Les Mer

Archive for December, 2009

Jeg lever av å formulere meg. I mitt daglige virke formulerer jeg meg både muntlig og skriftlig, for eksempel når jeg holder foredrag eller lager informasjonsmateriell.

En av mine kjepphester gjennom flere år har vært fokus på budskapet. Hva er det som skal formidles? For meg er det viktig å nå ut med et budskap, da gjelder det å gjøre det med så få og enkle ord som mulig. Ikke fordi jeg tror mitt publikum eller min målgruppe ikke håndterer lange utredninger og komplisert språk, men fordi et enkelt språk og korte formuleringer sparer tid og reduserer risikoen for misforståelser. I tillegg øker sannsynligheten for at det jeg skal formidle faktisk blir lest eller hørt. Ingen orker å lese semantiske konstruksjoner på størrelse med Notre Dame.

Jeg lar derfor denne artikkelen stå som en åpen oppfordring til alle som leser den. Vennligst fatt Dem i enkel korthet!

Les mer her : Si det med (færre) ord

Kevin Kelly er en viktig tenker, spesielt hva gjelder mennesket og dets forhold til teknologi. Nylig holdt han sitt første foredrag basert på sin kommende bok på Tedx Amsterdam.

Dette er 18 minutter med tunge tanker. Til gjengjeld vil du føle deg særdeles opplyst etterpå. Kelly sier blant annet at Menneskeheten er vår største teknologiske “oppfinnelse”. Og definerer hva teknologi er som noe nyttig oppfunnet av vårt sinn.

Nå som juleroen er i ferd med å innta kontorer over det ganske land burde dette være et særdeles bra tidspunkt å plukke opp selve kildekoden til hva som skjer rundt oss i vårt digitale liv.

TEDxAmsterdam: Kevin Kelly from TEDxAmsterdam on Vimeo.

Les mer her : Tunge tanker om teknologi

I mai kom jeg med en dugnadsoppfordring for søkeordet “Land of the Midnight Sun“.

Visit Norways midnattsolside var ikke synlig i det hele tatt i Googles søkeresultat for den termen. Etter at flere av Kuttismes lesere tok meg på ordet og la en lenke til Visit Norway, er de nå på 3.! Visit Norway gjorde også en kjempejobb med å heve kvaliteten på innholdet på den siden. (Godt, relevant innhold = bedre søkerangering)

Men vi må gjøre mer.

Creuna arrangerer Digital Dugnad

Jeg regner med det er Arne Hjeltnes sitt varme reiselivshjerte som har satt i gang prosjektet digital dugnad for norsk reiseliv. Det skal bli spennende å se hva han klarer å få til.

I første omgang er det et – nå avholdt – seminar Creuna arrangerer sammen med Google, og fokuset er å få flere av de reiserelaterte søkene til å ende opp på norske nettsteder. Forhåpentligvis stopper det ikke der.

Ivar Lyngve i Creuna ringte og spurte om jeg hadde noen ideer. Det har jeg, og jeg tenkte det kunne være en ide å dele dem her slik at flere kan komme med sine innspill og ideer.

Husk: Hver for oss kan vi ingenting – sammen kan vi litt.

Bruk kommentarfeltet!

Ideer for mer trafikk til norske reiselivsnettsteder

Min grunnholdning er at vi må gjøre VisitNorway til verdens beste reisenettsted og sørge for at det domminerer Google på relevante søkeord. Så får heller Visit Norway sende trafikk ut til der transaksjonene foregår.

Men her er i alle fall noen tanker og ideer:

1. Bli enige om viktige søkeord /turistord – og link VisitNorway

Hvilke ord bør Norge som reiselivsnasjon eie? Hva skal vi være kjent for? Og hvilket nettsted bør turistene sendes til for å få et best mulig inntrykk av Norge?

Her er en liste over de jeg mener vi bør ligge på topp i Google for:

• Land of the Midnight Sun – http://www.visitnorway.com/en/Articles/Theme/What-to-do/Attractions/Nature/The-magical-midnight-sun/
• Northern Lights: http://www.visitnorway.com/en/Articles/Theme/What-to-do/Attractions/Nature/Let-there-be-northern-lights/
• Whale Safari: (foreløbig ingen gode sider på VisitNorway…)
• Fjord cruise: (foreløbig ingen gode sider på VisitNorway…)
• Hiking: http://www.visitnorway.com/en/Stories/What-to-do/Activities–Sports/Hiking-offers-and-suggestions/ (trenger forbedring)
• Extreme sport destinations: (foreløbig ingen gode sider på VisitNorway…)
• Cross country skiing?
• Rafting?
• Trolls?
• Santa Claus?
• Norwegian Heritage?
• Ginger Bread Town

Det finnes sikkert en million ord som kan være inngangen til Norge gjennom Google. Det gjelder å finne dem som har volum og relevans. OG jeg tror det er greit å begynne med max 7. Bli gode på dem – og så bygge ut. Dette kan reiselivsbransjen bedre enn meg. Tyske, spanske og russiske versjoner av disse ordene bør også på plass.

Hvorfor linke?

Google ønsker å presentere det beste og mest relevante innholdet. Et av elementene som avgjør hva de mener er best er hvor mange lenker som peker mot et nettsted og sier “Denne siden handler om [sett inn reiselivsord]“. Det er også viktig at det ikke bare er en lenke der lenketeksten inneholde nøkkelordet. Det må være i en artikkel som omhandler emnet (f.eks. nordlys).

Logikken er enkel: “Den viktigste fagboken på biblioteket er den boka som alle de andre fagbøkene refererer til og anbefaler. Og kommer anbefalingen fra en bok om samme emne så er den ekstra sterk. (Google har selvsagt en bråte ulike elementer de vektlegger, men lenker er en viktig del.)

Altså: Hvis alle reiselivsaktører, bloggere og nettaviser lager artikler om de ulike temaene og peker mot VisitNorway vil Google rangere VisitNorway høyere.

2. Samarbeid om Google Adwords

Antagelig umulig å få til, men jeg tror reiselivsbransjen svir av unødvendig mange kroner på å konkurrere mot hverandre i Google. Er det søketermer der vi heller skulle sendt folk til Visit Norway, fremfor å by over hverandre?

Vanskelig. Antagelig er det Visit Norway selv som burde kjøre tung adwordsannonsering på termer de ikke er naturlig synlig på. Men det krever bevilgninger eller støtte.

3. Kutt ut brosjyre-på-nett-tilnærmingen

Reiselivsnorge er plystrende dyktige til å lage brosjyrer, og hadde de blitt like dyktige til å skrive for nett ville mye vært gjort.

Mitt inntrykk er at det er mye klipp og lim fra brosjyrene og inn på nett. Slutt med det! Det som fungerer i brosjyrer, fungerer nemlig svært dårlig på nett. På nett må en skrive fakta, ha mange underoverskrifter, luft i teksten og besvare de spørsmålene folk har. Ikke kjede folk i hjel med malende beskrivelser av flott natur. Vis dem en video i stedet.

Mer fakta og praktisk informasjon på norske reiselivsnettsider!

4. Gi folk noe å dele / Lag sosiale objekter

Sosiale medier dreier seg om samtaler og interaksjon rundt ulike emner og objekter. Gi dem disse!

Hva med å lage en slags Face-in-a-hole-generator med norske tema? Der en setter ansiktet inn i bilder fra hvalsafarier, havkajakk-turer, på fjelltur, tittende ned fra Prekestolen osv.

Eller ta bilder av turistgrupper og fortell dem at de kan finne bildet på Facebooksiden til VisitNorway og at det er hyggelig om de tagger seg selv der. Plutselig er bildet spredd til alle vennene til folk i turistgruppen, de kan se andre bilder og kommentarer om hvor kjekt folk har hatt det.. mange bekker små osv.

Poenget er å gi folk noe å snakke om og dele. Her har de kreative kreftene en jobb å gjøre.

5. Gjør videoer tilgjengelig på Youtube

Mange researcher destinasjoner og attraksjoner på Youtube. En video gir litt mer enn et Googlesøk. Og vi vet at video øker konverteringsraten.

Så lag gode videoer rundt de viktige reiselivstemaene. Midnight Sun, Northern lights osv. Sørg for å tagge dem skikkelig og linke til den mest relevante siden. Får folk “reise-tenning” av videoen er det viktig at de raskt kan finne ut hvordan de kan komme seg til den destinasjonen. Tenk kjøpsprosess.

Lag HD-versjoner. Vi begynner å bli litt lei kornete videoer. Lær av Muppet Shows HD-kanal!

Og link videoene til hverandre slik at en kan youtube-surfe seg gjennom gode Norgesopplevelser…

6. Kartlegg Norsk-Amerikanere og gi dem pakketilbud

Det finnes millioner av mennesker med norske aner og mange av dem er opptatt av røttene sine. Kanskje kan en dugnad for å kartlegge alle disse generere en haug med pilgrimsreiser “back to the roots”? Med sosiale medier og gode genealogy-sites er det lettere å finne og kontakte dem.

Kanskje en skulle laget et “American-Norwegian Genealogy Center” i Oslo der amerikanere kunne komme å finne ut litt om røttene sine?

7. Yt bedre service!

Amerikanere – og mange andre – har gjerne max 2 uker ferie. De har ikke tid til å bruke en dag eller to på å “finne ut av ting.” De er ikke som oss nordmenn, som kan vandre på måfå rundt i en by og stortrives med det. De vil ha ting ordnet for seg, de vil ha gode forslag til hva de skal finne på, de forventer et helt annet nivå av service – og de betaler gjerne for det!

Vi må legge opp tilbudene våre på en måte som gjør at folk skjønner at her kommer de ikke til å kjede seg et sekund. Full valuta for pengene!

Bonustips. Knus en pepperkake!

Ja, jeg kødder! Men i følge mine kontakter i bransjen solgte hotellrommene som varmt julebrød etter at Pepperkakebyen Bergen ble en snakkis.

Media gidder aldri å skrive om at ting går bra og er ved normalt. Så kanskje vi kan lage media-hysteri rundt noe? Kan vi hive en tysker, en amerikaner og en franskmann ned i en bresprekk, eller opp på en fjellhylle med et mobilkamera, tre twitter-kontoer og et lite TV-crew like ved?

—–

Men jeg håper det er folk som har bedre ideer enn meg. Bruk kommentarfeltet og tøm hodet!

Les mer om : Tanker og ideer om Digital Dugnad for norsk reiseliv

Har du kontroll på innholdet på nettstedet ditt? Neppe, de fleste aner ikke hva de har av innhold. Det må du gjøre noe med, mener den amerikanske innholdseksperten Kristina Halvorsen.

– Det første du må gjøre er å kartlegge innholdet ditt. Hva har du? Og hvor stort er problemet ditt?

Vi har sjelden ressurser til å vedlikeholde og pleie innholdet. Jo mindre innhold du har, desto mindre har du å bekymre deg over.

- Du tror kanskje nettstedet ditt har 300 sider, mens det i virkeligheten har 1200. Hvor mange av disse sidene støtter virksomhetens målsetning og brukernes behov, spør Halvorson.

Slett innholdet

Et offentlig nettsted bør slette 90 prosent av innholdet. Dette sa jeg på Kvalitet 2009 i forrige uke. Jeg var helt seriøs. Kristina Halvorson mener amerikanske nettsteder sliter med det samme.

- Det største problemet med innhold på amerikanske nettsteder? Det er dårlig skrevet. Det tilpasset virksomheten, ikke brukerne.

- Men først og fremst er det for mye innhold. Alt for mye, sier Halvorson.

- Det nyttige innholdet er begravd og nærmest umulig å finne.

Hvor stort er problemet ditt?

PS: Du kan lese hele intervjuet i januar-utgaven av Kommunikasjon.

PS 2: Kristina Halvorson kommer til Oslo 9. februar. Bli med på hennes heldags-workshop om innholdsstrategi.

Les mer her : Vi drukner i innhold

Les mer her : Mørketid er en tid for lys

For kort tid siden skrev jeg 5 grunner til at jeg ikke vil ansette deg. I den forbindelse fikk jeg en epost fra min sjef hvor han bemerket hvor bra det var at jeg ikke skrev at du i dag er nødt til å se på deg selv som en merkevare. Et særdeles godt poeng.

Mennesker er ikke merkevarer, men unike individer. I det minste forsøker vi å være litt unike. Det er vår annerledeshet som gjør at vi blir husket. Om det er noe så simpelt som en spesiell fotballfinte, eller en morbid sommerfuglsamling. At vi går i Levis påvirker i liten grad hva våre omgivelser husker oss for. Motatt, over og ut.

La oss speile dette. Hvis ikke vi skal være merkevarer er det da slik at merkevarer bør prøve å bli mer menneskelige? Ikke 100% menneske, med dets unike individuelle kvaliteter men ha/ vise en mer human side?

I vårt kjære norske epos Peer Gynt sier Peer, “nei, jeg lyver ei”, men det gjorde han og vi så det.

Keiserens nye klær var pinlig fraværende og før var vi så redd for autoriteter og naboer (keeping up with the Joneses) at vi ikke torde å si i fra (bortsett fra barn og fylliker), men i dag derimot sier vi fra, via nettet og gjennom kjøpsvalg.

Deltakersamfunnet som Helge Tennø så treffende liker å kalle det, eller folkemedia som jeg ofte benytter som term (akademisk vs populistisk, ditt valg) tvinger merkevarer og bedrifter til å bli litt menneskelige.

Å lyve har sjelden vært gunstig, hverken for Gynt eller andre, og vi tør å si våre meninger. Internett og dets sosiale dialog gjør at vi kler bedrifter nakne (og sier det til de og andre), avslører løgnere gjennom likesinnede meningsutvekslinger hvor felleskapet skaper en kraft det er vanskelig for et stakkars AS eller TM å stå i mot.

Derfor. Prøv å være like menneskelig som selskap som de menneskene du ønsker å omgåes. Passe overforenklet sagt, men regner med at du tar tegninga.

Les mer her : Menneske, merkevare og norske klassikere

Jeg var tidlig ute med å få konto hos Google Wave. I denne artikkelen deler jeg mine erfaringer så langt.

Hva er Google Wave?

Google Wave er en såkalt samhandlingsplattform, det vil si en løsning hvor flere brukere kan komme i kontakt med hverandre og samarbeide om forskjellige oppgaver, for eksempel utarbeide dokumenter, lage bildearkiver og liknende.

For øyeblikket virker det på meg som at Google bedriver litt Apple-taktikk ved å være litt uklare på hva Google Wave faktisk er og hva det kan brukes til. Det fremgår nemlig ikke helt klart ved bruk, ei heller på siden som beskriver tjenesten. Imidlertid tror jeg vi får flere detaljer ved endelig lansering.

Hensikten er — så vidt meg bekjent — at Google Wave skal være en løsning som dekker:

• E-post
• IM
• Wiki
• Sosiale nettverk
• Dokumenthåndtering

Via tredjepartsløsninger skal man også få tilgang til mye mer funksjonalitet, for eksempel stavekontroll og automatisk oversettelse til andre språk.

Hva kan fremtiden bringe?

For øyeblikket er Google Wave en lukket tjeneste hvor man må inviteres for å prøve den. Det gjør tjenesten isolert, og man får ikke muligheten til å se hvordan den kan integreres med andre tjenester.

Jeg vil gjette på at Google ved lansering integrerer Google Wave med sine eksisterende tjenester, blant annet Gmail, Google Docs og andre deler av Google Apps. Hvis det skjer vil løsningen plutselig få langt større mening og det vil være enklere å se hvordan den kan passe inn i eksisterende tjenester vi allerede benytter oss av fra Google.

Hvordan fungerer Google Wave?

Selve Google Wave ser slik ut. Jeg har redigert vekk kontakter og diverse dokumenter. Trykk på skjermbildet for en større utgave.

I Google Wave oppretter man såkalte «waves». En wave er en slags merkelig kombinasjon av en en e-post og et dokument. Google selv beskriver Google Wave som equal parts conversation and document. Man kan dele en wave mellom hverandre som et dokument, men samtidig markere det som spam. I en «wave» kan man sette inn forskjellige elementer kalt «gadgets». Det kan være sanntidsoppdaterte kart, spørreskjemaer eller eksterne gadgets som ligger på andre nettsteder.

Putter man bilder i en wave kan man for eksempel se disse som en fremvisning rett i wave-en.

Spesielt innovativ synes jeg redigeringsfunksjonaliteten er. Flere mennesker kan samarbeide om et dokument, samtidig, og andre brukere som redigerer samme dokument som meg kan se det jeg gjør i sanntid. Mye det samme som vi allerede kjenner fra Google Docs, bare tatt ett hakk lenger.

Du vil heller ikke finne noen lagreknapp. Alt lagres i sanntid.

Alt dette virker tilsynelatende banalt og medfører ikke nødvendigvis mye nytt. Alt dette kjenner vi jo fra før? Kanskje, men puttet sammen på denne måten har Google utvilsomt laget noe nytt og innovativt ved å kombinere delvis kjent funksjonalitet og enkle brukergrensesnitt på måter vi ikke har sett tidligere.

Google Wave som fri programvare

Google Wave vil bli sluppet som fri programvare når det lanseres, lisensiert under Apache License. Det vil si at du ved lansering selv kan laste ned Google Wave, installere på din egen datamaskin eller server og lage din egen samhandlingsløsning, for eksempel hjemme eller på jobben. Alternativt kan du betale en nerd med peiling til å gjøre det for deg.

Her kunne jeg skrevet mange avsnitt om hvorfor Google velger å frigi Google Wave som fri programvare, men for å gjøre en lang historie kort er fri programvare en forretningsstrategi som blant annet gir programvareleverandører kortere time-to-market og økt innovasjonstakt. Programvareleverandører som vil være innovative og levere ny funksjonalitet raskt og til en bedre kvalitet med økt sikkerhet, leverer sin programvare som fri programvare. Dette gjelder også Google. Selv også Apple gjør dette med komponenter.

Hva er ditt brukernavn på Google Wave, Martin?

Skulle du finne det interessant er mitt brukernavn MartinBekkelund.

Jeg vil lære mer om Google Wave

Sett av en drøy time og pløy deg igjennom denne videoen:

Denne artikkelen er også publisert i Friprogbloggen.

Les mer her : Google Wave

Jeg liker kontraster. Det er sannsynligvis derfor jeg både liker tungrock og klassisk musikk, kler meg i skjorte og bukse på jobb og går med hettegenser og fritidsbukse hjemme, liker meg på Grünerløkka og på fjellet.

Kontraster viser ytterpunktene i tilværelsen. Hos meg er ikke nødvendigvis ytterpunktene langt fra hverandre, men i verden generelt ser vi store kontraster, både hva gjelder geografi, demografi og sosiale lag. Det fascinerer meg. I hvert fall så lenge man fokuserer på at annerledes også kan være noe positivt.

I disse dager diskuteres det heftig hvorvidt vi skal forby oppføring av minareter. For meg er det en absurd tanke. I et land hvor vi har lovfestet religionsfrihet ser jeg ingen betenkeligheter med å tillate oppføring av minareter. De som ønsker dem oppført må selvfølgelig bekoste oppføringen selv, og utøvelse av religiøse aktiviteter i tilknytning til minaretene må selvsagt ikke være til sjenanse for omgivelsene. Og med sjenanse tenker jeg ikke på fordommer.

Religion fremholdes ofte som roten til mye vondt. Det kan godt være, men jeg liker samtidig å se på religion som kultur. Til kulturen er det knyttet store kontraster både i hvordan religionen utøves og i hvordan den er symbolisert. Det er fint å kunne heve seg over både religion og politikk og heller fokusere på det vakre ved hver religion, uten at man trenger å være troende av den grunn.

Det kan være verdt å tenke på nesten gang man danner seg grunnløse fordommer for det ukjente.

Les mer her : Kontraster

Eller det vil si, den gjorde ikke det når jeg begynte å skrive dette blogg-innlegget. Nå gjør den det og jeg ble, for å være ærlig, skuffet når jeg så at de viktige funksjonene begynte å fungere i Internet Explorer 6. Jeg skulle ønske at www.nrk.no hadde gjort et bevisst valg om å ikke bry seg om IE6. Det hadde vært en stor og god nyhet for oss webutviklere. Fordi hvis dette hadde vært et bevisst valg, så kunne det blitt et valg andre nettsteder kunne latt seg inspirere av fremover. Og da ville NRK gjort mange webutviklere glade til jul.

Det er fremdeles noen småting igjen som ikke fungerer i IE6, som f.eks. at man bruker PNG-grafikk istedet for GIF noen steder. Men dette har ikke så mye si for funksjonaliteten. Dette er mer visuelle bugs, som man kan velge å leve med eller ikke. Så, siden www.nrk.no nå ser ut til å fungere i IE6, så har jeg egentlig ikke så mye mer på hjertet. Men jeg kan jo gi dere en rask og overfladisk vurdering av den nye forsiden i stedet.

En rask og overfladisk vurdering av nrk.no

Ifølge NRKbeta så “slår NRKs nettstrategi fast at forsiden både skal være nyhetsdrevet og samtidig synliggjøre mangfoldet av innhold og tjenester – spesielt Nett-TV og nettradio.” Her er det vel ingen tvil om at de har nådd det første målet sitt: om at forsiden skal være nyhetsdrevet. Men jeg synes ikke de når det andre målet sitt: om å synliggjøre mangfoldet av innhold og tjenester. Og det målet synes jeg er viktigere enn å være nyhetsdrevet. NRK er jo mye mer enn en nyhetsleverandør, så hvorfor da lage forsiden som en hvilken som helst annen nettavis (minus mesteparten av bannerannonsene)?

Selv om det visuelle uttrykket på forsiden gir inntrykk av å være enkelt, så jeg er usikker på om jeg vil kalle det stilrent. Jeg synes ikke de har klart å få til et tydelig visuelt uttrykk, men jeg synes det er bra at det er enkelt.

Alt i alt, så synes jeg ikke den nye forsiden er så verst. Jeg tror den er på vei til å bli noe bra. Men nå har jeg heller aldri tenkt så mye over hvordan forsiden på www.nrk.no fungerer. Fordi de gangene jeg har besøkt siden, så har jeg hatt helt andre mål for besøket enn å lese nyheter.

Disclaimer: Det kan være at NRK faktisk har gjort et valg om å ikke bry seg om IE6, selv om det ser ut som at sidene fungerer der.

Les mer om : Jippi, nye nrk.no støtter ikke IE6

I ett år har jeg lett etter den perfekte organisasjon til å motta deler av barnetrygden til Nikolas. Nå begynner det å haste med å finne noen han skal dele den norske velferden med, og med tanke på at veledighet markedsføres kraftig ved juletider burde dette ha vært enkelt. Dessverre ser det ikke så lovende ut.

Dette er noen av de mange kampanjene som er å finne på nett i desember.

Kreftforeningen har tydeligvis akseptert at privatmarkedet har for stor konkurranse og henvender seg i all hovedsak til bedrifter. I og for seg ikke dumt, men etter å ha besøkt deres kampanjeside blir man litt tom. Det virker som Kreftforeningen er så sikker på at vi vet hva de står for at de bare kan kreve donasjon sånn helt uten videre.
Leger Uten Grenser hadde en vakker kampanje i fjor hvor de ba om vår tid. Dette var smart da den fikk mange ombord og synliggjorde hva organisasjonen står for. Årets kampanje er en trist affære hvor de er tilbake til gamle synder, altså gi spenn og få bedre samvittighet i jul.
Kirkens nødhjelp fortsetter sin tradisjon med Gaver som forandrer verden. Hvorfor forandre på en kampanje som fungerer helt greit? Kanskje fordi kritikken om at geiter som ikke er geiter burde ha resultert i forandringer.
Plan prøver seg på hjerterom i stedet for husrom. Er det ikke trist når vi kjenner at det ikke gjør så vondt lenger å se triste barneøyne? Det blir rett og slett for mange av de, og da er det lett å slå av sensoren.

Unicef får hjelp av Pampers, og denne har positivt anslag. Pampers betaler for en stivkrampesprøyte ved at du klikker på en knapp. Fint. Og hvis du måtte ønske å bla opp spenn selv kan du gi bidrag eller handle julegaver i Unicef sin nettbutikk (som forøvrig stort sett var amatørmessig utsolgt allerede i November). Takk til Pampers for å redde Unicef.

Seth Godin poengterte nylig noe vi alt for ofte glemmer, og det er å følge pengene. Hvis en person som jobber for en veledig organisasjon skyr andre veledige som pesten, er ikke det et tegn på at de ikke er så rettskafne? Man kjenner andre gjennom seg selv heter det.

Hvorfor handler det i alt for stor grad om at du må gi penger? Hva får vi tilbake? Garantier, offisielle regnskap som viser hvor mye som blir brukt til faktisk veledighet, eller sosiale verdier vi kan vise/ fortelle andre? Så lenge veledige organisasjoner velger å ta i bruk markedskapitalismen sine prinsipper er det vanskelig å kun selge budskapet med følelser. Det blir alt for ofte flatt og platt i bannere og andre reklameflater i tradisjonelle medier.

Forøvrig: Har du tips til hva denne spandable sjarmøren på bildet skal bruke barnetrygden sin på så kom gjerne med forslag. foreløpig abbonerer han på Good Magazine og vurderer å begynne med utlån av mikrolån. Helgenen Nikolas har sitt navn fra, var kjent for å gi gaver. Julenissen har sitt navn fra han. Og hans gavedag er sammenfallende med publiseringsdatoen av dette innlegget, 6/12. St Nikolas er også helgen for prostiuerte og sjømenn med mer. Sammensatt fyr med andre ord. Mer om Nikolas på Wikipedia.

Les mer her : O veledige jul