Canon EOS 7D i et blitsperspektiv
Selv om det har vært skrevet en del om dette kameraet, har det ikke
vært samme buzz rundt denne som fjorårets EOS 5D mark II. Årsaken er
trolig at sistenevnte brakte en del nye ting på bane — høy oppløsning,
høy ISO med lav støy og først og fremst Full HD-video, alt på en
fullformatssensor. Spesielt HD-video gjorde interessen stor. Når EOS
7D bringer det samme til en crop-sensor (18 megapiksler mot 5D mark II
sine 21), har det ikke blitt den samme buzzen.
Jeg gikk for å se dette kameraet fordi det har den tingen jeg har savnet mest på min 5D mark II. Innebygget blits. Mange later som de hater det, men det er virkelig en nyttig ting å ha med seg. Som glad amatør ender det med at det samme kameraet skal brukes i "seriøse" bildeøyeblikk såvel som i helt normale familiesituasjoner.
Så på ferieturen blir det til at mitt fire år gamle EOS 350D blir med, ikke 5DmkII-kameraet. Nesten utelukkende pga den innebyggede blitsen: Man rusler ikke rundt på strender og markeder med et speilrefleks i ubalanse av blits. Case in point: Dette til høyre er ikke et strålende bilde, men det ble bilde av det fordi jeg kunne poppe opp den lille blitsdingsen på toppen.**)
Men også i de "seriøse" situasjonene har det noe for seg. En innebygget blits kan også fungere som en innebygget blitsstyringsenhet for eksterne blitser. Noen kamerasystemer, som Sony (tidligere Minolta), har hatt dette i sine modeller siden tidlig nittitall. Jeg hadde sommer- og julejobb i en fotoforretning noen år på den tiden, og mener å huske at Minolta Dynax 7xi var den første med en slik funksjon. Kan det ha vært i 1992? Canon har derimot vært overraskende konservative, men med 7D kommer dette endelig innebygget. Via den innebyggede blitsen kan kameraet styre opp til tre grupper a fire blitser samtidig. Det vil si at man i praksis kan ha opp til tolv eksterne blitser i gang. Så Canon skal få ros for at de nå har kommet med dette innebygget i et kamerahus, om enn lovlig sent.
Jeg har til nå brukt en Speedlite 550 EX som flash master, og den har
et system med mye trykking på små knapper og noen snurrige funksjoner
med ratioer i steder for eksponeringskompensasjon, et system som blir
litt overveldende når man prøver å kjøre blits i flere grupper med
ulike utlysning. For meg er dette systemet er som britenes måleenheter
på 1800-tallet, spesielt vektenheten stone: En stone var ikke det samme
i London og Edinburg, og det kunne også være slik at en stone kjøtt
tilsvarte en helt annen vekt enn en stone ull som igjen var en annen
vekt enn en stone voks. Med andre ord: Et komplekst system som bare
kan læres ved pugging.
Tenkningen bak innstillingen er straigthforward om du fra før av
kjenner tankegangen bak Canons trådløse blitssystem fra de eksterne
Speedlite-blitsene. Hver av de tre gruppene kan stilles til å sende ut
ulike mengder lys: Det kan være at man ønsker at bakgrunnen skal være
mindre belyst enn hovedmotivet, f.eks., og da er slikt nyttig.
Det er global eksponeringskompensasjon som man har med de gamle speedlitene, og selv om ratiotenkningen mellom gruppe A og B er beholdt kan man i tillegg sette individuell eksponeringskompensasjon for hhv gruppe A:B samlet og C individuelt på en enkel og grei måte. At alt betjenes fra det samme menysystemet gjør at det hele fremstår som en mer straightforward måte å gjøre det på.
Og vel så viktig: Siden trådløs blitsstyring nå er innebygget i huset, er innstegsprisen for å begynne å eksperimentere med ekstern blits nå ikke større enn prisen på en ekstern blits i 430-serien. Akkurat det er en stor fordel for den som driver med eller er interessert i å begynne med mer utstrakt blitsing. Det hele gjør at jeg tror blitsinteresserte Canon-eiere vil omfavne 7D.
Er denne fordelen stor nok til å bytte tilbake fra fullformat til crop (7D er et APS-C kamera)? Kanskje ikke i seg selv, men sett sammen med alt det andre 7D har å tilby begynner det å bli fristende. (Og så kunne man kanskje håpe at det kommer en ny ST-E2 eller en blits i 5xx-serien som har det samme menysystemet som dette?)
Resten av kameraet
Er du interessert i en relativt grundig gjennomgang av alt det andre på EOS 7D anbefaler jeg Ole Jørgen Lioddens grundige gjennomgang
av kameraet, med (tildels imponerende) bildesamples. Her er likevel en summarisk oppramsing av hva jeg føler er de viktigste nyvinningene i 7D i forhold til 5D mark II:
Etter å ha fått lekt med kameraet i noen få minutter må jeg si
at det ikke står tilbake for storebroder 5D mark II på noen måte. Nå
er ikke noen minutters leketid innendørs på kveldstid en god setting
for å gi gode indikatorer på bildekvalitet, så der gjenstår det å se.
Vi fikk riktignok se JPEG-er tatt ved Østensjøvannet samme dag (de samme bildene som Ole Jørgen Liodden viser på bloggen sin), noen på
ISO-er opp til 1600. De så veldig gode ut — via prosjektor på lerret
kunne ikke jeg se vesentlige forskjeller på hva det mitt eget 5DmkII
produserer på ISO 1600 og disse 7D-eksemplene. Men jeg vil tro noen må
teste det mer grundig for å avsløre de reelle forskjellene.
På vesentlige punkter er dette likevel utvilsomt et bedre — eller i
alle fall mer avansert — kamera enn 5D mark II. Jeg vil tro tester av
releasekameraer vil vise at sistnevntes fordel er fullformat og bedre
støyegenskaper ved høye ISO-er. På alt annet opplevde jeg 7D som et mer
fullspekket kamera.
Det er de små tingene som skiller:
- Grepet er subtilt annerledes enn 5D mark II, og jeg fikk følelsen av å få et mer betryggende grep om kameraet.
- Å bytte mellom video og stillbilder har fått en egen bryter ved
søkeren. Jeg bruker mest Live View på stillfoto, og må inn i menyen for
å skifte til videofunksjonen. Nå er dette tilsynelatende historie (jeg
fikk ikke sjekket dette i detalj, så ta det med en klype salt). - Tar du mest JPEG *eller* RAW, har kameraet fått en knapp på huset hvor du raskt kan svitsje mellom de to formatene.
- Autofokusen oppleves som sikker og rask. Om den er bedre enn 5D
mark II vet jeg ikke, men alt tyder på at den bør være det. Det var
ikke mulig å avgjøre noe definitivt, derimot: Jeg fikk prøve kameraet
med Canons nye 100mm L-macroobjektiv, og makroobjektiver er normalt
tregere enn andre på autofokus. Ellers var det mye nytt:
Multipunktsautofokus i valgfrie soner, spot-autofokus, autofokuspunkter
med hjelpepunkter, osv. Også at autofokus er koblet sammen med
lysmålingen, og at velger du et punkt eller et område til høyre når
kameraet ligger horisontal, blir det automatisk flyttet til høyre om du
endrer til vertikalt. Mange nyvinninger her, og påstanden i tillegg er
at fokusen er raskere og mer presis enn 5DmkII. - LCD overlay i søkerbildet gir mulighet for elektronisk vater *og*
tilt-indikator. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg heller mitt kamera
konsekvent 1-1,5 grader mot venstre så denne funksjonen synes jeg
virker veldig nyttig. - Robust. Skal være like robust som det gamle proffkameraet EOS 1N.
Hva dette betyr i praksis er selvsagt vanskelig å si, men personlig
mener jeg at slikt utstyr ikke kan bli værtett nok enten det er i
proff- eller amatørklassen. Et kamera man ikke tør å ha med seg ut er
ikke mye verdt.*) 1N-kameraene blir sagt å ha tålt mye juling, så det er mulig man her har et kamera som også tåler norsk høstvær. - Kit-objektivet. Mulig dette vil virke rystende på noen at jeg ikke
tenker L og blender 2.8, men det nye kit-objektivet EF 15-85 f/3.5-5.6
IS USM, virker veldig spennende. Det blir sagt å være veldig skarpt,
og zoomområdet — som tilsvarer 24-136mm på fullformat — ville dekket
mer enn 90 % av mine behov.
I det store og hele vurderer jeg 7D til å være et mer funksjonsrikt kamera enn 5D mk II, på noen punkter også et mer betjeningsvennlig kamera. Alt dette gjør vel ikke bildene man tar noe bedre, men det gjør forhåpentligvis prosessen enklere. Jeg håper derfor det nå er kun et spørsmål om tid før Canon får puttet en fullformatsbrikke inn i et tilsvarende hus med tilsvarende teknologi.
Jeg ser i alle fall frem til at folk får testet bildekvalitet på en skikkelig måte fra dette kameraet. Er den bra, ser jeg ikke bort fra at jeg svitsjer.
NOTER
*) Det mest suverene jeg har hatt på den fronten var kameraet jeg tok med meg til førstegangstjeneste, et Canon EOS 1000F. Det var ikke suverent fordi det var spesielt bygget for å tåle ting — jeg husker det fikk mye kritikk for å være 100% plastikk, inkludert objektivfatningen. Men jeg tok det med på øvelser og utmarsjer og hva det nå ellers var vi drev med (jeg hatet alt sammen, men kameraet var med). Det kameraet badet i regn og gjørme og bekker og fortsatte å ta bilde på bilde på bilde. Av erfaring vet jeg at 5D mark II sin tålegrense går noen sjumilssteg før gjørmestadiet 
**) Jeg tror det var Joe McNally som sa at innebygget blits er noe du bare bruker hvis du a) ikke har noen annen blits og b) du tilfeldigvis har ramlet på ryggen på fortauet og enda mer tilfeldigvis havner under en truseløs Britney og du vet at om du trykker på utløseren nå så får du det bildet du kan pensjonere deg på. Dette gjelder muligens for proffe fotografer. Men som familiefar kan jeg også se for meg noen hundre andre situasjoner hvor det kunne vært fint å ha. Så jeg holder på at det først og fremst er snobberi å *ikke* ha innebygget blits. Man trenger jo ikke bruke den om man ikke vil?
