Archive for February, 2010
Den enestående Polymaten
Misliker å være den som påpeker dette, men det du gjør dag ut og dag inn holder ikke lenger. I hvert fall hvis du stort sett gjør det samme hele tiden uten å hente ekstern inspirasjon.
Du kan lære noe av postmenn. Noen av de vil ha en noenlunde streit jobb fordi da har de bedre tid og rom i hodet til å dyrke hobbyen sin. En hobby som kan være Frank Zappa. Postmann Zappa kunne garantert gitt deg verdifull inspirasjon og kunnskap basert på sin sannsynlig ekstreme og unike kunnskap om en brilliant kunstner.
Så hva har du å skilte med? Hva har du gjort i det siste som har gjort at kolleger sier Dæven det var inspirerende, eller flyttet ditt eget perspektiv på noe du oppfatter som viktig? Lært deg noe helt nytt?
Den enestående Polymaten (sånne som Leonardo DaVinci) må bringes tilbake. Vi har blitt alt for spesialisert og opptatt av vårt lille univers til å se helheten. Markedsføring uten helhetlig perspektiv blir aldri langvarig bra. Design for designet skyld gavner sjelden flere enn designere. Slank koding har ingenting å si for en nettside hvis ingen har lyst til å besøke den. Det er når vi prøver å begripe Det hele mennesket at vi kan skape noe med varig betydning.
Hva gjør at vi liker et musikkstykke, eller ennå bedre hvorfor kan et stykke musikk provosere? Hvorfor kan internettet sammenlignes med cellestrukturen i mennesket? Hvorfor kan en så stygg side som Amazon bli så populær? Hva er det med Apple?
For å få til dette kreves inspirasjon. Det er naivt å tro at du alltid finner den innen samme fagfelt eller blant andre fagidioter (ikke vondt ment). Det er ved å høre om Zappas tilnærming til inspirasjon (eksemplifisering dette med Zappa altså) du kanskje skjønner hvordan arbeidsprosessene dine må forandres for å få sving på skaperkraften.
Å være en fagidiot eller repetere gårsdagens metodikk er ikke gunstig. Det er sneversynt og hindrer deg i å bli inspirert til å se nye muligheter.
Bli en polymat du også. Livet blir mer moro da.
Måtte bare få sagt dette.
Earlybirdpriser frem til 12.mars på Intralife – en heldagskonferanse om intranett
4.juni 2010 arrangerer NetLife Research sin første heldagskonferanse om intranett. Konferansen er laget i samme ånd og form som Webdagene og har som målsetning å bli den viktigste årlige intranettkonferansen i Norge for alle som jobber med og interesserer seg for intranett.
Philippe Borremans, Pellegrino Riccardi og Jane McConnel kommer på Intralife
Vi har satset på både internasjonale- og nasjonale foredragsholdere samt casepresentasjoner for å få en god bredde på programmet.
Jane McConnell fra USA er en av verdens fremste eksperter på intranettstrategi, og står blant annet bak den årlige undersøkelsen “Global Intranet Trends”. I åpningsforedraget for konferansen forteller hun oss hvilke trender og utviklingstrekk alle som jobber med intranett bør være klar over og ta stilling til i årene framover.
Philippe Borremans fra Belgia er ekspert på sosiale medier og har en bakgrunn fra PR og flere år i IBM før han startet sitt eget selskap i 2005. På Intralife skal han snakke om hva som skal til for at brukergenerert innhold skal gi merverdi istedet for kaos. Han vil vise oss praktiske eksempler på hva som fungerer og ikke, samt gi strategiske retningslinjer for når det er lurt å benytte ulike mekanismer fra sosiale media.
Pellegrino Riccardi fra UK/Italia har jobbet profesjonelt med kommunikasjon og kulturforståelse de siste 24 årene, og skal på sin underholdende måte vise hvordan vi kan overkomme kommuniasjonsbarrierene på intranett.
Se hele programmet på Intralife sine nettsider.
Vi har kun 120 plasser og til deg som er tidlig ute med påmelding har vi en egen rabatt. Ordinær pris er 4900,- men frem til 12.mars koster det kun 4200,- . Her kan du melde deg på
Les mer her : Earlybirdpriser frem til 12.mars på Intralife – en heldagskonferanse om intranett
Martins bloggplakat
Thomas Moen har skapt blest med sin bloggplakat. Jeg tar på ingen måte jobben med å lansere et alternativ, men dette er mitt innspill til hvordan man oppfører seg på nett i 2010.
Lytteplikt
listen
Foto: I, Timmy 
I en nylig diskusjon på Twitter registrerte jeg at en person ble kritisert for å blokkere mennesker som er kritiske til vedkommendes person eller uttalelser. Jeg deltok ikke selv i diskusjonen, men fulgte den med et interessant blikk. Ettersom jeg selv blokkerer mennesker på sosiale medier forklarer her litt av det jeg legger til grunn når det skjer.
Gjennom min tilstedeværelse på nettet i 15 år har jeg fått mange henvendelser, både av den legitime, hyggelige og saklige sorten, men også av den sjikanerende, truende og ubehagelige sorten. Via telefon, e-post, sosiale medier, papiraviser og kommentarfeltet her på bekkelund.net har jeg fått negativ omtale. Negativ omtale håndterer jeg fint.
Utfordringen ligger i å skille de saklige fra de usaklige tilbakemeldingene. De som er konstruktive vil jeg lytte til. De som er fullstendig blottet for elementer som gjør at jeg kan forbedre meg vil jeg ignorere, eller i verste fall blokkere. Denne vurderingen er høyst subjektiv og oppleves forskjellig fra person til person. Jeg har ingen plikt til å lytte til andres negative omtale av meg, dersom omtalen ikke gir meg noe som gjør at jeg kan forbedre meg eller som gir meg et utvidet perspektiv på det som diskuteres.
Samtidig skal man også være klar over at kritikk kan være så mangt. Det kan være alt fra en som er uenig i noe jeg skriver her på bekkelund.net. Jeg har ingen problemer med uenigheter. Tvert i mot. Hadde vi alle vært enige ville verden aldri gått fremover. På den andre siden har jeg mottatt telefoner som har vært så ubehagelige og vedkommende åpenbart så syk at jeg har vurdert politianmeldelse.
Kunsten ligger som nevnt i å trekke en fast linje mellom saklig kritikk og ubehagelig trakassering. Alt mellom disse to ytterpunktene er en glidende vurdering som oppleves forskjellig fra person til person. Kunsten å trekken denne linjen kommer med erfaring og selvinnsikt. Jeg hevder ikke at jeg innehar noen av disse, men jeg liker å tro at jeg gjennom 15 år på nettet har grunnlag nok til å forsvare den ignoransen, arrogansen og marginale sensuren jeg bedriver.
5 gode grunner til å bruke WordPress når du skal lage blogg eller nettside
WordPress er et open source publiseringsverktøy som opprinnelig ble brukt til blogging. Men i dag er den en fullverdig CMS-løsning for alle typer nettsider.
Selv bruker jeg WordPress mye både i jobb og privat, og blir stadig mer glad i plattformen. Og det er det flere grunner til:
1. Det trenger ikke å koste deg noe
Det er flere ulike måter å lage en blogg eller en nettside på. Men trenger du virkelig å kode fra scratch, eller investere i en kostbar publiseringsløsning når du like gjerne kan laste ned WordPress (gratis) og installere det på en server? Det finnes tusenvis av maler, eller “themes”, som hjelper deg i gang.
2. Du har et solid community rundt deg
WordPress er ikke en “nisjegreie”. Flere millioner nettsider – fra små til gigantiske – bruker WordPress. Det finnes haugevis av utviklere, programmere og designere som hjelper til med oppsett, konfigurering og videreutvikling.
I tillegg til dette finnes det egne dedikerte fora til WordPress-relaterte spørsmål. Sjekk for eksempel ut WordPress sine egne offisielle supportsider.
3. Du kan velge mellom tusenvis av themes
Som jeg nevnte i forrige avsnitt: Det finnes et stort community. Flere driver egenutvikling av nye themes, eller du kan velge blant de tusenvis av eksisterende temaene. Det finnes også såkalte “premium themes”, som koster litt (vanligvis i sjiktet $20-70). For gratis-themes, ta en titt på Free Themes Directory.
4. Plugins og widgets gjør det enklere
Så snart du har satt opp det tekniske og installert et theme, kan du gå i gang med å tilpasse siden. Dette kan du gjøre enkelt ved å legge til nye eller fjerne plugins, eller såkalte “widgets”. Det finnes nesten 10,000 plugins å velge mellom i Plugin Directory.
5. Det er brukervennlig og fleksibelt
WordPress har stor fokus på brukervennlighet. Det krever ikke noe spesiell teknisk innsikt å håndtere en WordPress-side. Administrasjonsgrensesnittet er enkelt å betjene. For de mer tekniske er løsningen svært fleksibel med tanke på endringer i stilsett (CSS) eller scripting (php).
Erfaringer med WordPress? Del dine tanker ved å kommentere bloggbosten!
Les mer om : 5 gode grunner til å bruke WordPress når du skal lage blogg eller nettside
Kuttisme redesignes. Fin premie for gode ideer!
Kuttisme er moden for litt oppgradering og vi vil gjerne vite:
- Hvilke funksjoner du savner?
- Hvilke designgrep du mener bør gjøres?
- Hvilket innhold du savner?
Hva nå enn du føler mangler eller kan gjøres bedre: Bruk kommentarfeltet til å fortelle oss hva som er smart å gjøre!
Premien:
De 10 beste og de 10 dårligste ideene premieres med en SVÆR klem og et eksemplar av den OL-inspirerte mixtapen “Kåres Kanadiske Kanonlåter”.
NB: Vi er allerede i gang med interaksjonsdesignet, så vær rask!!
Les mer om : Kuttisme redesignes. Fin premie for gode ideer!
Søkemotoroptimalisering og sosiale medier = SMO?
Det kom vel neppe som noen bombe for noen at begrepet SMO – Social Media Optimisation plutselig dukket opp. Sosiale medier har de siste månedene blitt så mye diskutert opp og ned i mente, at endel av oss begynner å bli trøtte av å høre om begrepet. For hva dreier det seg i bunn og grunn om?
Markedsføring.
Det som riktignok er relativt nytt, er måten hver og en av oss på en enkel måte kan synliggjøre meningene våre. Dette bidrar blant annet til at forbrukers makt fort blir forsterket, og dette kan skje i løpet av minutter. I seg selv er dette et spennende fenomen, som blant annet gjør det vanskelig å opptre arrogant, uærlig eller å levere dårlige produkter. De fleste av oss er i bunn og grunn er tjent med dette. Men det finnes også muligheter for annonsørene å effektivt nå ut til forbrukerne.
Så ekspertene dukker opp
Når et nytt fagfelt oppstår, er det like naturlig at enkelte, så å si fra dag en, påberoper seg rollen som eksperter. Fordi de har interesse for fenomenet, som i bunn og grunn kalles internett. Da jeg rundt tusenårsskiftet ble kjent med web som medium, var det “Webdesign” som var det store begrepet. Det var lett å kalle seg webdesigner i og med at det ikke er en beskyttet tittel, og mange inkludert meg selv, gjorde etterhvert dette.
Et fint design er ikke nok
Da webdesign ikke lenger var populært fordi man innså at et fancy design i seg selv ikke var nok, oppsto SEO (Search Engine Optimisation). Her hevdet Samtlige aktører at de kunne øke plasseringene i søkemotorer. Selv om arbeidet hovedsaklig besto i å gjøre om dårlig kode til god kode, tilordne gode trefford og skaffe linker fra nettsteder med høyere anerkjennelse. SEO har lenge vært god butikk, og er det fortsatt.
Så hvorfor ikke bare fortsette med SEO?
SEO fører til at de som har de beste ressursene til å betale for linker, får de beste plasseringene. I praksis, vil dette i ytterste konsekvens si at når du foretar et søk, vil den som har brukt mest penger på å komme høyest, nå deg som forbruker. Det er et enkelt regnestykke å finne ut at du på denne måten ikke alltid får det mest relevate resultatet.
Søk vil endre form
Søkemotorer har alltid konkurrert om å gi det mest relevante søkeresultatet. En av grunnene til at Google er markedsledende er at de oppleves bedre enn konkurrentene til å gi relevante søk. Men hva har dette med sosiale medier å gjøre, foruten at Google nylig har lansert både Wave og Buzz?
Facebook, Youtube og twitter
De mest sentrale sosiale mediene (eller rettere sagt et knippe av dem). Facebook har begynnt å generere store mengder trafikk til eksterne nettsteder, og er langt på vei til kunne å konkurrere med Google. De sosiale mediene har et ledd de automatiske algoritmene til Google i stor grad mangler, nemlig folks meninger. Se for deg at du får valget mellom en link som ser plassert ut, i forhold til en som er tidligere er besøkt og anbefalt av en bekjent. Hvilken ville du klikket på?
SMO – Social Media Optimisation
Det hersker vel liten tvil om at de sosiale mediene står for tur og anses for å være den nye gullgruven. I tiden fremover vil mange forsøke å ta seg grovt betalt for å tilby strategier som i bunn og grunn ikke dreier seg om annet enn å bruke sunn fornuft. Bare husk å ha det i bakhodet at det hypede begrepet “sosiale medier” i bunn og grunn ikke dreier seg om annet enn helt ordinær markedsføring.
Les mer om : Søkemotoroptimalisering og sosiale medier = SMO?
Markedsføring av et ego
Alle som blogger gjør det av en grunn. Selv blogger jeg for å spre mine ideer og for å la meningene mine bli hørt. En svært verdifull bieffekt er tilbakemeldinger du som leser legger igjen som kommentarer.
Denne artikkelen handler om hvordan jeg lager, markedsfører og følger opp en artikkel her på bloggen.
For å spre mine ideer og meninger må jeg være synlig. Å være synlig på nettet innebærer for meg å være representert på følgende nettsteder:
Imidlertid er det ikke nok å bare være representert på disse nettstedene. Man må ha et system for hvordan samspillet mellom dem fungerer. Her er min oppskrift:
- Dersom jeg skal benytte et bilde eller en video i en artikkel på bloggen publiseres det på Flickr eller Vimeo.
- Deretter skriver jeg artikkelen i bloggen og publiserer den.
- Så lager jeg en kort lenke (URL) av artikkelen med bit.ly, hvor jeg kan måle antall klikk.
- Lenken publiseres på Twitter og om ønskelig også på Facebook og LinkedIn. For saker jeg anser som viktige ber jeg folk om å videresende med såkalt re-tweet (RT).
- Tilbakemeldinger følges opp i alle kanaler hvor lenken er publisert, med oppfordring til at dialog føres i kommentarfeltet i bloggen.
Hva gir dette meg?
Tre ting:
- Synlighet
- Spredning av mine meninger og ideer
- Viktige tilbakemeldinger som kan forbedre mine meninger og ideer
Dette er min oppskrift som fungerer godt for meg og min arbeidsgiver. For deg kan oppskriften gjerne se helt annerledes ut. I så fall vil jeg gjerne se den i form av en kommentar til denne artikkelen.
Dot.com 2.0
10. mars er det ti år siden den såkalte dot.com-boblen sprakk. En hel industri baserte sin virksomhet på noe diffust og ullent, som over tid ikke ga avkastning. Det bare måtte gå galt.
I disse dager ser jeg tilsvarende trend, men innen et annet område. Sosiale medier. Alle snakker om sosiale medier, alle skal være representert på sosiale medier og alle skal tjene penger på sosiale medier. Men ingen vet hvordan. Hvis ikke selskapene bak tjenestene innen sosiale medier genererer solide overskudd i løpet av kort tid, er jeg redd vi vil oppleve en tilsvarende bakrus som det vi gjorde etter dot.com-tiden. Det er begrenset hvor lenge investorene vil putte store mengder penger inn i et sort hull som ikke returnerer annet enn et vakuum.
Det finnes ikke en standard forretningsmodell for hvordan man tjener penger på sosiale medier. Noen har en freemium-modell, noen selger annonser, mens andre igjen baserer seg på salg av relaterte produkter og tjenester. Alt dette er gode modeller, det gjelder bare å nå en kritisk masse med brukere. Fri programvaremiljøet har gjort tilsvarende i flere tiår, og resultatet er ofte at de beste overlever mens de mindre gode forsvinner. I sin tur resulterer dette i en bedre totalopplevelse for både leverandørene og kundene.
Sosiale medier må nå kapitalisere eller dø for så å oppstå i en annen form, slik sosiale medier gjorde etter dot.com-boblen.
Uproffe Business Accounts = tikkende Facebook-bomber?
I forrige uke spurte en potensiell kunde meg om de bør opprette Facebook-side eller Facebook-gruppe. For å gi ham et ryddig svar på dette satt jeg opp følgende modell:
Dette rådet handlet først og fremst om:
- Muligheter for designtilpasninger
- Kommunikasjon med medlemmer versus tilhengere
- Hvordan vise “ansikt utad”
Dette er i seg selv spennende, men tross alt konkrete og håndterbare valg.
Etter å ha tenkt litt grundigere så jeg at det først er når vi skal vurderer hvordan bedrifter (eller organisasjoner) kan registrere og forvalte sine Facebook-investeringer dette virkelig blir utfordrende. Utfordringen bunner i at Facebook ikke gir mulighet til å opprette en egen bedriftsprofil. De forholder seg kun til enkeltpersoner i tillegg til at ingen enkeltperson kan registrere mer enn en brukerprofil hos Facebook.
Det finnes riktignok noe som kalles Facebook Business Accounts, men i realiteten er dette en usynlig privat brukerprofil som kun kan benyttes til å administrere og drifte Facebook-sider, annonser og kampanjer.
Dersom du allerede har en vanlig Facebook-profil er du nødt til å slette denne før du kan registrere en såkalt Facebook Business Account. Forvirrende? Helt enig! Dumt? Så absolutt!
Slik formulerer Facebook sine betingelser rundt dette:
Dette betyr at alle bedrifter/ organisasjoners aktivitet på Facebook må registreres av en privatperson og forvaltes av privatpersoner denne delegerer til. Det finnes absolutt ingen muligheter til å registrere en Facebook-profil basert på juridiske navn og organisasjonsnummer. I min verden legger dette opp til risky business som raskt kan bli til gråsoner og kostbar advokatmat.
Jeg har stor tro på Facebook som markedsføringskanal og ser helt klart at vi kommer til å bygge og forvalte store verdier i denne. At alt dette skal skje via ansattes private Facebook-profiler synes jeg er som å leke butikk.
Derfor spør jeg: Legger disse uproffe Business Accounts opp til tikkende Facebook-bomber? Eller har vi kontroll på situasjonen?
For egen del vurderer jeg å avvikle min personlige Facebook-profil slik at jeg kan etablere den nest verste løsningen, Facebooks såkallte Business Account. Liker ikke å gjøre dette, men har jeg noe valg – utenom å jukse? Og. Juksekontoer har jeg ingen tro på.
Hva mener du? Hvordan forholder du, din bedrift og dine kunder seg til disse utfordringene?
Hva bør vi gjøre?
Les mer om : Uproffe Business Accounts = tikkende Facebook-bomber?