i hver sin bås. Vitenskapen trodde lenge at man ikke kunne utvikle nye hjerneceller. Men forskningen var basert på mus i bur som ikke ble stimulert kreativt. Dette ligner kanskje på forholdene på noen arbeidsplasser? Dyr i naturen som kan utvikle nye hjerneceller. Dave har samlet kreative metoder for å jobbe sammen, noe han kaller gamestorming. BetaCup er et eksempel på at det er viktig å sammarbeide for å komme fram til de gode ideene.

Les mer her : Sagt på UX Week 2010, dag 1

I Morgenbladet kunne vi nylig lese en kronikk med tittelen Norge, 2050: A failed nation. Fremtidsvisjoner om hva Norge skal leve av etter oljen er ikke nye, heller ikke her på bekkelund.net. Denne gangen reflekterer jeg over et av de største hindrene for norsk innovasjon og internasjonal suksess.

Rød sone, grønn sone

De fleste som har arbeidet som prosjektledere kjenner begrepene rød sone og grønn sone.

Når prosjektgruppen befinner seg i grønn sone er det åpnet for fritenking og positiv diskusjon for å avle frem nye ideer. Det er i grønn sone innovasjonen skjer, at ideene skapes. I grønn sone er det ikke tillatt å kritisere verken egne eller andres forslag og innspill. Man lanserer en tanke, gjerne en vill en, ballen begynner å rulle og prosjektgruppen spinner i fellesskap videre med flere tanker. I grønn sone tenker man verken på økonomiske eller teknologiske begrensninger, en praksis man kjenner fra blant annet Google.

I rød sone, derimot, diskuterer man utfordringene som oppstår i kjølvannet av ideene lansert i grønn sone. Er ideene levedyktige? Samtidig har man fokus på at ideene faktisk skal lanseres, slik at man ikke kveler dem for tidlig. Hvis jeg skal stikke en finger i luften, vil jeg anslå at 1 av 10 ideer faktisk er mulig å lansere som et endelig produkt eller tjeneste.

Den norske modellen

Nordmenns problem er at vi befinner oss alt for mye i rød sone. Har du noen gang vært i et møte hvor det har blitt fremmet et forslag, som i neste øyeblikk har blitt høvlet ned av en annen?

Det møtet har jeg også vært i.

Og tror du vedkommende som fremmet ideen fremmer en idé neste gang hun får en?

Det tror ikke jeg heller.

Det kan være janteloven eller inngrodd norsk pessimisme som gjør det. Ille er det uansett, og ingenting er mindre konstruktivt enn destruktive tanker som overkjører konstruktive. Når store tanker tenkes skal det ikke være rom for kritikk eller fokus på detaljer. I grønn sone diskuterer man ideer og lar uvesentligheter ligge.

Når skal vi nordmenn forstå dette?

Fra rød til grønn

Jeg vil nødig klage, uten å avslutte konstruktivt. Neste gang du sitter i et møte, eller leser et forslag, tenk gjerne over din egen kritiske sans overfor andres forslag. Ja, du kan gjerne være kritisk, men det trenger ikke å være det første du er.

Innfør gjerne rød sone og grønn sone på din arbeidsplass. Ikke bare er det utrolig effektivt og virkningsfullt, det er også veldig morsomt.

Les mer her : Løft blikket

“Content is king!”
Slik er det forsåvidt nå også – selv om det er en del andre faktorer som spiller inn. Det likner litt på det faktum at man [...]

Mer leser du her:
Skriver du for økt synlighet i Google?

Kristin, Gjermund, Dale, Lillian, Veronica hos Facebook

“Er dette Facebook?” “Hvor er Facebook?” “Hva???” Slik var stemningen da bilen vår svingte opp på parkeringsplassen til Facebook i Silicon Valley tidligere i dag. Veronicas venn Dale hadde invitert oss på besøk.

Ingen skilt. Anonym bygning. Det var utenfor.

Hva skjer på innsiden?
Inne fant vi strålende opplagte, entusiastiske mennesker, mange farger, et veldig åpent kontorlandskap, og Mark Zuckerberg i tett samtale med Google.

For en uke siden lanserte Facebook tjenesten Places, et slags Gowalla.
Men dette er kanskje ingenting imot den superhemmelige lanseringen som skjer i løpet av kort tid. En diger nedtellingsblokk viser 38 dager…

Den store familien
Hos Facebook sitter alle sammen, selv toppsjefene, i åpent kontorlandskap. På takterrassen står det en kokk og griller spareribs under den blå himmelen. De ansatte spiser både frokost, lunsj og middag sammen, og fredagspilsen er legendarisk.

Utendørs lunsj i 91 Fahrenheit

Mens Dale tar oss gjennom alle avdelingene blir han stoppet utallige ganger av kolleger som vil ha ham med på sykkelturer og bbq´s.

Smarte hoder rett fra universitetet
Flinke folk hentes fra skolebenken eller fra andre kule selskaper som Google og Yahoo. Gjennomsnittsalderen er 28, og Dale sier at de ansatte i Facebook blir værende dobbelt så lenge som andre selskaper i Silicon Valley. Det vil si 3-4 år, mot 18-24 måneder.

Dette må jo være drømmestedet å starte karrieren. Steve Chen jobbet som intern her i ca 6 måneder før han hoppet av og startet YouTube. Hvem vet hva andre kloke hoder i den store mursteinsbygningen sitter og klekker ut akkurat nå. Det neste store kan komme derfra. Tiden vil vise.

Dale takker oss for besøket

Les mer her : NetLife lunsjer hos Facebook

Vi i NetLife Research får svært ofte spørsmålet:
Trenger vi en side på Facebook? (Alle andre har jo det!)

Jeg har prøvd å oppsummere fordeler og ulemper med å opprette en Facebook-side:

På Facebook finnes det sider og grupper. Disse har litt ulik funksjon. Gruppene er diskusjonsforum du må klikke inn på for å lese. Sidene er også et slags forum, men her dukker meldingene opp i brukernes egen “strøm”. På Facebook-sidene får man også statistikk, i motsetning til gruppene. De fleste bedrifter bør derfor opprette en side.

Ikke alltid positivt

For kort tid tilbake hadde jeg en brukertest med en høyskole. Denne skolen hadde stort fokus på Facebook med store logoer på mange av sidene. I tillegg var planen å øke trafikken enda mer til Facebook, slik at kunngjøringer og annen viktig informasjon kun ville bli å finne i gruppen.

I brukertesten deltok gutter og jenter på 16-19 år. (De som mange anser som kjernegruppen til Facebook)

Resultatet var forbausende. Brukerne var positive, men de fleste i testen syntes det var negativt at viktig informasjon som ville angå deres karriere skulle ligge på Facebook. Flere svarte at de ikke ville ha klikket seg inn på lenken til Facebook, fordi dette ikke var riktig kanal for den informasjonen de søkte. Det som derimot var positivt var at brukerne i testen likte å se bilder av andre som var interesserte og av de som faktisk studerte på skolen. Det skapte nysgjerrighet og samtidig trygghet.

Noen Facebook-sider blir misbrukt

Se på Facebook-boksen i bildet til høyre. Den tilhører Bidit.eu, en side som har blitt velkjent den siste tiden. De tilbyr auksjoner der du må betale for hvert bud, men øker bare budet med noen øre. Dette kan lett bli en kostbar deltakelse, siden man også kan sette opp autotomatiske bud. Da vil flere brukere by automatisk mot hverandre og vil lett tappes for bud.
Les også Bidit.eu svindler oss med statens velsignelse
for mer innsikt.

Her har Bidit opprettet en Facebook-side der ingen kan delta i noe aktivitet. Ingen kan poste noe, “like” noe eller kontakte andre brukere. Brukerne blir helt passive. Allikevel brukes de aktivt i markedsføringen til siden. Bilder av 7151 personer i margen på siden er med på å bygge tillit til siden. Googler du derimot “Bidit” oppdager du at siden ikke har et spesielt bra omdømme, men dette kommer aldri frem i gruppen.

Slik bruk av Facebook kan være med å bryte ned tilliten til denne kanalen på sikt.

Uvurdelig under askekrisen

Norwegian og SAS blir i flere sammenhenger omtalt som en stor suksess med sine sider på Facebook. (Hvordan suksessen ble målt vet jeg ikke noe om.) Jeg vil tro at Facebook-siden skapte mange duplikatspørsmål, men at kundebehandlerne kunne svare raskere fordi Facebook tillater raske, korte, muntlige svar. (I motsetning til e-post, der man kanskje må være mer omstendelig.) Grensesnittet gjør også at du lett kan jobbe med flere spørsmål samtidig uten mye klikking. I tillegg er det en faktor at brukerne er mer takknemmlige, noe som kan motivere kundebehandlerne.

Også Norwegian må forholde seg til spam på sin side. Her poster en bruker en lenke til en side som selger bikini:

Mange brukere vet ikke at de er i et åpent forum, og at alle kan se detaljene de sender til gruppen. Mange poster kontaktdetaljer, billettkoder og personlig info:

Hva skal du bruke Facebook-siden til? – Du trenger en driftsplan!

Når man oppretter en Facebook-side, bør man stille seg en rekke spørsmål:

• Hva ønsker vi å kommunisere? Er Facebook riktig kanal for dette?
• Hvordan skal vi drifte siden? Hvem skal svare, og hva bør vi tillate?
• Hvordan takler vi åpenheten? Hva om negative diskusjoner oppstår, hvordan skal vi håndtere disse?
• Er det raskere å behandle spørsmål her?
• Hvordan fjerner vi spam?
• Hvordan skal vi legge ned siden hvis den ikke blir en suksess?

I artikkelen “Fra Faks til Facebook – Sosiale Media er over oss, men norske bedrifter henger ikke med….” skriver forfatteren at “Innovasjon Norge har 2 venner – og i siste Computerworld kunne vi lese at kun 17% av våre 440 kommuner har en Facebook side (Oslo Kommune har f. eks. 18 venner….)!”.

I verste fall kan få venner og lite aktivitet være ødeleggende for merkevaren og skape et negativt inntrykk. (En del av planen bør derfor også være hvordan man raskt kommer i gang og får et visst antall venner.)

Hybrid av forum og e-post

Bedrifter som ønsker åpne diskusjoner, innspill, deling av lenker/video/bilder og ideer – kombinert med kundestøtte, kan Facebook være en glimrende kanal! Her får man alt i ett. Nomaden er et eksempel på en Facebook-side som ser ut til å ha suksess. De gir også ut premier og kommer med eksklusive tilbud skreddersydd for Facebook, noe som er glimrende måter å trekke trafikk på.

Hva er dine erfaringer?

Bruken av Facebook er fremdeles i et tidlig stadie. Hva er dine erfaringer? Del dem med oss!

Les mer her : Trenger vi en Facebook-side? – Fordelene og ulempene

Kristin, Gjermund, Dale, Lillian, Veronica hos Facebook

“Er dette Facebook?” “Hvor er Facebook?” “Hva???” Slik var stemningen da bilen vår svingte opp på parkeringsplassen til Facebook i Silicon Valley tidligere i dag. Veronicas venn Dale hadde invitert oss på besøk.

Ingen skilt. Anonym bygning. Det var utenfor.

Hva skjer på innsiden?
Inne fant vi strålende opplagte, entusiastiske mennesker, mange farger, et veldig åpent kontorlandskap, og Mark Zuckerberg i tett samtale med Google.

For en uke siden lanserte Facebook tjenesten Places, et slags Gowalla.
Men dette er kanskje ingenting imot den superhemmelige lanseringen som skjer i løpet av kort tid. En diger nedtellingsblokk viser 38 dager…

Den store familien
Hos Facebook sitter alle sammen, selv toppsjefene, i åpent kontorlandskap. På takterrassen står det en kokk og griller spareribs under den blå himmelen. De ansatte spiser både frokost, lunsj og middag sammen, og fredagspilsen er legendarisk.

Utendørs lunsj i 91 Fahrenheit

Mens Dale tar oss gjennom alle avdelingene blir han stoppet utallige ganger av kolleger som vil ha ham med på sykkelturer og bbq´s.

Smarte hoder rett fra universitetet
Flinke folk hentes fra skolebenken eller fra andre kule selskaper som Google og Yahoo. Gjennomsnittsalderen er 28, og Dale sier at de ansatte i Facebook blir værende dobbelt så lenge som andre selskaper i Silicon Valley. Det vil si 3-4 år, mot 18-24 måneder.

Dette må jo være drømmestedet å starte karrieren. Steve Chen jobbet som intern her i ca 6 måneder før han hoppet av og startet YouTube. Hvem vet hva andre kloke hoder i den store mursteinsbygningen sitter og klekker ut akkurat nå. Det neste store kan komme derfra. Tiden vil vise.

Dale takker oss for besøket

Les mer her : NetLife lunsjer hos Facebook

Vi i NetLife Research får svært ofte spørsmålet:
Trenger vi en side på Facebook? (Alle andre har jo det!)

Jeg har prøvd å oppsummere fordeler og ulemper med å opprette en Facebook-side:

På Facebook finnes det sider og grupper. Disse har litt ulik funksjon. Gruppene er diskusjonsforum du må klikke inn på for å lese. Sidene er også et slags forum, men her dukker meldingene opp i brukernes egen “strøm”. På Facebook-sidene får man også statistikk, i motsetning til gruppene. De fleste bedrifter bør derfor opprette en side.

Ikke alltid positivt

For kort tid tilbake hadde jeg en brukertest med en høyskole. Denne skolen hadde stort fokus på Facebook med store logoer på mange av sidene. I tillegg var planen å øke trafikken enda mer til Facebook, slik at kunngjøringer og annen viktig informasjon kun ville bli å finne i gruppen.

I brukertesten deltok gutter og jenter på 16-19 år. (De som mange anser som kjernegruppen til Facebook)

Resultatet var forbausende. Brukerne var positive, men de fleste i testen syntes det var negativt at viktig informasjon som ville angå deres karriere skulle ligge på Facebook. Flere svarte at de ikke ville ha klikket seg inn på lenken til Facebook, fordi dette ikke var riktig kanal for den informasjonen de søkte. Det som derimot var positivt var at brukerne i testen likte å se bilder av andre som var interesserte og av de som faktisk studerte på skolen. Det skapte nysgjerrighet og samtidig trygghet.

Noen Facebook-sider blir misbrukt

Se på Facebook-boksen i bildet til høyre. Den tilhører Bidit.eu, en side som har blitt velkjent den siste tiden. De tilbyr auksjoner der du må betale for hvert bud, men øker bare budet med noen øre. Dette kan lett bli en kostbar deltakelse, siden man også kan sette opp autotomatiske bud. Da vil flere brukere by automatisk mot hverandre og vil lett tappes for bud.
Les også Bidit.eu svindler oss med statens velsignelse
for mer innsikt.

Her har Bidit opprettet en Facebook-side der ingen kan delta i noe aktivitet. Ingen kan poste noe, “like” noe eller kontakte andre brukere. Brukerne blir helt passive. Allikevel brukes de aktivt i markedsføringen til siden. Bilder av 7151 personer i margen på siden er med på å bygge tillit til siden. Googler du derimot “Bidit” oppdager du at siden ikke har et spesielt bra omdømme, men dette kommer aldri frem i gruppen.

Slik bruk av Facebook kan være med å bryte ned tilliten til denne kanalen på sikt.

Uvurdelig under askekrisen

Norwegian og SAS blir i flere sammenhenger omtalt som en stor suksess med sine sider på Facebook. (Hvordan suksessen ble målt vet jeg ikke noe om.) Jeg vil tro at Facebook-siden skapte mange duplikatspørsmål, men at kundebehandlerne kunne svare raskere fordi Facebook tillater raske, korte, muntlige svar. (I motsetning til e-post, der man kanskje må være mer omstendelig.) Grensesnittet gjør også at du lett kan jobbe med flere spørsmål samtidig uten mye klikking. I tillegg er det en faktor at brukerne er mer takknemmlige, noe som kan motivere kundebehandlerne.

Også Norwegian må forholde seg til spam på sin side. Her poster en bruker en lenke til en side som selger bikini:

Mange brukere vet ikke at de er i et åpent forum, og at alle kan se detaljene de sender til gruppen. Mange poster kontaktdetaljer, billettkoder og personlig info:

Hva skal du bruke Facebook-siden til? – Du trenger en driftsplan!

Når man oppretter en Facebook-side, bør man stille seg en rekke spørsmål:

• Hva ønsker vi å kommunisere? Er Facebook riktig kanal for dette?
• Hvordan skal vi drifte siden? Hvem skal svare, og hva bør vi tillate?
• Hvordan takler vi åpenheten? Hva om negative diskusjoner oppstår, hvordan skal vi håndtere disse?
• Er det raskere å behandle spørsmål her?
• Hvordan fjerner vi spam?
• Hvordan skal vi legge ned siden hvis den ikke blir en suksess?

I artikkelen “Fra Faks til Facebook – Sosiale Media er over oss, men norske bedrifter henger ikke med….” skriver forfatteren at “Innovasjon Norge har 2 venner – og i siste Computerworld kunne vi lese at kun 17% av våre 440 kommuner har en Facebook side (Oslo Kommune har f. eks. 18 venner….)!”.

I verste fall kan få venner og lite aktivitet være ødeleggende for merkevaren og skape et negativt inntrykk. (En del av planen bør derfor også være hvordan man raskt kommer i gang og får et visst antall venner.)

Hybrid av forum og e-post

Bedrifter som ønsker åpne diskusjoner, innspill, deling av lenker/video/bilder og ideer – kombinert med kundestøtte, kan Facebook være en glimrende kanal! Her får man alt i ett. Nomaden er et eksempel på en Facebook-side som ser ut til å ha suksess. De gir også ut premier og kommer med eksklusive tilbud skreddersydd for Facebook, noe som er glimrende måter å trekke trafikk på.

Hva er dine erfaringer?

Bruken av Facebook er fremdeles i et tidlig stadie. Hva er dine erfaringer? Del dem med oss!

Les mer her : Trenger vi en Facebook-side? – Fordelene og ulempene

-

Kriterier

Ved å søke fram og gå inn på samtlige av ministrenes og departmentenes twittersider, kunne jeg se på følgende kriterier (per 21. august 2010):

• På Twitter? Ja/nei
• Partitilhørighet
• Startdato for første tweet
• Antall som følger ministeren/departementet
• Antall ministeren/departementet følger
• Antall lister som følger ministeren/departementet
• Antall tweets ministeren/departementet har publisert
• Nettadressen til ministerens/departementets side på Twitter
• Ministerens/departementets første tweet
• Ministerens/departementets profiltekst

I kuttismens navn velger jeg å gå raskt gjennom hovedfunn.

Her finner du hele underlaget (Excel 97-2003). Tanken er å følge opp denne bloggposten.

.

Er på Twitter?

Av våre 20 ministre er følgende på Twitter:

Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Kristin Halvorsen, Audun Lysbakken, Trond Giske, Liv Signe Navarsete, Lars Peder Brekk (noe usikkert pga uklar profil), Erik Solheim, Rigmor Aasrud, Magnhild Meltveit Kleppa og Sigbjørn Johnsen.

Følgende ministre er, per 21. august 2010, ikke på Twitter:

Grete Faremo, Knut Storberget, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, Anniken Huitfeldt, Hanne Bjurstrøm, Lisbeth Berg-Hansen, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Terje Riis-Johansen og Tora Aasland.

Av våre 18 departement er følgende på Twitter:

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Statsministerens kontor, Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet, utviklingssaker, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet.

Av våre 18 departement er følgende, per 21. august 2010, ikke på Twitter:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kulturdepartementet.

.

Partitilhørighet

.

Det noe overaskende at over halvparten av Ap-ministrene ikke er representert på Twitter. Spesielt overaskende er det at kulturminister Anniken Huitfeldt ikke er på.

Departemenetene er godt representert. Her overrasker det meg at Kulturdepartementet, på linje med ministeren, velger bort Twitter.

Ministrene følger og følges av

1. Jens Stoltenberg  følges av 32098/ følger 28582
2. Jonas Gahr Støre følges av 13751/ følger 12759
3. Kristin Halvorsen følges av 6735/ følger 4908
4. Audun Lysbakken følges av 4109/ følger 1372
5. Trond Giske følges av 3557/ følger 2243
6. Liv Signe Navarsete følges av 2046/ følger 1731
7. Lars Peder Brekk følges av 58/ følger 0
8. Erik Solheim følges av 815/ følger 3
9. Rigmor Aasrud følges av 615/ følger 25
10. Magnhild Meltveit Kleppa følges av 465/ følger 7
11. Sigbjørn Johnsen følges av 36/ følger 1

Forholdet mellom antallet ministrene følger og antallet som følger dem er, med noen få unntak, overraskende bra.

Departementene følger og følges av

1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet følges av 1980/ følger 1402
2. Statsministerens kontor følges av 1458/ følger 139
3. Justis- og politidepartementet følges av/ følger 1334    397
4. Helse- og omsorgsdepartementet følges av 1108/ følger 961
5. Samferdselsdepartementet  følges av 943/ følger 151
6. Kunnskapsdepartementet følges av 893/ følger  550
7. Finansdepartementet følges av 851/ følger  33
8. Forsvarsdepartementet følges av 725/ følger 811
9. Utenriksdepartementet følges av 640/ følger 24

Det overrasker meg spesielt at det er så få som følger departementene.

Ministrenes første tweet/ antall tweets

1. Audun Lysbakken: 24. april 2009/  677
2. Kristin Halvorsen: 3. august 2009/ 447
3. Jonas Gahr Støre: 10. august 2009/ 388
4. Jens Stoltenberg:   30. mars 2009/ 375
5. Liv Signe Navarsete: 24. juni 2009/ 79
6. Rigmor Aasrud: 4. april 2009/ 57
7. Trond Giske:  25. mai / 38
8. Magnhild Meltveit Kleppa: 13. august 2009/ 13
9. Erik Solheim: 18. august 2010/ 8
10. Sigbjørn Johnsen: 20. oktober 2009/ 6

Departementenes første tweet/ antall tweets

1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet: 26. februar 2009/ 447
2. Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet, utviklingssaker: 15. april 2009/ 434
3. Helse- og omsorgsdepartementet: 27. februar 2009/ 402
4. Utenriksdepartementet: 7. desember 2009/ 348
5. Justis- og politidepartementet: 6. februar 2009/ 344
6. Samferdselsdepartementet: 15. mars 2009/ 326
7. Statsministerens kontor: 18. juni 2009/ 245
8. Forsvarsdepartementet: 30. mai 2009/ 226
9. Kommunal- og regionaldepartementet: 5. juni 2009/ 168
10. Kunnskapsdepartementet: 10. juni 2009/ 156
11. Arbeidsdepartementet: 8. april 2009/ 123
12. Nærings- og handelsdepartementet: 8. februar 2009/ 121
13. Finansdepartementet:  20. april 2009/ 107

Her kan du følge ministrenes og departementenes twittersider

>> Twitterliste som følger ministrene og departementene som, per dags dato, er på Twitter

//

Har du innspill til del 2 av denne bloggposten?

//

Her finner du hele underlaget (Excel 97-2003).

Det tas forbehold om skrive- og punsjefeil.

Les mer om : Ministrene og departementene – på Twitter (del 1)

I tillegg vet vi at Youtube er den nest største søkemotoren, og at sider med video konverterer bedre.

-> Så du bør altså begynne å utvikle videoinnhold!

Spre videoene til flere nettsteder

TubeMogul har en en tjeneste som heter OneLoad som lar deg laste opp videoen til 25 ulike nettsteder på en gang. En nedstrippet versjon av tjenesten er tilgjengelig gratis, men hvis du vil ha mer kontroll på innholdet og kunne gjøre analyse og optimalisering anbefaler jeg kjøpeversjonen.

Vet du om andre lignende tjenester? Fortell!

Les mer om : Video er bra for SEO – På denne måten kan du spre dem raskere

Vær derfor [...]

Mer leser du her:
Kort om metoder for bedre synlighet i Google

For en stund tilbake skrev jeg en kort intro om de mest brukte verktøyene når det gjelder sosiale medier “Verktøykassa” – for bruk av sosiale medier.

Jeg registrerer at det er flere som etterlyser informasjon om gode overvåkingsverktøy for sosiale medier.

Jeg tenkte derfor at jeg kunne kompletere min “Verktøykasse” med flere overvåkningsverktøy, for de som kunne være interessert.

Hva bruker man disse verktøyene til?

* Lytte om hva som blir sagt om din bedrift, dine konkurrenter eller din bransje.

* Måle og analysere disse samtalene

* Skape dialog og engasjement. Her kan man reagere på både positive og negative samtaler og bruke dette videre for å forbedre din bedrift.

Her er en oversikt over både gratis – og betalte tjenester:

Wiki Social media Monitoring Tools

Jeg er sikker på at det finnes flere enn dette og at det vil komme flere til etter hvert.

Når man leser forskjellige omtaler rundt omkring virker Radiant6, Melwaters Buzz og Trackur som de beste blant de betalte utenlandske tjenestene.

Det finnes noe norske betalte varianter som Penetrace, Integrasco og den svenske Notified. Jeg har ikke erfaring med disse men har hørt dem omtalt fra noen brukere og de virker fornøyd. Desverre er ikke prisen på de nordiske verktøyene i den rimeligste klassen.

Man sier at “det beste i livet er gratis”. Jeg anbefaler derfor å teste gratis løsninger før man investerer i dyre løsninger. Av gratis løsninger anbefaler jeg følgende (jeg har testet alle disse).

* Google Alerts, Blogsearch og Analytics

* Twitter search

* Addictomatic

* Twazzup

* Socialoomph

* Trendistic (formerly Twist)

* Collecta

* TweetBeep

Etter min mening er det viktig at du definerer hva som er det viktigste for deg og din bedrift å måle.

Jeg anbefaler, for de som er spesielt interessert i emnet, følgende tre artikler om overvåkningsverktøy.

12 Social Media Monitoring Tools Reviewed

10 Social Media Monitoring Tools to Monitor Your Brand’s Performance And Results

Best Social Media Monitoring Tools

Hva med deg, har du noe gode tips på et killer overvåkningsverktøy som dekker det meste og som ikke koster mer enn det smaker?

Les mer om : “Verktøykassa” – for bruk av sosiale medier del. 2. Overvåkingsverktøy for sosiale medier.

Mer leser du her:
Ikke bland søkemotoroptimalisering med Google AdWords

Data og informasjon

I følge Wikipedia er data

Meningsnøytrale forekomster av tekst, tall eller lignende bærere av verdier som kan inngå i eller bidra til å forme informasjon.

Se på følgende tall:

11,89
11,73
11,53
11,09
10,99
10,89
10,83

Tallene gir ingen mening fordi de er data og data alene gir ingen mening. I det øyeblikk jeg forteller deg at dette er dieselprisene på min lokale bensinstasjon gjennom en uke, forvandles data til informasjon. Data er altså grunnlaget som danner informasjon.

Vi kan si at data er en variabel, det vil si at den kan variere, selv om enkelte data kan være statiske eller konstante. Dieselprisen er en variabel, lengden på et sekund konstant (i hvert fall her omkring). Data er typisk et resultat av målinger — for eksempel dieselprisen jeg har observert, eller lagrede data — for eksempel dieselprisen bensinstasjonen lagrer i sitt datasystem.

Alene gir data ingen mening, satt i system blir data til informasjon som gir mening.

Hva er riktige data?

Riktige data er, ikke overraskende, data som faktisk er riktige, og ikke bare vi tror er riktige. I tidligere tider trodde man jorda var flat. Nå vet vi at den er rund. Hvis man på den tiden skulle slått opp i data om jordens form, ville man i datasettet funnet flat, mens det riktige ville vært rund.

Tilgang til riktige data er viktig fordi vi med feilaktige data får feilaktig informasjon og således tar feilaktige beslutninger. Tenk bare hvilke enorme datamengder som ligger til grunn for de beslutninger vi tar hver dag. Er alle dine beslutninger riktige? Svaret er nei. Nei, fordi datagrunnlaget som danner beslutningsgrunnlaget ditt er feil. Du besitter altså feil informasjon.

Feilaktige data oppstår som følger av en av to årsaker:

1. Våre målinger eller faktaantakelser er feil, ref. om jorden er flat eller rund
2. Noen har manipulert datagrunnlaget

I tidligere tider, da man trodde at jorda var rund, skjedde det tilsynelatende ingen skade som følger av det. Ingen turde seile jorda rundt, i frykt for å seile over kanten. En mindre heldig, og langt verre konsekvens var at kritikere som hevdet at jorda var rund, og ikke flat, ble brent på bålet.

Hva skjer hvis vi i dagens samfunn tar feilaktige beslutninger på feil grunnlag? Kanskje fengsler vi uskyldige mennesker fordi vi tror de er potensielle terrorister. Kanskje tar politikerne feil beslutninger som angår vårt lands ve og vel.

God og dårlig bruk av data

Statistisk sentralbyrå, som er en av Norges mest spennende datakilder, kan helt sikkert fortelle masse om god og dårlig bruk av data. Mindre datamengder har større potensiale for feil, mens store datamengder blir mer riktige. Det er svært utfordrende å ta beslutninger på små datafragmenter, spesielt hvis man ikke kan forsikre seg om at de er riktige. Det kan du blant annet lese om i boken SuperFreakonomics, hvor forfatterne beskriver utfordringene en bank står overfor når de leter etter terrorister i sine kundedata.

Personvernutfordringer

Jeg elsker data! Spesielt store datamengder, de kan man kose seg med i timesvis, se på, lage grafer av, se på normaliteter og abnormaliteter og trender. Data kan fortelle oss fantastisk mye, gitt at de er riktige.

Imidlertid finnes det et punkt hvor datagrunnlaget turns evil. Det skjer i det øyeblikk man samler inn eller tilknytter data som gir uheldig informasjon. Det kan eksempelvis være å knytte til seg data som kobler personer til dataene. Å se på data om reisende med kollektivnettet i Oslo må være utrolig spennende, men i det øyeblikk man knytter personinformasjon til alle reisene, slik at man kan se hvem som har reist hvor og når, går datasettet hen og turns evil.

Uttrykket turning evil er avledet fra menneskers atferd i forhold til hva de kan gjøre med dataene. Fra å være mennesker med redelige hensikter, lar enkelte seg dessverre raskt friste til å misbruke tilgangen til dataene. Enten ved å tilegne seg informasjon til seg selv, eller ved å selge den til andre. Historien viser dessverre at det ikke er et spørsmål om hvis, men om når, bare dataene er interessante nok og vedkommende har det rette insentivet. Mennesker er verken gode eller onde, men er mennesker — og mennesker svarer på insentiver.

Ingen bedrift eller organisasjon som samler inn data kan sikre seg mot misbruk. Det er dessverre en illusjon vi har blitt forledet til å tro. Alt kan hackes, manipuleres og omgås, og før eller siden vil noen få tilgang til dataene og misbruke de, enten i form av hackere eller utro tjenere.

Enhver bedrift eller organisasjon som samler inn data, må i derfor heller sikre seg at data som samles inn ikke inneholder opplysninger med høy risiko for misbruk. I disse tider hvor enkelte myndigheter ser terrorister hvor enn man snur og vender seg, bør det være et tankekors både for myndighetene selv og for oss som velger dem eller betaler deres lønn.

Les mer her : Data

På mange måter minner Korn III — Remember Who You Are om debutalbumet Korn fra 1994. Det kan virke som om Korn har en tilbake-til-røttene-periode med et lydbilde som minner svært om Korn. Fyldig bass, skarpe bassgitar-riff, særegne lydeffekter og Jonathan Davis’ klagende vokal. Det burde være oppskriften på en suksess.

Korn III — Remember Who You Are er definitivt et album du må ha i samlingen din. Allikevel har jeg problemer med å gi det toppkarakter. Dersom jeg rullet terning, ville jeg gitt det en klar 4. Sangene er solide, fengende og det man forventer fra KoЯn, men etter å ha lyttet til det flere titalls ganger skiller det seg allikevel ikke nevneverdig ut fra resten av KoЯns utgivelser.

Sanger som trekker opp er Oildale [Leave Me Alone], Fear is a Place to Live, Let the Guilt Go og The Past. Resten av sangene blir litt for typiske.

Korn III — Remember Who You Are lytter du til på Spotify.

Les mer her : Korn III — Remember Who You Are

Mer leser du her:
Hva bør du tenke på når du trenger søkemotoroptimalisering?

Slik er det også med nettsteder.

Hver gang nettstedene redesignes får de noe som ligner perfekte kropper; de rent ut sagt stråler av perfeksjon (i hvertfall tilsynelatende, innholdet vet vi jo at det ikke alltid står like bra til med).

Men over tid forfaller de fleste nettsteder. Det eser ut med nyheter og kampanjesider i alle retninger, ingen har oversikt over innholdet, malsidene knirker i sammenføyningene, og søket tør ingen engang å tenke på.

Det er da vi ofte tenker at tiden er inne for et redesign — eller en ny jo-jo-slankekur om du vil.

Som med kroppen er det naturlig å begynne med slanking når ting eser ut på steder vi ikke ønsker at folk skal se det. Heldigvis er det mye mer skånsomt og mindre farlig å slanke et nettsted enn å slanke en kropp. Vi anbefaler å kutte 50%-90% av innholdet, få vekk daukjøttet, for deretter å sette inn en varig kostholdsendring.

For å få til en varig kostholdsomlegging på nettstedet må vi gå over til utelukkende å produsere innholdsposjoner proppfulle av næring. Næringsrikt innhold er det som besvarer et brukerbehov eller forretningsbehov. Tomme kalorier er innhold som ikke gjør det.

Altfor ofte fylles et nettsted med innhold rasket sammen sammen i rekordfart, uten tanke for innhold, smak, målgruppe eller behov. Slikt innhold er som “junk” for nettstedet. Det er lettvint å publisere, men ikke bra for noen.

For å hjelpe oss i å vurdere om innholdet er næringsrikt eller tomme kalorier må vi se på innholdsdeklarasjonen, på samme måte som vi har innholdsdeklarasjon for mat. Punktene i en innholdsdeklarasjon gir en klar indikasjon på innholdets næringsprosent og er veldig relevant i hvis du skal lage en innholdsstrategi.

Innholdsdeklarasjonen inneholder følgende punkter:

1. Teksten: Er det lett å forstå tema eller produkt?
2. Selgende: Er innholdet selgende/fengende med gode poenger?
3. Prioritering: Er gode poeng presentert godt synlig?
4. Brukerrelevans: Er det tydelig hvilke brukerbehov teksten dekker?
5. Handlingsdrivere: Har siden handlingsdrivere som lokker til kjøp eller andre prioriterte handlinger?

• Ja, veldig bra: 20%.
• Ja, ganske bra: 10%
• Delvis: 5%
• Nei:0%.

Er innholdet så bra at det vurderes til “Ja, veldig bra” på alle punktene, så har innholdet en næringsprosent på 100%. Det er idealet. Nedenfor ser dere to eksempler: ett med dårlig næring og et med nokså bra.

Samme type innhold med to ulike næringsgrader

Innholdsdeklarasjonen skal ikke stå på nettstedet, men er kun et hjelpemiddel for å få kontroll på nettstedet – hvordan det står til med helsa og et hjelpemiddel før publisering når man vurderer næringsinnholdet:

• Skal teksten ut i det hele tatt?
• Kan den skrives om slik at næringsinnholdet blir høyere?
• Er det riktig sammensatt eller mangler noen ingredienser for en fullverdig innholdsbit?

Sjekk innholdet på nettstedet ditt i dag, er det næring eller tomme kalorier? Bør dere vurdere en kostholdsomlegging?

Les mer her : Slik unngår du jo-jo-slanking av nettstedet ditt

Som du så riktig påpeker er det en jungel av sosiale medier der ute. Selv om jeg ikke har funnet noe tilsvarende mitt konsept, betyr jo ikke det at mitt konsept er en garantert suksess.

Tanken min er nettopp å teste ut, på en rimelig måte, grunnkonseptet og interessen for dette. Når det viser seg at dette er noe folk vil bruke så kan jeg rulle ut de store investeringene i noe som maaange folk vil bruke.

Dette blir rett og slett en sofistikert markedsundersøkelse.

Kenneth, har du noen tips å bidra med?

Se referanse : Emne: Gratis eller rimelig programvare for å skape Social Media site? – av: Getor

Hvordan kartlegge og definere innhold

Det finnes en rekke velprøvde metoder for å gjøre dette arbeidet. Her har jeg listet opp de jeg bruker for å få oversikten:

1. Gjør deg kjent med dagens innhold
   Hva finnes av innhold i dag? Er det åpenbare mangler eller utfordringer? Er det noe som fungerer godt og bør videreføres? Kan noe slås sammen? Klarer organisasjonen å vedlikeholde innholdet? Er det for mye innhold? Understøtter det som er der i dag organisasjonens mål og strategi?
2. Se på ord og begreper
   Se på søkelogger, både interne og eksterne. Hvilke begreper bruker brukerne? Finner de det de leter etter?
3. Trafikkdata
   Hvordan navigerer brukerne? Hva ser de etter? Hvor faller de bort? Hvor kommer de inn?
4. Brukertest
   Kjør en bruketest på dagens nettsted. Dette vil gi deg en god feedback på hvilke utfordringer nettstedet sliter med. Samtidig vil det gi deg svar på hva som fungerer godt og etter intensjonene.
5. Bruk organisasjonen
   Ta i bruk organisasjonen, det er der kunnskapen og erfaringen sitter. Bruk epost, kall inn til et arbeidsmøte eller bruk et prosjektverktøy og be alle komme med innspill til innhold. Oppfordre til nye ideer og kreative tanker. Ikke sett noen begrensninger. De ansatte har ofte irritert seg over mangler eller tenkt på hva som burde vært annerledes. En sekundær bonus er at involvering bidrar til engasjement og eierskapsfølelse til nettstedet og arbeidet rundt det.
6. Filtrer og prioriter
   Kjør et arbeidsmøte med et mindre utvalg – en definert prosjektgruppe. Bearbeid innspillene sammen. Filtrer og prioriter. Kjør kortsorteringsøvelse for å få input til arkitekturarbeidet. Skap bevissthet rundt begrepsbruken. Unngå bruk av intern sjargong. Begrepene må tilpasses målgruppen.
7. Killer content
   Klarer vi skape det helt spesielle som gjør oss unike og trigger nysjerrigheten og oppmerksomhetene rundt nettstedet. Vær innovatører.
8. Konkurrentanalyse
   Se på 4-5 sammenlignbare nettsteder. Har de gjort noe smart som vi og kan gjøre. Har de gjort noen feil som bør unngås. Klare de å kommunisere budskapet sitt? Finnes det noen tydelige bransjekonvensjoner? Presenter resultatene og ta en diskusjon rundt hvert nettsted med prosjektgruppen. Kunden kjenner ofte sine konkurrenter godt.
9. Målgruppeanalyse
   Arbeid ut personas for målgruppene – beskrivelse av representanter for målgruppene. Kjør en intensjonsmatrise opp mot personasene med prosjektgruppen.  Jobb ut gode usecaser. Dette vil i stor grad bidra til å synliggjøre brukerbehovene.

Etter å ha gjennomført noen eller alle disse øvelsene vil du sitte igjen med en godt prioritert oversikt over innholdselementer og en god forståelse av de utfordringer og målsettinger organisasjonen står overfor.

Husk at det å kartlegge og å definere innhold er en kontinuerlig prosess, og ikke et endelig resultat.

Husk også at jo mer innhold du har – jo mer er det å vedlikeholde.

Kom gjerne med innspill til andre kartleggingsmetoder.

Les mer om : Hvordan kartlegge hvilket innhold som skal være på nettstedet ditt?

Se referanse : Emne: Google keyword tool external fungerer ikke? – av: RuneLarsen

Sjekk hvor mange trådløse nettverk du har tilgang til:

For enkelhets skyld, velg et av de uten hengelås.

Gjør faenskap i andres navn.

Les mer her : Slik omgår du Datalagringsdirektivet del 2

Det er med stor tilfredshet vi sammen kan presentere Den late ku.

Hva er Den late ku?

Den late ku er en blogg om mat og drikke hvor vi vil dele vår felles kunnskap om mat, drikke, te, kaffe, restauranter og alt som er relatert til disse temaene. Du vil kunne lese alt om hvordan du brygger en god kopp kaffe, følge oss i prosessen med å skaffe oss en espressomaskin og lærer oss kunsten å bruke den, restaurantanmeldelser, bokanmeldelser av bøker i denne sjangeren, nyttige og unyttige dingser, og mye, mye mer.

Følg Den late ku på nettet

Den late ku er selvsagt godt representert på sosiale medier. I tillegg til bloggen finner du henne selvfølgelig også på følgende steder:

• Twitter
• Facebook
• Flickr
• Vimeo
• Gowalla

Les mer her : Den late ku

Se referanse : Emne: Google keyword tool external fungerer ikke? – av: Kenneth Dreyer

Hvorfor to sett?

Høretelefoner er for store og klumpete til å dra med seg i hverdagen, for eksempel på trikken og rundt i byen. Til det passer propper langt bedre. Imidlertid er propper ukomfortable over lengre tid og lydkvaliteten kan heller ikke måle seg med det man finner i et par gode høretelefoner. Videre får man med propper en merkelig gjenklang av alt som skjer i hodet, enten man snakker, spiser, drikker, hoster eller liknende. Dermed ble det både propper og høretelefoner.

Studio

Studio er Rolls Royce-en i serien fra Beats by Dr. Dre, som produseres av Monster. De er, som navnet antyder, produsert for studiobruk og er derfor produsert for å være komfortable og gjengi en ren og nøyaktig lyd.

Det finnes mange alternativer å velge mellom i dette markedet. Selv ble jeg stående i nærmere to timer og prøve ut forskjellige høretelefoner for å finne de som passet best på hodet, som gjenga musikken min best mulig og som hadde best støyreduksjon. Forskjellene er marginale og så små at det til slutt var hårfine nyanser i lydgjengivelsen av bass og diskant som gjorde at jeg gikk ut av butikken med Studio.

Fordeler

• Komfortable og sitter godt
• Velbalansert lyd
• Rik og riktig bass og diskant
• Pent design
• Godt etui
• God støyisolering og støyreduksjon
• Sammenbrettbare
• Telefonmikrofon og musikkontroller i ledningen

Ulemper

• Dyre, ca. 2500,- kroner
• Store

Tour

Å handle propper er å skyte vilt i blinde, ettersom ingen forhandlere jeg har besøkt lar deg prøve proppene av hygieniske årsaker før du handler. Dermed har man ingen følelse av verken lydgjengivelse eller komfort.

Selv handlet jeg Tour av to årsaker. Den ene var at lydkvaliteten på Tour forhåpentligvis ville være like god på Studio. Det andre var at min gode venn Kjetil tidligere i år kjøpte et par som han er svært fornøyd med.

Lydkvaliteten er det ingenting å si på, straks man får proppene riktig på plass i øregangen. For min del krever det litt tilpasning før de sitter, men når de først er på plass er lyden fantastisk. Det samme er støyreduksjonen.

Designerne hos Monster har sannsynligvis også opplevd dårlige ledninger tidligere. Ledninger som tvinner seg sammen, går i oppløsning rundt kontaktene eller kontakter som knekker ved tilkoblingen til telefonen eller musikkspilleren. Ledningene på Tour er utformet som båndspaghetti, hvilket reduserer krøll og knekk. I tillegg flukter kontakten svært tett på tilkoblingen til telefonen eller musikkspilleren, hvilket gjør den enkel å ha i lommen og reduserer muligheten for ødelagt utstyr.

Fordeler

• Krøllfri ledning
• Mange medfølgende propper
• Godt og lite etui
• Telefonmikrofon og musikkontroller i ledningen
• Pent design
• Solid tilkobling til telefonen/musikkspilleren

Ulemper

• Dyre, ca. 1500,- kroner
• Propper blir aldri komfortable

Konklusjon

Er du i markedet for å kjøpe enten høretelefoner eller propper, kan jeg varmt anbefale både Studio og Tour. De er dyre, men gode og gir deg garantert timesvis med perfekte musikkopplevelser.

Les mer her : Beats by Dr. Dre — «Studio» og «Tour»

Fargeblind? Ser du hvilket tall som skjuler seg her? (http://www.altomsyn.no/test-synet-her/fargeblindhetstest-1)

Dårlig fargebruk ødelegger for brukerne 

De alle fleste som lider av fargeblindhet har store problemer med å skille mellom rødt og grønt. I tillegg har noen har problemer med å skille mellom gult og blått, mens noen få ikke klarer å skille mellom farger i det hele tatt. For en fargeblind person kan feil kombinasjon av farger på et nettsted gjøre navigasjon og interaksjon helt umulig.    

Her er et par eksempler på grensesnitt som bruker fargene rød og grønn som kritiske informasjonsbærere:  

En fargeblind person som har problemer med rødt og grønt vil ikke kunne hente noen informasjon her.  

Bevisst fargebruk gir bedre brukeropplevelse

Ved hjelp av litt bevissthet og noen enkle huskeregler kan du skape et nettsted som er fullt funksjonelt for fargeblinde, uten å måtte redusere kvaliteten på fargeutvalget eller designet ditt.   

• Forsøk å unngå bruk av kun farge til å formidle kritisk informasjon til dine besøkende. Unngå spesielt fargene rød og grønn.
• Sørg for sterke kontraster mellom tekst og bakgrunn

Dette vil bidra til å øke tilgjengeligheten på nettstedet ditt. Resultatet av god tilgjengelighet er blant annet:   

• Du oppnår høyere rangering hos google
• Du når et større antall brukere
• Du styrker ditt omdømme
• Du skaper en bedre brukeropplevelse – for alle
• Du er forbredt på en ny lovgiving som vil forby ekskludering på nett

Ikke lukk øynene for de fargeblinde

Når vi jobber med utvikling av nettsteder er det viktig å ha en forståelse og bevissthet for hvor stort utslag valg av farger kan ha for brukeropplevelsen til et stort utvalg av dine besøkende. Unngå fargene rødt og grønt i viktige informasjonbærere og vær bevisst på å ha gode kontaster mellom for- og bakgrunn, så er du langt på vei i å inkludere – også de fargeblinde.  

PS: tallet som skjulte seg i fargeblindhetstesten øverst i artikkelen var 6

Les mer om : Ekstremt mange menn er fargeblinde – hva betyr dette når vi utvikler nettsteder?

Fargeblind? Ser du hvilket tall som skjuler seg her? (http://www.altomsyn.no/test-synet-her/fargeblindhetstest-1)

Dårlig fargebruk ødelegger for brukerne 

De alle fleste som lider av fargeblindhet har store problemer med å skille mellom rødt og grønt. I tillegg har noen har problemer med å skille mellom gult og blått, mens noen få ikke klarer å skille mellom farger i det hele tatt. For en fargeblind person kan feil kombinasjon av farger på et nettsted gjøre navigasjon og interaksjon helt umulig.    

Her er et par eksempler på grensesnitt som bruker fargene rød og grønn som kritiske informasjonsbærere:  

En fargeblind person som har problemer med rødt og grønt vil ikke kunne hente noen informasjon her.  

Bevisst fargebruk gir bedre brukeropplevelse

Ved hjelp av litt bevissthet og noen enkle huskeregler kan du skape et nettsted som er fullt funksjonelt for fargeblinde, uten å måtte redusere kvaliteten på fargeutvalget eller designet ditt.   

• Forsøk å unngå bruk av kun farge til å formidle kritisk informasjon til dine besøkende. Unngå spesielt fargene rød og grønn.
• Sørg for sterke kontraster mellom tekst og bakgrunn

Dette vil bidra til å øke tilgjengeligheten på nettstedet ditt. Resultatet av god tilgjengelighet er blant annet:   

• Du oppnår høyere rangering hos google
• Du når et større antall brukere
• Du styrker ditt omdømme
• Du skaper en bedre brukeropplevelse – for alle
• Du er forbredt på en ny lovgiving som vil forby ekskludering på nett

Ikke lukk øynene for de fargeblinde

Når vi jobber med utvikling av nettsteder er det viktig å ha en forståelse og bevissthet for hvor stort utslag valg av farger kan ha for brukeropplevelsen til et stort utvalg av dine besøkende. Unngå fargene rødt og grønt i viktige informasjonbærere og vær bevisst på å ha gode kontaster mellom for- og bakgrunn, så er du langt på vei i å inkludere – også de fargeblinde.  

PS: tallet som skjulte seg i fargeblindhetstesten øverst i artikkelen var 6

Les mer om : Ekstremt mange menn er fargeblinde – hva betyr dette når vi utvikler nettsteder?

Fargeblind? Ser du hvilket tall som skjuler seg her? (http://www.altomsyn.no/test-synet-her/fargeblindhetstest-1)

Dårlig fargebruk ødelegger for brukerne 

De alle fleste som lider av fargeblindhet har store problemer med å skille mellom rødt og grønt. I tillegg har noen har problemer med å skille mellom gult og blått, mens noen få ikke klarer å skille mellom farger i det hele tatt. For en fargeblind person kan feil kombinasjon av farger på et nettsted gjøre navigasjon og interaksjon helt umulig.    

Her er et par eksempler på grensesnitt som bruker fargene rød og grønn som kritiske informasjonsbærere:  

En fargeblind person som har problemer med rødt og grønt vil ikke kunne hente noen informasjon her.  

Bevisst fargebruk gir bedre brukeropplevelse

Ved hjelp av litt bevissthet og noen enkle huskeregler kan du skape et nettsted som er fullt funksjonelt for fargeblinde, uten å måtte redusere kvaliteten på fargeutvalget eller designet ditt.   

• Forsøk å unngå bruk av kun farge til å formidle kritisk informasjon til dine besøkende. Unngå spesielt fargene rød og grønn.
• Sørg for sterke kontraster mellom tekst og bakgrunn

Dette vil bidra til å øke tilgjengeligheten på nettstedet ditt. Resultatet av god tilgjengelighet er blant annet:   

• Du oppnår høyere rangering hos google
• Du når et større antall brukere
• Du styrker ditt omdømme
• Du skaper en bedre brukeropplevelse – for alle
• Du er forbredt på en ny lovgiving som vil forby ekskludering på nett

Ikke lukk øynene for de fargeblinde

Når vi jobber med utvikling av nettsteder er det viktig å ha en forståelse og bevissthet for hvor stort utslag valg av farger kan ha for brukeropplevelsen til et stort utvalg av dine besøkende. Unngå fargene rødt og grønt i viktige informasjonbærere og vær bevisst på å ha gode kontaster mellom for- og bakgrunn, så er du langt på vei i å inkludere – også de fargeblinde.  

PS: tallet som skjulte seg i fargeblindhetstesten øverst i artikkelen var 6

Les mer om : Ekstremt mange menn er fargeblinde – hva betyr dette når vi utvikler nettsteder?

Fargeblind? Ser du hvilket tall som skjuler seg her? (http://www.altomsyn.no/test-synet-her/fargeblindhetstest-1)

Dårlig fargebruk ødelegger for brukerne 

De alle fleste som lider av fargeblindhet har store problemer med å skille mellom rødt og grønt. I tillegg har noen har problemer med å skille mellom gult og blått, mens noen få ikke klarer å skille mellom farger i det hele tatt. For en fargeblind person kan feil kombinasjon av farger på et nettsted gjøre navigasjon og interaksjon helt umulig.    

Her er et par eksempler på grensesnitt som bruker fargene rød og grønn som kritiske informasjonsbærere:  

En fargeblind person som har problemer med rødt og grønt vil ikke kunne hente noen informasjon her.  

Bevisst fargebruk gir bedre brukeropplevelse

Ved hjelp av litt bevissthet og noen enkle huskeregler kan du skape et nettsted som er fullt funksjonelt for fargeblinde, uten å måtte redusere kvaliteten på fargeutvalget eller designet ditt.   

• Forsøk å unngå bruk av kun farge til å formidle kritisk informasjon til dine besøkende. Unngå spesielt fargene rød og grønn.
• Sørg for sterke kontraster mellom tekst og bakgrunn

Dette vil bidra til å øke tilgjengeligheten på nettstedet ditt. Resultatet av god tilgjengelighet er blant annet:   

• Du oppnår høyere rangering hos google
• Du når et større antall brukere
• Du styrker ditt omdømme
• Du skaper en bedre brukeropplevelse – for alle
• Du er forbredt på en ny lovgiving som vil forby ekskludering på nett

Ikke lukk øynene for de fargeblinde

Når vi jobber med utvikling av nettsteder er det viktig å ha en forståelse og bevissthet for hvor stort utslag valg av farger kan ha for brukeropplevelsen til et stort utvalg av dine besøkende. Unngå fargene rødt og grønt i viktige informasjonbærere og vær bevisst på å ha gode kontaster mellom for- og bakgrunn, så er du langt på vei i å inkludere – også de fargeblinde.  

PS: tallet som skjulte seg i fargeblindhetstesten øverst i artikkelen var 6

Les mer om : Ekstremt mange menn er fargeblinde – hva betyr dette når vi utvikler nettsteder?

After my short hands-on experience with the Sony Alpha NEX-5 I wanted to check out how other mirrorless/compact system cameras are. The first one out is the Olympus E-PL1. The kit I’ve tested included both the 14-42mm kit zoom (28-84mm equivalent) and a 17mm pancake lens (34mm equivalent).

As usual I’ve only spent a few days with the camera, so as I use to say in these posts: This should not be considered a review. This time you should also note that since my experience with the NEX-5 is relatively new, it’s inevitable that this writeup will include some comparisons with that one. If you read my NEX-5 hands-on you may remember that I started out by defining a target group for the NEX; in this hands-on I’ll do it the other way around — because I didn’t quite understand who this camera would appeal most to before I had used it for quite some time.

Read on and you’ll understand why.

A few words about the camera
The Olympus E-PL1 is a very nice and compact camera; the body in itself is a little larger and heavier than the NEX-5. My first impression was that it lacked most of the sexiness and inital appeal the NEX posessed by its good looks alone. Whereas the NEX inhibited a sort of “touch me, use me” sexiness, the E-PL1 certainly doesn’t scream for attention in the same way. A little more boxy and a little more heavyset, it’s more of a ugly duckling on store shelves. Without drawing this metaphor too far it’s safe to say that the E-PL1 took longer time to get me going than the NEX.

So looks matter, but looks are deceiving: Underneath that very homely shell there’s a very capable and fun camera. A thing the E-PL1 has going for it from the moment you pick it up is an extremely compact kit zoom, probably best in class (I estimate that it’s length is two thirds of the second best). It’s quite clever because it folds down to a measly length of 4 cm when you’re not using it. The basic kit is therefore so small that I really didn’t see much use for the 17mm pancake lens, at least not when it comes to portability. It’s also worth to note that on the E-PL1 a small pop-up flash is built into the camera, unlike it’s older brothers E-P1 and E-P2 *and* Sony’s NEX series. (More about the flash and flash capability in general later on)

The combination of body size *and* the compactness of the kit lens is for me the best thing with the Olympus. The combination is very light and compact, and shouldn’t keep anyone from bringing the camera more or less everywhere. When carrying it around in the same little bag I carried the NEX around in (see the NEX post for details) I hardly noticed it was with me. In some ways this is a more portable kit than the NEX, in the sense that the 17mm and the 14-42mm overlaps and I really didn’t see the need to bring along the 17mm when going out. But *pocketable* is something the E-PL1 (or any camera of this type) is not, regardless of lens used.

Although the Olympus E-PL1 is boxier, a little bigger and arguably more masculine than the NEX-5, it’s safe to say that the two cameras are based on very similar thinking. They both try to cram advanced-user functionality into a package that is both small and hopefully undaunting for inexperienced users. The result of this is that the E-PL1 has relatively few dedicated buttons compared to high-end DSLRs. The only non-button control on this camera is the mode dial. This means that you have to delve into menus far more often than you would with many DSLRs, a thing some people find annoying (I’m not among those).

This simplicity has another possible downside too: For those of us coming from DSLRs, the lack of a dial for adjusting shutter speed/aperture/exposure compensation etc., will feel unfamiliar in the beginning. It’s not that the usage is not logical, it’s just that all the clicking feels like… well, work. Spinning a wheel feels less so, and I can’t say that I feel clicking is more user and beginner friendly than wheel operation. To be honest I feel that the lack of a wheel is the strangest design choice Olympus did when they designed this camera. Compared to point and shoot cameras, though, this way of operating a camera is nothing new. I therefore think people upgrading from such cameras (without having had a DSLR in the meatime) will find this neither strange nor cumbersome. I got used to how this worked in a short time, so it won’t be a showstopper for too many I guess.

As is common these days, the camera supports image stabilisation. This means that you can hand hold the camera at lower shutter speeds than was possible before (Olympus claims a 3 stop gain). The Olympus E-PL1’s implementation of this is sensor based. This means that any lens you put on the camera, whether the lens has built-in stabilisation or not, actually will be stabilised anyway. The other mirrorless cameras have chosen to put stabilisation in the lenses. Theoretically the camera bodies from these other manufacturers can become a few millimeters thinner, but their lenses will have to be a little bigger. Whether one system is better at actual stabilisation than the other I don’t know; this implementation certainly seemed to do well.

The E-PL1 has no dedicated viewfinder. This is a design it shares with other rangefinder styled mirrorless cameras. You can buy a dedicated electronic viewfinder which clips onto the flash hot shoe (this accessory is included with the more expensive E-P2, but the E-PL1 + the viewfinder will still be more affordable than the E-P2). I do believe that the majority of the target group for this camera will not buy an EVF, and they will have to use the LCD screen on the back. The LCD screen has a size of 2.8 inches, which is a tad smaller than the competition. More importantly the resolution is lower than what many other cameras have today. This is not a major drawback, although assessing sharpness and dynamic range arguably is easier on higher resolution screens. What’s worse is the fact that it (like most LCDs) becomes quite dark and unreadable in bright light, i.e. sunshine outdoors. As this camera most likely will be used as a casual camera on holidays, on the beach, in the park with the kids, etc., this *is*, in my opinion, a drawback. As the screen is the main interface for everything, including compsing, framing, assessing exposure, etc., this is a drawback to be considered (P&S users are used to this, whereas DSLR users are not; so it’s possible this’ll be perceived as bothersome only by the latter group).

Photographing with the E-PL1
A great thing with the E-PL1 is that it has virtually no startup time, especially compared to the NEX-5. That’s very positive in my book. In actual use this is a low-barrier camera in the sense that whether you’re a full automatic kind of guy or someone who likes to dabble around with the PASM modes, the camera operation is fairly intuitive. The only thing you have to get used to are the buttons for adjusting aperture or shutter, and which buttons to use for exposure compensation.

Another big plus is that exposure compensation can be used in iAuto as well (although it’s not called exposure compensation in this mode), something that’s impossible with the NEX-5. I love this because this class of cameras begs to be used on full automatic, but sometimes it’s nice to be able to nudge the automation in the right direction.

Another great thing is that the exposure compensation range is +/- 3EV. Far too many cameras limits this to +/- 2EV. Advanced users will also appreciate the fact that you can set a global exposure compensation per metering mode. I.e. should you feel that the multi segment metering for some reason systematically underexposes a step or two, you can tell the camera that it should always overexpose X steps systematically when using that particular metering mode. This global exposure adjustment can be adjusted in one-sixth steps. This is the kind of functionality most users will never use, but I think it’s really cool that Olympus has put this configurabilitiy into an entry level camera. This is exactly the kind of adjustment NEX users who feels their camera overexposes systematically would love to have (I wasn’t particularly bothered by the NEX overexposing but lots of user reports and professional reviews say that it does).

In iAuto an inexperienced users will in addition be able to change aperture, shutter, exposure compensation, white balance, etc., without ever having to learn or understand these terms. They functions are clearly labeled in ordinary english (or whatever language you’ve set your camera to), and they’re easy to adjust. Hopefully this encourages new users to try to get more creative than just going for full auto.

The single item on the mode dial that stands out from the competition are the art filters. You have six of them: Pop art, soft focus, grainy/high contrast black and white, pinhole, diorama and sepia. The “secret weapon” among these are the grainy black and white filter; I’d go as far as to say that I loved it: This means that relatively good black and white conversions are now available in camera for those of us who prefer *not* to spend hours in Lightroom or Photoshop to create the optimal b&w photo. For those who’re old enough to remember the bad old days, this filter is a kind of a digital pushed Tri-X printed on high grade paper. Real gritty and nice in other words.

The bad thing about the art filters is that they demonstrate that the CPU and/or internal data transfer capability of the camera is somewhat lacking (you’ll also experience this when shooting RAW and when ending a video recording). The camera locks up for several seconds after snapping a photo with some of these filters. But regardless I think more camera manufactureres should implement stuff like this!

(If you’re *really* into black and white photography there’s also a monochrome picture style. Buried deep within the menu system there’s a function to configure this monochrome mode as you like it to be, even to simulate use of red, green or yellow filters, and how red, green and yellow they should be. Quite nifty for experienced B&W shooters who know how to use such filters.)

Before I got this camera I read that the autofocus speed was subpar. It’s safe to say that it’s not as fast as the NEX-5, but on the other hand I can’t say that most of the time autofocus speed didn’t hold me back. But even though I’m not a sports shooter by any means, there was times when I felt it was lagging a bit on moving subjects. It locked on in the end and fired, but at that point the subject could have moved a little (the camera guessing the “wrong” autofocus point was a bigger issue, but I can hardly fault a camera for not being a mind reader).

The E-PL1 has face detection, which is great to have in the typical family photo and portrait situations. The iAuto mode is good at figuring out whether face detection should be used or not.

Picture quality in general was good; the out-of-camera jpegs were very good, so good that I didn’t bother much with RAW. Post processing of jpegs generally was limited to some cropping and curve adjustments in Lightroom. The RAW files I did take, I took solely to see the amount of abuse they’d take in post processing — Lightroom in my case. I’m happy to report that they’ve got sufficient detail and range to be abused as much as you could wish for. (Samples of both jpegs and raws in the bottom of this post)

Flash capability
The built in flash is opened with a little button on the upper right of the back. When opened up it folds out to a kind of Wall-E shaped hinged thing. The built in flash is relatively low powered and bound to give your subjects red eyes, harsh shadows and generally make them look pale and dead and scared. But this isn’t any different from any other built-in flash from from other manufacturers; it’s just how these flashes are.

What’s important is that you’ve got a flash available when you need one; once in a while these flashes are good for a little kiss of fill-in light. But one little detail separates the built-in Wall-E flash from every other built-in flash I’ve seen: If you use your right index finger, you can gently pull “Wall-E” back until it points almost directly upwards when taking a picture. This will cause the flash to bounce from the ceiling. Unless the distance to the celiling and down to your subject is too long, you’ll experience much softer light. This is a great touch, although I’m uncertain whether Olympus intended the mechanism to be used like this.

What certainly *is* intended, and even more important for a select few, is that the E-PL1’s built-in flash can function as a flash commander. I.e. it can wirelessly trigger other Olympus brand flashguns. And it’s quite capable too: It can control up to three separate groups of flashes.

I didn’t have any Olympus flashes available so I wasn’t able to test this functionality and can’t say anything about how it works or whether it’s user friendly or not. In any case I have to say that it’s interesting that Olympus have this functionality in an entry level camera.

But the Olympus has a built-in ISO standard flash shoe as well, yet another thing the Sony NEX dont’ have, and this enabled me to use the radio trigger I use on my Canon *and* my Canon flashes to do some flash experiments. This worked very well, and I shot lots of pictures this way.  Yet another example that DSLR users will miss very little functionality when using this camera.

Video mode
The E-PL1 can shoot 720p HD video. As far as I can tell video quality is OK, although no one should buy this camera in the belief that they could shoot the next “Inception” on it. You should also note that sound is mono unless you use a dedicated microphone (the E-P2 and the NEX-5 has stereo sound; the latter also shoots in 1080i HD video). You have a dedicated video button and you can start recording video no matter what scene or mode the mode dial is set to.  You also have a dedicated mode for video recording on the mode dial.

You can shoot still photos while recording video. I don’t know if I did anything wrong, but I experienced that the video recording stopped when I shot stills and that the video was split into several files if you actually shot stills.Why it’s like this I don’t know, but I’m certain that this is not the behavior most of us expect. (One caveat: There may be a way to configure this to behave differently, but as usual I didn’t spend too much time on video)

Again there are signs of camera lockup: The E-PL1 freezes for several seconds when you’re finished recording. Whether this has something to do with the CPU or the buffer size or speed I don’t know, but these speed related issues are very noticeable.

A very cool and positive thing with the E-PL1’s video implementation is that you can use the same art filters when shooting video as you can when shooting stiils. Now cool, grainy black and white movies are available straight out of the camera! Even cooler is the fact that you can choose exposure mode, even manual if you want to.  These art filters can be found when you shoot video with the mode dial set to video/movie, and then press OK. 

As with shooting stills, context sensitive menus pops up on the rear screen. You navigate around these context menus with the up/down-left/right buttons on the back.

The MENU-button menu system
Theres one area where Olympus has ranked power over simplicity, though, and that’s in the camera setting menus.  Herein also lies the power of the E-PL1 - the configurability of the camera. But for new users the stuff that is hidden underneath the MENU button is as confusing as such menus possibly can be. Lots of stuff here are the same stuff you’ll find in the context sensitive menus, and then some: It’s formerly bursting at the seams by the amount of stuff that’s hidden there. And hidden it is: Some items can be found in the Settings sub menu, wheras similar functions are placed in two Camera sub menus. It’s not easy to guess which is which.

ThIs system is text based, as opposed to Sonys more colorful and icon based variant. Normally one wouldn’t be better than the other, but Olympus has done little to explain what all this is about unless you actually know what it is from before.  As a whole I have to say that it looks like it’s an engineer designed interface, not something created by user interface expertise. It’s a little thing, but I can’t be the only one that’s confused by why you need two menu systems — one good and one less so — to do more or less the same stuff?

While thinking about this I thought I came up with a good idea: Perhaps Olympus should strip the stuff underneath the MENU button of things that you otherwise find in the context sensitive menus, and rename it to “system settings” or something else that sounds off-putting for those who really shouldn’t use it. A few days later I learnt that there’s actually a menu item to rid the menu of lots of the options. Ironically I hadn’t found this when digging around in the menus

Now: The complexity of this menu is not a big deal, even though I’ve used several paragraphs on it. But it demonstrates — for better *and* for worse — that Olympus hasn’t made many compromises when designing this entry level model. While this is good for experienced users, I think it can be perceived as somewhat intimidating for users stepping up from compact cameras. If they ever push that button, that is.

Target group
I discovered that my shooting with the E-PL1 automatically became more involved and slowed down than when I had the NEX-5 with me. The motives I started thinking of was more in line with my “normal” DSLR photography than snapshots. I took it with me when going out, but I looked for patterns and abstract more than the typical family situations. This camera appealed more to the photographer in me than the snapper. With the NEX it was the other way around.

It struck me that the E-PL1 is a very interesting hybrid in more than one sense of the word. Olympus has tried to create a camera that’ll appeal to the casual user. It certainly will work well for this crowd: Great OOC jpegs will ensure that. But their no holds barred approach to including functionality and opening up for configurability on a large scale, they’ve also created a cheap and compact camera alternative for experienced photographers who don’t want their small camera to be lacking compared to their DSLR.

Even though Olympus’ retro design is somewhat toned down in this model compared to the E-P1 and E-P2, it’s still retro enough to appeal to those of us who remembers mechanical cameras and secretly covets a Leica. This, combined with the fact that the E-PL is a camera without many compromises function wise, makes the E-PL1 a camera for guys like me whose most important packing issue before a vacation is whether to bring the flash gun (or rather how many), the wireless triggers and the tripod.

I.e. in some strange way this little camera will appeal for those of us who don’t mind bulk at all.

The E-PL1 is, in short, a photographer’s camera; it’s a perfect “step-down” camera for DSLRs user.  As such Olympus has produced a DSLR replacement, whereas Sony has created a P&S replacement. There’s nothing wrong in either approach. Both are great cameras, but the Sony is definitievly better looking and for new users perhaps a little less intimidating.

Good

• A photographer’s camera: There’s little one could miss from a DSLR here
• Immediate startup
• Exposure compensation in full auto
• Fun and arguably useful art files (although they introduce a certain lag)
• The standard zoom is unbelievably small when collapsed
• Configurable exposure mode when shooting video
• Extremely configurable in general
• Built-in image stabilisation
• Adapters makes it possible to use almost any lens known to man, and then some

Not so good

• Slightly bigger and more bulky than the NEX series
• No control dials! It beats me why buttons are perceived easier to use.
• The menu hidden beneath the MENU button is too complicated and obscure for beginners
• The screen should have higher resolution, be better in sunshine and — if possible — be flippable or rotatable
• Slowness – a little slow AF, but most of all a slowness that locks up the camera when storing RAW files to the card, processing shots taken with art filters and when storing video

Samples
Here are a few samples I think demonstrates various aspects of the camera. Click on them to get to the photo’s Flickr page, where you also can look at full size photos.

The light meter handles light areas well.

Great skin colors in the OOC jpegs.

The light meter handles complex light well.

Although the E-PL1 is no speed daemon when it comes to autofocus, it adequately handles relatively well behaved children. When they speed up, though, it can struggle. This is not a camera for sports shooters.

Demonstrating picture styles and art filters: The same motive with normal picture style, low key (which boost contrast) and the B&W art filter. Three very different pictures taken within seconds of each other due to the fact that it’s very easy to switch between styles.

Flash demonstration: Note the shadow on the left image. On the right image the shadow is softer due to the built-in flash being bounced off the ceiling.

The black and white art filter lends itself well to “street” motives such as this.

In general the E-PL1 photos are colorful and with good contrast.

This photo doesn’t show as much of the camera’s built-in capabilities, as much as it shows that the RAW files are capable of handle lots of abuse in post.

The kit zoom has satisfying close-up ability, although it’s not a macro lens by any means.

The camera’s inclusion of a ISO standard hot shoe, makes it easy to connect industry standard flash equipment to this. Here I used a wireless trigger and two Canon flashes.

Les mer her : A capable step-down camera: Olympus E-PL1 hands-on

After my short hands-on experience with the Sony Alpha NEX-5 I wanted to check out how other mirrorless/compact system cameras are. The first one out is the Olympus E-PL1. The kit I’ve tested included both the 14-42mm kit zoom (28-84mm equivalent) and a 17mm pancake lens (34mm equivalent).

As usual I’ve only spent a few days with the camera, so as I use to say in these posts: This should not be considered a review. This time you should also note that since my experience with the NEX-5 is relatively new, it’s inevitable that this writeup will include some comparisons with that one. If you read my NEX-5 hands-on you may remember that I started out by defining a target group for the NEX; in this hands-on I’ll do it the other way around — because I didn’t quite understand who this camera would appeal most to before I had used it for quite some time.

Read on and you’ll understand why.

A few words about the camera
The Olympus E-PL1 is a very nice and compact camera; the body in itself is a little larger and heavier than the NEX-5. My first impression was that it lacked most of the sexiness and inital appeal the NEX posessed by its good looks alone. Whereas the NEX inhibited a sort of “touch me, use me” sexiness, the E-PL1 certainly doesn’t scream for attention in the same way. A little more boxy and a little more heavyset, it’s more of a ugly duckling on store shelves. Without drawing this metaphor too far it’s safe to say that the E-PL1 took longer time to get me going than the NEX.

So looks matter, but looks are deceiving: Underneath that very homely shell there’s a very capable and fun camera. A thing the E-PL1 has going for it from the moment you pick it up is an extremely compact kit zoom, probably best in class (I estimate that it’s length is two thirds of the second best). It’s quite clever because it folds down to a measly length of 4 cm when you’re not using it. The basic kit is therefore so small that I really didn’t see much use for the 17mm pancake lens, at least not when it comes to portability. It’s also worth to note that on the E-PL1 a small pop-up flash is built into the camera, unlike it’s older brothers E-P1 and E-P2 *and* Sony’s NEX series. (More about the flash and flash capability in general later on)

The combination of body size *and* the compactness of the kit lens is for me the best thing with the Olympus. The combination is very light and compact, and shouldn’t keep anyone from bringing the camera more or less everywhere. When carrying it around in the same little bag I carried the NEX around in (see the NEX post for details) I hardly noticed it was with me. In some ways this is a more portable kit than the NEX, in the sense that the 17mm and the 14-42mm overlaps and I really didn’t see the need to bring along the 17mm when going out. But *pocketable* is something the E-PL1 (or any camera of this type) is not, regardless of lens used.

Although the Olympus E-PL1 is boxier, a little bigger and arguably more masculine than the NEX-5, it’s safe to say that the two cameras are based on very similar thinking. They both try to cram advanced-user functionality into a package that is both small and hopefully undaunting for inexperienced users. The result of this is that the E-PL1 has relatively few dedicated buttons compared to high-end DSLRs. The only non-button control on this camera is the mode dial. This means that you have to delve into menus far more often than you would with many DSLRs, a thing some people find annoying (I’m not among those).

This simplicity has another possible downside too: For those of us coming from DSLRs, the lack of a dial for adjusting shutter speed/aperture/exposure compensation etc., will feel unfamiliar in the beginning. It’s not that the usage is not logical, it’s just that all the clicking feels like… well, work. Spinning a wheel feels less so, and I can’t say that I feel clicking is more user and beginner friendly than wheel operation. To be honest I feel that the lack of a wheel is the strangest design choice Olympus did when they designed this camera. Compared to point and shoot cameras, though, this way of operating a camera is nothing new. I therefore think people upgrading from such cameras (without having had a DSLR in the meatime) will find this neither strange nor cumbersome. I got used to how this worked in a short time, so it won’t be a showstopper for too many I guess.

As is common these days, the camera supports image stabilisation. This means that you can hand hold the camera at lower shutter speeds than was possible before (Olympus claims a 3 stop gain). The Olympus E-PL1’s implementation of this is sensor based. This means that any lens you put on the camera, whether the lens has built-in stabilisation or not, actually will be stabilised anyway. The other mirrorless cameras have chosen to put stabilisation in the lenses. Theoretically the camera bodies from these other manufacturers can become a few millimeters thinner, but their lenses will have to be a little bigger. Whether one system is better at actual stabilisation than the other I don’t know; this implementation certainly seemed to do well.

The E-PL1 has no dedicated viewfinder. This is a design it shares with other rangefinder styled mirrorless cameras. You can buy a dedicated electronic viewfinder which clips onto the flash hot shoe (this accessory is included with the more expensive E-P2, but the E-PL1 + the viewfinder will still be more affordable than the E-P2). I do believe that the majority of the target group for this camera will not buy an EVF, and they will have to use the LCD screen on the back. The LCD screen has a size of 2.8 inches, which is a tad smaller than the competition. More importantly the resolution is lower than what many other cameras have today. This is not a major drawback, although assessing sharpness and dynamic range arguably is easier on higher resolution screens. What’s worse is the fact that it (like most LCDs) becomes quite dark and unreadable in bright light, i.e. sunshine outdoors. As this camera most likely will be used as a casual camera on holidays, on the beach, in the park with the kids, etc., this *is*, in my opinion, a drawback. As the screen is the main interface for everything, including compsing, framing, assessing exposure, etc., this is a drawback to be considered (P&S users are used to this, whereas DSLR users are not; so it’s possible this’ll be perceived as bothersome only by the latter group).

Photographing with the E-PL1
A great thing with the E-PL1 is that it has virtually no startup time, especially compared to the NEX-5. That’s very positive in my book. In actual use this is a low-barrier camera in the sense that whether you’re a full automatic kind of guy or someone who likes to dabble around with the PASM modes, the camera operation is fairly intuitive. The only thing you have to get used to are the buttons for adjusting aperture or shutter, and which buttons to use for exposure compensation.

Another big plus is that exposure compensation can be used in iAuto as well (although it’s not called exposure compensation in this mode), something that’s impossible with the NEX-5. I love this because this class of cameras begs to be used on full automatic, but sometimes it’s nice to be able to nudge the automation in the right direction.

Another great thing is that the exposure compensation range is +/- 3EV. Far too many cameras limits this to +/- 2EV. Advanced users will also appreciate the fact that you can set a global exposure compensation per metering mode. I.e. should you feel that the multi segment metering for some reason systematically underexposes a step or two, you can tell the camera that it should always overexpose X steps systematically when using that particular metering mode. This global exposure adjustment can be adjusted in one-sixth steps. This is the kind of functionality most users will never use, but I think it’s really cool that Olympus has put this configurabilitiy into an entry level camera. This is exactly the kind of adjustment NEX users who feels their camera overexposes systematically would love to have (I wasn’t particularly bothered by the NEX overexposing but lots of user reports and professional reviews say that it does).

In iAuto an inexperienced users will in addition be able to change aperture, shutter, exposure compensation, white balance, etc., without ever having to learn or understand these terms. They functions are clearly labeled in ordinary english (or whatever language you’ve set your camera to), and they’re easy to adjust. Hopefully this encourages new users to try to get more creative than just going for full auto.

The single item on the mode dial that stands out from the competition are the art filters. You have six of them: Pop art, soft focus, grainy/high contrast black and white, pinhole, diorama and sepia. The “secret weapon” among these are the grainy black and white filter; I’d go as far as to say that I loved it: This means that relatively good black and white conversions are now available in camera for those of us who prefer *not* to spend hours in Lightroom or Photoshop to create the optimal b&w photo. For those who’re old enough to remember the bad old days, this filter is a kind of a digital pushed Tri-X printed on high grade paper. Real gritty and nice in other words.

The bad thing about the art filters is that they demonstrate that the CPU and/or internal data transfer capability of the camera is somewhat lacking (you’ll also experience this when shooting RAW and when ending a video recording). The camera locks up for several seconds after snapping a photo with some of these filters. But regardless I think more camera manufactureres should implement stuff like this!

(If you’re *really* into black and white photography there’s also a monochrome picture style. Buried deep within the menu system there’s a function to configure this monochrome mode as you like it to be, even to simulate use of red, green or yellow filters, and how red, green and yellow they should be. Quite nifty for experienced B&W shooters who know how to use such filters.)

Before I got this camera I read that the autofocus speed was subpar. It’s safe to say that it’s not as fast as the NEX-5, but on the other hand I can’t say that most of the time autofocus speed didn’t hold me back. But even though I’m not a sports shooter by any means, there was times when I felt it was lagging a bit on moving subjects. It locked on in the end and fired, but at that point the subject could have moved a little (the camera guessing the “wrong” autofocus point was a bigger issue, but I can hardly fault a camera for not being a mind reader).

The E-PL1 has face detection, which is great to have in the typical family photo and portrait situations. The iAuto mode is good at figuring out whether face detection should be used or not.

Picture quality in general was good; the out-of-camera jpegs were very good, so good that I didn’t bother much with RAW. Post processing of jpegs generally was limited to some cropping and curve adjustments in Lightroom. The RAW files I did take, I took solely to see the amount of abuse they’d take in post processing — Lightroom in my case. I’m happy to report that they’ve got sufficient detail and range to be abused as much as you could wish for. (Samples of both jpegs and raws in the bottom of this post)

Flash capability
The built in flash is opened with a little button on the upper right of the back. When opened up it folds out to a kind of Wall-E shaped hinged thing. The built in flash is relatively low powered and bound to give your subjects red eyes, harsh shadows and generally make them look pale and dead and scared. But this isn’t any different from any other built-in flash from from other manufacturers; it’s just how these flashes are.

What’s important is that you’ve got a flash available when you need one; once in a while these flashes are good for a little kiss of fill-in light. But one little detail separates the built-in Wall-E flash from every other built-in flash I’ve seen: If you use your right index finger, you can gently pull “Wall-E” back until it points almost directly upwards when taking a picture. This will cause the flash to bounce from the ceiling. Unless the distance to the celiling and down to your subject is too long, you’ll experience much softer light. This is a great touch, although I’m uncertain whether Olympus intended the mechanism to be used like this.

What certainly *is* intended, and even more important for a select few, is that the E-PL1’s built-in flash can function as a flash commander. I.e. it can wirelessly trigger other Olympus brand flashguns. And it’s quite capable too: It can control up to three separate groups of flashes.

I didn’t have any Olympus flashes available so I wasn’t able to test this functionality and can’t say anything about how it works or whether it’s user friendly or not. In any case I have to say that it’s interesting that Olympus have this functionality in an entry level camera.

But the Olympus has a built-in ISO standard flash shoe as well, yet another thing the Sony NEX dont’ have, and this enabled me to use the radio trigger I use on my Canon *and* my Canon flashes to do some flash experiments. This worked very well, and I shot lots of pictures this way.  Yet another example that DSLR users will miss very little functionality when using this camera.

Video mode
The E-PL1 can shoot 720p HD video. As far as I can tell video quality is OK, although no one should buy this camera in the belief that they could shoot the next “Inception” on it. You should also note that sound is mono unless you use a dedicated microphone (the E-P2 and the NEX-5 has stereo sound; the latter also shoots in 1080i HD video). You have a dedicated video button and you can start recording video no matter what scene or mode the mode dial is set to.  You also have a dedicated mode for video recording on the mode dial.

You can shoot still photos while recording video. I don’t know if I did anything wrong, but I experienced that the video recording stopped when I shot stills and that the video was split into several files if you actually shot stills.Why it’s like this I don’t know, but I’m certain that this is not the behavior most of us expect. (One caveat: There may be a way to configure this to behave differently, but as usual I didn’t spend too much time on video)

Again there are signs of camera lockup: The E-PL1 freezes for several seconds when you’re finished recording. Whether this has something to do with the CPU or the buffer size or speed I don’t know, but these speed related issues are very noticeable.

A very cool and positive thing with the E-PL1’s video implementation is that you can use the same art filters when shooting video as you can when shooting stiils. Now cool, grainy black and white movies are available straight out of the camera! Even cooler is the fact that you can choose exposure mode, even manual if you want to.  These art filters can be found when you shoot video with the mode dial set to video/movie, and then press OK. 

As with shooting stills, context sensitive menus pops up on the rear screen. You navigate around these context menus with the up/down-left/right buttons on the back.

The MENU-button menu system
Theres one area where Olympus has ranked power over simplicity, though, and that’s in the camera setting menus.  Herein also lies the power of the E-PL1 - the configurability of the camera. But for new users the stuff that is hidden underneath the MENU button is as confusing as such menus possibly can be. Lots of stuff here are the same stuff you’ll find in the context sensitive menus, and then some: It’s formerly bursting at the seams by the amount of stuff that’s hidden there. And hidden it is: Some items can be found in the Settings sub menu, wheras similar functions are placed in two Camera sub menus. It’s not easy to guess which is which.

ThIs system is text based, as opposed to Sonys more colorful and icon based variant. Normally one wouldn’t be better than the other, but Olympus has done little to explain what all this is about unless you actually know what it is from before.  As a whole I have to say that it looks like it’s an engineer designed interface, not something created by user interface expertise. It’s a little thing, but I can’t be the only one that’s confused by why you need two menu systems — one good and one less so — to do more or less the same stuff?

While thinking about this I thought I came up with a good idea: Perhaps Olympus should strip the stuff underneath the MENU button of things that you otherwise find in the context sensitive menus, and rename it to “system settings” or something else that sounds off-putting for those who really shouldn’t use it. A few days later I learnt that there’s actually a menu item to rid the menu of lots of the options. Ironically I hadn’t found this when digging around in the menus

Now: The complexity of this menu is not a big deal, even though I’ve used several paragraphs on it. But it demonstrates — for better *and* for worse — that Olympus hasn’t made many compromises when designing this entry level model. While this is good for experienced users, I think it can be perceived as somewhat intimidating for users stepping up from compact cameras. If they ever push that button, that is.

Target group
I discovered that my shooting with the E-PL1 automatically became more involved and slowed down than when I had the NEX-5 with me. The motives I started thinking of was more in line with my “normal” DSLR photography than snapshots. I took it with me when going out, but I looked for patterns and abstract more than the typical family situations. This camera appealed more to the photographer in me than the snapper. With the NEX it was the other way around.

It struck me that the E-PL1 is a very interesting hybrid in more than one sense of the word. Olympus has tried to create a camera that’ll appeal to the casual user. It certainly will work well for this crowd: Great OOC jpegs will ensure that. But their no holds barred approach to including functionality and opening up for configurability on a large scale, they’ve also created a cheap and compact camera alternative for experienced photographers who don’t want their small camera to be lacking compared to their DSLR.

Even though Olympus’ retro design is somewhat toned down in this model compared to the E-P1 and E-P2, it’s still retro enough to appeal to those of us who remembers mechanical cameras and secretly covets a Leica. This, combined with the fact that the E-PL is a camera without many compromises function wise, makes the E-PL1 a camera for guys like me whose most important packing issue before a vacation is whether to bring the flash gun (or rather how many), the wireless triggers and the tripod.

I.e. in some strange way this little camera will appeal for those of us who don’t mind bulk at all.

The E-PL1 is, in short, a photographer’s camera; it’s a perfect “step-down” camera for DSLRs user.  As such Olympus has produced a DSLR replacement, whereas Sony has created a P&S replacement. There’s nothing wrong in either approach. Both are great cameras, but the Sony is definitievly better looking and for new users perhaps a little less intimidating.

Good

• A photographer’s camera: There’s little one could miss from a DSLR here
• Immediate startup
• Exposure compensation in full auto
• Fun and arguably useful art files (although they introduce a certain lag)
• The standard zoom is unbelievably small when collapsed
• Configurable exposure mode when shooting video
• Extremely configurable in general
• Built-in image stabilisation
• Adapters makes it possible to use almost any lens known to man, and then some

Not so good

• Slightly bigger and more bulky than the NEX series
• No control dials! It beats me why buttons are perceived easier to use.
• The menu hidden beneath the MENU button is too complicated and obscure for beginners
• The screen should have higher resolution, be better in sunshine and — if possible — be flippable or rotatable
• Slowness – a little slow AF, but most of all a slowness that locks up the camera when storing RAW files to the card, processing shots taken with art filters and when storing video

Samples
Here are a few samples I think demonstrates various aspects of the camera. Click on them to get to the photo’s Flickr page, where you also can look at full size photos.

The light meter handles light areas well.

Great skin colors in the OOC jpegs.

The light meter handles complex light well.

Although the E-PL1 is no speed daemon when it comes to autofocus, it adequately handles relatively well behaved children. When they speed up, though, it can struggle. This is not a camera for sports shooters.

Demonstrating picture styles and art filters: The same motive with normal picture style, low key (which boost contrast) and the B&W art filter. Three very different pictures taken within seconds of each other due to the fact that it’s very easy to switch between styles.

Flash demonstration: Note the shadow on the left image. On the right image the shadow is softer due to the built-in flash being bounced off the ceiling.

The black and white art filter lends itself well to “street” motives such as this.

In general the E-PL1 photos are colorful and with good contrast.

This photo doesn’t show as much of the camera’s built-in capabilities, as much as it shows that the RAW files are capable of handle lots of abuse in post.

The kit zoom has satisfying close-up ability, although it’s not a macro lens by any means.

The camera’s inclusion of a ISO standard hot shoe, makes it easy to connect industry standard flash equipment to this. Here I used a wireless trigger and two Canon flashes.

Les mer her : A capable step-down camera: Olympus E-PL1 hands-on

Les mer her : Elephant

Utfordringen

Utfordringen med gamle kvitteringer er at de er mange og lite håndterbare. Skrevet ut på et papirformat som ikke egner seg for arkivering, er skoesker blant de minst dårlige av alternativene. I tillegg er søk og kategorisering vanskelig, med mindre man benyttet flere skoesker, mapper, eller liknende.

Løsningen

Løsningen kaller jeg e-kvittering og fungerer som et tillegg til din eksisterende kontoutskrift i nettbanken. Når du i nettbanken i dag sjekker kontoutskriften, finner du for eksempel linjer som forteller deg hvor, når og for hvor mye du har handlet.

Med mindre man fører manuell kontroll utover nettbanken, er det ingenting i en banktransaksjon som utdyper detaljene. Hva var det jeg handlet på Kiwi denne gangen? E-kvittering fungerer som et tillegg til den tradisjonelle transaksjonsteksten, og viser kvitteringen i sin helhet. På denne måten kan man arkivere, kategorisere og søke i kvitteringer.

På sikt ser jeg også for meg utvidet funksjonalitet, for eksempel deling av utgifter med andre bankkunder, litt som med tjenesten delregning.no.

Teknisk løsning

Å implementere e-kvittering bør være en triviell sak, skjønt min erfaring med IT-systemer i banksektoren — jeg har både hovedoppgave og fem års arbeidserfaring — tilsier at ingenting skal tas for gitt. En teknisk komplisert sak er det altså ikke, med mindre eksisterende systemer vanskeliggjør prosessen.

Handelsstedet, for eksempel min lokale Kiwi-butikk, returnerer i dag informasjon til banken om banktransaksjonen, dersom jeg betaler med bankkort. Med e-kvittering skal handelsstedet i tillegg levere informasjon om alle detaljer om transaksjonen, blant annet:

• Organisasjonsnummer
• Ordreopplysninger som ordrenummer, fakturanummer, kassenummer, kvitteringsnummer, operatør, dato, klokkelsett, etc.
• Ordrelinjeopplysninger som varetekst, pris, MVA-prosent, evt. rabatter, etc.
• Sum, evt. rabatter, MVA-prosent, MVA-grunnlag og MVA
• Betalingsmåte
• Fritekst fra butikken, for eksempel åpningstider, telefonnummer, adresse, etc.
• Eventuell informasjon om bonusavregning
• BAX-nummer

Umiddelbart er det lett å forestille seg noen gevinster:

• Ingen kvitteringer forsvinner
• Enkelt å arkivere, sortere og søke i kvitteringer
• Redusert papirbruk

Samtidig er det like lett å forestille seg noen utfordringer:

• Personvernet må ivaretas, løsningen må være frivillig
• Økt behov for lagring hos bankene

Hva tror du, har e-kvittering noe for seg?

Les mer her : Elektronisk kvittering

A couple of kids takes a break in a back alley in San Giminiano. A fantastic medieaval town, renowned for it's plethora of towers, but I understand why they sat down: It's too much to take in during a short stay.

Climbing to the top of one of the towers.

View from one of the towers in San Giminiano.

The Virgin Mary was surrounding us almost everywhere, also in the walls of some of the houses in Barga, another medieval town.

Inside one of the small cathedral in Barga. The outside of it was more impressive than the inside, although I think this image of the inside looks quite good.

A street photo from Barga. Lots of alleys and stairs. I liked the light here.

From Collodi, the statue indicating that Collodi is the home of the Pinocchio Park.

A statue in front of the Leaning Tower of Pisa. Look at the eyes of the cherub on the left. More scary than pious in my opinion!

Les mer her : A few photos from Tuscany

Fra kassetter til kviser

Da jeg noen år senere vokste forbi både min mor og min far, fikk kviser, langt hår, dårlig (kropps)holdning og egen, fast jobb som avisbud, gikk store deler av inntekten til å kjøpe musikk på CD-er. Det er lenge siden jeg sluttet å kjøpe musikk på CD-er, fordi jeg ikke forstår hvorfor jeg skal bruke penger på en miljøfiendtlig og lite effektiv distribusjonsform.

Kviser, krangling og dårlig avkastning

I dag er derimot situasjonen en helt annen for kidza. Alt man liker er enkelt tilgjengelig på nett — ofte gratis, men ulovlig. En gang for omlag 15 år siden fant innholdsprodusentene, ofte referert til som nettavisene, det for godt å legge ut produktet sitt gratis på internett. At potensielle kunder gjennom 15 år har fått en oppfatning av at det som finnes på nett er gratis, kan i en viss grad derfor tilskrives innholdsprodusentene selv.

I disse dager kan man lese hvordan innholdsleverandørene forlater nye tjenester som Spotify, angivelig fordi disse nye tjenestene ikke genererer nok penger. Umiddelbart slår det meg at innholdsleverandørene halvhjertet har gått inn i et slikt samarbeid, skeptiske fra første stund.

Hva tror man egentlig? At enhver ny forretningsmodell genererer penger fra første øyeblikk? Halvhjertet innsats gir halvhjertede resultater.

Les mer her : Halvhjertet

Sammenlikningsgrunnlaget

Dette er ikke en test hvor jeg sammenlikner Huawei U8230 med telefonen jeg benytter til daglig, men en test gjennomført så uavhengig som mulig for å gi et generelt inntrykk. Jeg kommer kanskje tilbake med en sammenlikning senere.

I esken

I laderen finner man følgende:

• Telefon
• USB- og ladekabel
• Batteri
• Lader
• Høretelefoner
• Quick Start Guide

Touch and Feel

Min umiddelbare reaksjon var at dette var mye plast. Andreinntrykket bedret seg imidlertid noe da batteriet kom på plass, men den hule plastikkfølelsen er der uansett.

Vekt og størrelse

Telefonen har en fin størrelse, god vekt og er pent utformet. De fysiske knappene er greie å trykke på. Dessverre er av/på-knappen plassert tvers ovenfor volumknappene, hvilket gjør det klønete å betjene bare en av dem om gangen.

Tekniske spesifikasjoner

Spesifikasjonene er på ingen måte banebrytende, men akkurat det man forventer av en telefon i disse tider.

Brukergrensesnitt

Brukergrensesnittet er for meg en av de viktigste elementene ved det å bruke en telefon. Hvis brukergrensesnittet er dårlig utformet og er klønete i bruk, er det helt sikkert at jeg ikke kommer til å bruke telefonen. Heldigvis er brukergrensesnittet på Huawei U8230 greit nok utformet, men ikke mer.

Et brukergrensesnitt må være bygget opp uten for mange forskjellige elementer. På Huawei U8230 er det litt for mange knapper og symboler, som ideelt sett burde vært gjemt vekk andre steder.

Det mest frustrerende er faktisk noe så sentralt som tastaturet. Knappene er alt for små, tastaturet er tregt, det vil si lagger på fagspråket. I tillegg er de mest vanlige tegnene litt for mange tastetrykk unna, og til tross for at telefonen er norsk er særnorske tegn gjemt vekk og vanskelig å finne.

Et annet stort ankepunkt, i mine øyne, er alle innfallsportene til samme funksjon. Man har en «hjem-skjerm», en meny og flere skrivebord som alle på en eller annen måte gir tilgang til det samme programmet. Inkonsistens er mitt første inntrykk.

Samtidig får jeg også følelsen av at enkelte utviklere har Windows som sitt forbilde. Det er mange meldinger som popper opp i tide og utide og forteller meg helt uviktige ting jeg ikke gidder å vite. Som for eksempel at det trådløse nettverket har falt ut, men at telefonen nå kobler seg til igjen på nytt.

Stabilitet og ytelse

Stabiliteten er det vanskelig å få noe skikkelig inntrykk av etter kun noen ukers bruk, men det har fungert smertefritt så lenge jeg har hatt telefonen.

Ytelsen er dessverre ikke så imponerende. Tastaturet har det med å lagge, tidvis irriterende mye. I tillegg lagger også rulling i vinduer, for eksempel i menyene og nettleseren. En telefon laget i 2010 skal ikke lagge fra det øyeblikk man tar den ut av esken. Punktum. Ytelsen kunne altså vært bedre, men katastrofalt dårlig er den på ingen måte.

Batterilevetid

Telefonen ble fulladet da jeg fikk den. Etter én telefonsamtale på 1 minutt og 20 timer standby viser batteriindikatoren 72 %. Det er rett og slett elendig.

Telefonen kan enten lades via stikkontakten eller ved å koble den til datamaskinen via USB. Det første er definitivt å foretrekke, da lading via USB tar evigheter.

Musikktelefon

Via Android Market lastet jeg ned en Spotify-klient for å høre på musikk. Spotify er Spotify uansett hvilken klient man er på. Trodde jeg. På Huawei U8230 er det nemlig ikke mulig å benytte Spotify-klienten uten å installere et minnekort i telefonen, hvilket jeg selvfølgelig ikke har.

Videre er det heller ikke mulig for meg å benytte telefonen som Mass Storage-enhet på min Mac. Den dukker kun opp som en CD hvor det kun ligger drivere for Windows, ikke Mac eller Linux. I praksis sitter jeg med en telefon som er ubrukelig til å lytte til musikk så lenge jeg ikke har et minnekort å putte inn.

Multitasking

Alle Android-brukere jeg kjenner roper om seg hvor flott det er med multitasking. Hva de roper for forstår jeg ikke, for all multitaskingen krever hyppig bruk av programvare for å drepe prosesser straks telefonen går i kne, hvilket den raskt gjør. Det er selvfølgelig ikke telefonen sin feil, men en svakhet ved det å multitaske på enheter med begrenset maskinvarekapasitet.

Skjerm

Skjermen på 3,5 tommer er stor, fin og lyssterk. Oppløsningen er ikke all verden, men helt OK.

Wi-fi

Tilkoblingen til trådløse nettverk har det med å falle ut til tider. Den gjenopptar heldigvis seg selv etter en stund, men slike dropp er allikevel lite heldige.

I bruk

Jeg liker å tro at jeg er en tilpasningsdyktig fyr. Jeg kunne helt sikkert lært meg å leve med Android på en Huawei U8230, men forskjellen på min daglige telefon og Android er at sistnevnte blir for mye bells & whistles.

Utover dette fungerer Android på Huawei U8230 som man forventer med tanke på telefon og kontakter, e-post, nettleser, SMS, kalender, bilder og liknende.

Konklusjon

Spørsmålet er om jeg blir værende med Huawei U8230. Svaret er dessverre nei.

Amobil gir denne telefonen terningkast 5. Akkurat som Arnstein forstår heller ikke jeg hva som gjør at denne telefonen får mer enn 3.

Fordeler

• Billig
• Mye telefon for pengene
• Pen å se på

Ulemper

• Treg
• Mye plast

Telefonen har jeg fått av importøren, som ønsker at jeg skal teste og skrive om den. Mitt krav til alle som leverer meg produkter er at jeg står fritt til å skrive hva jeg synes om produktet.

Les mer her : Huawei U8230

Etter litt research fant jeg ut at man kan komme inn på det gamle grensesnittet ved å bruke denne linken:
Google Keyword Tool External – Old interface (https://adwords.google.com/select/KeywordToolExternal?forceLegacy=true)

Se referanse : Emne: Google keyword tool external fungerer ikke? – av: Preben O. Sangvik

Mer leser du her:
Grunnleggende om søkemotoroptimalisering

For meg er ferie å gjøre noe annet enn det jeg gjør ellers. Før ferien rant bloggene jeg leser over med tips om hvordan man kommer seg på nett verden rundt med all verdens dingser, eller hvordan man holder seg oppdatert på alt som skjer på nett i ferien.

Som et fint alternativ kom min gode venn Espen på banen med verdens enkleste tips:

Q: Hvordan holde seg oppdatert på jobb, e-post og sosiale medier i ferien?

A: Bare glem det!

Som nevnt er ferie for meg å gjør noe annet enn ellers. Ikke at jeg har stor fokus på å gjøre noe annet, det bare blir slik. I skrivende stund har jeg vært tilnærmet offline i mer enn fire uker. I omlag tre av disse har jeg hatt tilgang til nett, mens jeg i den fjerde har vært i den norske fjellheimen hvor dekningen er tynnere enn avisene på denne årstiden. På telefonen har det stått Ingen tjeneste. I de tre ukene med tilgang har jeg allikevel holdt meg offline, med telefon og datamaskin liggende nedpakket i kofferten.

Det beste er at det føles godt å parkere hverdagen, uansett hvor glad jeg er i å jobbe, blogge, surfe nettet eller konversere i sosiale medier. Hverdagen innhenter meg raskt nok uansett hvor inaktiv jeg er i ferien.

For første gang på mange, mange år føler jeg virkelig at jeg har hatt ferie. Jeg har reist mye og sett og opplevd mye med mennesker jeg er glad i. Det gjør at jeg nå gleder meg både til å ta fatt på alt jeg har lagt til side i ferien og gleder meg til alle de fine opplevelsene høsten har å by på, hverdagene inkludert.

Les mer her : Litt om ferie

Denne bloggposten skal dreie seg for det meste om å vise eksempler på websider med gode illustrasjoner og god “feel”, men først vil jeg ta opp et problem:

De fleste websider er sjelløse og anonyme

Illustrasjon av Sean d'Souza

Veldig mange nettsider er ansiktsløse “maskiner” som kun handler om å stille opp ord på en mest mulig effektiv måte.

Det jeg tror mange glemmer er at utseende og kroppspråk er viktig for at folk skal gi ordene en sjanse. I løpet av en brøkdel av et sekund danner folk seg et inntrykk av nettsiden, og en god illustrasjon/logo/grafisk uttrykk er til stor hjelp.

En årsak til at dette forsvinner hos mange ligger nok i at webprosjekter ofte setter av lite ressurser til det kreative, og at en ofte henger seg så opp i å være “profesjonell” at en kutter bort alt som dreier seg om å få i gang følelsene.

BIG MISTAKE!

Å bygge tillit/merkevare uten å engasjere følelser er umulig!

Men nok om mine tanker og meninger – La oss se på noen websider som (jeg synes) lykkes og tenke over om og hvordan noe slikt kunne fungert på våre egne nettsider.

Gode nettside-karakterer

Jeg har først og fremst sett på karakterer, og figurer som enkelte websider bruker for å gi et inntrykk av hvem de er og hvordan de jobber.

Fatguy

“Everybody loves a chubby dude”. Jeg har alltid likt denne fyren.

Iphonespesialistene i Fatguy er slett ikke er så feite som de gir seg ut for – men de klarer med den feite fyren å formidle at de er kule folk som lager fete app-er. Kudos!

PS: Har lenge drømt om å få laget en eller annen sakselignende figur til Kuttisme, så hvis noen har lyst …

Silverback

Clearleft i Brighton står bak Silverback som er et verktøy for “Guerilla Usability Testing.”

“Guerilla” og “Gorilla” er kanskje et litt søkt ordspill, men det grafiske uttrykket fungerer selv om en ikke forstår koblingen umiddelbart. Merkevaren Silverback er uansett lett å se koblingen til.

Squared Eye

Møt Levi (kort for Leviathan) – en hval som IKKE er utviklet av designbyrået Squared Eye.

Designbyrået Squared Eye outsourcet arbeidet med å utvikle sin egen merkevare til et annet byrå – Able. Hvorfor? Her er gründeren Matthew Smith sin begrunnelse:

“I’ve learned that, in my personal life, external counsel is the most effective way to get to know myself, so why would business be any different?”

Resultatet er at Squared eye har fått et nettsted som gir leseren lyst til å utforske mer og mer – og en kombinasjon av språkbruk og illustrasjoner som underbygger hovedbudskapet om at de har “a MONSTROUS APPETITE for tiny details”

Frontend Design Conference, Florida

Disse gutta har en fantastisk måte å vise frem foredragsholderne sine på:

De har rett og slett laget en tegneseriefigur av alle foredragsholderne der figuren også illustrerer særegenheter eller interesseområdene til den enkelte.

La oss se nærmere på en av dem. Superdesigneren Jina Bolton ser egentlig slik ut:

Men siden Jina er så glad i sushi og roboter at hun kaller hjemmesiden sin Sushi & Robots har de valgt å fremstille henne slik:

Illustrasjonene fungerer som en motivator til å sjekke hver eneste foredragsholder for å finne ut hvorfor de er karikert som de er. Genialt.

Travelmenu

Jeg syns det kan være interessant og lærerikt å også se eksempler der bruken av karakterer mislykkes. Her er nettsiden til reisebyrået Travelmenu:

Hvorfor mener jeg Travelmenu mislykkes?

Jo, de har altså fått laget en jordklode-kokk og en gaffel med kokkelue. Fine figurer – hvis dette hadde vært en nettside der du kunne booke matopplevelser eller “kulinariske reiser”. Men Travelmenu er bare et vanlig bookingsystem. “Menu” delen av navnet handler om at du plukker hoteller og opplevelser fra en meny, og ikke om noe som helst matrelatert.

Figurene skaper altså et inntrykk av at innholdet vil være matrelatert, og selv om de bidrar til et positivt førsteinntrykk så blir opplevelsen skuffende når en får servert resultatet av søket. Kanskje kunne det fungert om det var kombinert med tekst ala “Cook your own travels with ingredients from our huge menu of hotels and activities.”? … Nja…

Hvorfor skal DU bry deg om karakterer og illustrasjoner?

Det er vanskelig å finne virksomheter – bortsett fra designbyråer – med nettsider som har en gjennomført bruk av karakterer og illustrasjoner. Og når ting stort sett eksisterer kun i bransjen som lager tingen pleier det å blinke litt i varsellampee mine: Jeg tenker: “Dette er pent og stilig, men det har vel egentlig ingen forretningsverdi?”

Jeg tror det har det. Og jeg tror tegnere og grafikere vil få veldig mye mer å gjøre i fremtiden:

Har du sett hvordan touchscreens dukker opp over alt?

Hvordan ikoner og grafikk blir mer og mer en del av måten vi navigerer på?

Min påstand er at vi blir nødt til også å legge mer ressurser i å skape et visuelt univers for virksomheten/merkevarene våre. Og jeg tror gode “karakterer” vil være en del av den jobben. Bare husk på at det visuelle må henge sammen med innholdet.

Hva tror du?

Les mer om : Bruk av illustrasjoner og karakterer for å gi websiden sjel

Good luck!

Magnar
moderator of SolarCookers

Se referanse : New solar cooker designs

This last photo here gives me a certain hope: The plexiglass in front of the Polar Bear compound was full of cracks.  Hopefully this poor animal, which now wanders aimlessly counter-clockwise all day long, is able to break free and roam northwards before summer's over.

Les mer her : Pistoia Zoo

I denne artikkelen tar jeg deg med bilder gjennom sommerens opplevelser. Du kan trykke på hvert bilde for en større utgave.

New York

New York slutter aldri å imponere. Det er en by man forelsker seg i og gjerne returnerer til igjen og igjen. I år fikk jeg gleden av å oppleve New York i mer enn 40°C.

Helgelandskysten

Norge har ufattelig mye fin natur å by på. Mye av denne naturen ligger nord for Sinsenkrysset, det gjelder bare å ta seg bryet med å lete frem til disse perlene som ligger langt nord. Da vil man finne Helgelandskysten med sine 6500 øyer, holmer og skjær og en fantastisk overgang mellom fjell og sjø.

Lomsdal-Visten

Fjellene som tilstøter Helgelandskysten heter Vistfjellan og inngår i den nyopprettede nasjonalparken Lomsdal-Visten. Dette er et område så unikt og spesielt at jeg kommer tilbake med en egen artikkel om turen gjennom dette fantastiske området.

Vinjerock & Jotunheimen

For første gang fikk jeg med meg Vinjerock. God steming, god mat, godt selskap, godt vær og god musikk på festivalen på Eidsbugarden i Jotunheimen.

Duppeditter

Selv om jeg har tatt fri fra alt som har med jobb og nett å gjøre, ligger det allikevel i min natur å like duppeditter. I sommer fikk jeg blant annet en iPad, en Mac Mini og to sett nye høretelefoner. Egne anmeldelser kommer ved anledning.

Les mer her : Sommeren 2010

Les mer om : 8 tips for markedsføring på Facebook-sider

Jeg spurte:
Just curious about how you get around google spam blocking when making a rank tracker? Don’t Google block you if you do x amount of searches during a specific period? I would assume you have a few thousand queries on a daily basis with you’re rank tracker!

Seomoz svarte:
The generic answer is that you can either: (1) data-mine the results page, or (2) use the API. RankTracker currently uses the actual Google SERPs, because the dev team apparently found that the API wasn’t always reliable.

However, you’re right – Google does put limits on pinging the SERPs directly and can cut you off. I can’t go into details, but I think that we came to an understanding with Google about what was “ok” in the case of RankTracker. Obviously, that’s not really an option unless you have a strong relationship with them.

In that case, the API is probably your best starting point:

http://code.google.com/apis/ajaxsearch/documentation/

Jeg har sittet og sett litt på APIen og den ser ut til å inneholde det man trenger for å lage en skikkelig rank tracker. Kunne gjerne tenke meg å lage noe, men usikker hvordan vi kommer rundt sperringen på antall spørringer. Kanskje vi skal samle en gjeng SEOer og betale for utviklingen av verktøyet, så tar vi alle en kopi hver og bruker det in-house?

Se referanse : Emne: Hvordan lage et rankerings-analyserverktøy? – av: Kenneth Dreyer

Jeg bruker Dropbox mye, og det fungerer upåklagelig. Har nå 3 maskiner som er koplet “sammen” med en Dropbox-konto

Se referanse : Emne: Enkel backup og synkronisering av filer – DropBox – av: Preben O. Sangvik

Jeg tenkte derfor at jeg kunne lage en slags “Verktøykasse”, for de som kunne være interessert.

Hvilke verktøy bruker jeg, og hvordan bruker jeg dem?

Det finnes mange måter å delta på i forskjellige sosiale medier, og det er lett å henge seg opp i teknologi og glemme at teknologien er en “means to an end”. Når du kjøper en drill, kjøper du egentlig muligheten til å lage et hull eller mange hull.

Verktøykasse

Som de fleste, bruker jeg sosiale medier mest i forbindelse med jobb. Verktøyene jeg bruker er Twitter, Facebook, LinkedIn og WordPress. I tillegg benytter jeg meg av å skrive innlegg på andres blogger, som for eksempel kuttisme.no. Google Wave er også en plattform som vi bruker mye i min bedrift.

Det finnes mange forskjellige verktøy og det kommer nye hele tiden. Det er vi selvfølgelig glad for.

I min verktøykasse har jeg lagt de verktøyene, som:

• Jeg personlig bruker mest
• Mest populærealternativer
• Jeg har selv testet

Jeg går ikke inn i detalj på hvert verktøy og hva du kan gjøre med dem.

Jeg refererer bare til hvordan du kan bruke dem i forretningssammenheng. Er du interessert i å få en mer komplett og omfattende oversikt kan du sjekke ut Brian Solis The Conversation Prism eller les Chris Brogan´s Social Media 101: Tactics and Tips to Develop Your Business Online.

Verktøy for å lytte

Google Reader, Twitter, Mashable, Alltop

Benyttes til å forstå bransjen jeg jobber i, følge med på nyheter, og hvordan folk reagerer på vårt firma. Lære om hva som påvirker vår bransje, vårt firma og våre konkurrenter.

Sanntidssøk sosialsøk

Google bloggsearch, Twitter search, Collecta

Når jeg vil vite mer hva som er sagt om mitt fag, firma, bransje eller hva som er favoritt tema “nu”.

Blogg plattform

WordPress, Tumblr, Blogger

Blogg er fremdeles viktig. Branding – og Sosiale medier guru Brian Solis skriver i sin bok Engage; “Bloggs are perhaps still the most effective plattform for sharing your observations”. Vi kommuniserer nyheter om vårt firma, skriver om ting vi er opptatt av, deler informasjon, og vi deltar i diskusjoner vi finner interessante osv.

Mobil blogging

WordPress, 12secondstv

Jeg sitter på bussen, på ferie, eller er på konferanse og kan rett og slett ikke la det være.

Microblogg

Twitter og tredje part applikasjoner: Tweetdeck, Twitterlator, SocialOomph

Twitter er en killer applikasjonen for å lytte, se og lære, bli rask oppdatert på, få svar på enkle spørsmål, bygge opp nettverk, dele kunnskap og kompetanse, oppdage nye meninger og tanker. Twitter engasjerer og knytter meg/oss med eksisterende og fremtidige kunder, bidrar til å bygge min bedrifts omdømme med engasjement og kvalitet og ikke minst få hjelp fra mitt nettverk. Det finnes en del andre tredjeparts applikasjoner som Twitterdeck,Socialoomph, Trendistic, Hotsuite osv som hjelper deg og automatisere tweets, monitorerer og til å få statistikk.

Sosial profil

Facebook

Mest brukt privat, men her kan du lage bedriftssider og grupper for å markedsføre din bedrift, dine tjenester eller veldedige formål. Det er også mulig å kunne integrere dine websider eller blogg inn i Facebook.
Det er mange som mener at Facebook kommer til å bli det viktigste mediet for å bygge opp merkevarer. Jeg er enig med dem. Ford har for eksempel nettopp brukt Facebook som hovedplattform for å lansere deres nye bil. Samtidig er det et medium som er lett å bruke og enda lettere å misbruke i forretningssammenheng.

Forretningsprofil

LinkedIn

LinkedIn har blitt det mest brukte verktøyet til å følge med på potensielle jobbkandidater, legge ut jobbtilbud og til drive med nettverking på profesjonell basis. Det finnes mange grupper og du finner helt sikkert en som er relatert til din bransje. Finner du det ikke kan du opprette en gruppe selv med det samme. En lett og ufarlig måte å delta i sosiale medier på.

Bookmarks

Del.icio.us, Stumbleupon

Gir deg en enkel måte å ta vare på dine bokmerkede websider, gruppere og tagge dem så de blir enklere å organisere og gjenfinne. Verktøyene er blitt mer og mer populære fordi de også gir deg mulighet til å dele dine bokmerker med andre og se andres. Jeg må innrømme at jeg til nå ikke har brukt dette så ofte i forretningssammenheng.

Lokasjonsbasert tjenester

Gowalla, Foursquare

Det mange som sier; ”Hva er vitsen med Gowalla?” Jeg har konto på begge to, men bruker mest Gowalla. Jeg har brukt det snart i et år, og lurer selv en gang i blant. Men jeg må også innrømme at det er gøy. Driver du i servicebransjen må du bare følge med på disse to, og bruke dem for alle pengene. Believe me.

Samhandling, dele dokumenter

Google Docs, Google Kalender, Google Wave, Basecamp

Google Wave. Det beste i livet er gratis. Prosjektdeltakelse, skrive tilbud, dele informasjon, dokumenter, rapporter, bygge opp intern kultur, notater, brainstorming. Dette er det viktigste verktøyet hos oss for å dele kompetanse, følge opp kunder, salg leads, idédugnader osv. Vi styrer også våre prosjekter sammen med våre kunder via Google Wave.

Kundeservice

GetSatisfaction, Twitter, Facebook

Vil du bruke sosiale medier for å hjelpe dine kunder? Sjekk ut GetSatisfaction, Twitter, Facebook

Instant Messaging

Adium, Meebo, Campfire, Google wave, Skype

Dine venner og forbindelser bruker forskjellige plattformer. Med disse bruker du kun én plattform for å kommunisere uansett hvilken annen type plattform dine forbindelser bruker. Virtuelle møter, gi korte beskjeder, sanntidsdiskusjoner som ikke kan vente. Skype fungerer veldig bra for videokonferanse med kunder og samarbeidspartnere vi ikke har mulighet til å treffe fysisk.

Bildedeling

Picasa, Facebook, Flickr

Dele bilder fra siste teambuildingsaktivitet, kundearrangementer eller lignende.

Video Hosting

You Tube, Vimeo, Viddler

Videoblogg er noe som har blitt mer og mer brukt etter som båndbredden har blitt mer tilgjengelig for alle. Presentasjon av nye produkter og tjenester, dele video fra siste teambuildingsaktivitet, kundearrangement eller presentere ditt firma. Å bruke video som intern eller ekstern kommunikasjon med mulighet for å dele og kommentere osv har blitt viktigere og viktigere. Vi har selv benyttet det i flere prosjekter for våre kunder. Sjekk ut verdens beste videoblogger Gary Vaynerchuk. Norsk eksampel ? Sjekk ut Sofaprat

Dette ble en “kort” intro til de mest brukte verktøyene og kanskje også til noen nye som til nå har hvert ukjente for deg. Leser du dette om ett år har det nok kommet mange flere på banen og antagelig har noen av de nevnte ovenfor falt fra. Valg av verktøy er viktig, men enda viktigere er følgende:

1. Se, lytt, lær
2. Kartlegg bruk av sosiale medier i din bransje; hvem er opinionsledere, hvem er ambassadører.
3. Delta i de diskusjoner du synes er interessante
4. Gi svar på kommentarer
5. Del informasjon med andre
6. Still spørsmål
7. Ha respekt for andres meninger
8. Tål motkritikk av dine innlegg
9. Vær åpen
10. Vis engasjement
11. Hva med deg, hvilke verktøy bruker du mest? Hva bruker du dem til?

Les mer om : “Verktøykassa” – for bruk av sosiale medier

Hvordan kan jeg lage et SE rankerings verktøy lignende det Seomoz og SEO Rank Monitor (http://http://www.seorankmonitor.com/) har?

Tenker igrunn ikke på det tekniske i detalj, men hvordan man kan lage et bruktbart verktøy uten at Google banner deg for å kjøre “automatiserte spørringer” ?

Kunne godt tenke meg å sette teknikerene mine til å lage et verktøy lignende SEO Rank Monitor, med små justeringer jeg tror hadde vært kjekt å ha!

Se referanse : Emne: Hvordan lage et rankerings-analyserverktøy? – av: Kenneth Dreyer

Se referanse : Emne: Enkel backup og synkronisering av filer – DropBox – av: Seduce.no

Siden det er flere som jobber i eller driver en markedsføringsbedrift (eller lignende konsulentbedrift), så tenkte jeg dette måtte være et ypperlig sted å dra opp denne tråden.

Hva gjør dere for å holde kontroll på kunnskapene i bedriften?

Det er viktig at man dokumenterer de kunnskapene man har, hvis ikke kan man tape mye om en ansatt man har investert mye i trening hos forsvinner, eller når man skal lære opp nye ansatte, ved sykdom eller lignende ting.

Hvordan holder dere kontroll?

Selv har jeg hatt alt for mange dokumenter og mapper, noe som ikke er like oversiktelig lengre. Nå holder jeg på å sette opp en wordpress-blogg som skal ligge på et passordbeskyttet subdomene jeg tenkte å legge ut all “kunnskapen” på. Vurdert å gjøre det samme med en wikipedia-løsning, men føler ikke jeg får samme kontroll der.

Se referanse : Emne: Kunnskapskontroll i en markedsføringsbedrift – av: Kenneth Dreyer

Eksempel: På Norgesannonser er det 6-7 steg fra en besøkende kommer på siden til en ny annonse er lagt ut, og hver av disse stegene måles som KPI. Jeg klarte etter én stk gjennomgang av de ulike KPI-sidene å øke responsen med formidable 500%, og den har holdt seg jevn etterpå. (Gjennomgangen bestod av å titte på de historiske konverteringsratene på hver enkelt KPI, og endre på de fasene / KPI-sidene som konverterte dårlig.)

Dét er nettopp det unike med vår statistikkløsning: at vi kan definere en ny KPI etter noen måneder, og se historiske trender og resultater fra fortiden – og deretter gjøre en endring pg måle ny konverteringsfrekvens. Og dette er gøy

Jeg mente ikke at du skal se bort fra hver enkelt KPI, nei – jeg bare orket ikke å skrive så mye.. (ferie) Hensikten min var bare å belyse hvordan jeg bruker prosentregning for å påpeke endring.

Vedr. kostnad per leads:
Dersom du sier at budsjettet var 100 kr som gav deg 100 leads, er det 1 kr pr leads.
Etterpå får du 150 leads fra 100 kr, som gir 67 øre per leads. Før kostet det altså 100 øre per leads, nå 67 øre per leads. Dvs en reduksjon på 33 øre / leads:
100-67=33
Dét gir en reduksjon på 33 øre /100 øre = 0,33 = 33% -> Som jeg avrundet til 30%

En bedriftseier forstår dette språket

Se referanse : Emne: Benchmark for konverteringsoptimalisering – av: Preben O. Sangvik

Hvordan kommer man fram til f.eks 50% økt konvertering på slutten?

La oss si dette er casen:

- Vi har kunde.no som selger forsikring.
- Trafikken er nogenlunde jevn prosentvis, noen sesongsvinger.
- Regelmessig prøves nye kampanjer som f.eks annonsering på VG o.l (disse er det vel best å isolere ute).
- Organisk og PPC har vært jevnt optimalisert de siste årene – lite drastiske endringer her.
- Konverteringsraten de siste 6 månedene for all trafikk, unntatt betalt annonsering (pluss PPC): 2.2% (jan), 2% (feb) 1.8% (mar), 1.8% (mai) 2% (juni).

Kunde.no består av en forside, 3 landingssider og et søknadsskjema (kunde.no selger i realiteten bare et produkt, men det er pakket inn i 3 forskjellige landingssider for å snakke til de tre viktigeste personanene).

Følgende resultater hentes etter en 3 måneders testing-periode:

På forsiden:
- Mål 1: Bounce rate forbedres fra 65% til 58%
- Mål 2: Få brukere fra forside til en av landingssidene (øker fra 15% til 22%)

På landingsside1:
- Mål: Få brukere til å gå videre til skjema (øker fra 13% til 19%)

På landingsside2:
- Mål: Få brukere til å gå videre til skjema (øker fra 12% til 19%)

På landingsside3:
- Mål: Få brukere til å gå videre til skjema (øker fra 14% til 20%)

På skjema:
- Mål: Få folk til å fylle ut skjema og søke om forsikring (øker fra 8% til 12%).

Hvordan presenterer vi så den totale forbedringen her ovenfor kunden?

For HiPPO kommer det jo bare ned til en ting – hvor mye ekstra tjener vi som resultat av denne investeringen? Hvordan kommuniserer vi dette? Finner den mest stabile trafikkkilden og låser en konverterings-rate til den. La oss f.eks si organisk trafikk hver måned og ser på økningen? Eventuelt dele det opp i flere trafikkilder og finne et mønster? Hvordan utelukker vi at det ikke er naturlig økning (f.eks økt fokus i media på viktigheten av forsikring) ? Eller er dette rett og slett noe vi må leve med?

Kort sagt: Hvordan kan vi kommunisere resultatene fra konverteringsoptimalisering når vi over en tid har gjennomført en rekke tester med forskjellige KPIs som direkte og inndirekte påvirker bunnlinjen?

Se referanse : Emne: Benchmark for konverteringsoptimalisering – av: Kenneth Dreyer

steehans’s applikasjoner (http://www.appbrain.com/user/steehans/apps-on-the-phone)

Kan forøvrig anbefale AppBrain (http://www.appbrain.com) på det varmeste!

Hvordan man bruker AppBrain kan du lese på min blogg (http:/ ytte.blogspot.com/2010/07/appbrain-med-genial-funksjonalitet-for.html)

Se referanse : Emne: Mobil med Android – nyttige apps – av: Seduce.no

Det går an å dobbeltsjekke priser på lignende prisguider. Her er to stk.:

Prisguide.no (http://www.prisguide.no)

DinPris.no (http://www.dinpris.no)

Se referanse : Emne: Kelkoo – av: Seduce.no

I would like to share some health related parts of this article wich I found very good here on solarcookers.ning.com. It gives a very nice overview of many of the health benefits of solar cooking, and it shares a lot of detailed information as well. Here are some major points conserning health:

• Solar cooking reduzes respiratory diseases. Glaucoma is the name for a group of eye conditions in which the optic nerve is damaged at the point where it leaves the eye. Glaucoma is identified as a major health problem, and it is believed that people are considerably more at risk when exposed to toxic smoke.
• Burn caused by small children falling into open cooking fires. The Burn Unit at the Red Cross War Memorial Children’s Hospital, Cape Town, South Africa admits almost 1000 patients a year, ranging from newborn babies to
  13-year-old children.
• Rape: Wherever there is political unrest, as in Darfur and Somalia now women are at high risk of rape and murder when they leave their villages to forage for fuel wood.
• Improve drinking water.
• Pasteurizing water gives an immediate and lasting reduction of endemic water-borne diseases like guinea worm. Solar cookers makes it cheaper and easier to cook food so that it contains less pathogens, can improve health.

Solar Cooking and Health

The good news is that it is possible to breathe fresh air at the same time as cooking – using a solar cooker. Solar cooking produces no smoke at all.

In the past, the main reason for people adopting solar cooking was to reduce the environmental degradation caused by using too much fuel wood. More recently, respiratory diseases caused by toxic smoke from
cooking fires have been recognized as a major health problem. They kill
1.5 million women and children each year, according to the World Health
Organization (WHO). Solar cookers address these major threats to health
as well.

Solar cooking technology has been around for decades, but has been poorly understood and has not been widely disseminated. Here are some
ideas on what solar cooking is about, and its capabilities – as well as
its limitations.

Overcoming barriers to acceptance

Solar energy was promoted as an alternative cooking fuel from the 1980s. Two principal barriers blocked its initial acceptance, however:

• Cultural resistance; people have used wood to cook since the inception of the domestic fire. Acceptance of so radical a change as
  cooking with solar energy can only happen where there is real need. With
  ever-increasing desertification on one hand and population increases on
  the other, the need is growing rapidly.
• The other initial barrier to solar cooking’s broad acceptance was the indifferent quality and/or high cost of available solar cooking
  equipment, and the lack of experience introducing it. Today, several
  efficient solar cookers are available at relatively modest cost;
  experience has sharpened advocates’ understanding of how to achieve
  cultural acceptance.

Benefits to health

Here are some health problems, apart from respiratory diseases, and ways in which solar energy is being used to alleviate them:

Polluted drinking water

Dr. Mercy Bannerman won a World Bank Development Marketplace prize in 2002. With this funding she distributed 1600 solar cookers in northern
Ghana and provided training in their use to pasteurize water. She noted
an immediate and lasting reduction of endemic water-borne diseases like
guinea worm.

Glaucoma

Glaucoma is the name for a group of eye conditions in which the optic nerve is damaged at the point where it leaves the eye. This is
identified as a major health problem, and it is believed that people are
considerably more at risk when exposed to toxic smoke.

The danger from open fires

Thousands of small children are maimed each year through falling into cooking fires. For example the Burn Unit of the Red Cross War Memorial
Children’s Hospital, Cape Town, South Africa admits almost 1000 patients
a year, ranging from newborn babies to 13-year-old children (Children’s
Hospital Trust).

Violence

Wherever there is political unrest, as in Darfur and Somalia now, women are at high risk of rape and murder when they leave their villages
to forage for fuel wood. And, because of the environmental degradation
caused by this practice, they have to go ever farther to find it.

Insufficient and unsafe diet

Increasingly, the diets of people in the developing world are being adversely affected by shortages of fuel wood. Improving food safety,
through making it cheaper and easier to cook food so that it contains
less pathogens, can improve health. In some places, people are forced to
barter some of their limited food supplies to obtain fuel with which to
cook the rest. Reducing the cost of fuel increases money for food.

Cultural acceptance of solar cooking

There are very large numbers of reports of uses of, and demands for, solar cookers. For example, we have letters from village officials in
Bolivia pleading for more solar cookers; similar letters from women’s
groups in Senegal; the assertions of Haitian women that they often solar
cook two meals a day; pictures of a solar restaurant in northern Chile,
and so on.

In addition, there are scientific evaluations of solar cooking education and distribution programs. For example:

• In 1995, Solar Cookers International conducted a training program at the Kakuma refugee camp in northwestern Kenya. In 1998, the program was evaluated. A random sampling of the women who had been trained three years before continued to solar cook 54% of their meals.A
  similar evaluation conducted at the Aisha refugee camp in Ethiopia in
  2001determined that fuel wood usage in the camp was down 32% following
  the introduction of solar cookers.
• In 2005, an evaluation was completed in a series of Bolivian villages. It assessed promotions conducted by David and Ruth Whitfield in preceding years. It found that solar cooking families had reduced
  their fuel expenses 40% in the dry season and 35% in the wet season.

Unlike photovoltaic solar devices that convert solar energy to electricity, passive ones simply catch solar energy and convert it directly to heat. They are much simpler and much less costly. Other
‘passive’ solar devices contributing to good health include: food
driers, through-the-wall solar ovens permitting access from indoors,
autoclaves which sterilize equipment for rural hospitals, and ovens that
can burn medical waste. In India there is a giant solar oven, designed
by Wolfgang Scheffler, that cooks for 20,000 pilgrims a day! The fuel,
of course, is free. The utility of a solar cooking device should be judged by what it can
do in the location in which it is set to work. In the right location, it can reduce exposure to toxic smoke, protect from the dangers of fire,
improve women’s quality of life. It can also reduce fuel costs and alleviate stress on the environment. What solar cookers won’t do is cook in the dark, or under overcast or rainy skies. (Thus, it will not
prepare one’s morning tea unless, of course, one stays in bed till very late!)

Many people say that solar cooked food is better because little or no water needs to be added, which would otherwise dilute the taste. Try it and see.

How quickly will it boil water?

Parabolic solar ovens can do that in a matter of minutes. Box and panel ovens take longer – but will in fact boil water. It should be noted that cooking does not even require boiling in most cases – food
cooks at 82°C, and water is pasteurized at only 65°C.

References

• WHO Global burden of disease due to indoor air pollution http://www.who.int/indoorair/health_impacts/burden_global/en/index.html
• Children’s Hospital Trust: http://www.childrenshospitaltrust.org.za/news.asp?PageID=263
• Knudson, B and B. Lankford. 1998. Executive Summary of a Solar Oven Promotion Program Evaluation in Kenya._ Solar Cookers
  International, Sacramento, California.
• Pell, C. 2005. Solar Cookers in Bolivia: Patterns of usage, social impacts and complexities of enumeration. Masters thesis, the
  Anthropology Department, University College London
• Solar Cookers International (SCI). 1999. Executive Summary of a Solar Oven Promotion Program in Ethiopia. Solar Cookers International,
  Sacramento, California.

Further reading

• Solar Cookers in the Third World by Klaus Kuhnke, Marianne Reuber & Schwefel. GTZ
• Moving Ahead with Solar Cookers: Acceptance and Introduction to the Market, GTZ, March 1999.
• Something New Under The Sun: A Manual for Solar Box Cookers, Technology for Life
• “Making the Most of Sunshine” by S. Narayanaswamy, (New Delhi: Vikas
  Publishing House PVT LTD, 2001)

Darwin O’Ryan Curtis
Solar Household Energy, Inc.
P. O. Box 15063
Chevy Chase
MD 20815
U.S.A
E-mail: darwincurtis@comcast.net
Website: http://www.she-inc.org/

Boiling Point – HEDON Household Energy Network
c/o Eco Ltd.
401 Southborough Lane
Bromley
London
BR2 8BH
United Kingdom
Tel: +44 (0)20 84674347
begin_of_the_skype_highlighting telefonnummeret i Storbritannia og Nord-Irland med Skype: <br />
+442084674347 begin_of_the_skype_highlighting +442084674347 end_of_the_skype_highlighting begin_of_the_skype_highlighting +442084674347 end_of_the_skype_highlighting” class=”skype_pnh_highlighting_inactive_common”> +44
(0)20 84674347 end_of_the_skype_highlighting
Fax: +44 (0)870 137 2360
E-mail: boilingpoint@hedon.info
Website: www.hedon.info
The HEDON Household Energy Network is an informal forum dedicated to
improving social, economic, and environmental conditions in the South,
through promotion of local, national, regional and international
initiatives in the household energy sector.

Practical Action
The Schumacher Centre for Technology and Development
Bourton-on-Dunsmore
Warwickshire, CV23 9QZ
United Kingdom
Tel: +44 (0)1926 634400
begin_of_the_skype_highlighting telefonnummeret i Storbritannia og Nord-Irland med Skype: <br />
+441926634400″ class=”skype_pnh_highlighting_inactive_common”> +44
(0)1926 634400 end_of_the_skype_highlighting
Fax: +44 (0)1926 634401
E-mail: inforserv@practicalaction.org.uk

Website: http://www.practicalaction.org/

Solar Cookers International
1919 21st Street, #101
Sacramento
California 95814
USA
Tel: +1 (916) 455 4499
begin_of_the_skype_highlighting telefonnummeret i USA med Skype: +19164554499″ class=”skype_pnh_highlighting_inactive_common”"> +1
(916) 455 4499 end_of_the_skype_highlighting
Fax: +1 (916) 455 4498
E-mail: info@solarcookers.org
Website: http://www.solarcooking.org/

Wiki: http://solarcooking.wikia.com/wiki/Main_Page/

http://practicalaction.org/practicalanswers/product_info.php?products_id=182

Se referanse : Solar Cooking and Health

Les mer om : 5 tips til mer optimalisert hjemmeside

Andre får kommentere deres erfaring som profesjonell Kelkoo-partner.

Slik var min kjøpsprosess (govt fortalt) når jeg kjøpte nytt vanntett kamera for 2 uker siden:

1) Jeg prøver å finne produktet som passer mitt behov og budsjett best.
I denne fasen finner jeg eksakt hvilket produkt jeg vil ha = Jeg leser produktanmeldelser/ tester og vurderer dette opp mot tekniske spesifikasjoner. Landet på et spesifikt kamera, og søkte på dette.

Da bruker jeg ofte slike søk:
“(produktnavn) pris”
“(produktnavn) tilbud”
og tilsvarende. Og da dukker som regel Kelkoo opp.

2) Så sorterer jeg Kelkoo resultatet på “pris, lavest først” og sorterer vekk “useriøse” butikker.

Det var slik jeg plutselig handlet fra Japan Photo (aldri handlet der før, og det var en positiv opplevelse). Altså: For JapanPhoto fungerte Kelkoo bra.

Grunnen var at:
1) Jeg hadde funnet hvilket eksakt produkt jeg ville ha
2) Jeg gjorde søk på produktnavn + pris
3) Japan Photo lå best an mtp pris og leveringstid

Så:
Dersom dere har mye søk på spesifike produkter (søkefraseanalyse) så kan det være veldig aktuelt med Kelkoo. Men er det ikke slik at HiFi klubben stort sett har varer som de har enerett på i Norge (altså ingen konkurrenter)?

Se referanse : Emne: Kelkoo – av: Preben O. Sangvik

Se referanse : Emne: Kelkoo – av: HifiKlubben.no

1. Ha godt innhold på hjemmesiden din. Med godt innhold mener jeg innhold som er verdt å lese, enten som selgende tekst for dine produkter eller tjenester – eller rett og slett innhold som har til hensikt å hente trafikk fra søkemotorene.
2. Gjennomfør analyser av hvilke begreper som det søkes mest på, og benytt disse begrepene jevnt over på din hjemmeside. Vi kaller disse begrepene for «nøkkelfraser».
3. Husk at hver enkelt side på ditt nettsted bør søkemotoroptimaliseres for det du skriver om på nettopp den ene siden. Dvs for hver enkelt nøkkelfrase. Ved å ha mange sider på nettstedet ditt som «treffer» ulike fraser, kan du få mye trafikk i sum.
4. Bruk nøkkelfrasene i meta-informasjonen på hjemmesiden din. Dvs i <title>, i meta-description og meta-keyword.
5. Bruk nøkkelfrasene i overskrifter, i fet skrift og i punktlister. Vær obs på at all bruk av nøkkelfrasene på nettsiden din er bra, bare det ikke er overdrevet.

Dette er noe av det du må huske på for å lykkes med din hjemmeside. Kontakt oss dersom du ønsker å få hjelp til å søkemotoroptimalisere din hjemmeside, gjennomføre analyser og det andre som må ordnes for å få topp-rangering i Google.

Les mer om : Tips for bedre søkemotoroptimalisering og ranking

Click the photo to go to my Flickr photo page, where you can see larger versions, lighting setup info, etc.

Les mer her : Tea time

Earlier this year I went to Australia a couple of weeks. As it was still cold in Norway, it was (as always when flying from winter to a warmer climate) a little surprising how differently people dressed from home.  What was extra fascinating in Brisbane, though, was the variety of shoes people used.  I imagine there’s a little less diversity when it comes to shoes here at home. Especially in winter.

Although I felt I could be misinterpreted for some kind of perverted freak, I used one afternoon I had by myself to photograph shoes.  Here are my fourteen favorites.

I’m particularly impressed by those who managed to use Doc Marten’s shoes and Cowboy boots in the Australian heat. I’m also amazed by the guy who dared walk barefoot in the inner city. I would never have done that in Oslo.

An observation: It seemed to me like asian girls used high heeled shoes all day long, while the non-asians used sandals and light shoes during the day and changed into high heeled footwear in the evening. I didn’t dare ask anyone why it was like this. I guess it’s a cultural thing.

About the photos: They’re shot with a Tamron 28-300mm VC super zoom on a Canon EOS 5D mark II camera. Read about my experiences with this combination here.

Les mer her : Shoes of Brisbane

The Australians are a merry bunch, and not afraid to use gay in the original sense of the word. Although golden and gay can give some of us associations not normally connected to ice cream.

It's probably the first time I've heard of a sex party, and absolutely the first time I've heard of a sexy party with parliament representatives.

Les mer her : Signs

Mange ledere og markedsførere er opptatt av hvordan de kan bruke tid på sosiale medier på en fornuftig måte og hvilke resultater man kan forvente.

De lurer på følgende:

1. Hvor mye tid går med for de som får gode resultater og lykkes med bruk av sosiale medier?
2. Hvordan kan jeg overtale sjefen min eller min kollega når de sier at ”Det er ikke noe vits å bruke tid på dette?”
3. Hvordan kan en organisasjon unngå å bli overveldet av tid brukt på sosiale medier?

I rapporten Social Media Marketing Industry Report “How marketers are using Social Media to Grow their businesses” av Michael A. Stelzner, USA, kommer man frem til følgende:

56 % av markedsførere i USA bruker mer enn 6 timer per uke

30 % bruker 11 eller mer timer per uke.

Det er også interessant å lese at 12,5 % bruker mer enn 20 timer per uke på sosiale medier. Nybegynnere bruker ca 1 time per uke, mens de som har holdt på med denne type form for markedsføring i lengre tid bruker i gjennomsnitt 10 timer per uke. De som er mellom 20 og 29 bruker mer tid på å markedsføre via sosiale medier.

Et annet spørsmål som ledere er opptatt av er, ”Hva får dem ut av det?”

De nevner følgende resultater i denne rekkefølgen:

1.Det hjalp meg å lukke et salg
2.Det økte vår synlighet
3.Vi fikk nye samarbeidspartnere
4.Det genererte relevante leads
5.Det reduserte mine markedsføringskostnader
6.Det hjalp oss til å komme høyere opp på søkemotorer
7.Vi fikk økt trafikk og flere abonnenter til vår mailingliste

Du kan lese hele rapporten på Social Examiner.

Jeg bruker 3-5 timer daglig. Hva med deg, hvor mye tid bruker du eller din bedrift på å markedsføre via sosiale medier?

Hva har du/dere fått ut av det så langt?

Har du tenkt å bruke mindre eller mer tid på denne type markedsføring i fremtiden?

Les mer om : Hvor mye tid bruker suksessrike markedsførere på å markedsføre via sosiale medier?

Hva er viktig for kunden din?

1. Pris?
2. Kvalitet?
3. Tilgjengelighet?
4. Trygghet for et godt kjøp?
5. eller hva annet er viktig for kunden din?

Sett fokus på det som er viktigst for dine kunder, og presenter hvorfor ditt produkt/ din tjeneste er det beste alternativet. Fortell kunden hvorfor ditt produkt eller tjeneste er best.

Husk at du selv ikke kjøper det nestbeste alternativet dersom du kan kjøpe det beste… Slik er det med dine kunder også. Derfor må du overbevise dem om at det du tilbyr er best for nettopp den kunden. (Hva som er best er subjektivt, og du må få kunden til å tro at ditt produkt eller tjeneste er best.)

Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg å tenke ut hva som gjør deg og det du tilbyr best (for den kundegruppen):

1. Kan du tilby unike priser (laver priser/ best rabatter evt)?
2. Er prisene konsekvent lavere enn andre?
3. Er kvaliteten unik høy? / Kan du tilby garanti på varighet?
4. Er fraktprisen lavere?
5. Har du best support?
6. Har du best kundegaranti?
7. Er ditt produkt unikt? (Hva gjør ditt produkt unikt?)
8. Har du kortere leveringstid?

Dersom du synes det er vanskelig å se helheten, bestill vårt Strategi Workshop der vi hjelper deg å se strategier som kan tjene deg ennå mer penger.

Les mer om : Forstår du kundegruppen din?

Jeg våknet i dag med et stort smil. Det var ikke en drøm. Spania vant verdensmesterskapet i fotball 2010. We are the champions! Verdensmestere! Los mejores!

Da jeg kom på jobb begynte jeg å reflektere over hvordan sosiale medier bidro til å skape både en fantastisk felles opplevelse for oss som så kampen og gi god markedsføring for en pub i Oslo, uten at det trenger å være motstridene.

Jeg har drømt om VM finalen siden jeg var barn. I mine drømmer var det jeg som spilte på laget. Jeg ble ingen fotballstjerne og Spania fikk gjennom årene en rolle i fotballhistorien som den evige “pentfotballs” favoritt. De underholdte men kom aldri lenger enn til kvartfinalen i VM.

Jeg kunne dessverre verken reise til Sør-Afrika eller Spania for å oppleve finalen med mine nærmeste spanske venner og familie. Jeg opplevde istedenfor den kollektive gleden med mange mennesker jeg ikke kjente så godt fra før. Gleden av å oppleve og å dele noe sammen med andre som ikke nødvendigvis er dine nærmeste, men der og da blir de en del av ditt liv også.

Dette satt jeg og reflekterte over mens jeg leste et av mine favorittema for tiden; Social media marketing.

Jeg opplevde å se storkampen sammen med flere hundre mennesker på en pub i Oslo. Atmosfæren var fantastisk. Da Spania vant ble den elektrisk!

Facebook samlet

Kjente jeg alle disse menneskene? Ikke alle, men det hadde ikke så mye å si. Her var mange av mine spanske Facebook-venner og selvfølgelig deres Facebook-venner igjen. Vi var en blanding av spanjoler, latinamerikanere og Spania-vennlige nordmenn. Vi delte noe sammen ved hjelp av Facebook, en del øl og selvfølgelig det fantastiske spanske laget.

Hva gjorde det mulig at så mange kunne samles på samme sted på så kort tid? Hvordan havnet vi alle på samme sted?

Veldig enkelt. En av mine Facebook-venner laget en “event” på Facebook hvor han inviterte sine venner for å se den store VM-finalen Spania – Nederland. Disse vennene inviterte sine venner igjen og resultatet ble at det dukket opp flere hundre mennesker som kunne oppleve den dramatiske finalen på samme pub.

For en finale! Her var det mange store sjanser og vi så både fotball og karate sport. Deretter feiret vi alle den spanske seieren sammen til langt på natt. Nesten akkurat som om vi hadde spilt kampen selv, eller som de som så kampen i Sør-Afrika eller i Spania.

Markedsføring som ga klingene mynt i kassa

Jeg vil tro at flere hundre tørste spanjoler bidro til at omsetningen på denne puben ble til en av årets høyeste på en søndag midt i fellesferien.

Hva gjorde at akkurat denne puben samlet øltørste spanjoler?

Vi har hørt mange ganger før at de tre viktigste elementer for suksess i forretninger er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Jeg må nesten si at i dette tilfellet var den største grunnen vareprat, vareprat og vareprat.

Hva skal til?

Hva som kan være viktig for private personer og bedrifter å tenke på når de bruker sosiale medier som en del av deres markedsføringsstrategi

Initiativ

Det er viktig at noen viser initiativ. Enten det er i markedsavdelingen, service-, produksjons- HR- eller PR-avdelingen. Alle forretningsområder i en bedrift trenger ildsjeler som bidrar til aktiviteter som skaper en positiv opplevelse for kunder, venner, samarbeidspartnere osv. Eller som i dette eksempelet en engasjert privat person som ønsket å se kampen sammen med mange andre. Han valgte en pub som kan huse mange, tok kontakt og reserverte hele andre etasje.

Riktig plattform

Bruk av riktig plattform er viktig. Facebook var den riktigste for denne type arrangement. Det er lett å skape debatt før og etter kampen, og gir mulighet for å dele bilder og morsomme ting underveis og etter kampen. Andre plattformer som SMS, Gowalla og Twitter osv ble benyttet før, under og etter kampen men i mindre grad.

Engasjement

Uten engasjement dør aktivitetene. Hvor mange events lages hver dag på FB og som skaper null engasjement? Her var det en privat person som laget en event som engasjerte flere hundre.

Riktig innhold til riktig målgruppe

Har man noe interessant, lærerikt eller morsomt å si eller arrangere er det lettere å engasjere folk. Det er ingen uting at det også er noe som kan være gøy. Alle vet at VM engasjerer mange. Hadde han invitert de samme menneskene på en curlingmatch tror jeg ikke at like mange spanjoler hadde blitt med. Det hadde heller ikke vært like interessant å samle spanjolene for å se bronsefinalen mellom Tyskland og Uruguay.

Hvem vil du nå frem til? De fleste i den spanske community i Oslo fikk beskjed om arrangementet. Dette gjorde arrangementet ekte og unikt. Selvfølgelig var det også en del ikke-spanjoler tilstede, og flere kommenterte at de skulle ønske de kunne være spanske for en kveld for å kunne oppleve gleden sånn som oss. Jeg fikk likevel inntrykk av at de likevel hadde det like gøy som oss spanjolene.

Fotball har tatt mye av min tid den siste måneden og jeg ser frem til å bli igjen en som bare er sånn passe interessert i fotball. Vel, det er frem til neste EM, Champions- eller UEFA finalen (bare hvis Barcelona eller Sevilla) spiller. Inntil da kan jeg bruke mer av min tid på annet og mer “fornuftige” ting.

Hva er dine beste tips?

Les mer om : Om Fotball VM, sosiale nettverk og markedsføring for ikke-akademikere og ikke- fotballinteresserte

The brain works in mysterious ways, especially the part that runs the lust and must-have feelings. Eighteen months ago I got to try the Canon EOS 5D mark II before it came on sale. That test run ended with me buying the camera when it got available. The feeling itself — the weight, the solid impression and the fact that lots of advanced functionality was available trough dedicated buttons — was the number one factor that secured me as a customer.

This is not a review
As always when I blog about cameras and equipment, note that this is not a review. This post merely reflects a couple of days with hands on usage of the Sony Alpha NEX-5. There are plenty of thorough reviews online, go find them if you want to read about every little detail being scrutinized.

Why is this is english?
Although I ordinarily blog here in Norwegian, my camera/camera equipment posts are written in english as I hope they can be of some interest of a larger audience than my regular.

Now I’ve had a weekend to play with Sony’s new Alpha NEX-5. This is a camera with interchangeable lenses but without the mirror box of the SLR cameras. This is similar to Panasonic’s G series, Samsung’s NX series and Olympus’ Pen cameras. What makes the NEX-5 stand out is that it’s the smallest of the bunch; as of today it’s the world’s smallest camera with SLR image quality.

The strange thing is that after these few days I again have to conclude that size matters. The NEX-5 weighs almost nothing, can be brought almost everywhere (within reason: I guess it won’t be a camera to bring to arctic conditions), and it’s operated almost buttonless trough surprisingly precise full automation. Again I’ve got the urge to buy, but this time the urge is caused by the exact opposite parameters than what I had when testing the 5DmkII. Yep, the brain’s complicated and I’m sure not able to explain how it works. But in the following blog post I try to explain to myself what exactly it was that appealed so much.

The camera

The Sony Alpha NEX-5 has caused quite an uproar on photography web forums lately, mainly because there’s been very mixed reactions to the camera’s menu driven interface. Advanced users complain that there’s just too much clicking and navigating to perform even the simplest task.

So I guess we’ll just have to get it over with and comment the menu system right away, instead of postponing:

After having handled the NEX-5 for a couple of days, I have to say I’m not sure what all the fuzz have been about. Yes the menu system is a little more cumbersome than on, let’s say, an A850. But does that render the camera unusable? In my opinion, no. The reason many are dissatisfied is simply because this camera isn’t meant for them. These guys aren’t willing to compromise. But I think there’ll mainly be two customer groups for this camera, and those two *will* be customers *because* they’re looking for a compromise:

1. People who have never snapped with anything but point and shoot cameras or cell phones before, who’d now appreaciate significantly better image quality.
2. DSLR shooters who want an extremely light weight camera for use not as a DSLR replacement, but as a high IQ P&S in situations they wouldn’t (or don’t bother) bring their DSRL kit.

In short: If you’re after a camera that replicates the good, old DSLR experience with knobs and dials for everything — and even be a replacement for your DSLR system altogether — you can stop reading here. But if you belong to one of the two categories above, read on.

My take on the menu system (and it’s a short take) is that it’s well laid out; some functionality is perhaps borrowed a little deeper than it should, but in all fairness most of these functions aren’t function you’d use too often anyway: You have direct access to what’s important — selecting focus points, dialing in exposure compensation, etc. So if you believe this camera will render you unable to be creative, try it for yourself. It’s not too bad, and the camera’s got a lot going for it apart from the menu system.

Size and looks

The camera’s main selling point is its size. It’s not only small: The camera is *tiny*! It’s virtually drawfed by my regular camera, the Canon EOS 5D mark II. Even compared to my “holiday camera”, the Canon EOS 350D, it looks comparatively puny.

(All the images of the NEX-5 here is taken with an iPhone, so they’re crappier than what I’d like — but I guess they’re good enough to give you an idea of what I’m talking about)

Considering that the NEX-5 packs a sensor and technology that delivers image quality the 350D can’t match, and that’s not that far from the EOS 5D mark II quality, it’s not a dwarf photographically speaking though: The sensor delivers 14,6 megapixel files with plenty of detail and color as far as I can see. (Plenty of samples in the bottom of this post)

The size is, in short, the camera’s main selling point. I took it out for a little sightseeing trip yesterday, and I have to say that it was a joy to bring a camera, two lenses and a flash in a small purse I ordinarily keep passport, money, keys etc. in when I’m traveling abroad. This purse is ordinarily just about big enough to hold my sunglasses.

You can see the entire package on the right here. Just for fun I weighed this combo, and the purse with the camera, two lenses and flash weighed around 800 grams. That’s less than the camera body of my EOS 5D mark II in itself, *and* the whole package was smaller to boot. That kind of portability and the inherent fun factor of it all is not to be understated: I carried it around all day and took hundreds of shots with it, without really noticing that I was carrying anything at all.

(Compare that to my easter weekend in London last year, where a day with the EOS 5D mark II, the 28-135mm and the 50mm, gave me a stiff neck and a rough night afterwards: The images came out fantastic but convinced me that it was a bad choice for recreational shooting)

Some details

In my hands-on with the Sony Alpha A850 (an 5DmkII equivalent), I noted that Sony paid attention to some details I really appreciated. The NEX borrows some of these details, such as the battery door that springs open.

Another little thing is that here the memory cards are inserted with their backsides visible. In most cameras it’s the other way around. For most people this seems like a strange thing to pay any attention to at all, but I like this: I have several memory cards and makes notes on the backside as to what kind of content/usage I have on the cards — CF cards even have areas specifically for making such notes. I’ve always wondered what use are those areas when you actually can’t see them when inserting or ejecting the cards? On the NEX-5 you can. A small thing I appreciate.

A third thing that might look strange at first is how the strap is fastened on the camera body. On a normal DSLR body your camera will end up hanging with the backside against your chest or stomach and the lens pointing forward. That’s the theory at least, but most lenses are heavy enough to make the camera point downward in an uncomfortable 45 degree angle. This causes additional strain to your neck and an uncomfortable edge that digs into your chest/stomach.

On the NEX-5, however, the camera always hangs down. I.e. with the screen up towards you, and the lens hanging down. This is a great touch and a lot more comfortable than the alternative. An additional upside is that the screen won’t be rubbing against your clothes at all times, so hopefully it will remain scratch free longer. In short: I like this too.

Speaking of the screen: It’s very good and usable even outdoors in sunshine. It’s best feature, however, is that it can be tilted down up to 45 degrees and up towards 80 degrees. This means that you can shoot above crowds or get children or pet photos from their perspective without really crouching down.

I think it’s the latter one that really matters here. It’s like using a camera with a waist level finder again (such as the old Hasselblad cameras). What’s interesting to note is that the ergonomics of the cameras, which are great when used in the ordinary way, are superb when using the camera from waist level. Suddenly you hold the camera differently and release the shutter with your thumb. And it all comes naturally.

That’s an attention to detail on Sony’s part that I find really remarkable. See the photo on the right to see what I’m talking about.

The tilting screen is bright and viewable also in sunshine, and the tilt function useful enough for me to not miss a view finder. That I really didn’t expect.

Intelligent Auto vs the rest

The NEX-5 has every mode you could wish for, including different scene modes and the PASM modes. The secret gems here, though, are the Intelligent Automatic and the Panorama modes. The latter (and least important) is lots of fun: The camera instructs you to hold the shutter button down and swipe it across the motive in a certain direction (user selectable). The camera rapidly fires a lot of frames and stitch them together in-camera. This works surprisingly well.

The iAutomatic mode, however, is the mode I guess most people will dial in — and never leave. That certainly was what I did.

I can’t explain this in any other way than that it’s an intelligent program mode, where the camera determines whether you try to do a portrait, a landscape, a low light shot, a macro shot, etc. It’s good at guessing: I haven’t been able to fault it so far.

Not only will the camera choose different strategies for combining aperture and shutter speed in these cases, it will also choose a suitable focus mode. If it determines that you’re doing a portrait, it switches to face dection for instance. This mode is a casual snapshotter’s dream, and is the mode this camera was made for. I have only one complaint: I should have been able to use exposure compensation also in this mode.

Movie mode

Included in the camera is also a 1080i full HD movie mode. Even though buttons are sparse on the camera, there’s a direct button for starting/stopping video recording.

As you may have seen on this blog, video modes are not what interest me most. But I did a few minutes of video, and the quality is a big improvement over P&S video quality, even videos from new compact cameras such as Sony’s own Cyber-Shot HX5 (I’m not sure what was the problem with video from this one: either the interlacing was very visible or it was extremely bothered by a rolling shutter effect).

It may be me, but I didn’t notice the great functions of iAuto working when doing video, i.e. stuff like automatic detect of backlit situations etc. That was, for me a little letdown. On the upside: Focusing was fast and silent, and the zoom action of the 18-55mm was so smooth that I had none of the jerky zoom I experience both with P&S and ordinary SLR zooms.

The lenses

The camera came with 18-55mm and a 16mm lens. In photos the 18-55mm looks absurdly large, but now that I’ve handled the camera in real life I understand that the largeness is an optical illusion: It’s just that the camera body is really small. The 18-55mm is compact and very light weight, but it feels like all metal and very solid anyway.

The 16mm is just tiny. At first I wondered why Sony opted to go for a 24mm equivalent wide angle as their first prime lens alternative, but it’s actually a very fun focal length to use. You can play with perspective and it forces you to go very close to your subjects. I think it’s a demanding focal length for an inexperienced user, but it can create effects most of us won’t get out of the normal kit lenses.

If I were to buy a NEX-5, I’d buy it with both lenses.

As for optical quality, I have seen better. But then I’m comparing to top quality prime lenses such as the Sigma 150mm macro and Canon’s EF 35mm f/1.4 L. They’re big, heavy and in a different league when it comes to price. So it’s unfair to compare a package costing in total $750 (body and two lenses) with a package costing $5000+. I’ve also seen worse, for instance the 28-80mm USM that came with the film based EOS 50 or the original 18-55mm that came with my 350D. So in short: I think most people would be satisfied, price considered.

But there are bad stuff as well

In no particular order:

• The flash connects to a port that’s hidden underneath a flimsy door. Without even trying I managed to dislocate the door from its hinges. I guess this door will break or fall of for many customers in a short time.
• Being a flash devotee I’d like to see a ISO standard flash hot shoe, although I don’t think this will be a go/no-go issue for the target demographic.
• Video mode should have the wonderful automation of the iAutomatic program (as I noted above maybe it has, but it didn’t kick in for me).
• Sometimes it’s difficult to notice that you actually *haven’t* triggered the video recording. I “recorded” a few clips before I understood I hadn’t recorded anything at all.
• Even though I liked-bordering-on-loved the hinged screen, I won’t be crazy in love before it’s rotatable so that it’s more usable in portrait mode as well.
• Shutter sound is relatively pronounced. It’s probably not worse than my EOS 5DmkII, but you kind of expect silent operation from something so small.
• Manual focus override is puzzling; it enables you to manually fine tune focus using the focus ring. But sometimes the camera autofocuses anyway when you press the shutter button.

Conclusion

Well, there really is no conclusion here in the traditional sense of the word. There no reccommendations or warnings here, for that I’ve had too little time with the camera (although I’ve had more time with it than most people would have when standing in a camera store deciding).

What I can say, though, is this: I love the size and weight of the thing. The camera appeals more to the snapper in me than the photographer, and that’s OK. That’s what I’d like a camera like this for. I imagine it’d be great for street photographers.

With the 16mm lens in particular you’ve got a combination that’s not much bigger than a P&S, but with an IQ that’s up there with the best of the APS-C cameras. If that’s not something to consider, I don’t know what is.

I can honestly say I want one. For a couple of reasons I’m not going to buy one just yet, though. One, rumors has it that Samsung is coming out with a GF1 sized model (the NX100) and Panasonic is said to be about to launch a slimmer, smaller GF1. Two, if Sony’s model numbering scheme is valid here too, there’ll be a NEX-7 and perhaps a NEX-9 too. Those models will be geared towards the advanced amateur/semi-pro/pro crowd. It’ll be interesting to see how Sony defines a camera for this group.

The NEX-5 is very good in and by itself, so what an NEX-7 will bring to this camera segment I’m not sure. I’d love to see a silent global shutter and flash synchronization at all shutter speeds. Some would also like 1080p video I guess? As for lenses I’d like to see a fast normal lens, maybe even with 1:2 or better macro capability.

The only thing I hope future version won’t get: additional size and weight. Size truly matters, and is central to what made this camera both lovable and fun to use.

Samples

What follows here are a few samples that shows low light capabilites, light meter capabilities in mixed lighting, heavy backlight, etc. Click on the photos to read more about them and what I’m trying to show you, see large versions (including original, straight OOC versions, etc).

There’s even a video at the end. The video really is nothing to look at, it only proves that HD video can be shot and that it have none of the jerkiness I experienced in the HX5.

Test video (soap bubbles) from a Sony Alpha NEX-5 from Jo Christian Oterhals on Vimeo.

I’m interested in hearing from other camera manufacturers as well

All comments are appreciated. But if you read this and happen to represent Samsung, Panasonic or Olympus (the Norwegian arms of the companies), I’d particularly like to get in touch with you. I’d very much like to review your mirrorless offerings as well.

Les mer her : Size matters after all: A weekend with the Sony Alpha NEX-5

Foto: Aslak Raanes

Webredaktører i det offentlige bruker tonnevis med tid og ressurser på å vedlikeholde og utarbeide innhold på både bokmål og nynorsk. Er det nødvendig? Hvor mye koster dette samfunnet? Er staten egentlig bevisst hvor mye som kreves? Finnes det ingen andre oppgaver som er viktigere?

Den norske målloven definerer at ”bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune”.

Webredaktørene må derfor telle antall nettsider de har på hver av målformene.

En debatt for riktig prioritering
Jeg vet at å diskutere målformer i Norge er å be om bråk og at man fort havner i skyttergravene. Noen roper ”nynorsk er bare tull”, eller ”bokmål er dansk, ikke norsk”. Jeg mener likevel det er på tide å ta en debatt om målformer på offentlige nettsider.

Å ha to separate strukturer, en for bokmål og en for nynorsk, på enkeltnettsteder er krevende. Det er egentlig bare å innrømme det, nettinnhold har ikke høy nok prioritet til at dette fungerer i dag. Å blande de to målformene skaper også unødvendig forvirring og roter ting til. Webredaktørene bør få mulighet til å fokusere på én god struktur på én målform.

Innholdsoversvømmelse
I det siste året har vi i NetLife Research skrevet flere blogginnlegg om fraværet av kontroll over innholdet på nett. Altfor mange mangler en strategi for nettsidene sine og makter ikke å prioritere.

Mengden nettinnhold i det offentlige ser ut til å øke. SSB fastslår at flere og flere tjenester tilbys på internett, og selvbetjening på nett er et blitt et mantra for det offentlige – alle offentlige tjenester skal finnes på nett.

Vi har også skrevet at webredaktørene må finne fram seksløperne, ta grep og bli tøffere – de må kutte i antallet sider, jobbe med kvalitetsforbedring og prioritere tydeligere.

Samtidig vet vi at det sitter byråkrater og teller antall sider på bokmål eller nynorsk, og overarbeidede webredaktører får kjeft for å ikke nå de offentlige målene. Burde ikke fokuset heller være på å lage bra innhold? Og å måle webredaktørene på kvalitet isteden for kvantitet?

Utfordringer ift forvaltning av to målformer
Mange organisasjoner har slitt med å fylle opp kvoten med 25 % nettsider på nynorsk (eller bokmål). Det er i hovedsak to strategier som brukes for å tilfredsstille kravet til likestilling mellom målformene:

1. Man bygger to separate strukturer som fungerer som egne nettsteder med egen informasjonsarkitektur:

For at man skal ta brukeren på alvor må da disse to separate strukturene være like. Det finnes jo ingen argumenter for at en side ikke er relevant for brukerne av kun den ene målformen, gjør det vel?

2. Man blander de to målformene i samme informasjonsarkitektur:

Medfører vanligvis at man tilbyr de fleste nettsidene på bokmål og dernest at noen sider er på nynorsk. Dermed blir det vanskelig for de som kun ønsker å lese på en målform å gjøre det. Man får også en rekke andre utfordringer å løse: Hvilken målform skal menyer og navigasjon være på? Hvilken målform skal lenker være på? Hvordan skal man velge ut hvilke sider som skal være på den ene eller andre målformen? Resultatet er at nettsidene blir rotete og vanskelige å holde styr på – både for webredaktøren og brukeren.

Hva bør man gjøre?

I fraværet av en ideell situasjon der vi hadde slippet å måtte forholde oss til flere målformer mener jeg at man må innføre en ny norm der noen institusjoner får tildelt én målform de skal kommunisere på. Eksempelvis kunne Lånekassen vært på bokmål og Skatteetaten på nynorsk eller omvendt. Det ville medført noen mindre utfordringer blant annet med lenking mellom de to, men det ville likevel vært håndterbart.

Oversetting og vedlikehold av sider i begge målformer koster enorme summer hvert år, samtidig som verdifull tid til arbeid med brukervennlighet, innholdsforbedringer og god strukturering forsvinner. Webredaktørenes tid bør brukes til å rydde opp innholdsoversvømmelsen og lage én god struktur for hver nettside, i stedet for å telle antallet sider med den ene eller andre målformen.

Vi kan ikke holde på slik vi gjør nå framover. Det blir for dumt! Bokmål (eller nynorsk) må dø.

Les mer her : Bokmål må dø

Slik er det med hjemmesiden din også: Du kan ikke bare søkemotoroptimalisere den og få bøtter og spann i trafikk. Du må selge!

Så hva vil du at din kunde skal gjøre når han er innom din side? Vil du ha et salg, eller vil du ha kontaktinformasjonen til kunden?

Her er en kjapp sjekkliste:

1. Motiverer du kunden til å kjøpe produktet eller gi fra seg kontaktinformasjonen ved å gi klar og entydig (selgende) informasjon?
2. Gjør du det lett for kunden å finne den informasjonen han trenger (færrest mulig steg og minst mulig å fylle ut av informasjon)?
3. Gjør du salgsprossessen lett (helst så lett at kunden knapt har tenkt seg om i løpet av prosessen)?

Dersom du ikke vet dette, anbefaler vi deg vår Tilstandsrapport. Den gir deg viktige opplysninger om hva som bør endres for bedre synlighet i Google samt mer salg (bedre konvertering) fra din hjemmeside.

Les mer om : Har din hjemmeside det som trenges for å tjene deg penger?

Les mer her : Metall i ettermiddagssol

Se referanse : Emne: Hva mener du om videoene til Estrategi? – av: Preben O. Sangvik

Mer leser du her:
Søkemotoroptimalisering

Derfor må du prioritere å ligge på topp 10 plassering i Google på dine viktigste søkefraser. Her er mer om søkemotoroptimalisering:

Hva er egentlig søkemotoroptimalisering?

Søkemotoroptimalisering er begrepet som brukes om prosessen som gjøres for å sikre din hjemmeside best mulig plassering i Google. I søkemotoroptimalisering ( SEO) inngår både strategijobb, teknisk jobb og tekstforfatting. Alt fra å velge hvilke søkefraser du bør rangere på, til endring av tekst og tekniske løsninger på din hjemmeside, samt skaffe linker inn til hjemmesiden din.

Poenget er å få Google og andre søkemotorer til å oppfatte din hjemmeside så viktig og relevant innenfor ditt emne, at din hjemmeside blir vist høyt oppe i søkeresultatet og du får besøkende derfra. (Hele hensikten er jo å få besøkende til hjemmesiden din.)

Hvordan kan du hjelpe Google i å forstå hva din hjemmeside handler om?

I praksis må du gjøre minst 3 ting riktig:

1. Velge rett ord og uttrykk å rangere på
2. Velge rett måte å skrive om og bruke ordet på hjemmesiden din
3. Bruke andre hjemmesider til å linke inn til din nettside med riktige ord og riktig linktype

Hvorfor er det så viktig med rett ord eller uttrykk når du skal gjøre søkemotoroptimalisering?

Google behandler synonymer og varianter av ord og fraser ulikt. Derfor MÅ du velge rett frase og ord når du skal optimalisere for søkemotorene.

Det kan sammenlinknes med å være på skytebanen: Du bommer selv om du treffer blink på naboens skyteskive… Du må treffe blink på din egen skyteskive for at det skal gi deg uttelling…

Eksempelvis ser Google forskjell på frasen «bruktbil» og «brukt bil». Orddeling, rekkefølge på ordene og andre varianter av en og samme frase gir forskjellige resultater i Google, rett og slett fordi Google behandler dem alle unikt.

Andre varianter er også viktige, slike som beskrivende ord før hovedordet: Det er stor forskjell på om du søker med «billige smykker» eller «rimelige smykker». Du kan mene det samme, men Google ser på de to frasene som helt forskjellig.

Derfor må du gjennomføre en markedsanalyse av hvilke ord og fraser som er viktige for deg.

Hvorfor er det viktig hvor og hvordan du bruker frasen på hjemmesiden din?

Google er en maskin, eller rettere snarere mange tusen datamaskiner som bruker et spesielt analyseprogram for å rangere din hjemmeside i forhold til andres. I praksis «slåss» du ikke med Google, men med dine konkurrenter.

Derfor må du overbevise Google om at din hjemmeside er mer relevant i forhold til søkefrasen du «går etter», og derfor må du bruke den mer og mer riktig enn dine konkurrenter.

Det er kjent at man må skrive frasen i meta-informasjonen, men også på hjemmesiden. Nøkkelområder er overskifter og alle fremhevede tekster på hjemmesiden.

Det er mye å sette seg inn i, men vi kan gi deg en detaljert beskrivelse av hva du må endre på din hjemmeside for å få suksess.

Hvorfor er linker så viktige?

Tenk på det: Hvorfor linker du til andre nettsider fra din Facebook-wall, eller på andre hjemmesider du driver? Jo, det er når du opplever at det er innhold på den hjemmesiden du ønsker å dele med andre. Fordi den har relevans. Det kan være humor, tilbud på nettbutikker eller bare sider du mener har bra innhold som er verdt å se/ lese.

Nettopp dette er grunnen til at Google verdtsetter linker inn til din hjemmeside fra andres nettsider: Google blir sikker på at andre ser på ditt innhold som relevant.

Logikken er derfor at jo flere kvalitets-linker du har inn til din hjemmeside, jo mer relevant er innholdet. Vi kan hjelpe med å skaffe deg mange gode linker inn til din hjemmeside gjennom vår tjeneste «linkbygging».

Søkemotoroptimalisering er viktig for deg

Uten besøkende til din hjemmeside er den dødsdømt. Det blir det samme som en butikk uten kunder som kommer innom. Derfor må du satse på å få god plassering i gratis-treffene til Google.

Gratis-treffene gir som regel mer motiverte kjøpere, mer jevn trafikk og har en mengde fordeler.

Dersom du er usikker på søkemotoroptimalisering eller rett og slett ønsker hjelp fra en av Norges eksperter innen området: kontakt oss da vi har lang og god erfaring innen søkemotoroptimalisering.

Les mer om : Hva er Søkemotoroptimalisering?

Les mer her : Drinker

Det den potensielle kunden ser etter er noen som er i samme situasjon, med samme problem, med samme stillingstittel, fra samme bransje. En som forstår utfordringene han står ovenfor og kan gi forholdsvis nøytrale råd om hva som bør gjøres.

Ingen kjenner seg selv igjen i ensidig, overdrevet skryt!

Derfor skal du legge litt arbeid i å få frem en person og en historie som folk kjenner seg igjen i.

For mye sukker gjør potensielle kunder kvalme

Svært mange kundehistorier og testimonials er for skrytete:

– “[Firma] har gjort en FANTASTISK og ENESTÅENDE jobb. Jeg kan ikke forestille meg livet uten dem! De er UTEN TVIL de flinkeste i bransjen.”

Jeg overdriver nå, men du har sikkert sett noen testimonials som får deg til å lure på om firmaet har skrevet dem selv.

Det disse firmaene ikke er klar er at de kaster bort en gylden mulighet til sterkt konverterende salg.

Hvilke spørsmål du skal stille for å få bedre testimonials

Sean d’Souza fra min favorittblogg Psychotactics.com har utviklet en metode som han kaller “Reverse Testimonial”. Metoden går i korte trekk ut på å begynne en testimonial med å ta opp et problem, en frykt kunden har. På den måten skaper du gjenkjennelseseffekt og balanse til skrytet som kommer senere.

d’Souza har satt opp 6 spørsmål som du bør stille kunden og utforme testimonialen ut fra.

1. Hva ville forhindret deg fra å kjøpe produktet/tjenesten?
2. Hva oppdaget du som resultat av kjøpet?
3. Hvilken spesifikk feature/egenskap likte du best?
4. Kan du beskrive 3 andre fordeler med produktet/tjenesten?
5. Vil du anbefale oss? Hvorfor?
6. Er det noe du vil legge til?

Denne metoden tar utgangspunkt i at folk alltid har en grunn til IKKE Å KJØPE, og ved å vise at det er andre som har hatt samme innvendingen og likevel kjøpt, så skapes en veldig effektfull kundeuttalelse. Innvendingen skaper troverdighet og gjenkjennelse.

Et forsøk på å illustrere metoden

La oss oss late som om vi selger et online CRM-system og bruker metoden på en fornøyd kunde. Testimonialen vi får ut av det vil da kunne se noenlunde slik ut:

—————–
Jeg var skeptisk til å invistere i et CRM-system fordi jeg var redd implementeringen ville bli dyr og vanskelig. Vi har ingen IT-folk. (Spørsmål 1)

Med [online CRM] som er webbasert var det bare å logge seg inn å så var vi i gang. (Spørsmål 2) Det beste er at kundedataene er tilgjengelig uansett hvor vi er. Selgerne kan sjekke historikken fra mobilen om de ønsker det. (Spørsmål 3)

I tillegg slipper vi bekymre oss om backup og oppdateringer, vi kan sette opp varsling på mobilen for viktige oppfølginger og vi kan samle kunnskap om kunden på ett sted. (spørsmål 4)

Jeg vil absolutt anbefale [online CRM]. Det er den enkleste og rimeligste måten å få kontroll på kundene sine på. (spørsmål 5) I tillegg fungerer det også glimrende til å holde orden på fødselsdager og merkedager i familien. (Spørsmål 6)
———————

To små bonustips:

1. Folk hater å skrive, så det smarteste du gjør er å ringe folk, stille dem disse spørsmålene og utforme en testimonial på bakgrunn av den samtalen. Bare husk å få godkjenning!
2. Vurder også å bruke video eller lyd. Det krever planlegging og en kunde som er komfortabel med å bli filmet, men video er veldig overbevisende!

Hva er dine beste tips til å få gode testimonials?

Kilder:
http://www.entrepreneur.com/ebusiness/ebusinesscolumnist/article83752.htm
http://www.copyblogger.com/powerful-testimonials/
http://www.business-opportunities.biz/2010/03/30/how-to-get-great-testimonials/

Les mer om : Hvordan unngå at potensielle kunder blir kvalme av kundereferansene / testimonialsene dine

Se referanse : Emne: Splittest av AdSense annonser for maksimal AdSense inntekt – av: Preben O. Sangvik