Archive for January, 2010
iPad
Her kunne jeg ment mye om Apples nye hjertebarn iPad. Omtrent like mye som jeg mente om iPhone da den ble lansert. Jeg kunne synset mye om iPads styrker og svakheter, akkurat slik iPhone hadde da den ble lansert.
Det er imidlertid overflødig.
iPhone ble en suksess for Apple. Til tross for at iPhone fortsatt har sine «mangler» er det allikevel disse «manglene» som gjør den til en suksess.
På samme måte tror jeg iPad vil bli en suksess. Selv om den har sine mangler har jeg allikevel lyst på en, til tross for at den ikke fyller noen funksjon i livet mitt.
Og det er her Apple skyter blink.
Det er noe ved Apples produkter som baserer seg på å gjøre noe helt nytt med et produkt som egentlig allerede finnes på markedet. Leseplater finnes fra før. Det samme gjør datamaskiner uten tastatur.
Men har de blitt noen suksess?
Ikke akkurat.
Apple har altså en merkelig evne til å revolusjonere et marked med et produkt som teknologisk sett står tilbake for andre produkter i samme marked, men som på grunn av design og brukervennlighet allikevel får det til å fremstå som et helt nytt produkt.
At brukerne kjøper Apple sine produkter forbauser meg ikke. Slik jeg ser det har Apple en dimensjon de fleste teknologiselskaper mangler, nemlig evnen til å kombinere god design med brukervennlighet, ytelse, sikkerhet, stabilitet, i tillegg til å ta valg brukeren ikke nødvendigvis selv opplever som positive.
Blant annet oppleves det som negativt at iPad og iPhone ikke kan kjøre programmer i bakgrunnen. Selv husker jeg vagt hvordan Windows Mobile tillater dette. Samtidig husker jeg også hvordan dette var en dreper for ytelsen og således også en dreper for totalopplevelsen av Windows Mobile.
Jeg er for frihet. Det er en del av jobben min å forfekte frihet. Frihet er også en viktig del av mitt politiske verdensbilde.
Spørsmålet er om teknologisk frihet også er å foretrekke?
Selvsagt er det det, men betyr det at dagens teknologiske muligheter er de mest funksjonelle når det kommer til ytelse og brukervennlighet.
Jeg er ikke like sikker.
Det jeg derimot er sikker på er at iPad kommer til å gjøre noe med bokbransjen, også den norske.
Bilder fra den siste halvannen uken
Hvitt på hvitt på hvitt
Fotomessen på Lillestrøm
På biltur til drømmeland
Og slik går no dagan!
Prosjektledelse bidrar til gode løsninger
Prosjektledelse er en omdiskutert deltaker i designprosjekter. Mange har opplevd at prosjektledelse og prosjektmetoder har blitt en byrde mer enn et verktøy som skal gjøre prosessen mer smidig. Eller at prosjektledelse ikke har vært tilstede i prosjektet i det hele tatt, foruten styring av budsjetter og framdriftsplaner.
I min rolle som prosjektleder har jeg sett mange måter å utøve prosjektledelse på. Og hvordan team oppfatter prosjektledelse som en deltaker i kreative prosesser.
Med utgangspunkt i min erfaring har jeg kommet fram til noen viktige faktorer som gjør prosjektledelse til en god bidragsyter i designprosjekt.
Ikke gjør prosjektledelse så komplisert
Fokuser på å forenkle prosesser og metoder slik at alle forstår det, og kan ta eierskap til det. Det skaper trygghet i teamet og er et bedre utgangspunkt for å kunne jobbe mot et felles mål.
Del oppgavene og prosessen ned i mindre og enklere delmål. Da får man kjappere respons på jobben man har utført, og bedre oversikt over arbeidsoppgavene. En slik arbeidsmetode krever at nøkkelpersoner i teamet og prosjektleder holder i helheten og ser sammenhengen mellom de ulike kompetanseområdene.
Tilrettelegg for teamet
En god prosjektleder skal tilrettelegge for teamet, og gi de rom og anledning til å prestere sitt beste. Samt sette sammen flexible team som utfyller og støtter hverandre.
Prosjektleder skal skjerme og filtrere ytre påvirkning og forstyrrelser fra alle interessenter i prosjektet. Dette krever at prosjektleder har tilstrekkelig med fagkunnskap for å kunne prioritere riktig.
Dialog og kommunikasjon
Det er viktig å skape et miljø for god kommunikasjon og dialog både innad i teamet, men også sammen med kunden. Prøv å unngå for mye faguttrykk. Snakk et språk som alle forstår. Slik at forskjeller i synspunkter og verdier blir utnyttet på en positiv måte. Jo bedre dialog i teamet og prosjektet, desto mindre konflikter og misforståelser.
“Prosjektledelse innebærer mer enn bare hva en prosjektleder gjør. Alle i teamet vil engasjere seg i prosjektstyring, enten å møte tidsfrister, kommunisere med andre, eller estimere omfang. Til syvende og sist, bidrar alle på et prosjekt til dens suksess.” James Kalbach (boxesandarrows)
Det er lov å si nei
En god prosjektleder må flytte seg fra å ta ordre fra kunden til å være en god rådgiver for kunden! Fra å være passiv til proaktiv og framoverlent mot kunden.
Vi gjør oss selv en bjørnestjeneste hvis vi ikke tørr å utfordre hverandre, slik at de virkelige behovene til kunden kommer fram. Da er det lettere å få tillit hos kunden. Dette skaper større rom til å utvikle en god løsning, og jobbe langsiktig med kunden og produktet. Vi lærer også kunden godt å kjenne, og dermed lettere å forså hva de egentlig vil og trenger. Kunden får dermed et mer riktig og solid produkt, samt en god samarbeidspartner over tid. Hvilket er lønnsomt både for leverandør og kunden.
De overnevnte punktene mener jeg er essensiell for å utøve god prosjektledelse, som skaper gode løsninger. Det er selvfølgelig mange andre faktorer som spiller inn, men får man etablert disse elementene, er min erfaring at de fleste brikkene faller naturlig på plass.
Vannmerking vs. DRM
Lenge har vi diskutert vannmerking og DRM for digitalt innhold, det vil si musikk, film, bøker og liknende. I denne artikkelen reflekterer jeg litt over fordelene og ulempene med vannmerking og DRM.
Hva er et vannmerke?
Dette er en pengeseddel. Norske pengesedler er preget med det vi kaller et vannmerke, det vil si at det er preget et motiv inn i papiret. Vannmerking har ingen praktisk betydning i bruk, hensikten er kun å merke en gjenstand med en bestemt melding, det kan for eksempel være for å vise at en pengeseddel er ekte (selv om det også finnes falske pengesedler med vannmerker).
Dette er en datafil. Den består i aller enkleste form av en rekke 0 og 1. På samme måte som med pengesedler er det også mulig å vannmerke en datafil ved å sette kombinasjonen av 0 og 1 sammen på en måte som gjør at den lar seg identifisere og verifisere som ekte. Eksempelvis er musikkfiler kjøpt i iTunes Music Store vannmerket med et nummer som gjør at Apple kan identifisere hvem som opprinnelig har kjøpt filen, dersom den skulle komme på avveie.
Fellesnevneren med pengeseddelen og datafilen er at vannmerkingen ikke legger noen praktisk begrensning på hvordan du skal bruke dem. Du kan behandle dem nøyaktig slik du vil, innenfor lovverket, selvsagt.
Hva er DRM?
DRM står for Digital Rights Management og er et system for å sikre at digitalt innhold blir brukt på en måte slik leverandøren ønsker. Man kan på en måte si at DRM er en slags utvidet vannmerking. For eksempel kan et DRM-system fortelle en datafil at den ikke skal kunne kopieres til en annen datamaskin eller la seg brenne til en CD. Hensikten er altså at du ikke skal kunne kopiere datafilen på en måte leverandøren ikke ønsker. Det høres fint ut i teorien, men all praksis viser at det bare resulterer i frustrasjon hos kundene som bruker et slikt system.
Som kunde vil jeg selv bestemme hva jeg vil gjøre med datafilen min. Hvis jeg for eksempel vil brenne en sang til en CD for å høre på den i bilen, vil jeg ikke at leverandøren skal nekte meg dette.
Hva er forskjellen og hva betyr det for meg?
En datafil med vannmerking og en datafil med DRM er altså begge er merket med informasjon, det kan for eksempel være et ID-nummer som av leverandøren kan benyttes til å identifisere hvilken kunde som har kjøpt filen. Forskjellen på vannmerking og DRM er altså at DRM går lenger enn vannmerkingen, og legger direkte begrensninger for hvordan datafilen kan benyttes. Det gjør ikke vannmerkingen.
Det er bred enighet om at DRM er et uønsket element. Selv leverandørene av digitalt innhold har forstått at DRM er uønsket hos kundene. Eksempelvis fjernet nylig Apple all DRM fra samtlige sanger i iTunes Music Store. Her i Norge selger Platekompaniet DRM-frie sanger i sin nettbutikk.
Vannmerking, derimot, pågår det større diskusjoner om. Enkelte ønsker også datafiler uten vannmerking, mens andre synes vannmerking er greit ettersom det ikke legger praktiske begrensninger på bruken. Jeg tilhører den siste kategorien, og jeg begrunner her hvorfor.
Hvorfor er vannmerking OK?
Når jeg kjøper en datafil med et vannmerke, er det på en måte min aksept overfor leverandøren for at jeg ønsker å overholde leverandørens ønske om at jeg ikke skal distribuere datafilen videre til andre, for eksempel ved å legge den ut på The Pirate Bay. Hvis man kan identifisere hvem som har kjøpt en datafil er altså risikoen langt mindre for at jeg kommer til å kopiere den ulovlig til andre. Jeg har ingen problemer med dette, ettersom jeg ikke har uredelige hensikter med mitt kjøp.
Den eneste betenkeligheten med vannmerking er dersom datafilen skulle komme på avveie ved et uhell. Det kan for eksempel være innbrudd på datamaskinen, eller liknende.
Konklusjonen er klar: DRM er uønsket av kundene, mens vannmerking er mer akseptert, selv om det også er omdiskutert. Jeg kjøper gjerne musikk, film, bilder og bøker i digital form med vannmerking, mens DRM-beskyttet innhold kjøper jeg ikke.
De 5 mest leste kuttisme-innleggene høsten 2009
Vi har ingen “mest lest” funksjon her på Kuttisme så jeg tenkte jeg skulle lage en liten oversikt i tilfelle du har gått glipp av noen. Rangeringen er basert på unike sidevisninger mellem 1. juli og 31. desember:
- Sosiale medier i et CRM-perspektiv
Et forslag til hvordan virksomheter kan tilnærme seg sosiale medier på en måte som gir verdi for virksomheten. - Bli kvitt design-fokuset
En blogg der jeg klarte å fremstå som både arrogant og med lite innblikk i designernes forståelse for web. Men kommentarfeltene gjør denne til anbefalt lesing! - Tenkte noen på det grafiske designet på www.politiet.no
Roger tar for seg visuelle quickfix og gir gode råd. - Lynkurs i webstrategi
Egentlig to blogger i en. Et veldig kjapt lynkurs og et litt lengre et. Nyttig for alle som jobber med å finne ut av hvordan de skal lykkes på web fremover. - The “how to” of Social Media
En laaang blogg med innføring i Brian Solis’ Conversation Prism og andre artige konsepter.
NB: Har du lyst å blogge på kuttisme? Send en DM til @kaaregarnes eller en mail til kare(at)ixd.no
Les mer om : De 5 mest leste kuttisme-innleggene høsten 2009
Trikketips
Jeg er flittig bruker av kollektivtilbudet i Oslo. Ettersom trikken er min nærmeste nabo, følger her noen veloverveide tips fra en erfaren trikkekjører.
- Når du skal på, still deg opp så nærme døren som mulig og klem deg inn før noen rekker å gå av.
- Gå alltid ut foran!
- Ingen grunn til å la setene stå ubrukte. Fyll dem opp med sekker, vesker og lange bein.
- Når du først har satt deg er det ingen grunn til å reise deg for å gi vekk plassen din til noen som trenger den mer enn deg, du kunne jo komme i skade for å falle i det du reiser deg.
- Jeg synes det er ekstra hyggelig med taggere som etterlater seg små signaturer. På den måten kan vi kommunisere litt sånn underground, lissom.
- Barnevognmafiaen har forkjørsrett overalt og førsterett til alt. Sånn er det bare.
- Folk flest elsker å høre andres intriger utspille seg over mobiltelefonen. Jo høyere du snakker, jo bedre er det.
Har du flere tips? Legg igjen en kommentar!
Et eple om dagen – Langsiktig og helhetlig
Overhørt utenfor Eplehuset. “Er det Apple som lager iPhone? Hø.” Verdens mest solgte mobil i 2009. Og en ung mann i beste målgruppe var ikke klar over hvem som laget mobilen han hadde hørt så mye om.
Vi TV annonserer musikkalbum i 14 dagers puls, for at artisten skal få en lang karriere.
Vi lanserer “ny og forbedret” lenge før noen egentlig var klar over at den originale var utdatert og tydeligvis ikke god nok.
Kanskje det ikke er varen det er noe i veien med, men måten vi gjør den kjent og tilgjengelig på? Hvis iPhone konversasjonen er noe å gå etter, er det opplagt at en historie eller vare skal gjenfortelles, foredles og dyrkes lengre enn vi hva vi oftest tror. Hvis fokuset er på varen og ikke reklamen i seg selv vil dette være en bærekraftig strategi.
Langsiktig og helhetlig. Det kan være anstrengende, ja direkte slitsomt. Fungerer det? Ta deg en coca-cola og tenk på det.
Ny hjemmeside for Responspartner i det nye året
Godt nytt år til deg!
Vi feirer utviklingen og det nye året med å lansere en ny hjemmeside for oss selv, der oversikten over alle produkter og tjenester vi tilbyr er bedret. I tillegg er webdesignet mer smakfullt (etter mitt syn) og mye friskere. 
Ikke minst gir designet rom for en del endringer vi har jobbet med over tid, og som etterhvert vil aktiveres:
- Ved å bruke splitt test systemet vårt kan vi få faktiske data på hva du som vår kunde liker best av forskjellige varianter,
- og ved å bruke epost nyhetsbrev løsningen vår vil vi fremover holde deg bedre oppdatert
- I tillegg integreres Responspartner.no mot andre aktuelle sider fremover
Vi gleder oss over utviklingen og 2010 og hva året bringer!
Takk for at du er med oss, og gratulerer med det nye året!
Mvh Preben O. Sangvik
Les mer om : Ny hjemmeside for Responspartner i det nye året
Vet du hva en twitter-bot er?
For en uke siden visste jeg stort sett ingenting om twitter-bots. Nå vet jeg litt mer og deler gjerne slik at vi – sammen – kan finne ut hvordan bots kan benyttes til nyttig og vennligsinnet kommunikasjon.
Hva er twitter-bots?
Ordet twitter-bot er en avlegger fra robot. Twitter-bots er enkle script/applikasjoner som knyttes mot en database og som brukes til automatisert kommunikasjon via Twitter. Disse applikasjonene baseres på twitters dm- @reply- og follow-funksjon.
Mange rykker nok til nå og tenker spam. Selv tenker jeg at alle verktøy kan misbrukes, men at vi ved riktig bruk kan og bør benytte twitter-bots. Både som privatpersoner og som profesjonelle. Tjenester av typen jeg snakker om er dessuten enkle å stoppe med unfollow eller block.
Dette innlegget handler om profesjonell bruk og fra mitt ståsted dreier dette seg utelukkende om hvordan vi kan kommunisere slik at målgruppen blir fornøyd. Ved riktig bruk handler dette om økt servicegrad, fornøyde kunder, tidsbesparelser og økt omsetning.
Forskjellige typer twitter-bots
Det finnes flere typer twitter-bots. Hittil har jeg kommet over følgende fem kategoriseringer:
1) Direct Message Bots, 2) Reply Bots, 3) Announcements Bots, 4) Game Bots og 5) Twitter Hacks.
For å gjøre dette innlegget overkommelig velger jeg ut tre av disse og kaller dem; 1) melding-bot, 2) svar-bot og 3) varsel-bot.
Meldingstjenestene fungerer ved at du tweeter en direktemelding til tjenestens @twitternavn og får informasjonen du trenger i retur. Husk at du må følge tjenesten og tjenesten må følge deg – for å kunne benytte melding-bots. Her er et eksempel:
@Spotibot tipser deg om band som minner om band du liker.
Jeg sendte dm med: similar to madness
Fikk umiddelbart dette svaret:
Try New Boots And Panties by Ian Dury – http://is.gd/6JanP
Her er mer info: http://spotibot.com/
Disse bots-ene svarer deg når du tweeter ved hjelp av reply-funksjonen. Her et bra eksempel:
@Tweetrans oversetter til og fra 40 språk.
Jeg sendte @tweetrans 2no punctuation
Fikk umiddelbar dette svaret:
@alftore tegnsetting
Her er mer info: http://tweetrans.com/
Varsel-tjenester er automatiserte twittertjenester som sender ut informasjon med bestemte tidsintervaller og/ eller ved bestemte hendelser. Du mottar rett og slett denne informasjonen ved å følge dem på Twitter. Her er noen eksempler:
@MrMilestone – Mr. MileStone will send you a tweet when you have reached… every 100 followers
@MovieScout – Lets you know when the latest movies hit DVD release, with a handy link to Amazon…
@kindleme - Get notified when the Amazon Kindle is in stock…
//
Om du vil sette deg grundigere inn i dette finnes det mange blogger om bots
Her er en lang liste med eksempler: http://twitter.pbworks.com/Bots
Her er den første bloggen jeg fant som beskriver bots på en enkel og rett frem måte: http://teknograd.wordpress.com/2009/09/30/why-a-twitter-bot/
//
Her er det kun fantasien som setter grenser! Og kvaliteten! Og seriøsiteten!
Hva tenker du..? Har du noe å dele om bots..?
10 konkrete tips til et mer lønnsomt epost nyhetsbrev
Nøkkelen til et vellykket nyhetsbrev, spesielt hvis målet er å få faste lesere som stadig kjøper av deg, er å hele tiden skrive nyhetsbrev. Noen bør sende ut nyhetsbrev 1 gang per uke, mens andre bør sende skjeldnere.
Her er noen ideer som kan være nyttige for deg i å oppnå det målet.
1. Gjør nyhetsbrevet informerende
Forsøke å gi leserne informasjon om nåværende eller kommende hendelser som vil være av interesse for dem. – Enhver type informasjon bør være av en slik art at den verdsettes.
Et eksempel på informasjon kan være kommende viktige messer, konferanser, lovendringer, tilbud med videre.
2. Gi fra deg spisskompetanse
I de fleste suksessfulle magasiner er det vanligvis et område der ulike eksperter dele sine hemmeligheter. Begynn med det samme, og spør dine lesere om spørsmål som er viktige for dem.
Hensikten er å skape en interaktivitet med dem som er på din epostliste, som både vil gjøre det lettere for deg å skrive mer fremover – fordi du får ideer fra dine lesere om nettopp hva de ønsker å få vite mer om.
3. Omtal ulike fagrelaterte bøker og annet likende
Ta deg tid til å vurdere ulike bøker og gi dine kommentarer om disse. Du kan også få leserne involvert ved å be om feedbacb vedr bøker de har lest om ulike emner.
4. Omtal også ulike produkter i din nisje
Du kan med fordel omtale og vurdere ulike produkter som er relevant for din type kunder. Skriv dem gjerne subjektivt der det er din mening som kommer frem.
5) Skriv “topp 10 lister”
Alle liker tips og forslag som kan hjelpe dem til å bli bedre på det de gjør. “Topp 10″ lister er lette og morsomme å lese, og kan være veldig nyttige for dine lesere.
6) Spre humor og glede
Ha som mål at dine lesere skal bli i bedre humør ved å lese ditt nyhetsbrev. Ta derfor humor med i nyhetsbrevet, og gjør det gøy! Alle trenger latter.
7. Ta med inspirerende sitater
Mange synes sitater er spennende. Et sitat sagt i en setting kan være gull verdt også i en helt annen bransje, og sitater er med på å utvide nyhetsbrevet ditt til å bli “stort”.
8. Lek deg med ulike oppgaver
IQ oppgaverkan være veldig gøye for dine kunder. Ikke fordi de er nyttige, men fordi de inspirerer. Men ikke ta med oppgaver i nyhetsbrev der hensikten er at kunden skal kjøpe noe…
Også utnytte inspirerende sitater og ulike oppgaver. Disse typer filer holde nyhetsbrevet frisk hver utgave.
9. Gi bort gratis ebøker, rapporter, videoer og annet nyttig.
Alle liker gratis ting, selv om det er virkelig billig. Du kan selv gi bort gratis ting – eller peke til ulike gratis tjenester som er tilgjengelig på nettet – og som er relavante for dine kunder.
10. Nyhetsbrevet bør sendes ut regelmessig,
og intervallet må du velge når du starter opp. Dine mottakere blir “trent” av deg, og dersom du sender ut ukentlig – så blir de fort vant til dette. Men dersom du sender ut en gang per måned, og plutselig sender ut to ganger på en uke – så blir folk fort irritert.
Men noen av de nyhetsbrevene jeg mottar kommer to ganger i uken (minst), men jeg blir ikke irritert – fordi de har gjort det fra oppstarten av og jeg forventer dette nå.
Dette er 10 tips som kan gjøre ditt nyhetsbrev bedre, og gi deg mer effekt for din innsats. Ta tak i det tipset som betyr mest for deg her og nå, og gjør ditt nyhetsbrev bedre.
Dersom du ikke har nyhetsbrev per i dag men ønsker å lage nyhetsbrev, sjekk ut den nye norske løsningen dittNyhetsbrev.no som vi i Responspartner står bak.
Kontakt oss for å få vite mer om å lage ditt eget html epost nyhetsbrev!
Les mer om : 10 konkrete tips til et mer lønnsomt epost nyhetsbrev