Archive for September, 2009
Emne: Treffer du blink? – av: cityshop
Hei Preben,
Kunne tenkt meg å blitt med å testet Cityshop.no
Vi er ikke til å stole på
Nokia sliter litt. Svaret på hvorfor får du ikke her. Men etter et besøk på deres meget gode initiativ Nokia Conversations så jeg denne spørreundersøkelsen som kanskje er en indikator.
Hva er viktigst på en kameratelefon? Et betimelig spørsmål, javel. Er det virkelig noe å forholde seg til når de fleste svarer at det viktigste ved en kameratelefon er optisk kvalitet? Det er som å si at jeg ville brukt mer tid på YouTube hvis alle filmene var i HD og kunne sees fra 2 forskjellige kameravinkler med oversetting. (Det hørtes nesten ut som pornobransjens argumentasjon for BlueRay. Nuvel.)
Vi forbrukere er ikke til å stole på. Ønsker du sakte evolusjon er vi greie nok, men ikke for innovasjon eller grensesprengende nytenking.
iPhone klarte å bli en suksess over natten uten MMS, og med et elendig kamera.
Hos Apple holder de ponni møter. Referansen peker mot det faktum at “alle” tror de ønsker seg en ponni fordi “alle” vet hva en ponni er, men det betyr ikke at du bør gi de en ponni. Litt mer epletanker. De gjør (nesten) ikke markedsundersøkelser eller fokusgrupper. De har ikke engang tradisjonelle målgrupper!
Et annet eksempel er Flip.
Grunnen til at det er blitt solgt noen millioner videokameraer av typen Flip er ikke på grunn av optisk kvalitet, det er fordi de gjorde det enkelt å ta opp/ laste opp og dele filmene. Enklere enn noen før de hadde gjort. Med syvmilsteg. Hadde Flip spurt oss om vi kunne tenke oss et helt greit kamera med innebygd USB port og med minimmalt med funksjoner hadde vi sagt nei. YouTube sitt innhold derimot tyder på noe helt annet. (Flip er dessverre foreløpig ikke tilgjengelig i Norge)
I en perfekt verden vil alt vi omgir oss med være perfekt. Bygd for oss av sånne som oss. Verden er ikke perfekt og vi vet heller ikke hva en perfekt verden egentlig er. Vi er rett og slett ikke til å stole på.
Hvis Nokia skulle velge å høre på våre meninger om hva som er viktig i detalj er det ikke rart de sliter. Heldigvis har Nokia en rekke kloke hoder, noen av de reiser verden rundt for å kartlegge teknologisk innovasjon og menneskelig adferd. Fortsett med det og del det på Nokia Conversations. Med litt flaks, bedre design og mye innovasjon kommer Nokia kraftig tilbake.
Mens vi venter kan vi vurdere om vi stiller oss og våre omgivelser de riktige spørsmålene. Eller om vi repliserer ponnier til det kjedsommelige.
Back in biz
Til faste lesere.
Etter 6 ukers pause er jeg online og klar for å være med i det vakre digitale universet igjen. Årsaken til pausen er ferie og annen moro som pappaperm. Sistnevnte tar forøvrig ikke slutt før til jul. Hepp, hepp.
I de kommende månedene vil denne bloggen muligens endre noe karakter fra å være veldig digital fokusert til å lefle mer med helhetlig markedsføring i noe større grad. Jeg tror ikke det vil være negativt, men skulle det være at du etterhvert mener jeg har mista grepet ber jeg innstendig at du sier i fra.
Nok fjas. God høst.
6 tabber du må unngå for å mestre “small talk”
Behersker du ”small talk”, eller småprat på norsk, kan du snakke med hvem som helst om hva som helst.
Small talk kan være døråpneren til nettverking, nye jobber, nye vennskap, nye kunder, nye kjærester, ny lærdom, sosiale medier og så mye, mye mer. Nytteverdien kan med andre ord knapt bestrides.
Selv vet jeg at jeg har et enormt forbedringspotensiale på området, og gjorde derfor en smule research før avreise til UX Week – en konferanse som foregikk i smalltalkens hjemland USA.
Uansett, her er 6 tabber jeg, du og alle andre bør unngå hvis vi vil beherske small talk:
(De 6 tabbene er hentet fra den uhøytidelige boken Small talk – Hvordan snakke om det meste med de fleste av Thomas Leikvoll & Erling Arvola)
Tabbe 1: Du går for fort i gang med egne erfaringer
Heller enn å følge opp det den andre sier, så setter man i gang og fortelle om egne erfaringer under samme tema. Det gir en litt ”been there – done that” holdning og signaliserere at det den andre snakker om ikke er interessant nok til å følges opp.
A: Jeg var på Webdagene i forrige uke, det var utrolig lærerikt.
B: Å ja, jeg var på UX Week.
I et forsøk på å lage en felles plattform, så skjer det at temaet blir utdebattert før man har startet. Person A var tydeligvis veldig engasjert, men B fulgte ikke opp. Person A oppfatter gjerne dette som at det han/hun fortalte ikke var interessant nok.
Forsøk heller å gripe tak i og spille videre på den “gratis-informasjonen” samtalepartneren gir deg.
Tabbe 2: For mye for tidlig
Ikke overøs spørsmålsstilleren med for mye informasjon for tidlig.
A: Ser dere har lansert nye nettsider?
B: – Ja, vi bruker Episerver 2.8beta mot en Oracle-database med JQuery og javabeans i bånn. Alt er usabillity-testet med eyetracking mot en strategisk markedssegmentert brukergruppe basert på et representativt utvalg av våre 53 personas. Og alt er lastbalansert slik at vi slipper å flushe cachen i backend.
I dette tilfelle bør du være helt sikker på at A er genuint interessert i data- og webutvikling før du legger ut i detalj.
Og selv om du har med en skikkelig nerd å gjøre kan det være lurt å porsjonere ut informasjonen slik at motparten har mulighet til å følge opp.
Tabbe 3: Å bli for personlig
Å gi av selg selv er et viktig element i en vellykket samtale, men om detaljene blir for mange eller for intime kan dette sette den andre i forlegenhet.
Vær forsiktig med å buse ut om temaer knyttet til politikk, sykdom, kjærlighet til andre mennesker etc. til en person du ikke kjenner ennå.
Det er også viktig at man ikke tvinger samtalepartneren til å opptre som psykolog, ved at du selv tømmer deg for frustrasjon.
Tabbe 4: Avslutte den andres setning
Det er lett å falle for fristelsen til å avslutte den andres setninger, særlig når man blir ivrig selv. Men det er uhøflig, og man kan lett komme til å trekke en helt annen konklusjon enn hva den andre egentlig mente.
Det er gjerne ikke vondt ment når noen avbryter setninger; ofte vil man bare vise at man faktisk hører etter. Men motparten i samtalen setter sjelden pris på dette.
Tabbe 5: Å være uoppmerksom
Det er lett å avsløre uoppmerksomme samtalepartnerne. Selv den beste småprater kan ”møte veggen” når de møter en person de overhode ikke har noe felles med. Da er det lett å henfalle til egne tanker.
Men det er nettopp i slike situasjoner det gjelder å holde fokus på samtalen og vise interesse gjennom verbal og ikke-verbal respons. Er du fanget i en grusomt kjedelig samtale, så forsøk heller å finne det rette tidspunktet til å avslutte samtalen så naturlig som mulig.
Tabbe 6: Enveiskommunikasjon
I enkelte samtaler kan man møte mennesker som elsker å snakke om seg selv og som på den måten overtar samtalen fullstendig.
Andre ganger blir det enveissamtale fordi den enes tema og fortelling er så interessant at den andre bare stiller oppfølgingsspørsmål, uten å fortelle noe selv.
Noen kan ha så dårlig selvtillit når det gjelder egne erfaringer at de automatisk inntar en passiv rolle i samtalen. For mange er det nettopp mye enklere å la andre holde ordet enn å engasjere seg i en samtale og forholde seg til andres innspill og meninger.
Men en samtale blir alltid bedre når flere bidrar med meninger, tanker og erfaringer.
Tipper at det er flere enn meg som kjenner seg igjen i tabbene ovenfor, iallefall hjalp det meg til langt flere og mer interessante samtaler under UX Week.
Håper flere kan ha nytte av dette, og del gjerne egne erfaringer i kommentarfeltet under.
Les mer her : 6 tabber du må unngå for å mestre “small talk”
Nye regler for ScrumMaster Sertifisering
Fra 1. oktober gjelder nye regler for ScrumMaster Sertifisering
Scrum Alliance høyner terskelen
Scrum Alliance strammer inn på kravene for sertifisering. Hittil har det vært relativt lav terskel for å sertifisere seg. Alt som krevdes var deltagelse på et to-dagers-kurs og at kursdeltageren deltok relativt aktivt i løpet av kursdagene. Dersom dette kravet ble oppfylt registrerte kursholder deltakeren som sertifisert.
Tilbakevirkende kraft
Det spesielle her er at de nye reglene også gjelder for alle som har sertifisert seg før 1. oktober 2009.
I følge Geir Amsjø, Norges eneste Scrum-trener er det drøyt 2500 sertifiserte ScrumMastere i Norge. Disse må nå resertifisere seg for å kunne beholde tittelen.
Oversikt og sammenheng mellom Scrum-sertifiseringer
Eksamensform for ny scrum-ordning
Den nye eksamenen tas online på scrumalliance.org. Jeg regner med at det vil være en multiple choice-variant.
Eksamen må tas innen 90 dager fra gjennomført kurs og koster 50 dollar.
Re-sertifisering må tas annenhvert år. Dette koster 150 dollar.
Alle som skal ta eksamenen bør forberede seg ved å laste ned og lese Scrum Guiden. (14 siders hefte som du laster ned gratis.)
Begrunnelse for ny scrum-ordning
Slik begrunner Scrum Alliance de nye reglene:
“The Board now feels that this step is appropriate for many reasons, including providing the opportunity to continuously improve the test by observing and analyzing the results of those who take the test after completing CSM training beginning October 1.
Initially, all CSM students who take the test will receive a passing grade; however, CSTs will need to emphasize to students that it is important to answer each question on the test to the best of the student’s ability to provide credibility to the results and assure the Alliance will be able to effectively analyze and evolve the exam for the better.”
Du kan laste ned en pdf med hele begrunnelsen her.
—
Mer informasjon om Scrum:
- Geirs smidige hjørne: http://scrummaster.no/
- Scrum Alliance: http://www.scrumalliance.org/
- Scrum Guiden: http://www.scrumalliance.org/resources/598
Scrum på Kuttisme:
Scrum og kreative prosesser
Erfaringer fra smidig prosjekter – innføring av scrum i et kreativt miljø:
Emne: systemutvikler / programmerer – av: maherm2
Ønsker å komme i kontakt med en systemutvikler for oppdrag.
Se referanse : Emne: systemutvikler / programmerer – av: maherm2
Emne: Trenger noen en sponsor? – av: Morph
Hei!
Slik jeg har skjønt det er det mange som bytter linker osv, på dette forumet? Jeg har et supertilbud til dere. Mitt kompani leter etter personer med gode hjemmesider, og vi er villige til å betale en god pris for en liten/eller flere link(er) på siden deres.
Dette er iallfall et kjempetilbud til dere som har en nettside. Hvorfor ikke tjene litt ekstra på den og? 
- Ta gjerne kontakt på mail; Kenneth.er@wub.no
- Eller kontakt meg her 
Ser frem til henvendelser
Canon EOS 7D i et blitsperspektiv
Selv om det har vært skrevet en del om dette kameraet, har det ikke
vært samme buzz rundt denne som fjorårets EOS 5D mark II. Årsaken er
trolig at sistenevnte brakte en del nye ting på bane — høy oppløsning,
høy ISO med lav støy og først og fremst Full HD-video, alt på en
fullformatssensor. Spesielt HD-video gjorde interessen stor. Når EOS
7D bringer det samme til en crop-sensor (18 megapiksler mot 5D mark II
sine 21), har det ikke blitt den samme buzzen.
Jeg gikk for å se dette kameraet fordi det har den tingen jeg har savnet mest på min 5D mark II. Innebygget blits. Mange later som de hater det, men det er virkelig en nyttig ting å ha med seg. Som glad amatør ender det med at det samme kameraet skal brukes i "seriøse" bildeøyeblikk såvel som i helt normale familiesituasjoner.
Så på ferieturen blir det til at mitt fire år gamle EOS 350D blir med, ikke 5DmkII-kameraet. Nesten utelukkende pga den innebyggede blitsen: Man rusler ikke rundt på strender og markeder med et speilrefleks i ubalanse av blits. Case in point: Dette til høyre er ikke et strålende bilde, men det ble bilde av det fordi jeg kunne poppe opp den lille blitsdingsen på toppen.**)
Men også i de "seriøse" situasjonene har det noe for seg. En innebygget blits kan også fungere som en innebygget blitsstyringsenhet for eksterne blitser. Noen kamerasystemer, som Sony (tidligere Minolta), har hatt dette i sine modeller siden tidlig nittitall. Jeg hadde sommer- og julejobb i en fotoforretning noen år på den tiden, og mener å huske at Minolta Dynax 7xi var den første med en slik funksjon. Kan det ha vært i 1992? Canon har derimot vært overraskende konservative, men med 7D kommer dette endelig innebygget. Via den innebyggede blitsen kan kameraet styre opp til tre grupper a fire blitser samtidig. Det vil si at man i praksis kan ha opp til tolv eksterne blitser i gang. Så Canon skal få ros for at de nå har kommet med dette innebygget i et kamerahus, om enn lovlig sent.
Jeg har til nå brukt en Speedlite 550 EX som flash master, og den har
et system med mye trykking på små knapper og noen snurrige funksjoner
med ratioer i steder for eksponeringskompensasjon, et system som blir
litt overveldende når man prøver å kjøre blits i flere grupper med
ulike utlysning. For meg er dette systemet er som britenes måleenheter
på 1800-tallet, spesielt vektenheten stone: En stone var ikke det samme
i London og Edinburg, og det kunne også være slik at en stone kjøtt
tilsvarte en helt annen vekt enn en stone ull som igjen var en annen
vekt enn en stone voks. Med andre ord: Et komplekst system som bare
kan læres ved pugging.
Tenkningen bak innstillingen er straigthforward om du fra før av
kjenner tankegangen bak Canons trådløse blitssystem fra de eksterne
Speedlite-blitsene. Hver av de tre gruppene kan stilles til å sende ut
ulike mengder lys: Det kan være at man ønsker at bakgrunnen skal være
mindre belyst enn hovedmotivet, f.eks., og da er slikt nyttig.
Det er global eksponeringskompensasjon som man har med de gamle speedlitene, og selv om ratiotenkningen mellom gruppe A og B er beholdt kan man i tillegg sette individuell eksponeringskompensasjon for hhv gruppe A:B samlet og C individuelt på en enkel og grei måte. At alt betjenes fra det samme menysystemet gjør at det hele fremstår som en mer straightforward måte å gjøre det på.
Og vel så viktig: Siden trådløs blitsstyring nå er innebygget i huset, er innstegsprisen for å begynne å eksperimentere med ekstern blits nå ikke større enn prisen på en ekstern blits i 430-serien. Akkurat det er en stor fordel for den som driver med eller er interessert i å begynne med mer utstrakt blitsing. Det hele gjør at jeg tror blitsinteresserte Canon-eiere vil omfavne 7D.
Er denne fordelen stor nok til å bytte tilbake fra fullformat til crop (7D er et APS-C kamera)? Kanskje ikke i seg selv, men sett sammen med alt det andre 7D har å tilby begynner det å bli fristende. (Og så kunne man kanskje håpe at det kommer en ny ST-E2 eller en blits i 5xx-serien som har det samme menysystemet som dette?)
Resten av kameraet
Er du interessert i en relativt grundig gjennomgang av alt det andre på EOS 7D anbefaler jeg Ole Jørgen Lioddens grundige gjennomgang
av kameraet, med (tildels imponerende) bildesamples. Her er likevel en summarisk oppramsing av hva jeg føler er de viktigste nyvinningene i 7D i forhold til 5D mark II:
Etter å ha fått lekt med kameraet i noen få minutter må jeg si
at det ikke står tilbake for storebroder 5D mark II på noen måte. Nå
er ikke noen minutters leketid innendørs på kveldstid en god setting
for å gi gode indikatorer på bildekvalitet, så der gjenstår det å se.
Vi fikk riktignok se JPEG-er tatt ved Østensjøvannet samme dag (de samme bildene som Ole Jørgen Liodden viser på bloggen sin), noen på
ISO-er opp til 1600. De så veldig gode ut — via prosjektor på lerret
kunne ikke jeg se vesentlige forskjeller på hva det mitt eget 5DmkII
produserer på ISO 1600 og disse 7D-eksemplene. Men jeg vil tro noen må
teste det mer grundig for å avsløre de reelle forskjellene.
På vesentlige punkter er dette likevel utvilsomt et bedre — eller i
alle fall mer avansert — kamera enn 5D mark II. Jeg vil tro tester av
releasekameraer vil vise at sistnevntes fordel er fullformat og bedre
støyegenskaper ved høye ISO-er. På alt annet opplevde jeg 7D som et mer
fullspekket kamera.
Det er de små tingene som skiller:
- Grepet er subtilt annerledes enn 5D mark II, og jeg fikk følelsen av å få et mer betryggende grep om kameraet.
- Å bytte mellom video og stillbilder har fått en egen bryter ved
søkeren. Jeg bruker mest Live View på stillfoto, og må inn i menyen for
å skifte til videofunksjonen. Nå er dette tilsynelatende historie (jeg
fikk ikke sjekket dette i detalj, så ta det med en klype salt). - Tar du mest JPEG *eller* RAW, har kameraet fått en knapp på huset hvor du raskt kan svitsje mellom de to formatene.
- Autofokusen oppleves som sikker og rask. Om den er bedre enn 5D
mark II vet jeg ikke, men alt tyder på at den bør være det. Det var
ikke mulig å avgjøre noe definitivt, derimot: Jeg fikk prøve kameraet
med Canons nye 100mm L-macroobjektiv, og makroobjektiver er normalt
tregere enn andre på autofokus. Ellers var det mye nytt:
Multipunktsautofokus i valgfrie soner, spot-autofokus, autofokuspunkter
med hjelpepunkter, osv. Også at autofokus er koblet sammen med
lysmålingen, og at velger du et punkt eller et område til høyre når
kameraet ligger horisontal, blir det automatisk flyttet til høyre om du
endrer til vertikalt. Mange nyvinninger her, og påstanden i tillegg er
at fokusen er raskere og mer presis enn 5DmkII. - LCD overlay i søkerbildet gir mulighet for elektronisk vater *og*
tilt-indikator. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg heller mitt kamera
konsekvent 1-1,5 grader mot venstre så denne funksjonen synes jeg
virker veldig nyttig. - Robust. Skal være like robust som det gamle proffkameraet EOS 1N.
Hva dette betyr i praksis er selvsagt vanskelig å si, men personlig
mener jeg at slikt utstyr ikke kan bli værtett nok enten det er i
proff- eller amatørklassen. Et kamera man ikke tør å ha med seg ut er
ikke mye verdt.*) 1N-kameraene blir sagt å ha tålt mye juling, så det er mulig man her har et kamera som også tåler norsk høstvær. - Kit-objektivet. Mulig dette vil virke rystende på noen at jeg ikke
tenker L og blender 2.8, men det nye kit-objektivet EF 15-85 f/3.5-5.6
IS USM, virker veldig spennende. Det blir sagt å være veldig skarpt,
og zoomområdet — som tilsvarer 24-136mm på fullformat — ville dekket
mer enn 90 % av mine behov.
I det store og hele vurderer jeg 7D til å være et mer funksjonsrikt kamera enn 5D mk II, på noen punkter også et mer betjeningsvennlig kamera. Alt dette gjør vel ikke bildene man tar noe bedre, men det gjør forhåpentligvis prosessen enklere. Jeg håper derfor det nå er kun et spørsmål om tid før Canon får puttet en fullformatsbrikke inn i et tilsvarende hus med tilsvarende teknologi.
Jeg ser i alle fall frem til at folk får testet bildekvalitet på en skikkelig måte fra dette kameraet. Er den bra, ser jeg ikke bort fra at jeg svitsjer.
NOTER
*) Det mest suverene jeg har hatt på den fronten var kameraet jeg tok med meg til førstegangstjeneste, et Canon EOS 1000F. Det var ikke suverent fordi det var spesielt bygget for å tåle ting — jeg husker det fikk mye kritikk for å være 100% plastikk, inkludert objektivfatningen. Men jeg tok det med på øvelser og utmarsjer og hva det nå ellers var vi drev med (jeg hatet alt sammen, men kameraet var med). Det kameraet badet i regn og gjørme og bekker og fortsatte å ta bilde på bilde på bilde. Av erfaring vet jeg at 5D mark II sin tålegrense går noen sjumilssteg før gjørmestadiet
**) Jeg tror det var Joe McNally som sa at innebygget blits er noe du bare bruker hvis du a) ikke har noen annen blits og b) du tilfeldigvis har ramlet på ryggen på fortauet og enda mer tilfeldigvis havner under en truseløs Britney og du vet at om du trykker på utløseren nå så får du det bildet du kan pensjonere deg på. Dette gjelder muligens for proffe fotografer. Men som familiefar kan jeg også se for meg noen hundre andre situasjoner hvor det kunne vært fint å ha. Så jeg holder på at det først og fremst er snobberi å *ikke* ha innebygget blits. Man trenger jo ikke bruke den om man ikke vil?
Stressmestring
Jeg er ikke psykolog og kan fint lite om korrekte måter å håndtere stress og ubehagelige situasjoner på. Imidlertid har arbeidslivet gitt meg min dose for resten av livet, hvilket igjen har gitt meg verdifulle erfaringer som jeg gjerne deler med deg.
Hva er stress?
For meg kommer stress i mange former. Det kan være mange arbeidsoppgaver, at jeg er sent ute til en avtale, har dårlig tid til å rekke et fly, ikke har nok tid til en deadline, eller rett og slett ubehagelige situasjoner eller rastløshet. I alle tilfeller er stress en individuell greie og ingen kan gi deg et svar på når du blir stresset eller ei, langt mindre et svar på hvordan du skal forholde deg i situasjoner som stresser deg.
Stress for meg er en følelse av fysisk og psykisk ubehag. Det fysiske spenner fra vondt i hodet via rastløshet og søvnløshet til vondt i magen, mens det psykiske i stor grad relaterer seg til manglende evne til å tenke strukturert og rasjonelt. For meg finnes det både kortvarig og langvarig stress.
Hva stresser deg?
Før du kan starte med å bekjempe stress, må du være klar over hva som stresser deg. Du må altså ha vært stresset og kjent på ubehaget, før du kan gjøre noe med det. Har du hatt en tøff dag? Spør deg selv om hvorfor, det kan gi det svaret på hva som stresser deg. Det samme kan humørsvingninger gjøre. Er du nedenfor, grinete, lei eller deprimert? Svaret kan vise deg veien ut av situasjonen. Verre er det imidlertid hvis du ikke finner et svar, slik jeg av og til opplever.
Selv blir jeg stresset av flere ting:
- Er sent ute til en avtale
- Er sent ute til et fly/tog/buss
- For liten tid til deadline
- Ubehagelige situasjoner
- Manglende oversikt over oppgaver
For din egen del anbefaler jeg at du skriver ned alle situasjoner som stresser deg. Det vil gi deg mentale knagger å henge videre stressmestring på. Spesielt situasjonene hvor du ikke finner et klart svar på hvorfor du blir stresset bør du skrive ned.
Hva fungerer for deg?
Straks du har skrevet ned alle situasjonene som stresser deg, vil det være enklere å forholde seg til dem. I alle tilfeller handler det om mental bevisstgjøring og at man er klar over at nå befinner jeg meg i en stressende situasjon. Løsningen på mine punkter vil være som følger:
- Er sent ute til en avtale: Jeg er på vei og kan ikke komme raskere enn jeg gjør.
- Er sent ute til et fly/tog/buss: Jeg er på vei og kan ikke komme raskere enn jeg gjør.
- For liten tid til deadline: Hold fokus på oppgaven, eventuelt deleger oppgaver til andre. Gi beskjed i god tid om deadline ikke overholdes.
- Ubehagelige situasjoner: Om mulig, forlat situasjonen. Hvis ikke, gi klar beskjed om at situasjonen er uholdbar og hva som må gjøres.
- Manglende oversikt over oppgaver: Kartlegge alle oppgaver og prioritere dem, gjerne etter GTD-metoden, men ikke slavisk. Dette er en av mine viktigste stressforebyggere.
- Er rastløs: Er rastløsheten rasjonelt begrunnet? Som regel ikke.
Gjør noe med det
De aller fleste årsakene til stress er det mulig å gjøre noe med, men ikke alle. Ikke uvanlig er stress relatert til jobb, og selv om stress også forekommer i privatlivet, bør du arbeide aktivt for å kvitte deg med årsakene til dem.
Årsakene i det private er oftere vanskeligere å kvitte seg med enn de jobbrelaterte. En jobb kan du gå fra når dagen er endt, eventuelt kan du bytte jobb. Private stressfaktorer kan du imidlertid ikke gå fra like enkelt. Privat er jeg sjelden stresset, men jeg merker at de gangene jeg er det, går det mer inn på meg fordi det angår meg personlig, og ikke en rolle jeg har på jobben. Nøkkelen til å håndtere stress privat er for min del grei nok planlegging av hverdagen, samt å ikke ta på meg for mange oppgaver eller verv.
På jobben skal du forvente at din arbeidsgiver har et profesjonelt forhold til arbeidsoppgaver, fordeling av oppgaver og håndtering av vanskelige situasjoner. Er du, eller kjenner du noen som er i en vanskelig arbeidssituasjon, skal du forvente at du skal kunne ta opp dette med arbeidsgiver, og at problemet løses. Hvis ikke skal du bytte jobb. Stort gjennomtrekk av mennesker i en organisasjon kan være et signal på at arbeidsmiljøet ikke er optimalt.
Finn ditt pustehull
Ta deg fri! Og når du har fri, gjør noe helt annet enn de situasjonene hvor du blir stresset. Min beste kilde til inspirasjon er naturen, enten det er utenfor min egen dør eller på fjellet. I godt selskap i naturen tenker jeg på alt annet enn stressende situasjoner, og tar lett og ledig fatt på nye arbeidsoppgaver når jeg er tilbake.
Dette er mine tanker og måter å håndtere stress på. For alt jeg vet er de direkte ukorrekte, men de fungerer for meg. Har du noen fine tips og erfaringer, del de gjerne i en kommentar.
Psykologi til webbruk: hjernen kan programmeres
Se denne videoen og ha den med i tankegodset når du lager for eksempel kjøpsprosesser:
For meg relaterer dette seg til en rekke webdisipliner, men hva mener du? Hva kan vi webfolk lære av Bobby McFerrins lille demonstrasjon?
Les mer om : Psykologi til webbruk: hjernen kan programmeres